Vi trenger en skikkelig revolusjon innen skoleverket.

[morgan_kane]

 

 

 

 

 

Karakterene totalt sett gir et innblikk i hvor godt du behersker pensum. Snitter du på 3 (eller D) er det noe ganske annet enn om du snitter på 5 (eller B). Det vises ikke på noe vis av et system bestående av bestått/ikke bestått. Og hvor skal grensen for bestått gå? I dag har du anledning til å få dårlige karakterer som indikerer at kurset er bestått - om enn med større mangler i kompetanse, den muligheten må etter alle solemerker falle bort om gruppen kandidater med "bestått" skal være sånn høvelig sammenlignbare. Da ender beståttgrensen opp med å bli ganske høy, noe rundt 60% av maksimal score vil jeg tro (heller over dette enn under). Med veiledende grenser ender da skillet med å gå omtrent på karakteren 4 i realfag i VGS, altså at 3 og lavere er stryk. Greit for meg som overlever et slikt regime også i høyere utdanning, men ikke fullt så greit for de 80% som da ender opp med å stryke på eksamen i 1P. (tall hentet herfra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/statistikk/karakterstatistikk/analyse-karakterer-vgo2014-2015.pdf )

 

Hvis eleven kan få 6 på samme eksamen som vedkommende får 3 i året før er jo det et godt argument for å ta opp eksamen som privatist. Den karakteren kommer ikke rekende på en fjøl, heller, det må nødvendigvis legges ned en viss innsats for å gå opp tre karakterer. Det er jo en mulighet man gjerne har: ta opp igjen eksamen senere om man føler det man fikk vist sist gang ikke var det man egentlig kan. At de fleste ikke gidder investere nok tid og penger i dette er ikke systemets skyld, man har faktisk anledning til å forbedre seg i ettertid.

 

Muntlig eksamen er jo en dårlig vits. La gå at noen kan greie seg bedre om de slipper å skrive i faget, men skal de testes etter samme lest som på en skriftlig eksamen tar jo eksaminasjonen akkurat like lang tid. Hvis du først skal bruke "kandidaten testes ikke i pensum"-kortet er det på MUNTLIG dette først og fremst er gyldig, ikke på en 5 timers skriftlig eksamen. Og at de gjør det bedre på muntlig kan vel så mye ha noe med vurderingskriteriene som at de faktisk får noe mer ut av seg selv under eksaminasjonen.

 

1) Et av skolen sine grunnprinsipper er å forberede ungdom på arbeidslivet. Hvor i arbeidslivet blir de vurdert med karakter? Her er det enten godt nok arbeid eller for dårlig arbeid. Skolen bør møte med de samme prinsipper som arbeidslivet. Grensen for bestått må være akkurat samme grense som en 2er. Dersom man på død og liv vil skille ut de beste elevene kan jeg være tilbøyelig til å innføre "bestått meget bra". Mere trenges ikke. 

 

2) Hvis en elev får 3 på eksamen og kan klare en 6er 1 år etterpå viser jo bare at systemet vi har for å vurdere kompetansen til elevene ikke fungerer overhode. Karakteren er jo helt ubrukelig i og med at den ikke tar med noe som helst om elevens egenutvikling. Alt en eventuell arbeidsgiver ser er jo 3ern. Han ser ikke om eleven begynte på 1 i starten av året, men steg sakte opp til 2 og så presterte 3 på eksamen. 

 

3) Her må jeg presisere, ingen skal slippe å levere noe skriftlig i et fag. Grunnel til det er at arbeidslivet krevet skriflig arbeid iform av logg, dokumentasjon rapporter etc. Men prøveformen skriflig fungerer særdeles dårlig for å vurdere måloppnåelse for noen elever. Og her er det spesielt de elevene som blir regnet som svake. Som lærer skal du vurdere hvor godt faglig en elev er. Og dersom du gang på gang vurderer en elev på en som gjør at han ikke får vist sine fagkunnskaper, så har du feilet som lærer. 

 

Vi må huske på at vi skal utdanne personer for et arbeidsliv og ikke bare akademikere. 

 

No har jeg og knopflerbruce diskutert litt fram og tilbake, og jeg er interessert i å høre om det er flere som har meninger om dette?

