Klarer ikke å slutte med hasj

[Gjest Slettet+9817324]

"Everything in moderation" (Walken family reunion)

 

Ikke hver dag nei......

[NTAuthority]

Sluttet selv etter en periode på 5-6 år, var i samme situasjon som deg. Brukte alt for mye penger, hadde helt feil prioriteringer, var glemsk og levde i min egen lille depressive boble. Jeg mistet på en måte «meg selv».

Dagen jeg innså hva jeg hadde blitt, valgte jeg å slutte. I den første perioden slet jeg med kaldsvetting på nettene, nedsatt matlyst og ustabilt humør. Ettersom de 2-3 første ukene gikk, løsnet dette bare mer og mer (det var egentlig mye enklere enn det jeg hadde sett for meg når jeg satt i det).

Det viktigste er egentlig å holde motet oppe, slett alle nummere, kutt kontakten med folk som holder på med dette og fokuser på jobb og gode venner. Det er absolutt ikke så vanskelig som det føles ut.

Endret 12. desember 2017 av dxnne

[BuffyAnneSummers]

Noe av det første man bør spørre seg om når man bruker\blir avhengig rusmidler er hvorfor. For mange av de som blir avhengige handler rusen om en form for selvmedisinering. Mange går rundt med psykiatriske diagnoser som de enten ikke er klar over selv eller ikke har fått god nok hjelp til på annet vis. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mitt inntrykk er at det alltid er en grunn og har opplevd svært få tilfeller hvor folk endte opp som rusavhengig fordi det var "artig". Mange sliter egentlig med angst, depresjon, vonde barndomsopplevelser, traumer etc. For mange av de jeg møter blir de spurt ut rundt dette og flertallet sier de ikke sliter med noe som helst foruten avhengigheten, etterhvert dukker det opp ting, flere har fått diagnoser som bipolar 2, sosial angst etc og rusmisbruk var en form for selvmedisinering\distraksjon. Behandling hos psykolog, psykiater, rusklinikker hvor man får utforsket dette og jobbet med årsakene er noe som fungerer for mange, men først må man innse at rusbruket er problematisk. Den dagen du gjør det går det an å jobbet med problemene

Det er vanskelig å si om dette var diagnoser de hadde før de begynte med rus, det er kjent at å ruse seg kan utløse diverse psykiatriske lidelser. 

 

Jeg tror også at du tar feil. Dyr ruser seg villig til og med, men det er veldig populært å prøve å finne en grunn og unnskyldning for folks oppførsel, og leter du lenge nok kan du alltids finne noe som har skjedd i noens liv å legge skylden på. Noen har bare ett stort problem med avhengighet og rus og trenger hjelp istedenfor å bli uglesett og redusert til en kriminell. 

[Skadeskutt90]

Noe av det første man bør spørre seg om når man bruker\blir avhengig rusmidler er hvorfor. For mange av de som blir avhengige handler rusen om en form for selvmedisinering. Mange går rundt med psykiatriske diagnoser som de enten ikke er klar over selv eller ikke har fått god nok hjelp til på annet vis. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mitt inntrykk er at det alltid er en grunn og har opplevd svært få tilfeller hvor folk endte opp som rusavhengig fordi det var "artig". Mange sliter egentlig med angst, depresjon, vonde barndomsopplevelser, traumer etc. For mange av de jeg møter blir de spurt ut rundt dette og flertallet sier de ikke sliter med noe som helst foruten avhengigheten, etterhvert dukker det opp ting, flere har fått diagnoser som bipolar 2, sosial angst etc og rusmisbruk var en form for selvmedisinering\distraksjon. Behandling hos psykolog, psykiater, rusklinikker hvor man får utforsket dette og jobbet med årsakene er noe som fungerer for mange, men først må man innse at rusbruket er problematisk. Den dagen du gjør det går det an å jobbet med problemene

Jeg fikk plass på rus og psykiatri. To dager senere ombestemte de seg fordi rusmisbruket mitt er et "symptom" på de psykiske lidelsene mine. Go figure.

