Kraftdirektør spår lave strømpriser de neste to årene

[Simen1]

Vi sitter igjen med en milliardindustri som gir skatteinntekter og arbeidsplasser. Å selge kraften direkte er som å selge fisken rund, i stedet for å filetere og selge den som sushi til mangedobbel verdi. Kraften bør videreforedles i størst mulig grad her i landet, ikke bare selge unna råvaren før de store verdiene er skapt.

 

All industri i Norge bruker strøm. Ikke bare den kraftkrevende. Alle offentlige virksomheter bruker strøm, alle vi innbyggere bruker strøm. Prisen på strøm har direkte innvirkning på vår konkurransekraft og kjøpekraft.

 

Det samme lar seg ikke gjøre med olje, ikke bare fordi vi "mangler" oljekrevende industri, men også fordi olje i stor grad brukes til transport og det er meningsløst å øke transporten ut over det vi faktisk har behov for. Privat eksport på bensintanker, samt at våre naboland ville harryhandlet drivstoff her, ville ødelagt mye av effekten vi har med kraft. Jeg har i hvert fall ikke hørt om svensker som kjører ens ærend til Norge for å lade Teslaen sin.

[N2YYKTYT]

Vi sitter igjen med en milliardindustri som gir skatteinntekter og arbeidsplasser.

Skulle jo bare mangle at vi sitter igjen med skatteinnteker og arbeidsplasser..

Fra Wikipedia, 2014 : Total strømproduksjon 126 TWh, kraftkrevende brukte 52, "tjenesteytende 26" og husholdning/jordbruk 38. 40% av kraftproduksjonen i Norge selges altså til aktører som knapt betaler el-avgifter og som trolig kjøper strømmen til en langt lavere pris enn høystbydende på spotmarkedet. Hvorfor er det så skråsikkert at dette er den mest innbringende utnyttelsen av vannkraften?

 

 

Å selge kraften direkte er som å selge fisken rund, i stedet for å filetere og selge den som sushi til mangedobbel verdi. Kraften bør videreforedles i størst mulig grad her i landet, ikke bare selge unna råvaren før de store verdiene er skapt.

 

Da burde vi jo begynne å lage f.eks biler og fly istedenfor å selge aluminium..

 

 

 

All industri i Norge bruker strøm. Ikke bare den kraftkrevende. Alle offentlige virksomheter bruker strøm, alle vi innbyggere bruker strøm. Prisen på strøm har direkte innvirkning på vår konkurransekraft og kjøpekraft.

 

Hvor utslagsgivende er lav strømpris for en gjennomsnittelig norsk kontorbedrift? Er det naturlig at kraftkrevende industri slipper unna alle el-avgifter mens et revisorfirma betaler langt mer for strømmen, hvis hensikten er å øke norsk konkurransekraft?

Endret 9. april 2017 av N2YYKTYT

[Simen1]

Kraftkrevende industri skatter på en annen måte enn gjennom elavgifter. Hadde man lagt elavgifter på toppen av skattene ville det blitt dobbeltbeskatning.

 

Ja, vir burde videreforedle aluminiumet til fly og biler også. Det gjøres også i økende grad. På Raufoss produseres for eksempel støtfangere til en rekke bilmerker. Samt en hel del andre produkter og halvprodukter som karmer, lister, stendere til messestands, kabelkanaler osv. Men jeg er forsåvidt enig i poenget ditt om at vi bør aluminiumet bør foredles videre i større grad innenlands.

 

Enig i den konkurransevridende effekten mellom kraftkrevende industri og annet, men jeg har ikke noe umiddelbart løsningsforslag på det. Innføring av elavgift for kraftkrevende industri er i hvert fall kroken på døra for de fleste av de. Avskaffelse av elavgift generelt kan nok bli utfordrende, men på sikt ser jeg ingen grunn til at kraften skal avgiftsbelegges mer enn mva.

[GU6YMXDM]

Det ble mye diskusjon etter en spådom om energipriser fra en av Energi Norges medlemmer, LOS ( lobbyen lever).

 

Strømpris betyr null og niks, effekt, nettleie, avgifter er det som koster.

 

Rekordutbytter deles ut fra de kommunale selskapene, vi i private selskaper opplever dette som en dobbeltbeskatning.

 

 

Vindmøller i Norge og Sverige får subsidier, det gjør også elvekraftverk, vannkraft, bio, sol osv. Det er i hovedsak denne subsidierte kraften som eksporteres på kablene vi betaler via nettleie.

 

Vi sløser og elektrifiserer alt mulig tull i Norge, offshore, nye TEK regler hvor en kan bruke 100% regulerbar kraft til oppvarming. Dette er jo lobbyistenesom har ordnet, samtidig som en får behov for import. Vi varmer opp vann og baderomsgulvet med kull, helt utrolig.

