Burde staten produsere maten vår?

[Gamasj]

Staten har ansvar for mye i landet vårt: forsvar, helsetjenester, samferdsel, oljeutvinning, kulturbevaring og kartproduksjon (!), men mat - denne essensielle delen av den menneskelige tilværelse - er av en eller annen grunn overlatt til bønder og fiskere som dyrker jorda og høster av havet etter eget initiativ. 

Jeg finner denne organiseringen problematisk fordi det gjør majoriteten av samfunnet avhengig av en liten minoritet, og det tvinger hvert individ inn i en pre-bestemt sosial og økonomisk struktur de ikke har mulighet til å tre ut av.

Eksempel:

For at jeg skal overleve, må jeg ha mat. For at jeg skal ha mat, må jeg skaffe penger. For å skaffe penger, må jeg bli en lønnsslave. 

Denne ordningen kunne forsvares moralsk, hvis jeg som individ hadde to valg:

1) Produsere min egen mat. 2) La noen andre produsere maten, og betale disse for deres arbeid.

Det kan på overflaten se ut som samfunnet nettopp gir oss dette valget, men det er bare en illusjon. Det finnes ingen ledig landbruksjord et individ bare kan slå seg ned på og begynne å dyrke. Alt er allerede tatt. 

 

Hvordan kan man løse denne knuten? Jo, ved å la staten produsere maten vår. Ikke all mat, selvfølgelig, jeg foreslår ikke å gå full kommunisme her med fem-års planer og opphevelsen av den private eiendomsrett. Det jeg fremlegger er at staten i stedet produserer den maten som trengs for at en befolkning på vel fem millioner får dekket sitt behov for et sunt, mettende og næringsrikt kosthold. Gratis.

Ja, du hørte meg. Gratis. Staten produserer maten og distribuerer den til befolkingen via matutdelingssentraler.  Hver innbygger har krav på et viss mengde kjøtt, fisk og grønnsaker. Har man lyst på annen mat i tillegg, er det bare å gå på restaurant eller handle på de vanlige dagligvarebutikkene som kjøper mat og produkter fra private bønder og fiskere fra inn og utland.

Jeg ser flere åpenbare fordeler med en slik ordning:

1. Sikrer at enhver innbygger, uansett hvor dårlige kort de får utdelt av livet, har tilgang til maten de trenger for å overleve.
2. Fjerner milliardene av landbrukssubsidier som hvert år overføres til bøndene, og også grobunnet for den evige konflikten mellom by og land. 
3. Nasjonal selvforsyning.
4. Effektivisering av matproduksjonen.

5. Enklere å sette gode standarder for miljø og dyrevelferd.

6. Separerer den kunstige koblingen mellom mat- og distriktspolitikk

Det jeg er interessert i å høre er hvilke motforestillinger dere eventuelt måtte ha. Hvorfor er det bedre å videreføre dagens mat- og jordbrukspolitikk? Kjør debatt. 

Endret 9. april 2017 av Gamasj

[kremt]

Alt er allerede tatt. 

Dette er en grov feiltolkning, landet er fullt av jord, det er bare å hugge skog, jevne utover, drenere og så frø. At det kan ta 20-30 år å få god jord er en annen sak. Også enormt kapital og utstyrskrevende, samt tar lang tid. Det høres sikkert enkelt ut for deg, men i praksis ganske komplisert. Hva vet du egentlig om matproduksjon og hvordan det gjøres i praksis? Hvis det var enkelt og lønnsomt, tror du ikke alle ville gjort det? Det er verken enkelt eller spesielt lønnsomt, faktisk såpass dårlig at tusenvis av bruk legges ned hvert år. 75 % av brukene har forsvunnet på 50 år.

Din strategi virker som det ligner på "gi ut fisk til folket" som du må gjøre resten av livet

Istedet for "lære folket å fiske" så de klarer seg selv resten av livet

[Markedsfundamentalisten]

Dette spør jeg noen ganger sosialister om: Hvis Staten må ta seg av helse fordi det er "for viktig til at markedskreftene tar seg av det", hvorfor skal ikke da Staten også ta seg av matproduksjon? Det er jo enda viktigere enn helsetjenester. Man kan gå mange år uten å bruke helsevesenet, men et par dager uten mat så dør man.