 

Fryktelig frustrerende ettersom misbruket mitt bare eskalerer mer og mer. Også får jeg ikke den hjelpen jeg var oppriktig motivert for å få.

[Cowboystrekk]

 

Noe av det første man bør spørre seg om når man bruker\blir avhengig rusmidler er hvorfor. For mange av de som blir avhengige handler rusen om en form for selvmedisinering. Mange går rundt med psykiatriske diagnoser som de enten ikke er klar over selv eller ikke har fått god nok hjelp til på annet vis. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mitt inntrykk er at det alltid er en grunn og har opplevd svært få tilfeller hvor folk endte opp som rusavhengig fordi det var "artig". Mange sliter egentlig med angst, depresjon, vonde barndomsopplevelser, traumer etc. For mange av de jeg møter blir de spurt ut rundt dette og flertallet sier de ikke sliter med noe som helst foruten avhengigheten, etterhvert dukker det opp ting, flere har fått diagnoser som bipolar 2, sosial angst etc og rusmisbruk var en form for selvmedisinering\distraksjon. Behandling hos psykolog, psykiater, rusklinikker hvor man får utforsket dette og jobbet med årsakene er noe som fungerer for mange, men først må man innse at rusbruket er problematisk. Den dagen du gjør det går det an å jobbet med problemene

Det er vanskelig å si om dette var diagnoser de hadde før de begynte med rus, det er kjent at å ruse seg kan utløse diverse psykiatriske lidelser.

 

Jeg tror også at du tar feil. Dyr ruser seg villig til og med, men det er veldig populært å prøve å finne en grunn og unnskyldning for folks oppførsel, og leter du lenge nok kan du alltids finne noe som har skjedd i noens liv å legge skylden på. Noen har bare ett stort problem med avhengighet og rus og trenger hjelp istedenfor å bli uglesett og redusert til en kriminell.

Min erfaring som behandler gjennom en årrekke er at de fleste som ender opp som rusavhengige hadde sin sykdom før rusen begynte, men fikk ikke hjelp og brukte selvmedisinering istedet. ADHD er et godt eksempel, vi har mange som ender opp som amfetaminavhengige som har gått rundt med en udiagnostisert ADHD som de hadde lenge før rusmisbruket. Amfetamin er tilfeldigvis svært likt ritalin som er en mye brukt ADHD-medisin, men med mindre skadevirkninger. Du kan helt klart trigge noe underliggende med rusmidler, men forskning er ganske entyding på at rekkefølgen som oftest er motsatt. Har du vært utsatt for flere seksuelle overgrep i barndommen øker risikoen for å bli heroinavhengig med flere tusen prosent. Flere av de vi har avvent heroin greide det ved hjelp av traumebehandling. De fikk da hjelp for grunnproblemet og behovet for rus forsvant. En undersøkelse bøant LAR-brukere i Sveits viste at nærmere 90% av dem hadde psykiatriske diagnoser, mange av dem var syke før rus. Endel har en medfødt sårbarhet som gjør dem disponerte for f.eks schizofreni, disse har mye høyere sjanse for å begynne med opiater. Jeg sier ikke at rusmisbruk kan forsvares, men det kan ofte forklares.

[Cowboystrekk]

 

Noe av det første man bør spørre seg om når man bruker\blir avhengig rusmidler er hvorfor. For mange av de som blir avhengige handler rusen om en form for selvmedisinering. Mange går rundt med psykiatriske diagnoser som de enten ikke er klar over selv eller ikke har fått god nok hjelp til på annet vis. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mitt inntrykk er at det alltid er en grunn og har opplevd svært få tilfeller hvor folk endte opp som rusavhengig fordi det var "artig". Mange sliter egentlig med angst, depresjon, vonde barndomsopplevelser, traumer etc. For mange av de jeg møter blir de spurt ut rundt dette og flertallet sier de ikke sliter med noe som helst foruten avhengigheten, etterhvert dukker det opp ting, flere har fått diagnoser som bipolar 2, sosial angst etc og rusmisbruk var en form for selvmedisinering\distraksjon. Behandling hos psykolog, psykiater, rusklinikker hvor man får utforsket dette og jobbet med årsakene er noe som fungerer for mange, men først må man innse at rusbruket er problematisk. Den dagen du gjør det går det an å jobbet med problemene

Jeg fikk plass på rus og psykiatri. To dager senere ombestemte de seg fordi rusmisbruket mitt er et "symptom" på de psykiske lidelsene mine. Go figure.

