Vi trenger en skikkelig revolusjon innen skoleverket.

[knopflerbruce]

Også dagens system med eksamen må revurderes. Opplegget der skolen selv holder eksamen for sine elever og studenter er som bukken og havresekken. Skolen og lærere har en egeninteresse å gi så gode karakterer som mulig, uavhengig av faktisk kunnskapsnivå eller kvaliteten på utdannelsen som gis. Men i tillegg slår trynefaktoren inn negativt for dem som har feil meninger.

 

Eksamener bør arrangeres av valgfrie og uavhengige tredjeparter, som selvsagt ikke er underlagt statlig styring og kontroll. Disse vil da i praksis fungere som sertifiseringbyråer, som tester kunnskaper og evner.

 

De beste byråene vil være de som tilbyr "karakterbevis" med høyest verdi for elever/studenter og arbeidsgivere. Dvs disse ville raskt tilpasse innholdet i eksamener til det som bedriftene etterspør av kunnskaper og evner. I et slikt system ville sertifiseringbyråene ha en egeninteresse i å ha høy integritet og at arbeidsgivere stoler på karakterbeviset.

 

Ser heller ingen grunn til at man må ha gått på skole for å gå opp til kunnskapsertifisering. Enhver person, uavhengig av kunnskapsnivå eller hvordan man har tilegnet seg denne, burde være fri til å få testet sine kunnskaper. Det er mange måter å lære på, og egenlæring ved å lese bøker og studere på egen hånd kan ofte være like bra som å sitte i en forelesning.

Det må vel være opp til utdanningsinstitusjonen selv å avgjøre hvordan eksaminasjonen skal foregå? Skal du ha noen form for sertifisering bør den isåfall gå utenpå dette igjen, og være frivillig.

 

Det ligger jo også i sakens natur at karakterfordelingene, som er åpne, må ha en viss troverdighet. Hvorfor skal studenter søke seg til en høyskole eller et universitet som bare gir A'er om arbeidslivet ikke har tiltro til vurderingen? Det var jo noe bråk rundt masteroppgaver og deres karakterer for en tid tilbake, der endret man til en viss grad praksis (visstnok) da det ble for mange A'er. Så kan man selvsagt stille seg spørsmålet om det er helt greit at snittet er høyt dersom studentene jobber hardere enn det studiet egentlig legger opp til.

[Neibæk]

 

Det må vel være opp til utdanningsinstitusjonen selv å avgjøre hvordan eksaminasjonen skal foregå? Skal du ha noen form for sertifisering bør den isåfall gå utenpå dette igjen, og være frivillig.

 

 

Enig der, private skoler står fritt til å bestemme, og brukerne står fritt til å velge skole.

 

Jeg tror likevel at pga markedsseleksjonen, vil brukerne og arbeidsgivere favorisere uavhengige sertifiseringbyråer til å gå god for en persons kunnskaper og evner. Det vil være enklere for en arbeidsgiver å forholde seg til papir utstedet av et sertifiseringbyrå, enn å måtte sammenligne mange skolers kanskje forskjellige praksis for å eksaminere. Men som sagt, det vil være opp til markedet å bestemme dette.

[FrihetensRegn]

 

Slutt å sortere barn etter alder. Sorter dem etter evner og talenter som blir vurdert underveis. Viser et barn at det er god med tall, plasser barnet i en klasse der de fokuserer på matematikk. Er barnet musikalsk? La det bli undervist i en klasse med hovedfokus på musikk.

Dette høres kanskje ut som verdens dårligste ide. Så fordi et barn er flink i norsk og matte, så skal eleven gå glipp av samfunnsfag og naturfag? SAMT lage et klasseskille mellom de flinkeste og de svakeste? Det er noe i skolen som heter tilpasset opplæring. Les deg litt opp på det.

Lær deg å lese. Jeg skrev ingenting om at de skal gå glipp av et fag, men at det skal fokuseres mer på det de evner seg best på.

 

Og klasseskille? Hva er det for noe? Vi har allerede et klasseskille basert på noe så lite meningsfylt som alder. Jeg tror også elev, foresatte, samfunnet og økonomien generelt har lite å hente på at elever sorteres etter alder. Ingenting tyder på at en elev født i januar 2005 er bedre tilpasset i en annen klasse enn en elev født i desember 2004.

