Arverett

[Pop]

Har kommet opp i en familiesituasjon vedr arverett, hvor vi ikke er kommet til arvfordeling ennå, alle lever.

Men mine svigerforeldre har havnet i en konflikt med en av arvingene (sønnen, det er to arvinger; sønn og datter). De ønsker f.eks at min frue skal arve huset deres, mens han kan arve f.eks bilen. Grunnen til alle problemene er i utgangspunktet kona til sønnen, de ønsker at hun skal holdes så langt unna alt av arv som mulig. I det siste ser det ut til at han har tatt mer og mer hennes parti og har vært svært aggressiv mot dem.

 

Så svigers er altså redde for at kona skal overtale sønnen til å lage fullstendig kaos ved et eventuelt arveoppgjør, slik at min frue får det ene problemet etter det andre.

Hvordan kan de få testamentert sine eiendeler slik de ønsker, siden arveloven styrer 50% til begge barna (eller avkom, siden de altså er godt voksne)? Kan det gjøres på en annen måte? Kan man omgå på noen måte?

Har man virkelig så lite innflytelse over egen formue ved arv, at man ikke kan testamentere slik en selv ønsker?

Etter hva jeg har forstått kan de heller ikke gi henne (datter) huset på forhånd, de må gi noenlunde like gaver av lik størrelse til begge barna.

 

Arverett virker utrolig komplekst og vanskelig å sette seg inn i. Svært takknemlig for all hjelp fra de som måtte være jurister/ha kompetansen her.

Takk.

[Llandari]

At det fordeles 50/50 stemmer ikke. Det er mer mye mer komplekst enn som så, og det er fullt mulig å begrense arv til den ene om ønskelig.

 

Så langt jeg husker, er fremstillingen nedenfor korrekt. Noen får korrigere meg dersom jeg har glemt noe, eller har bommet på tall.

Først og fremst har gjenlevende ektefelle krav på 1/4 av arven etter avdøde, men minimum 4G. (Dersom 1/4 er mindre enn 4G så økes beløpet til man når 4G)

Av den resterende arven, så har barna krav på 2/3, men ikke mer enn 1 million hver. Er det 10 millioner som skal fordeles, så kan man derfor gi 1 million til den ene og 9 til den andre. Er det f.eks. 900.000 igjen å fordele, så skal barna dele 2/3 av dette (600.000), noe som gir 300.000 på hver. Den resterende 1/3 kan testamenteres fritt, f.eks. til den ene av arvingene. Da vil den ene ende opp med 600.000 og den andre 300.000.

 

Når så den andre dør, så er det jo ingen ektefelle som skal arve noe, så da gjentar man siste del, med 1/3 (eller alt over 1 million pr. barn)  til fri fordeling.

 

 

Vil på det sterkeste anbefale å bruke en advokat til å sette opp testamentet, dersom målet er å avgrense den ene arvingens krav mest mulig.

[Snylter]

Så lenge det kun er felles barn involvert og foreldrene er gift har den lengstlevende ektefellen som regel rett til å bli sittende i uskiftet bo. (Med mindre det er særeie involvert, da kan særeiet skiftes umiddelbart mens resten av boet forblir uskiftet)

[Vox_populi]

Etter hva jeg har forstått kan de heller ikke gi henne (datter) huset på forhånd, de må gi noenlunde like gaver av lik størrelse til begge barna.

Det  er feil. Så lenge de er i live begge to, kan de gi så mye de vil til hvem de vil: til misjonen, til tannlegen, gjerne til den ene dattera. Men gaven til dattera må få realitet, som det heter – det holder ikke med en avtale om at hun overtar som eier av huset, mens foreldrene i virkeligheten fortsetter å bo der og betale avgifter og vedlikehold som før.

[kjetilkl]

Jepp. - Det aller enkleste er å gi bort det man ønsker til den man ønsker så lenge begge er i live. - Da unngår man alle arveproblemer og kan fordele som man ønsker.

[mobile999]

Så langt jeg husker, er fremstillingen nedenfor korrekt. Noen får korrigere meg dersom jeg har glemt noe, eller har bommet på tall.