 

Fryktelig frustrerende ettersom misbruket mitt bare eskalerer mer og mer. Også får jeg ikke den hjelpen jeg var oppriktig motivert for å få.

Din historie er desverre ganske vanlig. Dobbeltdiagnosene med psykiatri og rus er svært vanlige, men mange får dårlig behandling/oppfølging.

[BuffyAnneSummers]

 

 

Noe av det første man bør spørre seg om når man bruker\blir avhengig rusmidler er hvorfor. For mange av de som blir avhengige handler rusen om en form for selvmedisinering. Mange går rundt med psykiatriske diagnoser som de enten ikke er klar over selv eller ikke har fått god nok hjelp til på annet vis. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mitt inntrykk er at det alltid er en grunn og har opplevd svært få tilfeller hvor folk endte opp som rusavhengig fordi det var "artig". Mange sliter egentlig med angst, depresjon, vonde barndomsopplevelser, traumer etc. For mange av de jeg møter blir de spurt ut rundt dette og flertallet sier de ikke sliter med noe som helst foruten avhengigheten, etterhvert dukker det opp ting, flere har fått diagnoser som bipolar 2, sosial angst etc og rusmisbruk var en form for selvmedisinering\distraksjon. Behandling hos psykolog, psykiater, rusklinikker hvor man får utforsket dette og jobbet med årsakene er noe som fungerer for mange, men først må man innse at rusbruket er problematisk. Den dagen du gjør det går det an å jobbet med problemene

Det er vanskelig å si om dette var diagnoser de hadde før de begynte med rus, det er kjent at å ruse seg kan utløse diverse psykiatriske lidelser.

 

Jeg tror også at du tar feil. Dyr ruser seg villig til og med, men det er veldig populært å prøve å finne en grunn og unnskyldning for folks oppførsel, og leter du lenge nok kan du alltids finne noe som har skjedd i noens liv å legge skylden på. Noen har bare ett stort problem med avhengighet og rus og trenger hjelp istedenfor å bli uglesett og redusert til en kriminell.

Min erfaring som behandler gjennom en årrekke er at de fleste som ender opp som rusavhengige hadde sin sykdom før rusen begynte, men fikk ikke hjelp og brukte selvmedisinering istedet. ADHD er et godt eksempel, vi har mange som ender opp som amfetaminavhengige som har gått rundt med en udiagnostisert ADHD som de hadde lenge før rusmisbruket. Amfetamin er tilfeldigvis svært likt ritalin som er en mye brukt ADHD-medisin, men med mindre skadevirkninger. Du kan helt klart trigge noe underliggende med rusmidler, men forskning er ganske entyding på at rekkefølgen som oftest er motsatt. Har du vært utsatt for flere seksuelle overgrep i barndommen øker risikoen for å bli heroinavhengig med flere tusen prosent. Flere av de vi har avvent heroin greide det ved hjelp av traumebehandling. De fikk da hjelp for grunnproblemet og behovet for rus forsvant. En undersøkelse bøant LAR-brukere i Sveits viste at nærmere 90% av dem hadde psykiatriske diagnoser, mange av dem var syke før rus. Endel har en medfødt sårbarhet som gjør dem disponerte for f.eks schizofreni, disse har mye høyere sjanse for å begynne med opiater. Jeg sier ikke at rusmisbruk kan forsvares, men det kan ofte forklares.

