Legelisten i Datatilsynets søkelys

[Delvis]

Legelisten, der pasienter anonymt kan skrive inn og gi vurderinger om leger, tannleger og en rekke spesialister innen helsetjenester, er nå til vurdering hos Datatilsynet.

Det er som følge av at  en lege skal ha klaget.

Legelisten har i den senere tid kontaktet brukerne, der de ber om bidrag for å kunne hyre en advokat fra øverste hylle til å ta saken. De mener det er en prinsipielt viktig sak for pasientene, å kunne dele sine erfaringer om leger.
 

Er dette en sak verd å støtte, hva mener andre.
Bør Legelisten ha rett til å bestå som den er, eller bør leger kunne reservere seg fra å bli vurdert der? 

Endret 7. april 2017 av Delvis

[bobinge]

Legelisten, der pasienter anonymt kan skrive inn og gi vurderinger om leger, tannleger og en rekke spesialister innen helsetjenester, er nå til vurdering hos Datatilsynet.

Det er som følge av at  en lege skal ha klaget.

 

Legelisten har i den senere tid kontaktet brukerne, der de ber om bidrag for å kunne hyre en advokat fra øverste hylle til å ta saken. De mener det er en prinsipielt viktig sak for pasientene, å kunne dele sine erfaringer om leger.

 

Er dette en sak verd å støtte, hva mener andre.

Bør Legelisten ha rett til å bestå som den er, eller bør leger kunne reservere seg fra å bli vurdert der? 

 

Du kan jo tenke deg hva som ville skjedd om man hadde laget nettsiden olanordmann.no der man kunne anonymt skrevet hva man vil om alle norske statsborgere, tror ikke det ville blitt godt mottatt uten reservasjonsrett. Det er ikke noen grunn til at leger skal behandles annerledes.

[toth]

 

Legelisten, der pasienter anonymt kan skrive inn og gi vurderinger om leger, tannleger og en rekke spesialister innen helsetjenester, er nå til vurdering hos Datatilsynet.

Det er som følge av at  en lege skal ha klaget.

 

Legelisten har i den senere tid kontaktet brukerne, der de ber om bidrag for å kunne hyre en advokat fra øverste hylle til å ta saken. De mener det er en prinsipielt viktig sak for pasientene, å kunne dele sine erfaringer om leger.

 

Er dette en sak verd å støtte, hva mener andre.

Bør Legelisten ha rett til å bestå som den er, eller bør leger kunne reservere seg fra å bli vurdert der? 

 

Du kan jo tenke deg hva som ville skjedd om man hadde laget nettsiden olanordmann.no der man kunne anonymt skrevet hva man vil om alle norske statsborgere, tror ikke det ville blitt godt mottatt uten reservasjonsrett. Det er ikke noen grunn til at leger skal behandles annerledes.

 

Du mener altså det ikke er forskjell på en privatperson og en lege som er ansvarlig for helsen din.. Selvsagt er det en forskjell. På legelisten vurderer man leger i egenskap av jobben sin, ikke deres person. Vi kunne godt hatt det samme for f.eks politikere og lærere - det er yrkesutøvelsen, egnetheten deres som vurderes, ikke personligheten.

[henrikwl]

Du mener altså det ikke er forskjell på en privatperson og en lege som er ansvarlig for helsen din.. Selvsagt er det en forskjell. På legelisten vurderer man leger i egenskap av jobben sin, ikke deres person. Vi kunne godt hatt det samme for f.eks politikere og lærere - det er yrkesutøvelsen, egnetheten deres som vurderes, ikke personligheten.

 

 

 

Ja, for anonyme folk på nettet er viden kjent for å holde seg saklige og ikke drive med usakelige og irrelevante personangrep.

 

Jeg er for så vidt for konseptet med å kunne omtale tjenesteytere på samme måte som f.eks. restauranter, men hvis ikke mennesket som omtales kan være anonymt bør heller ikke omtaleren få være anonym.