 

Med alle kablene så kan vi ikke si at strømmen i Norge er fornybar? Vi må da følge europeisk mix? Ca 300gram PR. kWh?

[Sturle S]

 

Alle store utbyggingar av kraftkrevjande industri, har komme i NO2. Det er det prisområdet med best tilknytning mot utlandet, og dermed best forsyningstryggleik og minst fare for periodar med kraftmangel og svært høge prisar. Industrien er heilt avhengige av god forsyningstryggleik, og då trengst kablar til utlandet.

Tja, de siste 30-40 årene har vi hatt mange store nedleggelser i kraftkrevende industri. Jernverket i Mo i Rana, (Si?)-verket Meråker, Lilleby, Odda og mange flere, takket være markedstilpasning av kraftavtaler (høyere priser).

Dette har alt å gjere med den ulukksalege norske heimfasllretten. Den har har vore katastrofal for norsk industri. Verksemder som før kunne kontrollere sin eigen kraftproduksjon og distribuere krafta sjølv, har opplevd at kraftverka har vorte nasjonalisert og distribusjonen overteke av lokale monopol. Dei offentlege eigarane har som hovudoppgåve å suge pengar ut av folk, samstundes som kraftverka fekk minimalt med vedlikehald dei siste 50 åra før staten tok over gratis. (Kvifor bruke pengar på eit kraftverk som du vert tvungen til å gje vekk gratis om få år?) Difor hadde landet underskot av kraft i mange år, og måtte importere frå Sverige og Danmark. I tillegg kom konkurransen frå Kina.

 

Heldigvis har den frie marknaden fått verke ei stund. Etter at heimfallsretten var vekke, det løna seg å pusse opp gamle kradftverk og private fekk starte kraftproduksjon i mindre skala, er kraftprisane nede under nivået på europeisk kolkraft att. No er det meir optimisme i industrien og nye etableringar. Framleis er dei lokale distribusjonsmonopola og Statnett eit problem. Vi skulle hatt ei oppmjuking der òg.

[Sturle S]

 

Liten debatt rundt at vi eksporterer olje og gass fremfor å selge den til kostpris innenlands..

Hvordan kan du sidestill el-forbruk med oljeforbruk? Hvilken oljekrevende industri har vi?

Berre tenk på all den oljekrevjande industrien vi kunne hatt, dersom vi hadde forbod mot eksport av råolje! Og kor billig bensin og diesel vi kunne hatt! Og vassdraga kunne vore spart, og vi kunne hatt skikkeleg billig kraft, fordi vi hadde hatt kraftverk som gjekk på olje til kostpris!

 

Hvordan mener du kostpris-oljen kunne fungert uten massiv snik-eksport?

 

Forbod mot oljeeksport er sjølvsagt lite tåpeleg som alle andre forbod mot eksport.

[Sturle S]

Vindmøller i Norge og Sverige får subsidier, det gjør også elvekraftverk, vannkraft, bio, sol osv. Det er i hovedsak denne subsidierte kraften som eksporteres på kablene vi betaler via nettleie.

Korleis får du det til, i og med at dei aller fleste prosjekta som får elsertifikat ligg på Vestlandet nord for Sognefjorden og i Trøndelag? Kablane går jo langt sør for dette, frå ein region med lågare pris. Krafta bør difor gå motsett veg. Kan du dokumentere at denne krafta snik seg i motsett retning av ho burde gå gitt normale marknadsmekanismar, eller er det berre vitlaus propaganda?

 

Med alle kablene så kan vi ikke si at strømmen i Norge er fornybar? Vi må da følge europeisk mix? Ca 300gram PR. kWh?

 

Kablane importerer i praksis berre når det er overskot av vindkraft i Danmark og Nord-Tyskland. Ergo har vi litt meir vindkraft i miksen enn det rein norsk miks tilseier. Danmark skal fase ut kol fullstendig i løpet av dei neste tre åra, forresten. Dei vil framleis ha litt gasskraft, men det har vi i Noreg òg (ca 2% på landsbasis, 40% i Finnmark).

[FrihetensRegn]

Tipper det kommer noen avgifter på toppen av en generell prisøkning også. Politikerne kan f.eks. finne på å pålegge en "elbilavgift" på strømmen som la oss si ligger på 25% slik momsen, men som bare de med elbil betaler. Dette registreres via smartmåleren. Eller at de bare legger en flat skatt/avgift på toppen av nettleien eller bare øker den.

 

Om vinteren når det er tomt for vannkraft i Norge fordi mye har blitt eksportert til utlandet, samtidig som det er en tørr og kald og stille vinter i hele Europa, og naturgass og kull står for strømmen mer enn sol og vind, så vil strømmen i Norge være både dyr og forurensende.

