Gå til innhold

Denne katamaranen skal reise jorden rundt ved å produsere eget drivstoff


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det var noe vanskelig å forstå denne formuleringen:

Kiten er koblet til propellen i motoren, som er reversibel. Kitens bevegelser driver propellen, som igjen genererer mellom to og fire kW med kraft.

Kite som er koblet til propellen? Er det motoren som er reversibel?

 

Fant så en annen avis hvor det er beskrevet på en forståelig måte:

“When the kite sail is operational, the forward motion of the boat will make the propeller rotate. The rotation of the propeller produces electrical power in the motor. This is a reverse mechanism of the normal propulsion in which electrical power is converted to mechanical power,” Bouix explains. 
  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Båten lager hydrogen ved hjelp av elektrolyse av vann. Gjennom omvendt osmose avsaltes sjøvannet, før en solcelledrevet elektrolysemaskin splitter vannmolekylene i hydrogen og oksygen."

 

Kan vannet  som dannes i brenselcellen benyttes på ny, eller må det avsaltes vann hele tiden?

 

Ellers et spennende prosjekt. - Der man kan avklare hva som er mest effektivt hvis man vil arbeide for å gjøre frakten på de store hav fra kontinent til kontinent, fri fra  forurensende fossilt brensel.

 

I den forbindelse vil jeg tro man kunne benytte/ombygge utrangerte oljeplatformer til kontinuerlig Hydrogenproduksjon fra vind, bølge og sol. Så kunne disse fraktbåtene fylle på med Hydrogen fra disse plattformene til selvkost. - Uten avgifter til noe land, kun for å redusere forurensning for alle.

Lenke til kommentar

Ingen sensasjon at båter kan seile verden rundt med egenprodusert energi vel ?

Dette er bare unødig komplisert.

 

Korrekt, og seilskutene bruker dertil langt under seks år på turen. 

 

Dette prosjektet kan vel raskt oppsummeres med at det er gøy med masse penger. Men for all del, det er bare gruppen 'masse penger' som har anledning til å betale for den underskogen av leverandører vi har behov for å få etablert.

 

Det blir som med Tesla - vi vender bevisst det blinde øyet til for en periode for å hjelpe teknologiskiftet i havn. For all erfaring viser at det skiftet definitivt ikke kommer til å drives fra andre enden av skalaen. Selvfølgelig med mindre den nye teknologien allerede i utgangspunktet er billigere som den eksisterende - da er skiftet til gjengjeld uunngåelig.

 

Den marine bransjen betaler i alle tilfelle ikke skatt og avgift - de registrerer seg bare i det landet som er villig til å la dem seile sin egen sjø. Og i den sammenheng snakker vi ekstremt mye større verdier som momsfritaket på Tesla.

Endret av 1P4XZQB7
Lenke til kommentar

"Tiden hvor man kun satset på vind i seilet er tydeligvis forbi."

 

I seil satser man fortsatt på vinden så vidt meg bekjent.

 

Men om dere med dette mener at man har andre energikilder tilgjengelig enn kun fremdrift ved hjelp av seil, så var den tiden forbi for flere hundre år siden når man kombinerte seilskuter med dampmotoren. Allerede på slutten av 1700 tallet ble det leflet med dampmotorer ombord på skip. TU er litt sent ute her. Men hva skal man forvente av ett ledende teknologisk tidsskrift i våre dager?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det lyder dyrt men Norge har jo råd til mange ting med al den olie man producerer- nu også i det sårbare arktiske område. Dog, at forsyne olieplatforme med energi fra land synes at overstige den gode vilje til at dæmpe forureningen.

 

Jeg er ked at at lyde sur og vi i Danmark gør det jo heller ikke for godt. Vi har lige givet Mærsk en økonomisk håndsrækning for at holde liv i en ellers uøkonomisk olieproduktion i Nordsøen. Det kan betale sig siger man.

 

Penge er alt.

Lenke til kommentar

Jeg gjetter på at formålet med denne forskningen er å gjøre skipstrafikken fornybar?

 

Problemet de må overvinne er energitetthet. Hvis du skal gjøre et containerskip mer effektivt, så bygger du et større skip. Et større skip krever mer energi men siden volumet av containere du skal frakte øker raskere enn arealet på skipet som er i kontakt med vann/vind så blir skipet mer effektivt målt i energibruk per container. Så lenge skipet drives på olje kan du bare bygge litt større motorer og litt større tanker.

 

Problemet med solceller på skip er at de ikke gir mye energi per areal. Dagens containerskip ville krevd solceller flere størrelsesordener større enn skipet. Seil har samme problemet, for lite energi per areal. Jeg setter et spørsmålstegn ved kite-teknologien siden ingen ennå vet hvor store det er praktisk å gjøre dem*(og dermed potensielt overvinne areal-problematikken til seil og solceller).

 

Det er selvfølgelig mulig å gå andre veien, lage vesentlig mindre containerskip, til du når det punktet hvor solceller har høy nok energitetthet til å drive et skip over verdenshavene. Jeg mistenker dog at disse skipene vil bli *veldig* små..

 

Da har jeg mer tro på alternativ drivstoff til skip. Det finnes teknologier for å lage syntetiske hydrokarboner ved å hente CO2 rett fra atmosfæren. Den teknologien vil sannsynligvis aldri bli konkurransedyktig på landejorda, sammenliknet med batteridrift, men på sjøen vil det kunne funke. Syntetisk fremstilt drivstoff vil nødvendigvis ha lavere effektivitet enn drift via solceller/batterier men jeg mistenker at energibruk per container på større skip vil oppveie for ulempen til å lage syntetisk drivstoff..

 

 

*Sjekket motorstyrken på et større containerskip, 62,5MW..

https://en.wikipedia.org/wiki/MSC_Zoe

Det norske selskapet Kitemill opererer en kite-protoyp på 30kW, en google-tilknyttet konkurrent har visstnok nådd 600kW. Det snakkes dessuten om fremtidige kommersielle drager på 2-4MW, som fortsatt er en størrelsesorden under det de største containerskipene krever..

Lenke til kommentar

"Båten koster rundt 4,72 millioner euro å bygge, og vil kreve rundt fire millioner euro per år den er ute på tur."

 

Skulle gjerne sett at TU brukte litt spalteplass til de som finansierer denne type prosjekter?

Jeg også kan opprette en gruppe med mål å lage en båt som skal seile rundt jorden, og jeg ville brukt bølgene som primær energikilde og vinden som 2. alternativ.

Problemet er å finne en bank, bedrift eller et fond som har tro på prosjektet, slik at ideen faktisk blir gjennomført.

Jeg har også lurt på hvordan Nansen og Amundsen i sin tid klarte å finansiere ekspedisjonene sine, da litteraturen i stor grad tar for seg de som hadde ideen.

I Nansen og Amundsen sitt tilfelle fantes det tydeligvis penger til risikofylte prosjekter, men hvem var disse som finansierte ekspedisjonene?

Lenke til kommentar

Ingen sensasjon at båter kan seile verden rundt med egenprodusert energi vel ?

Dette er bare unødig komplisert.

 

Det er vel meningen det skal være unødig komplisert. Også kalt forskning ;-) En vanlig seilbåt ville gjort turen på en brøkdel av tiden, ja.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...