 

Om vi legger ned den offentlige skolen og lar private drive alle barnehager og skoler vil vi dra nytte av at skolene finner ut hva som fungerer best for barnas utdanning, ikke byråkrater og politikere på stortinget.

[Neibæk]

Lær deg å lese. Jeg skrev ingenting om at de skal gå glipp av et fag, men at det skal fokuseres mer på det de evner seg best på.

Og klasseskille? Hva er det for noe? Vi har allerede et klasseskille basert på noe så lite meningsfylt som alder. Jeg tror også elev, foresatte, samfunnet og økonomien generelt har lite å hente på at elever sorteres etter alder. Ingenting tyder på at en elev født i januar 2005 er bedre tilpasset i en annen klasse enn en elev født i desember 2004.

 

Om vi legger ned den offentlige skolen og lar private drive alle barnehager og skoler vil vi dra nytte av at skolene finner ut hva som fungerer best for barnas utdanning, ikke byråkrater og politikere på stortinget.

 

Dette klasseskille begrepet blir brukt av sosialistene for å oppvigle til misunnelse. Et klasseløst samfunn, dvs at alle er like, er en utopi. Mennesker vil aldri bli like, og det er ulikhetene som gjør oss til mennesker.

 

Flere forsøk på å skape et klassesløst samfunn har blitt forsøkt og feilet. Noen driver driver fremdeles å forsøker, som Nord-Korea og Venezuela, og så langt har det vært en katastrofe.

 

Et klasseløst samfunn er ikke en forutsetning for å leve et godt og meningsfylt liv. Klasseforskjeller er heller ikke i seg selv ikke årsaken til kriminalitet og et utrygt samfunn. Det er mangel på god moral og nød skapt av sosialismen som skaper et utrygt samfunn.

 

At barn og elever er forskjellige og har forskjellige evner og forutsetninger er derfor helt naturlig. Det beste for alle er at enhver har muligheten til å velge det som er best for en selv. Og ethvert fritt menneske vil velge det som er best for en selv. Det er det moralsk riktige og det beste måten for å bringe velstand og lykke til alle.

Endret 12. april 2017 av Larzen_91
Fjernet sitatpyramide.

[Sir]

 

...

Vi må tenke om igjen hva som er formålet med utdannelse, og hvordan dette behovet kan oppfylles.

...

Formålet med dagens skole er vel å gjøre de unge til lydige skattebetalere som ikke stiller spørsmål til eliten?

Jeg tror ikke det er så utspekulert. Dagens skole er nok heller slik den er grunnet manglende innovasjon, ikke en bevisst retning.

[agvg]

Det står selvsagt ikke rett ut, men skolen skal utdanne unger og ungdommer til og bli gode samfunnsborgere, i Norge er nok tanken at de skal bli sosialdemokrater, både av den røde og blå typen. Man oppfordrer neppe de unge til og være sterkt kritisk til samfunnet og det politiske apparatet i Norge. En lydig og kontrollert befolkning dypt i gjeld er jo enkel og styre, blir ikke mye avik i produktiviteten når avdragene tynger på hus og heim.

[morgan_kane]

Karakterer- et stempel for resten av livet. 

 

Dersom et barn får karakteren 2, hva sier det? Joda det er et stempel på at den eleven er dum. Dersom lave karakterer 3-4 fortsetter ut skolegangen så vil dette barnet bli en ungdom med lav selvtillit fordi den personen trur han er dum. Daglig stempler vi fremtidens voksne. Karakterene baserer seg som oftest på puggekunskap, og ikke hvor smart eleven er. Dersom en elev er god å pugge vil den personen skåre bra på en prøve men kan likevell være mindre smart enn en elev som ikke er god å pugge.

 

Matematikk formler pugges idag istedenfor at de innlæres. Jeg som videregående lærer får inn utrolig mange undgommer som overhodet ikke kan grunnleggende matte dersom de ikke har formler de kan pugge. Hvor kommer dette ifra? matematikkformler skal ikke pugges, de skal læres. 

 

Og for å komme innom eksamenskarakteren, det største stempelet av dem alle. En eksamensoppgave kan sjeldent inneholde hele pensumet, og derfor kommer det bare en liten del av det innom eksamen. Det blir overhodet ikke en rettferdig karakter dersom ikke eleven er en ren strykkandidat eller en ren sekser. 

 

Lærebøker, lærerens redskap for å underbygge pugging av kunnskap.