Først og fremst har gjenlevende ektefelle krav på 1/4 av arven etter avdøde, men minimum 4G. (Dersom 1/4 er mindre enn 4G så økes beløpet til man når 4G)

Av den resterende arven, så har barna krav på 2/3, men ikke mer enn 1 million hver. Er det 10 millioner som skal fordeles, så kan man derfor gi 1 million til den ene og 9 til den andre. Er det f.eks. 900.000 igjen å fordele, så skal barna dele 2/3 av dette (600.000), noe som gir 300.000 på hver. Den resterende 1/3 kan testamenteres fritt, f.eks. til den ene av arvingene. Da vil den ene ende opp med 600.000 og den andre 300.000.

 

Ja, det er bom. Ektefellens minstearv etter arveloven er ikke noe som kommer til fradrag i formuen til arvelateren før livsarvingenes pliktdel beregnes:

 

Dersom arven er på 12G, så er livsarvingenes plikdelsarv 8G, ektefellens minstearv 4G. Det er dermed ikke rom for å testamentere bort noe fritt.

 

Dersom arven er på mindre enn 12 G, så er ektefellens minstearv 4G og livsarvingene får resten. Ektefellens minstearv går altså foran livsarvingenes arv. Det er ikke rom for å testamentere bort noe fritt.

 

Dersom arven er på 13G så er det rom for å testamentere bort 1/3G. (Livsarvingenes plikdelsarv er 8 2/3G)

Dersom arven er på 14G så er det rom for å testamentere bort 2/3G. (Livsarvingenes plikdelsarv er 9 1/3G)

Dersom arven er på 15G så er det rom for å testamentere bort 1G. (Livsarvingenes plikdelsarv er 10G)

Dersom arven er på 16G så er det rom for å testamentere bort 1+1/3 G. (Livsarvingenes plikdelsarv er 10 2/3G)

 

Livsarvingers pliktdelsarv er aldri større enn 1.000.000 kroner (i øyeblikket ca 10,8G):

 

Ved arv over 16G skal ektefellen ha 1/4. Eksempel:

Dersom arven er på 20G, så har ektefellen rett til å arve 5G (1/4 av arven).

Ved en livsarving kan 20-5-10,8 ~= 4,19G testamenteres fritt.

Ved to livsarvinger kan 20G x (1-1/4-2/3) = 20G x 1/12 = 1 2/3G testamenteres fritt.

 

To livsarvingers maksimale plikdelsarv nås ved en arv på ca 32,4G. Livsarvingenes pliktdelsarv er da 21,6G, ektefellen har rett til å arve 8,1G. Inntil 2,69G kan testamenteres fritt.

 

 

Forøvrig er det nyttig å vite:

 

-Dersom arvelaters slektsarvinger er foreldrene eller foreldrenes barn, så har ektefellen rett til å arve havparten, dog med en minstearv på 6G.

-Dersom det ikke er livsarvinger eller foreldre eller foreldres barn, så arver ektefellen alt (arveloven pgf 6). Det høres ut som at arvelater ikke kan testamentere noe fritt (noe som virker merkelig).

-Ektefellen har rett til å sitte i uskiftet bo.

-Særkullsbarn har rett til å få skiftet sin del av arven. Ektefellen har altså ikke rett til å sitte i uskiftet bo med særkullsbarn.

 

 

>>> Jeg håper jeg ikke har bommet <<<

Endret 8. april 2017 av mobile999

[Inge Rognmo]

>>> Jeg håper jeg ikke har bommet <<<

Det stemmer ikke at arvelater med ektefelle, men uten livsarvinger, ikke kan testamentere bort noe; så lenge han/hun ikke har livsarvinger, dvs etterkommere, kan han testamentere bort alt over 4/6G -men det forutsettes da at ektefellen er gjort kjent med testamentet før arvelaters død, så lenge det ikke var umulig/urimelig vanskelig. Se arveloven §7:

 

Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død.

(...) Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda kan likevel ikkje avgrensast.

[Pop]

Tusen takk for mange gode innspill. Noe er blitt klarere og noe er fremdeles ikke helt forståelig. Det verste er vel at noe er så uforståelig at man ikke vet helt hvilket spørsmål man skal stille.

 

Men om svigers ønsker at datter skal ha huset (for alt i verden skal ikke svigerdatter kunne bo der, ihvertfall ønsker de det slik), så er det egentlig ingen god måte å sikre det?

Det må uansett bli en enighet om hvem som skal ha hus og den andre må kjøpes ut?

Må den kjøpes ut etter markedspris eller kan en verdi settes av familien?

Smykker og slikt må ordnes som gave før dødsfall, om jeg har forstått kjetilkl rett?