Endret 10. april 2017 av FrihetensRegn

[Proton1]

Jeg forstår ikke hvorfor strøm i Norge koster mer enn kostpris. Vi har nesten ubegrenset tilgang til fornybar strøm.

 

Svaret på det er enkelt. Nesten all kraft i Norden omsettes på kraftbørsen NordPool i Oslo. Der byr produsentene inn sin kraft (hvorav norsk kraft utgjør 1/3), og kunder kjøper. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel - ikke av politikere eller produsenter som noen her syntes å tro, for øvrig lik med prissettingen av aksjer på Oslo Børs. I 2015 var snitt produksjonspris for Statkraft 8 øre/KWh, mens snitt salgspris var 21 øre/KWh. Det betyr selvsagt inntekter til vår felles statskasse. Ingen vil mene at Stortinget skal pålegge Statoil å selger aksjer til nordmenn til underkurs - nøyaktig samme prinsipp gjelder for salg av kraft. En helt annen sak er at 2/3 av strømregningen er skatter og avgifter, og de bestemmes av våre politikere.

[Proton1]

Det heiter terawatt, ikkje terrawatt.

 

Eller for å pirke litt: Kanskje terawattimer er mer passende i diskusjoner som her.

[Proton1]

 

Ja, kraftselskapene ønsker inntektene fra salget. Men vi som nasjon vil være bedre tjent med å forvalte fordelene vannkraften gir til beste for norske bedrifter og innbyggere.

Bytt ut vannkraft med olje/gass:

 

"Ja, oljeselskapene ønsker inntektene fra salget. Men vi som nasjon vil være bedre tjent med å forvalte fordelene oljen og gassen gir til beste for norske bedrifter og innbyggere"

 

Liten debatt rundt at vi eksporterer olje og gass fremfor å selge den til kostpris innenlands..

Selvsagt burde vi selge all olje og gass innenlandsk til kostpris. Bare se hvor vellykket det er i Venezuela.

[Proton1]

aanundo: Uten de 26 TWh som elsertifikatordningen tilfører srømmarkedet ville vi kanskje importert strøm fra Tyskland og betalt 60 øre/kWh.

Da ville vi fått tyske subsidier på 50 øre/kWh.

Dersom alle subsidiene var borte ville vi kanskje hatt knapphet på strøm og risikert priser som i 2009, da strømprisen var kr 10,-/kWh noen timer i Midt Norge.

 

Meningsløse påstander som dette avslører din egen uvitenhet om temaet. Realiteten er at mesteparten av kraften i Norden omsettes på NordPool hvor den norske andelen utgjør om lag 1/3, og hvor prisen settes av tilbud/etterspørsel. Og NordPool er igjen knyttet sammen med kraftnettet og kraftbørsene i resten av Europa - det betyr at kraftprisen nærmer seg likhet over hele Europa. At noen subsidierte vindmøller i Norden skal resultere i en dobling av kraftprisen hos oss er en tøvet påstand, derimot vil vi merker avgiften for å dekke subsidiene. Vår vannkraftproduksjon utgjør 4 % av europeisk kraftproduksjon, og vår ulønnsomme vindkraft noen promiller. På Vestlandet hvor jeg bor, har det regnet i 6 måneder - nesten kontinuerlig. Mitt høyeste ønsker er at du får rett - at vi snart opplever tørke (og høye strømpriser) slik du antyder, men jeg er forberedt på å bli skuffet.

[aanundo]

aanundo: Uten de 26 TWh som elsertifikatordningen tilfører srømmarkedet ville vi kanskje importert strøm fra Tyskland og betalt 60 øre/kWh.

Da ville vi fått tyske subsidier på 50 øre/kWh.

Dersom alle subsidiene var borte ville vi kanskje hatt knapphet på strøm og risikert priser som i 2009, da strømprisen var kr 10,-/kWh noen timer i Midt Norge.

 

Meningsløse påstander som dette avslører din egen uvitenhet om temaet. Realiteten er at mesteparten av kraften i Norden omsettes på NordPool hvor den norske andelen utgjør om lag 1/3, og hvor prisen settes av tilbud/etterspørsel. Og NordPool er igjen knyttet sammen med kraftnettet og kraftbørsene i resten av Europa - det betyr at kraftprisen nærmer seg likhet over hele Europa. At noen subsidierte vindmøller i Norden skal resultere i en dobling av kraftprisen hos oss er en tøvet påstand, derimot vil vi merker avgiften for å dekke subsidiene. Vår vannkraftproduksjon utgjør 4 % av europeisk kraftproduksjon, og vår ulønnsomme vindkraft noen promiller. På Vestlandet hvor jeg bor, har det regnet i 6 måneder - nesten kontinuerlig. Mitt høyeste ønsker er at du får rett - at vi snart opplever tørke (og høye strømpriser) slik du antyder, men jeg er forberedt på å bli skuffet.