Endret 12. april 2017 av morgan_kane

[knopflerbruce]

 

 

 

Karakterene totalt sett gir et innblikk i hvor godt du behersker pensum. Snitter du på 3 (eller D) er det noe ganske annet enn om du snitter på 5 (eller B). Det vises ikke på noe vis av et system bestående av bestått/ikke bestått. Og hvor skal grensen for bestått gå? I dag har du anledning til å få dårlige karakterer som indikerer at kurset er bestått - om enn med større mangler i kompetanse, den muligheten må etter alle solemerker falle bort om gruppen kandidater med "bestått" skal være sånn høvelig sammenlignbare. Da ender beståttgrensen opp med å bli ganske høy, noe rundt 60% av maksimal score vil jeg tro (heller over dette enn under). Med veiledende grenser ender da skillet med å gå omtrent på karakteren 4 i realfag i VGS, altså at 3 og lavere er stryk. Greit for meg som overlever et slikt regime også i høyere utdanning, men ikke fullt så greit for de 80% som da ender opp med å stryke på eksamen i 1P. (tall hentet herfra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/statistikk/karakterstatistikk/analyse-karakterer-vgo2014-2015.pdf )

 

Hvis eleven kan få 6 på samme eksamen som vedkommende får 3 i året før er jo det et godt argument for å ta opp eksamen som privatist. Den karakteren kommer ikke rekende på en fjøl, heller, det må nødvendigvis legges ned en viss innsats for å gå opp tre karakterer. Det er jo en mulighet man gjerne har: ta opp igjen eksamen senere om man føler det man fikk vist sist gang ikke var det man egentlig kan. At de fleste ikke gidder investere nok tid og penger i dette er ikke systemets skyld, man har faktisk anledning til å forbedre seg i ettertid.

 

Muntlig eksamen er jo en dårlig vits. La gå at noen kan greie seg bedre om de slipper å skrive i faget, men skal de testes etter samme lest som på en skriftlig eksamen tar jo eksaminasjonen akkurat like lang tid. Hvis du først skal bruke "kandidaten testes ikke i pensum"-kortet er det på MUNTLIG dette først og fremst er gyldig, ikke på en 5 timers skriftlig eksamen. Og at de gjør det bedre på muntlig kan vel så mye ha noe med vurderingskriteriene som at de faktisk får noe mer ut av seg selv under eksaminasjonen.

 

1) Et av skolen sine grunnprinsipper er å forberede ungdom på arbeidslivet. Hvor i arbeidslivet blir de vurdert med karakter? Her er det enten godt nok arbeid eller for dårlig arbeid. Skolen bør møte med de samme prinsipper som arbeidslivet. Grensen for bestått må være akkurat samme grense som en 2er. Dersom man på død og liv vil skille ut de beste elevene kan jeg være tilbøyelig til å innføre "bestått meget bra". Mere trenges ikke. 

 

2) Hvis en elev får 3 på eksamen og kan klare en 6er 1 år etterpå viser jo bare at systemet vi har for å vurdere kompetansen til elevene ikke fungerer overhode. Karakteren er jo helt ubrukelig i og med at den ikke tar med noe som helst om elevens egenutvikling. Alt en eventuell arbeidsgiver ser er jo 3ern. Han ser ikke om eleven begynte på 1 i starten av året, men steg sakte opp til 2 og så presterte 3 på eksamen. 

 

3) Her må jeg presisere, ingen skal slippe å levere noe skriftlig i et fag. Grunnel til det er at arbeidslivet krevet skriflig arbeid iform av logg, dokumentasjon rapporter etc. Men prøveformen skriflig fungerer særdeles dårlig for å vurdere måloppnåelse for noen elever. Og her er det spesielt de elevene som blir regnet som svake. Som lærer skal du vurdere hvor godt faglig en elev er. Og dersom du gang på gang vurderer en elev på en som gjør at han ikke får vist sine fagkunnskaper, så har du feilet som lærer. 

 

Vi må huske på at vi skal utdanne personer for et arbeidsliv og ikke bare akademikere. 

 

No har jeg og knopflerbruce

 

 diskutert litt fram og tilbake, og jeg er interessert i å høre om det er flere som har meninger om dette?

 

Arbeid tilsvarende karakteren 2 er ikke godt nok ute i arbeidslivet. Da synes det bedre å sette grensen ved 4, som jeg foreslo, for å sikre en viss kvalitet på arbeidet som utføres. Altnerativ får man bare sette "den nye 2'ergrensen" der. Dessuten: om du setter grensen for bestått på 2 (les: 25% score på eksamen) havner du i en situasjon hvor en ikke har noe som helst å tjene på å lære seg mer enn 30% av pensum, som altså er innenfor karaktern 2. Får du derimot 4 har du sånn høvelig god kontroll på det du driver med, og har insentiv til å lære deg mesteparten av det du skal kunne. Hvs man virkelig skal sikre at folk er i stand til å delta i arbeidslivet nytter det ikke å sette grensene kunstig lavt for å minke frafall.