 

Onar Åm skrev om dette: http://onarki.no/blogg/2013/10/den-glemte-velferdsgoden/

 

"Det enkle svaret er at mat er altfor viktig til å overlate til en byråkratisk, ineffektiv og sløsende stat. Dette har nemlig blitt prøvd. Alle land som har prøvd seg på statlig sentralstyrt planøkonomisk matproduksjon har endt opp med sultekatastrofer, mens i alle land hvor det er privat matproduksjon er det overflod."

[blinc]

Dette har nemlig blitt prøvd.

Ja, TS kan ta seg en studietur til Venezuela.

 

Heldigvis er det staten som står for all skoproduskjon. Hvis ikke hadde bare de rike hatt råd til sko. 

[Gjest Slettet+2534]

Staten har ansvar for mye i landet vårt: forsvar, helsetjenester, samferdsel, oljeutvinning, kulturbevaring og kartproduksjon (!), men mat - denne essensielle delen av den menneskelige tilværelse - er av en eller annen grunn overlatt til bønder og fiskere som dyrker jorda og høster av havet etter eget initiativ. 

Jeg finner denne organiseringen problematisk fordi det gjør majoriteten av samfunnet avhengig av en liten minoritet, og det tvinger hvert individ inn i en pre-bestemt sosial og økonomisk struktur de ikke har mulighet til å tre ut av.

Eksempel:

...

Det at staten skal ta seg av matproduksjon har vært forsøkt flere ganger opp gjennom historien, og da som regel med katastrofale følger i form av sultkatastrofer og massedød. Sovjetunionen prøvde seg jo på kollektivisering, noe som endte med millioner av døde og at de til slutt måtte importere korn fra erkefienden USA. Så det er nok derfor ingen politikere i vestlige land, selv ikke den mest hardbarka kommunist, vil tale for at staten skal over ta alt av matproduksjon.

 

Her i Norge så kjører man heldigvis ikke på med kollektivisering i sovjetisk stil, men man ser fortsatt tendeser til planøkonomi i form av at markedsregulatorene Tine, Gilde og Nortura skal bestemme hvor mye kjøtt, fjærkre og meieriprodukter som skal produseres... for eksempel. Disse ordningene med statlige markedsregulatorer fører til ting som smørkriser, overproduksjon av kylling, salg av svin til dumpingpriser i utlandet, Jarlsbergost som kan kjøpes mye billigere i utlandet enn i Norge osv.

 

Men det er også litt tendenser til et fritt marked i Norge, og DET er grunnen til at man ikke folk dør av sult i Norge; ikke det at staten regulerer og blander seg inn i norsk landbruk. Men dessverre så fører planøkonomien i norsk landbruk til at vi her i Norge har Europas dårligste matvareutvalg i butikkene.

Endret 10. april 2017 av Slettet+2534

[Gjest Slettet+2534]

Dette spør jeg noen ganger sosialister om: Hvis Staten må ta seg av helse fordi det er "for viktig til at markedskreftene tar seg av det", hvorfor skal ikke da Staten også ta seg av matproduksjon? Det er jo enda viktigere enn helsetjenester. Man kan gå mange år uten å bruke helsevesenet, men et par dager uten mat så dør man.

 

Onar Åm skrev om dette: http://onarki.no/blogg/2013/10/den-glemte-velferdsgoden/

 

"Det enkle svaret er at mat er altfor viktig til å overlate til en byråkratisk, ineffektiv og sløsende stat. Dette har nemlig blitt prøvd. Alle land som har prøvd seg på statlig sentralstyrt planøkonomisk matproduksjon har endt opp med sultekatastrofer, mens i alle land hvor det er privat matproduksjon er det overflod."

Eller bolig. Tak over hodet er kjempeviktig for at man ikke skal dø i dette vinterlandet, men likevel stå taler selv ikke den mest hardbarka sosialist for at staten skal gi "gratis" bolig til alle. Det er vel derfor sosialistene og sosialdemokratene "bare" nøyer seg med å f**e opp helse og utdanning. Man får ingen massedød av å ha en suboptimal skole eller et suboptimalt helsevesen. 

Endret 10. april 2017 av Slettet+2534

[M98kF1]

 

Alt er allerede tatt. 

Dette er en grov feiltolkning, landet er fullt av jord, det er bare å hugge skog, jevne utover, drenere og så frø. [...]