Ikke mer tøvete enn at dette var realiteten vinteren 2010/2011.

Dette var også siste gang vi var tvungen til å importere strøm fordi magasinene våre hadde lav fyllingsgrad.

Dersom vi blir tvungen til import enda en gang bestemmer vi ikke prisen selv, og sannsynligvis må vi betale det f. eks. Tyskland forlanger, som like gjerne kan bli mer enn 60 øre som lavere.

Den som lever får se, og paradokset er at dette egentlig er en ønskesituasjon for Statkraft da importert strøm bestemmer prisen men det aller meste av strømmen kommer likevel fra egne magasiner.

Resultatet er at Statkraft tjener grovt med penger.

[Kjetil Sandal]

for en latterlig dårlig og feil artikkell....

Strømforbruket går NED når vi bytter til elbiler og ellbusser. men at oljeindustrien selv skal gå over til strøm offshore vil trekke det litt oppigjen. samtidig vil det bygges ut så mye solkraft at det totale tilgjengelige strømtilbud vil være enormt. strøm vil bli lav de neste 50 årene... trolig nesten gratis om 30 år. Dette er den viktigste overgangen vi får i vårt milennium for et bedre miljø. masse ren energi billig. til alle.

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år... altså fordobles tilgjengelig solkraft i verden, hvert år fremover. om bare 5 år, vil solceller utkonkurrere fosilkraft i mange markeder.

[kremt]

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

[Torbjørn Johnsen]

 

Så lenge norske politikere, næringsliv og media undertrykker offentliggjørelse av morgendagen energi kilder, så blir alt som skrives bare svada. Ingen ting annet!!

Hver eneste norsk borger vil tape enorme summer på lang sikt.

http://fjordland.dinstudio.se

Du kan jo bare bygge en sånn dersom du har tro på det. Det er bare scam.

 

Tror du har satt deg lite inn i hva du svarer på! Hva mener du med  "en sånn" ? 

[Sturle S]

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.

Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

 

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

 

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.

[Sturle S]

 

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

 

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.

Apropos – denne er jo kosteleg. Eit kol-museum installerer solcellepanel på taket for å spare pengar: https://www.cnet.com/news/solar-panels-to-power-coal-museum/

[GU6YMXDM]

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.

Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.

Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)

 

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

 

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

 

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

 

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

[Sturle S]

 

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.

Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.

Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)

"i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup" er ei sjølvmotseiing. Om dei får betalt for å levere noko, er det ikkje gratis.

 

I Danmark er kolkraftverket (det er berre eitt reint kolkraftverk att i Danmark, og innan 2020 skal alle ha skifta til 100% biobrensel) med på reguleringskraftmarknaden. Dvs at dei sel krafta si på den same marknaden som alle andre. I og med at mesteparten av den danske produksjonen er uegulerbar vindkraft kan varmekraftverka ta betre betalt når det ikkje er nok vind. Det er ikkje subsidiar, men den vanlege marknaden som arbeider. Før var kraftprisen i Danmark mykje høgare, for då hadde dei berre varmekraft. Gjennomsnittleg kraftpris til dansk industri var 40% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2006. I 2015 var prisen til dansk industri på same nivå som resten av EU. Hushaldningane har hatt ein tilsvarande nedgang, men dei starta høgare.

 

Tyskland løyser det på ein litt annan måte, men den planlagde reservekraftordninga sa ESA nei til fordi dei reknar det som subsidiar. I Tyskland vert pumpekraftverk lagt på is, fordi det ikkje løner seg. Det har vorte mindre bruk for lagringskapasitet fordi solcellepanel produserer straum på dagtid når han trengst mest.

 

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad? Oljebransjen er veldig flinke til å peike på ein vindturbin og fortelle at "sjå, dei får ein hundrelapp", og medan alle ser den vegen listar dei seg avgårde med pengesekk etter pengesekk.

 

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

Dokumentasjon, takk. Ja, eg har lese artikkelen her i TU, men det står ingenting om at tryggleiken er dårlegare enn i andre el-installasjonar, eller at dei ikkje har fylgt gjeldande forskrifter.

 

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

Det hadde vi nok. Tyskland subsidierer kolindustrien med 30 mrd Euro i året. Fornybarbransjen får ikkje i nærleiken av like mykje. Dersom ikkje oljebransjen hadde fått so vanvittig mykje subsidiar i Noreg, tenkjer eg han hadde vore på eit meir edrueleg nivå. Vi hadde hatt ein sunnare økonomi og ressursane hadde vore brukt betre.

 

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

 

For ikkje å snakke om utbyte frå statlege selskap til staten.