 

Hvis eleven føler at denne 3'eren ikke er representativ er det bare å ta opp eksamen og naile 6'ern. At det er 3'eren som synes på karakterkortet er jo jobbsøkerens ansvar. Den viser uansett kompetansenivået på tidspunktet vedkommende ble testet, og det er vel arbeidsgiver klar over. Og om du virkelig går inn for det du skriver er det jo ikke noe poeng i å bli vurdert i det hele tatt, da en som stryker fint kan få 5 litt senere. Skal vi da la være å si noe som helst om kompetansen til en kandidat etter endt utdanning? Hvordan skal man kune gi et fagbrev da det ikke finnes fnugg av dokumentasjon på hvilken kompetanse som faktisk er oppnådd?

 

Personer i arbeidslivet vurderes på bakgrunn av det de gjør i nuet hele tiden, og at det skal være noe annerledes i skolen gir ingen mening.

 

Om fagets art er skrftlig (de fleste skriftlige fag er det) er det kandidaten som feiler i å gjøre seg forstått innen fagets rammer, ikke læreren som feiler som lærer. Matematikk er et typisk eksempel på et skriftlig fag. Om induksjonsbevis er pensum må kandidaten regne med å kunne bli spurt om å gjennomføre et slikt bevis, og det gjøres typisk skriftlig. Ei heller gjør man kandidaten noen tjeneste ved å gi en slik oppgave på en muntlig eksamen, da det ofte er litt knotete å komme i mål - men dit skal man.

[Reg2000]

1) Et av skolen sine grunnprinsipper er å forberede ungdom på arbeidslivet. Hvor i arbeidslivet blir de vurdert med karakter? Her er det enten godt nok arbeid eller for dårlig arbeid. Skolen bør møte med de samme prinsipper som arbeidslivet. Grensen for bestått må være akkurat samme grense som en 2er. Dersom man på død og liv vil skille ut de beste elevene kan jeg være tilbøyelig til å innføre "bestått meget bra". Mere trenges ikke. 

 

 

2) Hvis en elev får 3 på eksamen og kan klare en 6er 1 år etterpå viser jo bare at systemet vi har for å vurdere kompetansen til elevene ikke fungerer overhode. Karakteren er jo helt ubrukelig i og med at den ikke tar med noe som helst om elevens egenutvikling. Alt en eventuell arbeidsgiver ser er jo 3ern. Han ser ikke om eleven begynte på 1 i starten av året, men steg sakte opp til 2 og så presterte 3 på eksamen. 

 

3) Her må jeg presisere, ingen skal slippe å levere noe skriftlig i et fag. Grunnel til det er at arbeidslivet krevet skriflig arbeid iform av logg, dokumentasjon rapporter etc. Men prøveformen skriflig fungerer særdeles dårlig for å vurdere måloppnåelse for noen elever. Og her er det spesielt de elevene som blir regnet som svake. Som lærer skal du vurdere hvor godt faglig en elev er. Og dersom du gang på gang vurderer en elev på en som gjør at han ikke får vist sine fagkunnskaper, så har du feilet som lærer. 

 

Vi må huske på at vi skal utdanne personer for et arbeidsliv og ikke bare akademikere. 

 

No har jeg og knopflerbruce diskutert litt fram og tilbake, og jeg er interessert i å høre om det er flere som har meninger om dette?

 

 

1. I arbeidslivet blir du vurdert hele tiden og det er ikke slik at det bare er snakk om bra nok eller for dårlig. Det er mange graderingen av hvor godt du gjør det uten at man bruker samme karakterskala. Det er forskjellige krav til hva som er bra nok for en arbeidsgiver.

 

2. Det viser bare at eleven har forbedret seg til neste prøve og viser at karaktersystemet fungerer helt greit.

[Camlon]

1) Et av skolen sine grunnprinsipper er å forberede ungdom på arbeidslivet. Hvor i arbeidslivet blir de vurdert med karakter? Her er det enten godt nok arbeid eller for dårlig arbeid. Skolen bør møte med de samme prinsipper som arbeidslivet. Grensen for bestått må være akkurat samme grense som en 2er. Dersom man på død og liv vil skille ut de beste elevene kan jeg være tilbøyelig til å innføre "bestått meget bra". Mere trenges ikke. 

 

Nei, i arbeidslivet kan du ikke bare levere arbeid tilsvarende en 2-er og forvente at arbeidsgiver er fornøyd. Du må ihvertfall levere arbeid tilsvarende en 4-er. Det er kjipt å få en 2-er, men det er enda kjipere å stryke. 

 

Det er heller ikke riktig at arbeid er enten godt nok, eller ikke godt nok. Det er en forskjell mellom å levere ingenting, ubrukelig arbeid, dårlig arbeid, ok arbeid, bra arbeid, og levere imponerende arbeid. Ditt system vil ikke forberede unge til arbeidslivet, fordi med så lave krav så vil unge bli slappe, og vil derfor slite med å få seg en jobb.