Tørt trevirke inneholder halvparten så mye energi som flytende bensin, men norsk skog får stort sett stå i fred

[Odd R. Valmot]

Sverige og Finland tar ut 90 prosent mer.

Tørt trevirke inneholder halvparten så mye energi som flytende bensin, men norsk skog får stort sett stå i fred

[nessuno]

Kjære TU jeg synes virkelig at dere bør være minst *litt* kritiske og mer informative. Denne artikkelen er utrolig ensidig.

 

Så hvorfor inneholder trevirke mindre energi? Fordi treverk er for det meste cellulose og cellulose er for det meste karbon. Dette vil da i all hovedsak per avgitt kWh/joule/calorie med energi avgi CO2.

Sånn sett skiller treverk (og alle drivstoffer som lages av treverk) seg fint lite fra vanlig billig stenkull. Contra "elite"-kull som antrasitt så havner den verre ut aiden antrasitt er særdeles ren og adskillig mer brukbar enn selv det beste, reneste og "grønneste" trekullet.

Alle hydrokarboner - diesel, bensin, propan, metan - avgir enten mye mindre eller meget lite CO2 pga høyt hydrogeninnhold. De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

[Carpe Dam]

Nå er jo mye av norsk hogst slik at den uansett vil bli urført som landskapsrydding og slikt, og en ikke ubetydelig del av hogsten er ubrukbart til trevirke og blir i mange tilfeller bare liggende og råtne, en prosess som jo frigjør mer eller mindre samme mengde klimagasser uansett.

Det jeg lurer på, er hvorfor man på død og liv skal gå veien om komplisert prosess x, y og z i stedet for å bare hogge tørt overskuddsvirke til flis og sende det rett i varmekraftverket som det er...

[ahaba]

De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

 

Avskoging? Artikkelen forklarer jo nettopp at det motsatte skjer. Landet gror igjen.

[Kahuna]

Det er åpenbart hvor dette ender. Ved-bil! Ikke noen gammeldags knott-generator nei. Vi snakker moderne seriehybrid med automatisk matet pelletsfyrt dobbeltvirkende dampturbin på 20kW (35 på pickup-varianten). Null bekymring over eksplosivt hydrogen eller effektavgift. Glem rekkeviddeangst eller lang ladetid!

[0laf]

Alle hydrokarboner - diesel, bensin, propan, metan - avgir enten mye mindre eller meget lite CO2 pga høyt hydrogeninnhold. De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

 

Noe sier meg at trær er lettere fornybare enn olje? 

 

Nå er det slik at trær konverterer karbondioksid (CO²) til karbohydrater for å opprettholde seg selv, og gir ut oksygen som et biprodukt.

 

Noe av karbondioksiden fanges i treverket, og frigjøres når trær brennes. Det er ikke mulig å skape mer CO² enn det treet inneholder.

I så måte er det "null-utslipp", i og med at denne karbondioksiden som frigjøres uansett er trukket ut fra atmosfæren av treet under dets levetid.

 

Olje pumpet opp fra bakken, som brennes, frigjør også karbondioksid, men til forskjell fra trær kan ikke ny olje i løpet av noen få år igjen trekke denne karbondioksiden ut av atmosfæren.

Endret 8. april 2017 av adeneo

[Simen1]

Trær lar seg ikke pumpe opp av bakken i kvanta på et par millioner fat om dagen. Det er ganske arbeidskrevende og arbeidskraft er som kjent dyrt her i landet, dyrere enn i Sverige og Finland. Dette forklarer hvorfor trær ikke er noe særlig lønnsomt drivstoff.

 

PS. ORV, det er noe prosentregningsrot i starten av artikkelen.

[ahaba]

Trær lar seg ikke pumpe opp av bakken i kvanta på et par millioner fat om dagen. Det er ganske arbeidskrevende og arbeidskraft er som kjent dyrt her i landet, dyrere enn i Sverige og Finland. Dette forklarer hvorfor trær ikke er noe særlig lønnsomt drivstoff.

 

PS. ORV, det er noe prosentregningsrot i starten av artikkelen.