 

Vi vet ikke om dette er på grunn av at de har disse problemene de blir rusmisbrukere, er mange som går med de samme problemene som ikke ender opp i samme spor, det kan også virke som en høyere prosentandel av rusmisbrukere hadde flere utfordringer enn andre men det vet vi strengt talt ikke da vi også vet at det er tabu i mange deler av verden å ha problemer (selv her i vesten, er mye skam forbundet med å søke hjelp). Jeg tror det heller er snakk om at man er genetisk disponert for avhengighet, det er ikke uhørt at avhengighet går i arv (man kan diskutere til man blir i blå i trynet om det er miljø eller genetikk som har skylda der, men det er blitt bevist at feks depresjon kan gå i arv, hvorfor skulle det være annerledes med disponering til avhengighet?). 

 

Jeg tror samfunnet alltid har hatt disse problemene og det er en konsekvens av vår komplekse hjerne.

[Cowboystrekk]

Du har aldri garantier for ting. Det handler om øktrisiko. Jo flere traumer, jo høyere risiko. Har du f.eks schizofreni vet vi at sannsynligheten for rusavhengighet er svært mye høyere enn for friske. I de fleste tilfeller kom schizofreni før misbruk, men noen ganger etter misbruk. Du har mange med store traumer som ikke får rusproblemer, men flere av de får hjelp. Blant de som ikke får hjelp er risikoen for misbruk langt høyere. Brukerne, f.eks med ADHD rapporterer om ganske lik lindring om de bruker amfetamin som om de brukte ritalin. Førstnevnte er pr definisjon rusavhengige, gruppe 2 er medisinerte. Der handler det om et juridisk skille. Det finnes ulik medfødt disposisjon for avhengighet, men de fleste med gener for det greier seg fint, dog blir flere avhengige enn blant vanlige folk. Mange med psykiatriske diagnoser blir aldri rusavhengige, men risikoen er langt høyere. Kombinerer du psykiatri med risiko for avhengighet øker risikoen for rusmisbruk svært mye. Dette er svært kompleks og jeg er enig i mye av det du sier, men vi vet med sikkerhet at mye av rusmiddelmisbruket kan forklares med psykiatri og traumer alene. Hvordan kan vi vite det? Jo, bl.a fordi rusavhengige velger rusmidler med lignende virkninger som legale legemidler som brukes ved den enkeltes sykdom. Visste du at ca 20% av amerikanerne i Vietnam-krigen brukte heroin regelmessigfør de dro hjem til USA? Da de kom hjem slutta over 90% spontant. Ved undersøkelser av de gjenværende fant man psykiatri som på ulike måter kunne forklare hvorfor de ikke greide å slutte.

[Cowboystrekk]

Kan forøvrig oppsummere noen av de rusavhengige jeg følger opp nå:

- Ung mann, bipolar, omfattende traumer i form av omsorgssvik i barndom, ruset seg med amfetamin i depresjonsperioder da han følte han ble normal siden amfetamin gir oppstemthet. Noe genetikk for avhengighet da enkelte i familien også er rusavhengige. Idag frisk, bruker ikke medisiner. Trener masse, lagt om kosthold, går til samtalebehandling, kutta ut rusnettverk, men har svært tøffe perioder hvor rusen frister mye i depresjonene. Dog er det færre av dem nå, noe som trolig skyldes flere store grep han har tatt.

- Ung mann, ADHD, omfattende traumer i barndommen med omsorgssvikt, brukte amfetamin og av og til hasj\alkohol. Han beskrev at han følte seg normal når han brukte amfetamin, men ble ustabil når han ikke brukte. Slet periodevis med angst og flashbacks fra barndom, brukte da alkohol\hasj da han fikk fred fra tankene der og da som han sa det. Bruker idag ritalin, er ellers rusfri, har fått god oppfølging av psykolog, er i jobb og har familien. Disponert for avhengighet.

- Ung dame, anorexi og omfattende omsorgssvik og utsatt for overgrep i barndom og voksen alder. Brukte heroin, når over på subutex og greier seg uten heroin. Bruker hasj og beroligene når tankene rundt anorexien slår inn for fullt. På gode dager ruser hun seg ikke foruten subutex som hun får fast. Ikke frisk, men har blitt bedre, jobber med traumebehandling. Ikke disponert for avhengighet.