Jeg skal si det rett ut. Lærebøker brukes feil i alle tilfeller. Gjennom all skolegang jeg selv har gått igjennom så har lærebøken vært grunnlag for hva som kommer på prøver og hva som kommer på eksamen. Dette legger opp til pugging av kunnskap. Kunnskap er forfærdelig kjedelig dersom det ikke er i interessefeltet for eleven. Kunnskap er for eksempel hva omhandlet 2. verdenskrig seg om. De fleste lærere er så opptatt av hva kunnskap er at de glemmer ferdigheten. Ferdigheten kan være å fortelle om 2. verdenskrig. Eller drøfte årsaker til andre verdenskrig. 

 

Elevene må lære seg å bruke lærebøkene som et oppslagsverk er min mening.

 

Læreplanmål -  En lærers største synd

Her Må vi som lærere skille mellom Kunskap og ferdighet. Lokalt læreplanarbeid er ikke å lage en lokal konkretisert læreplan. Dette blir i de fleste tilfeller brudd på opplæringsloven. Lokalt læreplanarbeid bør heller væra at læreren selv skjønner hva som er kunnskap og ferdighet i læreplanen. 

 

Eks: Beskrive(ferdighet) korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verda(kunskap).

 

 

Akademisk skolegang

Skolegangen er altfor akademisk lagt opp. VI skal ikke bare utdanne folk for å trø luft på universitet. VI må lære grunnleggende økonomi i matematikk. VI må lære å skrive gode jobbsøknader i norsk. Også må alle lærere skjønne at diktanalyse ikke betyr diktanalyse. Her må dere kaste bort lærebøkene og la elevene velge egne lyriske tekster. En moderne sang som de hører ofte på kan være en god bakgrunn til å vurdere hvordan de analyserer tekster. 

Endret 11. april 2017 av morgan_kane

[knopflerbruce]

Karakterer sier endel om graden av måloppnåelsen i kurset man har tatt. At noen som ikke vet bedre bruker det til å karakterisere folk som dumme, late eller what not får så være. Det er hverken hardt arbeid eller intelligens som skal måles.

 

Jeg har sett endel eksamensoppgaver i realfag, og de synes å dekke pensum ganske bra. At ikke alt dekkes er nå så, men det er langt mer enn "en liten del" som dukker opp i de totalt 30 deloppgavene i R2 V16, såvidt jeg kan se.

 

Jeg skjønner heller ikke hvor klagingen over mangelen på økonomi i matematikkfaget kommer fra. Renteregning og annet er da godt implementert?

[Sir]

Det står selvsagt ikke rett ut, men skolen skal utdanne unger og ungdommer til og bli gode samfunnsborgere, i Norge er nok tanken at de skal bli sosialdemokrater, både av den røde og blå typen. Man oppfordrer neppe de unge til og være sterkt kritisk til samfunnet og det politiske apparatet i Norge. En lydig og kontrollert befolkning dypt i gjeld er jo enkel og styre, blir ikke mye avik i produktiviteten når avdragene tynger på hus og heim.

Det er kanskje slik det faktisk er, men som sagt tror jeg ikke det er noen som har planlagt at det skulle være slik. Det er mer en naturlig konsekvens av manglende innovasjon og at lærere som har stat og kommune som arbeidsgiver er mer positive til staten.

[morgan_kane]

Karakterer sier endel om graden av måloppnåelsen i kurset man har tatt. At noen som ikke vet bedre bruker det til å karakterisere folk som dumme, late eller what not får så være. Det er hverken hardt arbeid eller intelligens som skal måles.

 

Jeg har sett endel eksamensoppgaver i realfag, og de synes å dekke pensum ganske bra. At ikke alt dekkes er nå så, men det er langt mer enn "en liten del" som dukker opp i de totalt 30 deloppgavene i R2 V16, såvidt jeg kan se.

 

Jeg skjønner heller ikke hvor klagingen over mangelen på økonomi i matematikkfaget kommer fra. Renteregning og annet er da godt implementert?

Karakterer kommer aldri til å bli rettferdig vurdering, og gir ikke en eneste pekepin til eleven på hvordan han kan forbedre seg eller er blitt vurdert. Det er elevene selv som karakteriserer seg som dumme pga av karakterene. 

 

Det er få elever som klarer å knytte renteregning opp mot praktiske formål. Det burde vært fokus på privat økonomi og tatt eksempel fra hverdagen til elevene. 