Jaha? Kan hvem som helst bare ta litt jord å dyrke den? Kan man i det hele tatt bare kjøpe jord? Har "vi" ikke ganske strenge regler for både hvem som kan kjøpe jord og hva du kan gjøre med jorden om du får lov å kjøpe den? f.eks: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-11-28-98 

[Gjest Slettet+2534]

Jaha? Kan hvem som helst bare ta litt jord å dyrke den? Kan man i det hele tatt bare kjøpe jord? Har "vi" ikke ganske strenge regler for både hvem som kan kjøpe jord og hva du kan gjøre med jorden om du får lov å kjøpe den? f.eks: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-11-28-98 

Hvem er det som lager alle disse reglene?

 

EDIT: Poenget er at det er mer enn nok av jordareal i Norge, men av en eller annen grunn så blir man behandlet som en rabiat massemorder selv når man bare prøver å sette opp et lite skur på sin egen eiendom.

Endret 9. april 2017 av Slettet+2534

[FrihetensRegn]

Hvorfor skal staten lage mat? La de som kan det (altså bøndene som driver for seg selv) gjøre jobben. Vi ser igjen og igjen at når staten skal blande seg inn så sulter folket.

[Sir]

Hovedutfordringen med at det skal være "gratis", er at man da ikke lenger ville hatt en prismekanisme som forteller produsentene når de skal produsere mer eller mindre. Det vil si at den absolutt største fordelen med økonomien vår slik den er i dag ville blitt borte.

[Gamasj]

 

Alt er allerede tatt. 

Dette er en grov feiltolkning, landet er fullt av jord, det er bare å hugge skog, jevne utover, drenere og så frø. At det kan ta 20-30 år å få god jord er en annen sak. Også enormt kapital og utstyrskrevende, samt tar lang tid. Det høres sikkert enkelt ut for deg, men i praksis ganske komplisert. Hva vet du egentlig om matproduksjon og hvordan det gjøres i praksis? Hvis det var enkelt og lønnsomt, tror du ikke alle ville gjort det? Det er verken enkelt eller spesielt lønnsomt, faktisk såpass dårlig at tusenvis av bruk legges ned hvert år. 75 % av brukene har forsvunnet på 50 år.

Din strategi virker som det ligner på "gi ut fisk til folket" som du må gjøre resten av livet

Istedet for "lære folket å fiske" så de klarer seg selv resten av livet

 

Med "alt er allerede tatt" referer jeg til at all mark i landet allerede eies av noen/noe. 

[Gamasj]

Onar Åm skrev om dette: http://onarki.no/blogg/2013/10/den-glemte-velferdsgoden/

 

"Det enkle svaret er at mat er altfor viktig til å overlate til en byråkratisk, ineffektiv og sløsende stat. Dette har nemlig blitt prøvd. Alle land som har prøvd seg på statlig sentralstyrt planøkonomisk matproduksjon har endt opp med sultekatastrofer, mens i alle land hvor det er privat matproduksjon er det overflod."

Jeg er helt enig i at forsøkene med planøkonomi ikke har vært spesielt heldige (selv om det finnes positive eksempler fra tidlige jordbrukssamfunn), men det er to ting som skiller det jeg skisserer fra feks. organiseringen under Sovjet-æraen:

 

1. Det vil fortsatt eksistere et privat matproduksjonsmarked som produserer en pletora av ulike matprodukter i inn- og utland alle kan kjøpe. Den statlige matproduksjonen vil kun dekke det vi kan kalle "borgermaten", altså den grunnleggende kosten enhver borger har krav på. 

 

2. Dagens teknologiske nivå gjør det langt enklere å drifte, planlegge, produsere og distribuere maten enn det feks. var på femtitallet i Russland. Sovjetiske byråkrater med politiske mål vil være byttet ut med avanserte algoritmer som med ekstrem presisjon vil sørge for at maten borgerne trenger, blir produsert. 

[Gamasj]

Hvorfor skal staten lage mat? La de som kan det (altså bøndene som driver for seg selv) gjøre jobben. Vi ser igjen og igjen at når staten skal blande seg inn så sulter folket.

 

Jeg har listet opp en rekke punkter i åpningsinnlegget som argumenterer for hvorfor staten bør produsere mat. 

[Gamasj]

Hovedutfordringen med at det skal være "gratis", er at man da ikke lenger ville hatt en prismekanisme som forteller produsentene når de skal produsere mer eller mindre. Det vil si at den absolutt største fordelen med økonomien vår slik den er i dag ville blitt borte.