Ingen har påstått at trær skal erstatte olje. Det er vel greit å høste av de ressursene vi har i skogen? Og bruke det virket som tas ut på best mulig måte.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Kjære TU jeg synes virkelig at dere bør være minst *litt* kritiske og mer informative. Denne artikkelen er utrolig ensidig.

 

Så hvorfor inneholder trevirke mindre energi? Fordi treverk er for det meste cellulose og cellulose er for det meste karbon. Dette vil da i all hovedsak per avgitt kWh/joule/calorie med energi avgi CO2.

Sånn sett skiller treverk (og alle drivstoffer som lages av treverk) seg fint lite fra vanlig billig stenkull. Contra "elite"-kull som antrasitt så havner den verre ut aiden antrasitt er særdeles ren og adskillig mer brukbar enn selv det beste, reneste og "grønneste" trekullet.

Alle hydrokarboner - diesel, bensin, propan, metan - avgir enten mye mindre eller meget lite CO2 pga høyt hydrogeninnhold. De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

 

Ha, haaa...

Du er dagens elite med dine ord, dagens....

[G]

Kjære TU jeg synes virkelig at dere bør være minst *litt* kritiske og mer informative. Denne artikkelen er utrolig ensidig.

 

Så hvorfor inneholder trevirke mindre energi? Fordi treverk er for det meste cellulose og cellulose er for det meste karbon. Dette vil da i all hovedsak per avgitt kWh/joule/calorie med energi avgi CO2.

Sånn sett skiller treverk (og alle drivstoffer som lages av treverk) seg fint lite fra vanlig billig stenkull. Contra "elite"-kull som antrasitt så havner den verre ut aiden antrasitt er særdeles ren og adskillig mer brukbar enn selv det beste, reneste og "grønneste" trekullet.

Alle hydrokarboner - diesel, bensin, propan, metan - avgir enten mye mindre eller meget lite CO2 pga høyt hydrogeninnhold. De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

 

Kan jo spørre seg om TU romantiserer norsk skogsvirke da, når man først er i gang?

 

Det var likevel interessant å lese at det går an å pyrolysere og kat-ett-eller-annet og få drivstoff.

 

Det er sikkert en hel del annen kjemi en kan gjøre med det. Kuer kan jo f.eks. spise cellulose og omdanne det til kjøtt.

[G]

 

Alle hydrokarboner - diesel, bensin, propan, metan - avgir enten mye mindre eller meget lite CO2 pga høyt hydrogeninnhold. De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

 

Noe sier meg at trær er lettere fornybare enn olje? 

 

Nå er det slik at trær konverterer karbondioksid (CO²) til karbohydrater for å opprettholde seg selv, og gir ut oksygen som et biprodukt.

 

Noe av karbondioksiden fanges i treverket, og frigjøres når trær brennes. Det er ikke mulig å skape mer CO² enn det treet inneholder.

I så måte er det "null-utslipp", i og med at denne karbondioksiden som frigjøres uansett er trukket ut fra atmosfæren av treet under dets levetid.

 

Olje pumpet opp fra bakken, som brennes, frigjør også karbondioksid, men til forskjell fra trær kan ikke ny olje i løpet av noen få år igjen trekke denne karbondioksiden ut av atmosfæren.

 

 

Nå romantiserer du noe voldsomt.

 

Selv gressflater binder en god del CO2 i fra atmosfæren.

 

Trestokken hadde helt sikkert blitt til kjøtt helt naturlig, ved at naturens nedbrytere hadde gitt mat og næring oppover i matkjeden. Vi kunne gått på mer elgjakt rett og slett om man hugget ned litt skog og lot stokkene ligge å råtne, plantet nye trær mellom de råtnende stokkene. Vi ville fått betydelig flere hakkespetter vil jeg tro. Og selvsagt en biodiversitet uten sidestykke. Naturen er rett og slett ofte bedre på mye.

 

Elgen hadde fått mer av andre sorter planter å spise. Jeg tenker som så at elgen ikke spiser særlig med grantrær. Dessuten så er de grønne kvistene ofte mange meter oppe i luften, så elgen når dem ikke når det er snakk om en ensidig-vokst granskog. Grantrær skygger noe voldsomt når de står tettvokst. Ja til litt mindre av ensidig natur. Ja jeg vet at disse grantrærne i mange tilfeller er endeveksten på et felt. Men vi hadde fått en annen bonus, og det er en betydelig senket skogbrannspredningsfare.