Karakterer sier endel om graden av måloppnåelsen i kurset man har tatt. At noen som ikke vet bedre bruker det til å karakterisere folk som dumme, late eller what not får så være. Det er hverken hardt arbeid eller intelligens som skal måles.

 

Jeg har sett endel eksamensoppgaver i realfag, og de synes å dekke pensum ganske bra. At ikke alt dekkes er nå så, men det er langt mer enn "en liten del" som dukker opp i de totalt 30 deloppgavene i R2 V16, såvidt jeg kan se.

 

Jeg skjønner heller ikke hvor klagingen over mangelen på økonomi i matematikkfaget kommer fra. Renteregning og annet er da godt implementert?

Karakterer kommer aldri til å bli rettferdig vurdering, og gir ikke en eneste pekepin til eleven på hvordan han kan forbedre seg. Det er elevene selv som karakteriserer seg som dumme pga av karakterene. 

 

Det er få elever som klarer å knytte renteregning opp mot praktiske formål. Det burde vært fokus på privat økonomi. 

[Sir]

Karakterer- et stempel for resten av livet.

 

Dersom et barn får karakteren 2, hva sier det? Joda det er et stempel på at den eleven er dum. Dersom lave karakterer 3-4 fortsetter ut skolegangen så vil dette barnet bli en ungdom med lav selvtillit fordi den personen trur han er dum.

Jeg har selvtillit og sist jeg tok en IQ-test viste den 123. Men så er jeg ikke ungdom heller. Karakterer blir et stempel om man lar det være det. Om man ikke har noe annet som definerer hva du er, så vil karakterene sikkert kunne gi deg lav selvtillit.

[knopflerbruce]

 

Karakterer sier endel om graden av måloppnåelsen i kurset man har tatt. At noen som ikke vet bedre bruker det til å karakterisere folk som dumme, late eller what not får så være. Det er hverken hardt arbeid eller intelligens som skal måles.

 

Jeg har sett endel eksamensoppgaver i realfag, og de synes å dekke pensum ganske bra. At ikke alt dekkes er nå så, men det er langt mer enn "en liten del" som dukker opp i de totalt 30 deloppgavene i R2 V16, såvidt jeg kan se.

 

Jeg skjønner heller ikke hvor klagingen over mangelen på økonomi i matematikkfaget kommer fra. Renteregning og annet er da godt implementert?

Karakterer kommer aldri til å bli rettferdig vurdering, og gir ikke en eneste pekepin til eleven på hvordan han kan forbedre seg eller er blitt vurdert. Det er elevene selv som karakteriserer seg som dumme pga av karakterene. 

 

Det er få elever som klarer å knytte renteregning opp mot praktiske formål. Det burde vært fokus på privat økonomi og tatt eksempel fra hverdagen til elevene. 

Karakterer sier endel om graden av måloppnåelsen i kurset man har tatt. At noen som ikke vet bedre bruker det til å karakterisere folk som dumme, late eller what not får så være. Det er hverken hardt arbeid eller intelligens som skal måles.

 

Jeg har sett endel eksamensoppgaver i realfag, og de synes å dekke pensum ganske bra. At ikke alt dekkes er nå så, men det er langt mer enn "en liten del" som dukker opp i de totalt 30 deloppgavene i R2 V16, såvidt jeg kan se.

 

Jeg skjønner heller ikke hvor klagingen over mangelen på økonomi i matematikkfaget kommer fra. Renteregning og annet er da godt implementert?

Karakterer kommer aldri til å bli rettferdig vurdering, og gir ikke en eneste pekepin til eleven på hvordan han kan forbedre seg. Det er elevene selv som karakteriserer seg som dumme pga av karakterene. 

 

Det er få elever som klarer å knytte renteregning opp mot praktiske formål. Det burde vært fokus på privat økonomi.

 

Det er masse oppgaver som går på mobilabonnementer, bensinutgifer o.l. Det er tross alt ungdommer vi snakker om, de har ikke noen bakgrunn som tilsier at de tenker over økonomi på samme måte som oss voksne. Likevel er det masse oppgaver i bøkene som tar for seg boliglån og mye de kanskje har en liten interesse for. Hva er det som mangler, konkret?