Synd at hus ikke kan være en gave da, blir vanskelig å gjøre det reelt siden datter selvsagt har et hus i dag.

 

Et siste spørsmål: Kan man sikre at ikke sønnen vil kreve sin del av arv (han er antakelig allerede styrt fullstendig av kona) dersom den ene av svigers faller bort og slik skape problem for den gjenlevende og hvor denne skal bo?

[d'espresso]

Et siste spørsmål: Kan man sikre at ikke sønnen vil kreve sin del av arv (han er antakelig allerede styrt fullstendig av kona) dersom den ene av svigers faller bort og slik skape problem for den gjenlevende og hvor denne skal bo?

 

Er svigers sammen foreldrene til både sønn og datter?

[Snylter]

Et siste spørsmål: Kan man sikre at ikke sønnen vil kreve sin del av arv (han er antakelig allerede styrt fullstendig av kona) dersom den ene av svigers faller bort og slik skape problem for den gjenlevende og hvor denne skal bo?

Så lenge det ikke er særkullsbarn (barn etter kun den ene av ektefellene) involvert er dette svært sjelden en aktuell problemstilling.

Er det også kun felleseie (altså ingen form for særeie) mellom ektefellene i tillegg til at ingen har særkullsbarn styrer man helt klart av problemstillingen.

 

Det er mulig å skrive testamente, så lenge pliktdelsarven er på plass er det i utgangspunktet fritt å fordele resten av arven.

Det vil si at sønnen har krav på maksimalt en million etter dagens regler, datteren har krav på det samme og resten kan fordeles slik de avdøde har beskrevet i sitt testamente.

 

Det kan være greit her å huske at en slik fordeling trolig ødelegger forholdet mellom de to barna fullstendig og for all fremtid.

[Pop]

 

Et siste spørsmål: Kan man sikre at ikke sønnen vil kreve sin del av arv (han er antakelig allerede styrt fullstendig av kona) dersom den ene av svigers faller bort og slik skape problem for den gjenlevende og hvor denne skal bo?

 

Er svigers sammen foreldrene til både sønn og datter?

 

Mine svigers er foreldre til sønn og datter ja. De er gift, har felles økonomi. Både sønn og datter har hver sin familien.

Min eneste påstand er bare at den ene importerte til familien er noe mer mentalt frisk enn den andre.

 

EDIT: Både sønn og datter er helsøsken og det er ingen andre barn på den ene eller andre siden (altså barn av svigers).

Endret 8. april 2017 av Pop

[d'espresso]

 

 

Et siste spørsmål: Kan man sikre at ikke sønnen vil kreve sin del av arv (han er antakelig allerede styrt fullstendig av kona) dersom den ene av svigers faller bort og slik skape problem for den gjenlevende og hvor denne skal bo?

 

Er svigers sammen foreldrene til både sønn og datter?

 

Mine svigers er foreldre til sønn og datter ja. De er gift, har felles økonomi. Både sønn og datter har hver sin familien.

Min eneste påstand er bare at den ene importerte til familien er noe mer mentalt frisk enn den andre.

 

EDIT: Både sønn og datter er helsøsken og det er ingen andre barn på den ene eller andre siden (altså barn av svigers).

 

 

Da kan gjenlevende ektefelle nyte retten til å sitte i uskiftet bo.

[Pop]

 

Et siste spørsmål: Kan man sikre at ikke sønnen vil kreve sin del av arv (han er antakelig allerede styrt fullstendig av kona) dersom den ene av svigers faller bort og slik skape problem for den gjenlevende og hvor denne skal bo?

Så lenge det ikke er særkullsbarn (barn etter kun den ene av ektefellene) involvert er dette svært sjelden en aktuell problemstilling.

Er det også kun felleseie (altså ingen form for særeie) mellom ektefellene i tillegg til at ingen har særkullsbarn styrer man helt klart av problemstillingen.

 

Det er mulig å skrive testamente, så lenge pliktdelsarven er på plass er det i utgangspunktet fritt å fordele resten av arven.

Det vil si at sønnen har krav på maksimalt en million etter dagens regler, datteren har krav på det samme og resten kan fordeles slik de avdøde har beskrevet i sitt testamente.

 

Det kan være greit her å huske at en slik fordeling trolig ødelegger forholdet mellom de to barna fullstendig og for all fremtid.

 

 

Ingen særkullsbarn.

Har hus noen særbehandling eller inngår det som en hvilken som helst del av verdiene etter svigers?