- Eldre mann, alkoholiker, drukket alt for mye fra ung alder, ble etterhvert avhengig, ingen familiær avhengighet, opplevde store traumer i voksen alder, men var avhengig lenge før det. 

 

De 3 første faller innunder selvmedisinering og de har ting som kan forklare mye av rusbruken. Nr 4 har ikke det og startet som en som rusa seg fordi det var artig, dog har traumene gjort at det har blitt vanskeligere for han å slutte da han tenker mye på det. Med traumebehandling har han nok mulighet for å greie å slutte å ruse seg, men er pr nå ikke motivert for det.

 

Jeg følger opp mange og ha fulgt opp mange gjennom flere år. Mange selvmedisinerer, flere av dem har tydelig arvelig komponent, noen starta fordi det var gøy\eksperimenterte, men det er få av dem. Flere av dem har arvelig disposisjon som kan forklare endel, men ikke alle av dem.

[Skadeskutt90]

 

 

 

Noe av det første man bør spørre seg om når man bruker\blir avhengig rusmidler er hvorfor. For mange av de som blir avhengige handler rusen om en form for selvmedisinering. Mange går rundt med psykiatriske diagnoser som de enten ikke er klar over selv eller ikke har fått god nok hjelp til på annet vis. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mitt inntrykk er at det alltid er en grunn og har opplevd svært få tilfeller hvor folk endte opp som rusavhengig fordi det var "artig". Mange sliter egentlig med angst, depresjon, vonde barndomsopplevelser, traumer etc. For mange av de jeg møter blir de spurt ut rundt dette og flertallet sier de ikke sliter med noe som helst foruten avhengigheten, etterhvert dukker det opp ting, flere har fått diagnoser som bipolar 2, sosial angst etc og rusmisbruk var en form for selvmedisinering\distraksjon. Behandling hos psykolog, psykiater, rusklinikker hvor man får utforsket dette og jobbet med årsakene er noe som fungerer for mange, men først må man innse at rusbruket er problematisk. Den dagen du gjør det går det an å jobbet med problemene

Det er vanskelig å si om dette var diagnoser de hadde før de begynte med rus, det er kjent at å ruse seg kan utløse diverse psykiatriske lidelser.

 

Jeg tror også at du tar feil. Dyr ruser seg villig til og med, men det er veldig populært å prøve å finne en grunn og unnskyldning for folks oppførsel, og leter du lenge nok kan du alltids finne noe som har skjedd i noens liv å legge skylden på. Noen har bare ett stort problem med avhengighet og rus og trenger hjelp istedenfor å bli uglesett og redusert til en kriminell.

Min erfaring som behandler gjennom en årrekke er at de fleste som ender opp som rusavhengige hadde sin sykdom før rusen begynte, men fikk ikke hjelp og brukte selvmedisinering istedet. ADHD er et godt eksempel, vi har mange som ender opp som amfetaminavhengige som har gått rundt med en udiagnostisert ADHD som de hadde lenge før rusmisbruket. Amfetamin er tilfeldigvis svært likt ritalin som er en mye brukt ADHD-medisin, men med mindre skadevirkninger. Du kan helt klart trigge noe underliggende med rusmidler, men forskning er ganske entyding på at rekkefølgen som oftest er motsatt. Har du vært utsatt for flere seksuelle overgrep i barndommen øker risikoen for å bli heroinavhengig med flere tusen prosent. Flere av de vi har avvent heroin greide det ved hjelp av traumebehandling. De fikk da hjelp for grunnproblemet og behovet for rus forsvant. En undersøkelse bøant LAR-brukere i Sveits viste at nærmere 90% av dem hadde psykiatriske diagnoser, mange av dem var syke før rus. Endel har en medfødt sårbarhet som gjør dem disponerte for f.eks schizofreni, disse har mye høyere sjanse for å begynne med opiater. Jeg sier ikke at rusmisbruk kan forsvares, men det kan ofte forklares.