 

Karakterene som settes i standpunkt er heller ikke ment som et verktøy for forbedring, de skal i størst mulig grad si noe om kompetansen kandidaten besitter. At prøver ellers karaktersettes kommer jo sammen med en tydeliggjørng av hvor kandidaten har tråkket i baret (de fleste lærere markerer vel med rød skrift hvor det er problemer), og således hva som må rettes opp for å få en bedre poengsum.

 

Karakterer er rettferdige nok. Hva skal du bytte det ut med? Etter å ha tatt godt over 50 eksamner har jeg til gode å føle meg bortdømt. La gå, jeg har stusset over en og annen hvor jeg føler jeg kunne gått opp ett knepp, men det er det.

[morgan_kane]

 

 

Karakterene som settes i standpunkt er heller ikke ment som et verktøy for forbedring, de skal i størst mulig grad si noe om kompetansen kandidaten besitter. At prøver ellers karaktersettes kommer jo sammen med en tydeliggjørng av hvor kandidaten har tråkket i baret (de fleste lærere markerer vel med rød skrift hvor det er problemer), og således hva som må rettes opp for å få en bedre poengsum.

 

Karakterer er rettferdige nok. Hva skal du bytte det ut med? Etter å ha tatt godt over 50 eksamner har jeg til gode å føle meg bortdømt. La gå, jeg har stusset over en og annen hvor jeg føler jeg kunne gått opp ett knepp, men det er det.

 

Hvilke praktiske formål har karakterer i arbeidslivet? Bestått/ikke bestått hadde vært godt nok.

 

Og karakterer er ikke rettferdige. Grunnen til det er mange. Eleven får ikke vist kunnskapen sin godt nok, Noen elever klarer seg bedre på muntlig enn skriftlig osv. Som lærer så ønsker du jo at eleven skal få vist fram all sin kunnskap om det den prøves i. 

 

En annen ting med eksamen er at den kun viser hvor god du var på det tidspunktet du tok den. Den sier ingenting om hvor stor potensiale du har.  Ungdommen modnes i forskjellig tempo og en som skårer 3 på eksamen kan skåre 6 på den samme eksamen 1 år etterpå. Er det rettferdig?

[minigrill]

Lær deg å lese. Jeg skrev ingenting om at de skal gå glipp av et fag, men at det skal fokuseres mer på det de evner seg best på.

Og klasseskille? Hva er det for noe? Vi har allerede et klasseskille basert på noe så lite meningsfylt som alder. Jeg tror også elev, foresatte, samfunnet og økonomien generelt har lite å hente på at elever sorteres etter alder. Ingenting tyder på at en elev født i januar 2005 er bedre tilpasset i en annen klasse enn en elev født i desember 2004.

 

Om vi legger ned den offentlige skolen og lar private drive alle barnehager og skoler vil vi dra nytte av at skolene finner ut hva som fungerer best for barnas utdanning, ikke byråkrater og politikere på stortinget.

 

Jeg har studert både språkhistorie, retorikk og litteratur, så min lesing er det ikke noe i veien med. Din semantikk og lingvistikk, derimot. Der skorter det noe.

 

Du forstår åpenbart ikke noe av hvordan en skolehverdag er. Hvis en elev skal fokusere på et enkeltfag, så må jo et annet fag vike. Det sier seg selv.

 

"Om vi legger ned den offentlige skolen og lar private drive alle barnehager og skoler vil vi dra nytte av at skolene finner ut hva som fungerer best for barnas utdanning, ikke byråkrater og politikere på stortinget." -  Nei, helt feil igjen. Det er opp til hver enkelt skole/ lærer til å tolke LK06 som de selv vil, og arbeide ut i fra dette. Individualiseringsprinsippet om tilpasset opplæring kommer ikke til å forandre seg selv om en eleven går på privatskole.

Endret 12. april 2017 av Larzen_91
Fjernet sitatpyramide.

[minigrill]

Nok en gang kommer du bare med personangrep i stedet for å peke på hva som eventuelt er feil.

 

Du skriver indirekte her at staten skal bestemme pensumet i skolen, og ingen andre en staten vet best. Det er en ganske arrogant holdning, og det er mange som er ganske feed-up av denne statlige overformynderiet.

 

De fleste foreldre har et ønske at barna skal ha en så god undervisning som mulig, og de fleste skjønner også at den må være litt variert. Jeg personlig mener at realfag burde hatt mer fokus i skolen, også for alle elever. Men mange er kanskje ikke enig i meg om dette og ønsker en annen prioritering. Det riktige er at hver familie, foreldre med barn selv tar denne avgjørelsen. Dersom du mener at staten skal ta denne avgjørelsen, så blir dette i praksis en politisk avgjørelse som ikke passer alle.