I så fall ville det vel være mulig å tildele sønnen verdier for ca en mill, f.eks innbo, bil, båt osv, mens datter da får hus (verdi ca 4-4,5 mill)?

Det forholdet har nok gått på skogen for lengst, kan neppe bli verre.

[Vox_populi]

Synd at hus ikke kan være en gave da, blir vanskelig å gjøre det reelt siden datter selvsagt har et hus i dag.

Det er fullt mulig at kona di får huset som gave eller kjøper det billig, men at hennes foreldre har rett til å leie huset etterpå. Hun kan selvfølgelig sitte med mer enn ett hus! Få en advokat til å skrive en avtale som er slik at dette er en gyldig livstidsdisposisjon.

[Snylter]

Ingen særkullsbarn.

Har hus noen særbehandling eller inngår det som en hvilken som helst del av verdiene etter svigers?

I så fall ville det vel være mulig å tildele sønnen verdier for ca en mill, f.eks innbo, bil, båt osv, mens datter da får hus (verdi ca 4-4,5 mill)?

Det forholdet har nok gått på skogen for lengst, kan neppe bli verre.

Alle eiendeler er i utgangspunktet sin verdi i kroner..

Det enkleste er selvsagt dersom foreldrene har en million i friske fine penger å gi disse til den de ikke vil at skal få mer.

Det lureste her vil nok være å skrive et godt testamente, gjerne ved hjelp av en jurist som har gjort det noen ganger før.

[Baardsen]

Man vil jo frasi seg arverett om arven f.eks kun består av gjeld. Arv er komplisert.

[Krozmar]

I slekta mi var det noen søskenbarn som spurte min bestemor om de kunne kjøpe huset av henne, og de hentet ikke inn taktsmann engang og kjøpte ett stort hus med 2 leiligheter for 1,48,- millioner som hun fikk på konto som også ble arven min far og søskene hans fikk delt hver for seg, søskenbarnet mitt tok også over lånet på huset som var knappe 300K...

 

I etterkant pusset de opp huset og fikk ny taks på huset som var 5,9 millioner da bestmor var død.. Må også legge til at bestemoren min også måtte betale leie til søskenbarnet mitt... Da hun bodde i nedre etasje frem til hun måtte på sykehjemmet...

 

Så det er tydligvis mye rart man kan gjøre.. Men som også kan føles jævlig uretferdig for noen...

[Vox_populi]

I slekta mi var det noen søskenbarn som spurte min bestemor om de kunne kjøpe huset av henne,

...

Men som også kan føles jævlig uretferdig for noen...

Selvfølgelig kunne bestemor di gi bort huset sitt eller selge det billig til hvem som helst. På samme måte som ingen kan hindre deg i å svi av et passende beløp når du tar deg et friår med tilhørende jordomseiling. 

I begge tilfeller blir det mindre på arvingene. Men i ingen av disse to tilfella fins det noen arv, for ingen er jo ennå død! 

Det som er rettferdig, er at alle arvingene får sin brøkdel av den verdien boet hadde på dødstidspunktet, ikke av det som verdien var på et eller annet tidspunkt da verdien var ekstra stor eller liten. Det vil bare bli surr.

[mobile999]

Det stemmer ikke at arvelater med ektefelle, men uten livsarvinger, ikke kan testamentere bort noe; så lenge han/hun ikke har livsarvinger, dvs etterkommere, kan han testamentere bort alt over 4/6G -men det forutsettes da at ektefellen er gjort kjent med testamentet før arvelaters død, så lenge det ikke var umulig/urimelig vanskelig. Se arveloven §7:

Det stemmer sikkert som du skriver at dette er en rett til arv som kan begrenses ved testament som beskrevet i arveloven pgf 7.

 

Har hus noen særbehandling eller inngår det som en hvilken som helst del av verdiene etter svigers?

I så fall ville det vel være mulig å tildele sønnen verdier for ca en mill, f.eks innbo, bil, båt osv, mens datter da får hus (verdi ca 4-4,5 mill)?

Hvis det er nok andre verdier i boet til å dekke pliktdelsarven til det ene barnet, så mener jeg at huset kan testamenteres til det andre barnet. Dersom det derimot ikke er nok andre verdier så er det ikke mulig å bestemme ved testament at det ene barnet skal arve huset (mot at f.eks. den som arver huset kompenserer den andre med penger). Dette følger av arveloven pgf 29:

 

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Endret 9. april 2017 av mobile999