Vi vet ikke om dette er på grunn av at de har disse problemene de blir rusmisbrukere, er mange som går med de samme problemene som ikke ender opp i samme spor, det kan også virke som en høyere prosentandel av rusmisbrukere hadde flere utfordringer enn andre men det vet vi strengt talt ikke da vi også vet at det er tabu i mange deler av verden å ha problemer (selv her i vesten, er mye skam forbundet med å søke hjelp). Jeg tror det heller er snakk om at man er genetisk disponert for avhengighet, det er ikke uhørt at avhengighet går i arv (man kan diskutere til man blir i blå i trynet om det er miljø eller genetikk som har skylda der, men det er blitt bevist at feks depresjon kan gå i arv, hvorfor skulle det være annerledes med disponering til avhengighet?).

 

Jeg tror samfunnet alltid har hatt disse problemene og det er en konsekvens av vår komplekse hjerne.

Enig i det du sier her.

 

Selv har jeg en "avhengig personlighet". Har lett for å bli avhengig av alt fra rusmidler, personer, destruktive handlinger og oppheng i kosthold/trening. Dette personlighetstrekket/forstyrrelsen i personlighet (har avhengig personlighetsforstyrrelse med emosjonelt ustabile trekk) infiserer store deler av livet mitt.

 

Er også en del psykiske lidelser i slekta mi.

Endret 12. desember 2017 av Skadeskutt90

[BuffyAnneSummers]

 

 

 

 

Noe av det første man bør spørre seg om når man bruker\blir avhengig rusmidler er hvorfor. For mange av de som blir avhengige handler rusen om en form for selvmedisinering. Mange går rundt med psykiatriske diagnoser som de enten ikke er klar over selv eller ikke har fått god nok hjelp til på annet vis. Jeg jobber med behandling av rusavhengige og mitt inntrykk er at det alltid er en grunn og har opplevd svært få tilfeller hvor folk endte opp som rusavhengig fordi det var "artig". Mange sliter egentlig med angst, depresjon, vonde barndomsopplevelser, traumer etc. For mange av de jeg møter blir de spurt ut rundt dette og flertallet sier de ikke sliter med noe som helst foruten avhengigheten, etterhvert dukker det opp ting, flere har fått diagnoser som bipolar 2, sosial angst etc og rusmisbruk var en form for selvmedisinering\distraksjon. Behandling hos psykolog, psykiater, rusklinikker hvor man får utforsket dette og jobbet med årsakene er noe som fungerer for mange, men først må man innse at rusbruket er problematisk. Den dagen du gjør det går det an å jobbet med problemene

Det er vanskelig å si om dette var diagnoser de hadde før de begynte med rus, det er kjent at å ruse seg kan utløse diverse psykiatriske lidelser.

 

Jeg tror også at du tar feil. Dyr ruser seg villig til og med, men det er veldig populært å prøve å finne en grunn og unnskyldning for folks oppførsel, og leter du lenge nok kan du alltids finne noe som har skjedd i noens liv å legge skylden på. Noen har bare ett stort problem med avhengighet og rus og trenger hjelp istedenfor å bli uglesett og redusert til en kriminell.

Min erfaring som behandler gjennom en årrekke er at de fleste som ender opp som rusavhengige hadde sin sykdom før rusen begynte, men fikk ikke hjelp og brukte selvmedisinering istedet. ADHD er et godt eksempel, vi har mange som ender opp som amfetaminavhengige som har gått rundt med en udiagnostisert ADHD som de hadde lenge før rusmisbruket. Amfetamin er tilfeldigvis svært likt ritalin som er en mye brukt ADHD-medisin, men med mindre skadevirkninger. Du kan helt klart trigge noe underliggende med rusmidler, men forskning er ganske entyding på at rekkefølgen som oftest er motsatt. Har du vært utsatt for flere seksuelle overgrep i barndommen øker risikoen for å bli heroinavhengig med flere tusen prosent. Flere av de vi har avvent heroin greide det ved hjelp av traumebehandling. De fikk da hjelp for grunnproblemet og behovet for rus forsvant. En undersøkelse bøant LAR-brukere i Sveits viste at nærmere 90% av dem hadde psykiatriske diagnoser, mange av dem var syke før rus. Endel har en medfødt sårbarhet som gjør dem disponerte for f.eks schizofreni, disse har mye høyere sjanse for å begynne med opiater. Jeg sier ikke at rusmisbruk kan forsvares, men det kan ofte forklares.