 

Du forstår overhode ikke hvordan et samfunn er bygd opp, gjør du vel? Tror du de som utformer lærerplanen bare er en gjeng med statlige ansatte som ikke vet hvordan en skolehverdag er? Tror du ikke de som er utdannet statsvitere VET at lærere vet best hvordan skoleadministrasjonen er lagt opp, og "surprise- surprise" samarbeider med pedagogiske ledere? Igjen stiller jeg spørsmålstegn ved din utdanning. Dette er refleksjon man lærer på en evetuell utdanningsinstitusjon. Det er ganske arrogant av deg å tro du vet noe om en skolehverdag, da du helt åpenbart ikke har det.

Endret 12. april 2017 av Larzen_91
Fjernet sitatpyramide.

[FrihetensRegn]

Jeg har studert både språkhistorie, retorikk og litteratur, så min lesing er det ikke noe i veien med. Din semantikk og lingvistikk, derimot. Der skorter det noe.

 

Du forstår åpenbart ikke noe av hvordan en skolehverdag er. Hvis en elev skal fokusere på et enkeltfag, så må jo et annet fag vike. Det sier seg selv.

 

"Om vi legger ned den offentlige skolen og lar private drive alle barnehager og skoler vil vi dra nytte av at skolene finner ut hva som fungerer best for barnas utdanning, ikke byråkrater og politikere på stortinget." - Nei, helt feil igjen. Det er opp til hver enkelt skole/ lærer til å tolke LK06 som de selv vil, og arbeide ut i fra dette. Individualiseringsprinsippet om tilpasset opplæring kommer ikke til å forandre seg selv om en eleven går på privatskole.

Du kan studere så mye du vil, du evner tydeligvis allikevel ikke å få med deg det folk skriver.

 

Ingen her sier at et fag må vike. Det som det blir argumentert for er at noen fag skal få høyere prioritet ettersom noen barn har bedre evner enn andre. Ikke alle barn er like og ikke alle fag er like omfattende. Det virker som du ikke er særlig skikket til å være lærer om du ikke er klar over dette.

 

Det offentliges læreplaner er en av hovedproblemene i utdanningssystemet. Vi må fjerne myndighetenes hånd over skolene slik at skolene kan kjøre sitt eget løp, uten noen form for læreplaner eller annet vas fra myndighetene.

Endret 12. april 2017 av Larzen_91
Fjernet sitatpyramide.

[Neibæk]

Du forstår overhode ikke hvordan et samfunn er bygd opp, gjør du vel? Tror du de som utformer lærerplanen bare er en gjeng med statlige ansatte som ikke vet hvordan en skolehverdag er? Tror du ikke de som er utdannet statsvitere VET at lærere vet best hvordan skoleadministrasjonen er lagt opp, og "surprise- surprise" samarbeider med pedagogiske ledere? Igjen stiller jeg spørsmålstegn ved din utdanning. Dette er refleksjon man lærer på en evetuell utdanningsinstitusjon. Det er ganske arrogant av deg å tro du vet noe om en skolehverdag, da du helt åpenbart ikke har det.

 

Min påstand er at private skoler kan lage lærerplaner og drive undervisning. Argumentet for dette er at arbeidet i prinsippet vil være det samme i staten som i det private.

 

Hva er forutsetningen for å lage en lærerplan? Og hvorfor skulle ikke fagpersoner være i stand til å lage en lærerplan i en privat skole, versus i staten?

 

Derfor, når den private skole kan drive undervisning, vil konkurranse blant private skoler føre til at forskjellige skoler vil søke å forbedre sine lærerplaner og undervisningmetoder, og dermed oppnå bedre resultatet for elevene.

 

Hva er det du er uenig i her? Du må komme med reelle motargumenter, ikke bare personangrep og løse motsigelser.

 

Mulig du kanskje burde lese gjennom denne tråden som handler om hvordan en diskusjon bør føres:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1194095

Endret 12. april 2017 av Larzen_91
Fjernet sitatpyramide.

[Gjest Slettet+2534]

Jeg tror ikke det er så utspekulert. Dagens skole er nok heller slik den er grunnet manglende innovasjon, ikke en bevisst retning.

Er vel kanskje en liten blanding av begge deler?