 

Staten skal kun forholde seg til å dekke "borgermaten". Hvor mye borgermat som skal produseres, vil avhenge av befolkningstallet. Det vil altså, med en gang man har fastsatt hva "borgermaten" innebærer, være veldig enkelt å vite hvor mye mat som må produseres. 

 

Det private markedet som kommer i tillegg til det statlige, vil derimot forholde seg til helt vanlige markeds- og prismekanismer. 

[blinc]

...

Jeg foreslår at vi holder oss til temaet.

Hvis ikke innbyggerne skal betale selv for "borgermaten" du kaller det, må staten subsidiere landbruket med minst 100mrd kr mer, i tillegg til de 14mrd som utbetales idag. 

Hvordan skal staten hente inn de pengene? Jo, gjennom høyere skatter. Og hva vet vi? For hver 100-lapp som går gjennom statskanalen forsvinner 20kr i byråkrati og administrasjon. 

 

"Ok folkens, idag er det kålstuing på menyen. Det har staten bestemt."

 

4. Effektivisering av matproduksjonen.

Hvordan i alle dager skal matproduksjon bli mer effektiv ved at staten blander seg inn?

Både i Storbrittania og New Zealand økte effektiviteten markant etter staten deregulerte næringen.

Endret 10. april 2017 av Hårek
Fjernet deler av sitat

[Gamasj]

Hvis ikke innbyggerne skal betale selv for "borgermaten" du kaller det, må staten subsidiere landbruket med minst 100mrd kr mer, i tillegg til de 14mrd som utbetales idag. 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan skal staten hente inn de pengene? Jo, gjennom høyere skatter. Og hva vet vi? For hver 100-lapp som går gjennom statskanalen forsvinner 20kr i byråkrati og administrasjon. 

 

"Ok folkens, idag er det kålstuing på menyen. Det har staten bestemt."

Hvordan i alle dager skal matproduksjon bli mer effektiv ved at staten blander seg inn?

 

 

 

Både i Storbrittania og New Zealand økte effektiviteten markant etter staten deregulerte næringen. 

 

 

1. Staten skal ikke subsidiere landbruket. Det skal drifte sin egen matproduksjon. Og hvor får du tallet 100 milliarder fra?

 

2. Du har misforstått. Staten skal ikke bestemme hva innbyggerne skal spise til middag; staten skal produsere nok mat så alle innbyggerne får sitt grunnkosthold - det jeg kaller borgermaten - gratis. Du som innbygger trenger ikke spise denne maten. Du kan fortsatt dra på McDonalds eller kjøpe tyske wienerschnitzler på Rema av din egen lomme, akkurat som før. 

 

3. Dagens norske landbruker et lappeteppe av smågårder som dyrker i hver krik og krok av vårt langstrakte land, ofte ut ifra kulturelle og distriktspolitiske hensyn, fremfor hvor det er mest effektiv å dyrke. Den statlige matproduksjonen jeg skisserer vil ikke måtte ta slike hensyn. Den vil bare så korn og sette poteter der jorda er best, på store gårder som ikke går i arv gjennom slekters gang. 

 

[VRK18]

Staten bør gjøre det, så alle får mat på bordet!

[Camlon]

1. Staten skal ikke subsidiere landbruket. Det skal drifte sin egen matproduksjon. Og hvor får du tallet 100 milliarder fra?

 

For å kunne lage mat så må staten ansette bønder. Hvem skal betale lønnen til bøndene? Hvis svaret ditt er staten, hvor skal staten få pengene sine fra. 

[blinc]

 

 

Det skal drifte sin egen matproduksjon.

Og dette koster penger. 

 

 

Og hvor får du tallet 100 milliarder fra?

Vel, nordmenn bruker over 150mrd på mat hvert år.

 

 

Staten skal ikke bestemme hva innbyggerne skal spise til middag

 Hva hvis staten produserer for mye av en vare? Skal denne maten kastes?  De med god råd kan dra på restaurant å spise hva de vil?  De fattige må ta til takke med "borgermaten", (som sikkert blir en delikatesse). 

 

Jeg vil ikke ha "borgermat", men må likevel betale for det (skatt). God ide.

 

 

som ikke går i arv gjennom slekters gang. 

Kommunisme med andre ord.

[blinc]

Staten bør gjøre det, så alle får mat på bordet!

Heldigvis tok staten kontroll på internett, slik at alle kan komme på nettet.