Vi vet ikke om dette er på grunn av at de har disse problemene de blir rusmisbrukere, er mange som går med de samme problemene som ikke ender opp i samme spor, det kan også virke som en høyere prosentandel av rusmisbrukere hadde flere utfordringer enn andre men det vet vi strengt talt ikke da vi også vet at det er tabu i mange deler av verden å ha problemer (selv her i vesten, er mye skam forbundet med å søke hjelp). Jeg tror det heller er snakk om at man er genetisk disponert for avhengighet, det er ikke uhørt at avhengighet går i arv (man kan diskutere til man blir i blå i trynet om det er miljø eller genetikk som har skylda der, men det er blitt bevist at feks depresjon kan gå i arv, hvorfor skulle det være annerledes med disponering til avhengighet?).

 

Jeg tror samfunnet alltid har hatt disse problemene og det er en konsekvens av vår komplekse hjerne.

Enig i det du sier her.

 

Selv har jeg en "avhengig personlighet". Har lett for å bli avhengig av alt fra rusmidler, personer, destruktive handlinger og oppheng i kosthold/trening. Dette personlighetstrekket/forstyrrelsen i personlighet (har avhengig personlighetsforstyrrelse med emosjonelt ustabile trekk) infiserer store deler av livet mitt.

 

Er også en del psykiske lidelser i slekta mi.

 

Det har jeg også bitt merke i, det virker som om en del som er avhengige av stoff fort kan bli avhengige av masse annet også som spilling og porno o.l.

[AnonymDiskusjon]

Mitt eget inntrykk av rus og avhengighet er at det definitivt kan være både ulike og sammensatte årsaker. Selv om jeg slet med en del annet i tillegg til at jeg hadde en trang til å drikke, er det ikke riktig å peke på det som hovedårsaken for min del. Hvis folk spurte hvorfor jeg måtte drikke så mye, hadde jeg egentlig aldri noe godt svar å gi dem. I det jeg tok et par glass var det som om noe i meg tok kontrollen og krevde at jeg drakk mer, og jeg tror bare de som har vært avhengige vet hvordan den følelsen er. Det nærmeste jeg kommer å forklare det er at man har like lyst på alkohol som man har lyst på vann i Sahara. Jeg kunne gå ukesvis uten å drikke (og fungere fint i hverdagen), men da var jeg virkelig klar for en fest. Det er kjent at alkohol frigjør endorfiner (kroppens egen morfin), og er antakeligvis en av grunnene til at det for enkelte (som får en ekstra stor endorfinbelønning av det) kan være veldig avhengighetsskapende.

Endorfinene gjør at det skjer endringer i hjernen som styrker atferden som ga denne belønningen. For min del ble behandlingen å ta en opioidantagonist (selincro/nalmefene) før jeg drikker, noe som gjør at endorfinene ikke kan feste seg til reseptorene og gi den euforiske følelsen. Resultatet er at jeg føler at det er jeg som bestemmer hvor mye jeg skal drikke, og når jeg ikke drikker føler jeg mye mindre trang etter det å drikke. Det er fortsatt gøy å drikke i sosiale lag, faktisk enda morsommere, fordi jeg opplever at jeg har kontroll slik som de fleste andre har. Man blir fortsatt påvirket, men man drikker ikke lenger for euforiens skyld.

Når det gjelder andre avhengigheter har jeg definitivt vært svak for både usunn mat og trening. Mat må man jo ha, men man kan definitivt venne seg til å spise sunnere. Når det gjelder trening, er det kjent at det også utløser endorfiner, og for meg har det vært en positiv ting jeg har hatt lyst til å gjøre (og ikke en ukontrollerbar trang), selv om det også definitivt kan "tippe over" til å bli en sykelig greie for enkelte.

Anonymous poster hash: 2c90c...e49