Endret 9. april 2017 av G

[Simen1]

Ingen har påstått at trær skal erstatte olje. Det er vel greit å høste av de ressursene vi har i skogen? Og bruke det virket som tas ut på best mulig måte.

Brennverdien til trevirke ble sammenlignet med brennverdien til bensin i overskriften. Av det forstår man at det er bruk som brensel som er hovedpoenget her. På lik linje med at det er greit å drive gruvedrift på de mineralene vi har så er det også greit å hugge de ressursene vi har i skogen,.. men alle forekomster er ikke like drivverdige fordi det koster for mye å utvinne de. Norsk skogdrift hemmes som nevnt i artikkelen av transportkostnader. Veinettet vårt kunne helt klart vært bedre egnet for skodrift, i teorien, men i praksis så koster det jo å bygge skogsveier også. Så da spørs det hvor lønnsomt det blir likevel. Sverige og Finland har større områder med god tilvekst og lite vind (rette stammer). Lavere lønnskostnader til både skogsarbeidere, transport og sagbruk hjelper også på.

 

De drivverdige forekomstene mener jeg også bør utnyttes på best mulig måte. Dvs. til konstruksjonsmateriale. Som brensel og papir (som raskt blir degradert til brensel etter at avisen er lest) bør minimeres og avgiftsbelegges som andre høykarbonholdige brensel som kull. Den økte pris/kostnads-differansen vil øke incentivet til å utnytte en større andel av trevirket som konstruksjonsmateriale og mindre til brensel. I forbindelse med at vi snart forbyr oljefyr så bør vi også stake ut kursen for utfasing av vedfyring. Det er ikke bare bergenserne som sliter med vedfyrings-smog. I god klimaånd bør også CO2-utslippet reduseres ved å bruke karbonressursene i større grad til konstruksjon og mindre grad til brensel.

Endret 9. april 2017 av Simen1

[Dubious]

 

De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

Avskoging? Artikkelen forklarer jo nettopp at det motsatte skjer. Landet gror igjen.

 

Løsningen er forholdsvis enkel

La privatpersoner felle trær for eget bruk

[Simen1]

Avskoging? Artikkelen forklarer jo nettopp at det motsatte skjer. Landet gror igjen.

Hugge skog = avskoging. Hvis du lurte. Mange steder lapper man på skaden ved å plante ut nytt. 30-40 år senere avskoges det på nytt. Slik går syklusen med et gjennomsnitt over tid som er mindre trevirke på rot enn naturlig fri vekst. At skoggrensen stiger skyldes i liten grad mindre beitedyr og i stor grad mer "mat" til skogen: CO2 i atmosfæren. Skoggrensen stiger nemlig både der det har vært nedgang i beitedyr og der det ikke har vært beitedyr før.

 

Løsningen er forholdsvis enkel La privatpersoner felle trær for eget bruk

Den løsningen er implementert i dag. Folk kan hugge sine egne trær nokså fritt. Det hadde ikke gått bra om hvem som helst kunne komme inn i hagen din og hugge ned trærne dine... Eierskap er en forutsetning for å kunne hugge. I bystrøk kan man av og til se annonser for gratis ved på rot. På landet går sånt som regel mer muntlig.

[-Birger-]

De er også (eller mer, om man vil) "grønne" drivstoffer enn treverk for de fører ikke til avskoging eller beslag av noe sort på dagens biomasse.

 

Kjære Nessuno , hadde du i store viten giddet å lese artikkelen så hadde det kommet klart frem at vi har ingen avskoging i Norge. Norge gror igjen. Dette er forsåvidt ingen nyhet i denne artikkelen, men har vært klart i mange år.

 

Norsk skog er en underutnyttet fornybar resurs.

[Inge Rognmo]

Avskoging? Artikkelen forklarer jo nettopp at det motsatte skjer. Landet gror igjen.