[Larzen_91]

Moderatormelding

Da er en del innlegg redigert i forbindelse med mye overflødig sitering. En tommelfingerregel er at det holder med 1 eller maks 2 "trinn" i en slik pyramide. Det er tungvint å lese en tråd der masse tekst går igjen gang etter gang. Lange sitater kan også skjules bak en spoiler, eller man kan trykke på "del" knappen i det innlegget man vil sitere og kopiere inn lenken i sitt eget innlegg, så blir leseren sendt direkte til det innlegget man svarer på.

 

Kommentarer på moderering tas ikke i tråden, men gjerne på PM til undertegnede.

[knopflerbruce]

 

 

 

Karakterene som settes i standpunkt er heller ikke ment som et verktøy for forbedring, de skal i størst mulig grad si noe om kompetansen kandidaten besitter. At prøver ellers karaktersettes kommer jo sammen med en tydeliggjørng av hvor kandidaten har tråkket i baret (de fleste lærere markerer vel med rød skrift hvor det er problemer), og således hva som må rettes opp for å få en bedre poengsum.

 

Karakterer er rettferdige nok. Hva skal du bytte det ut med? Etter å ha tatt godt over 50 eksamner har jeg til gode å føle meg bortdømt. La gå, jeg har stusset over en og annen hvor jeg føler jeg kunne gått opp ett knepp, men det er det.

 

Hvilke praktiske formål har karakterer i arbeidslivet? Bestått/ikke bestått hadde vært godt nok.

 

Og karakterer er ikke rettferdige. Grunnen til det er mange. Eleven får ikke vist kunnskapen sin godt nok, Noen elever klarer seg bedre på muntlig enn skriftlig osv. Som lærer så ønsker du jo at eleven skal få vist fram all sin kunnskap om det den prøves i. 

 

En annen ting med eksamen er at den kun viser hvor god du var på det tidspunktet du tok den. Den sier ingenting om hvor stor potensiale du har.  Ungdommen modnes i forskjellig tempo og en som skårer 3 på eksamen kan skåre 6 på den samme eksamen 1 år etterpå. Er det rettferdig?

 

Karakterene totalt sett gir et innblikk i hvor godt du behersker pensum. Snitter du på 3 (eller D) er det noe ganske annet enn om du snitter på 5 (eller B). Det vises ikke på noe vis av et system bestående av bestått/ikke bestått. Og hvor skal grensen for bestått gå? I dag har du anledning til å få dårlige karakterer som indikerer at kurset er bestått - om enn med større mangler i kompetanse, den muligheten må etter alle solemerker falle bort om gruppen kandidater med "bestått" skal være sånn høvelig sammenlignbare. Da ender beståttgrensen opp med å bli ganske høy, noe rundt 60% av maksimal score vil jeg tro (heller over dette enn under). Med veiledende grenser ender da skillet med å gå omtrent på karakteren 4 i realfag i VGS, altså at 3 og lavere er stryk. Greit for meg som overlever et slikt regime også i høyere utdanning, men ikke fullt så greit for de 80% som da ender opp med å stryke på eksamen i 1P. (tall hentet herfra: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/statistikk/karakterstatistikk/analyse-karakterer-vgo2014-2015.pdf )

 

Hvis eleven kan få 6 på samme eksamen som vedkommende får 3 i året før er jo det et godt argument for å ta opp eksamen som privatist. Den karakteren kommer ikke rekende på en fjøl, heller, det må nødvendigvis legges ned en viss innsats for å gå opp tre karakterer. Det er jo en mulighet man gjerne har: ta opp igjen eksamen senere om man føler det man fikk vist sist gang ikke var det man egentlig kan. At de fleste ikke gidder investere nok tid og penger i dette er ikke systemets skyld, man har faktisk anledning til å forbedre seg i ettertid.

 

Muntlig eksamen er jo en dårlig vits. La gå at noen kan greie seg bedre om de slipper å skrive i faget, men skal de testes etter samme lest som på en skriftlig eksamen tar jo eksaminasjonen akkurat like lang tid. Hvis du først skal bruke "kandidaten testes ikke i pensum"-kortet er det på MUNTLIG dette først og fremst er gyldig, ikke på en 5 timers skriftlig eksamen. Og at de gjør det bedre på muntlig kan vel så mye ha noe med vurderingskriteriene som at de faktisk får noe mer ut av seg selv under eksaminasjonen.