Fra ekstremt mye sex til plutselig stopp (avstandsforhold)

[AnonymDiskusjon]

Er en gutt på 22 år som har prestert å starte et avstandsforhold med ei jente som bor på andre siden av jorda. Vi har kjent hverandre i tre måneder, og tilbrakt 30 dager av dem sammen. Sist jeg så henne var for en måned siden, hvor vi hadde sex mer eller mindre 6-7 timer om dagen, hver dag i to uker. Jeg kom sikkert 70-80 ganger på de to ukene. Så måtte jeg reise hjem, og vente to måneder til neste gang(med andre ord halvveis nå). Vi er enige om ikke ha sex med andre i mellomtiden (hvilket sikkert kan menes mye om, men uaktuelt å diskutere nå i første omgang).

 

Jeg har aldri i livet hatt det verre. Alvorlige søvnproblemer, konstant kjenning av et slags press i brystet, bølger av frustrasjon gjennom kroppen, konstant dårlig humør, og skypesex gjør det bare verre - får jo oksygenmangel av å se henne nedentil. Eneste som hjelper er å kjøre seg fullstendig i senk med en treningsøkt, får et par timer med avslapning slik.

 

Er dette på grensen til å være skadelig, eller er det bare tull? Hvor lang tid tar det før kroppen vender seg til sølibatlivet? Erfaringer?

Anonymous poster hash: fe303...e88

Anonymous poster hash: fe303...e88

[Krozmar]

6-7 timer sex hver dag... Må da være nesten skadelig Det er det eneste fornuftige jeg kan si i denne tråden...

[vidor]

Litt abstinens, kanskje.

[Dilemma]

Har du alvorlige søvnproblemer, press i brystet og dårlig humør fordi du ikke får 6 timer sex til dagen? Høres ikke normalt ut..

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Selvsagt ikke. 5 min om dagen hadde nok ordnet mye. 6 timer er bare for å understreke den usunt brå forskjellen som har vært. Og da snakker man selvsagt ikke 6 timer penetrering, men hele akten. Er bare over gjennomsnittet keen på denne jenta. 

Anonymous poster hash: fe303...e88

[Taurean]

Dette er min mening, og jeg har ikke konkludert dette på noe annet enn mine egne observasjoner og evalueringer av objektiv data - Men sex kan være et rusmiddel på lik linje med alkohol og narkotiske midler, siden det skaper så sterke følelser i oss mennesker og dermed kjemiske prosesser i kroppen. Dermed må du rett og slett ta inn over deg at, selv om du og partneren er veldig flinke og holder dere lenge for hverandre, så er effekten den samme. Dere burde se på dette som en livslang prosess, at dere (eller du, i dette tilfellet) verdsetter forholdet over alle de fysiske, emosjonelle og psykologiske "véene", eller smertene, dette skaper for deg. Gulroten er stor nok til at du klarer å holde deg. Du burde ringe henne og snakke litt, få ut det emosjonelle, spirituell og psykologiske, i det minste. Sex kan også være en mental prosess. Jeg håper du forstår hva jeg mener. til en viss grad.

Jeg må bare si at jeg beundrer din evne til å stå sterk i denne stormen for den felles kjærligheten.

Endret 8. april 2017 av Taurean

[BuffyAnneSummers]

Stay strong. Er også i ett langdistansforhold, vi er på vårt 4 år nå. Ting er vanskelige og man må gi opp en del hverdagsgreier, men jeg vil ikke ha de hverdagsgreiene med noen andre enn han, og denne tilstanden på vårt forhold er også midlertidig, det hjelper med å tenke mer langsiktig. Er selvsagt ganger jeg tenker ''åh jeg kunne bare gått ut og fått pikk nå hvis jeg ville'' men hvorfor i helvete skal jeg ville ødelegge dette for noe pikk? 

[*F*]

Med mindre det var planen å flytte nærmere hverandre ville jeg droppet dette forholdet. Det er nå min mening. Dette kommer det ikke noe godt ut av.

[Elgen-Hansi]

[...]

 

Er dette på grensen til å være skadelig, eller er det bare tull? Hvor lang tid tar det før kroppen vender seg til sølibatlivet? Erfaringer?

 

Dette er bare tull. Kroppen skal ikke vende seg til noe som helst, dette sitter kun i hodet.

Boler du?

[hekomo]

Er en gutt på 22 år som har prestert å starte et avstandsforhold med ei jente som bor på andre siden av jorda.

Hvor fant du henne?