Hugge skog = avskoging. Hvis du lurte. Mange steder lapper man på skaden ved å plante ut nytt. 30-40 år senere avskoges det på nytt.

Store Norske Leksikon er ikke enig med deg i den definisjonen...

 

Avskoging, nedhugging og/eller brenning av naturlig skog i et slikt omfang at det ikke foregår gjenvekst.

 

Det eneste arealet som avskoges (lovlig*) i Norge er det som bygges ned, eller omdisponeres (etter søknad...) til dyrket jord.Det er ikke "mange steder" man "lapper på skaden" (jeg er forøvrig ikke enig med deg i bruken av begrepet "skade"...), ved å plante på nytt, men alle steder; det er påbudt, enten ved planting eller naturlig foryngelse.

*) så kan man selvsagt påpeke at som alle andre påbud, så brytes også dette av og til, og det stemmer nok i en viss grad...

 

Så kan selvsagt du, eller andre, alltids velge å kverulere videre på at "dersom man må plante på nytt, så er hogsten av et slikt omfang at det "ikke foregår (naturlig) gjenvekst", men om du leser litt videre i saken (f.eks. avsnittet om "plantasjeskog") bør det være åpenbart at det ikke er det som menes.

Endret 9. april 2017 av Inge Rognmo

[-Birger-]

 

Avskoging? Artikkelen forklarer jo nettopp at det motsatte skjer. Landet gror igjen.

Hugge skog = avskoging.

Du har mange finer kommentarer Simen , men det der er vrøvlete avsporing.

 

"Avskoging, nedhugging og/eller brenning av naturlig skog i et slikt omfang at det ikke foregår gjenvekst. Hensikten med avskogingen er å gi plass til oppdyrking, beitemark, bebyggelse, transportmidler, demninger eller å ta ut virke til trekull og brensel."

[Simen1]

Semantikk-kverulering. Tanken var at det å fjerne skog var å redusere skogens volum permanent (gjennomsnittlig antall faste kubikkmeter per areal over hele syklusen). At SNL/skogbruksnæringen har en annen definisjon av ordet tar ikke bort poenget jeg prøvde å formidle. Se bort fra ordet og tenk heller på et areal som er inndelt i 30~40 like deler der man hugger ned en del per år og beplanter det hugde arealet.

 

Selvsagt er hogst en skade på en skog. Man dreper de voksne individene (trærne) som er der. Populasjonen av trær synker og gjennomsnittlig alder på individene synker. Hogst fører ikke bare til skade på f.eks grantrærne men også mangfoldet som finnes i en naturlig skog. Monokultur skogdyrking er for mangfoldet det samme som en ørken er for vann.

Endret 9. april 2017 av Simen1
Fjernet en analogi til en urelatert tragisk hendelse

[Dubious]

 

Avskoging? Artikkelen forklarer jo nettopp at det motsatte skjer. Landet gror igjen.

Hugge skog = avskoging. Hvis du lurte. Mange steder lapper man på skaden ved å plante ut nytt. 30-40 år senere avskoges det på nytt. Slik går syklusen med et gjennomsnitt over tid som er mindre trevirke på rot enn naturlig fri vekst. At skoggrensen stiger skyldes i liten grad mindre beitedyr og i stor grad mer "mat" til skogen: CO2 i atmosfæren. Skoggrensen stiger nemlig både der det har vært nedgang i beitedyr og der det ikke har vært beitedyr før.

 

Løsningen er forholdsvis enkel La privatpersoner felle trær for eget bruk

Den løsningen er implementert i dag. Folk kan hugge sine egne trær nokså fritt. Det hadde ikke gått bra om hvem som helst kunne komme inn i hagen din og hugge ned trærne dine... Eierskap er en forutsetning for å kunne hugge. I bystrøk kan man av og til se annonser for gratis ved på rot. På landet går sånt som regel mer muntlig.

 

Skogen som gror igjen er som regel eid av staten eller kommunene

[OlaML]

Trevirke burde bruker mer som emballasje for å få bukt med plastsvineriet. Trekasser og pappesker og papirposer er en ting, kanskje man kan omforme cellulose til noe som erstatter plast på andre områder og. Kan man lage clingfilm og vakuumpakker av trær mon tro?