[toth]

 

Du mener altså det ikke er forskjell på en privatperson og en lege som er ansvarlig for helsen din.. Selvsagt er det en forskjell. På legelisten vurderer man leger i egenskap av jobben sin, ikke deres person. Vi kunne godt hatt det samme for f.eks politikere og lærere - det er yrkesutøvelsen, egnetheten deres som vurderes, ikke personligheten.

 

 

 

Ja, for anonyme folk på nettet er viden kjent for å holde seg saklige og ikke drive med usakelige og irrelevante personangrep.

 

Jeg er for så vidt for konseptet med å kunne omtale tjenesteytere på samme måte som f.eks. restauranter, men hvis ikke mennesket som omtales kan være anonymt bør heller ikke omtaleren få være anonym.

 

Å tvinge pasienten til å bruke navn kan motvirke hensikten, eksempelvis v/psykiske plager. Jeg synes imidlertid omtaler burde verifiseres med mail/telefon/navn, uten at dette ligger offentlig synlig i omtalen. Usaklige personangrep bør selvsagt ikke slippe gjennom, så forhåndsmoderering er nok også en god ide(jeg tror de har det allerede).

[kasssy]

har blanda meninger selv om det altså.   ettersom at hvem som helst kan kan skrive anonymt og nærmest hevne seg mot en lege de har vært uheldige med. med å lage mange anonyme anmeldelser med 1 stjerne. samtidig som dårligere leger kan gi seg selv 5 stjerner mange ganger. ett alternativt er at man må bruke personnummer når man skriver det slik at man max kan gi 1 omtale pr lege. eller at man blir tvunget til å skrive med eget navn, på samme måte som skattelistene viser hvem som har søkt på deg .

har selv vært i kontakt med ca 40 leger-psykologer-tannleger og annet høy utdannet helsepersonal. kun 2 har vært så lite koslige at de fortjener 1 stjerne på det grunnlaget, men har aldri møtt noen som kan så lite om sitt eget fagfelt at de fortjener 1 stjerne.

har gitt fire anmeldelser selv på legelisten, og laveste jeg har gitt har vært 3 stjerner, det var en svært arrogant lege som avbrøt meg hele tiden og hadde kjempe lang ventetid, men kunnskapsnivået var bra, og jeg fikk behandlet det jeg kom for.

[skikkeligrebellass]

Aller først.

 

Du bør IKKE tenke på hva du syns er rettferdig. Grunnen til at det er så få som har svart i denne tråden, er fordi det er krasj mellom hva de hadde ønsket om de selv var leger, og krasj mellom hva de ser de har fordel av, ved at man lettere kan velge fastlege.

 

Det er tvilsomt hvorvidt noen som skriver i denne tråden har evne til å svare på de to største moralfilosofiske spørsmålene i eksistensen, nemlig, er rett og galt noe annet enn fullstendig subjektive og variable størrelser, dernest, hvorfor skal man bry seg om hva som er rett og galt?

 

Med rett og galt mener jeg at det skulle finnes et argument for å følge en anvisning, eller styre adferden sin etter et annet direktiv enn hva som er fordelaktig for en selv. Mennesker bruker moralske argumenter som kampretorikk og manipuleringsstrategi, og som argumenterende strategi for å unngå tap av sosial kontakt. Om man tar et skritt bakover og ser på seg selv utenfra, så er det ganske tydelig.

 

OK, la oss dermed bare se på hva du har FORDEL av. Dette er mye mer enkelt, men allikevel ikke helt clear-cut. Isolert sett har vi alle fordel av å få mer informasjon om hver enkelt lege, men ikke alle klarer å forvalte denne informasjonen til sin egen fordel. Det er så mye tull på legesiden, og så mange dårlige vurderinger, at om man ikke klarer å filtrere på noe vis, så er spm om vurderingene kan være mer villedende enn veiledende. I verste fall så bidrar vurderingene til at fastlegene retter seg inn etter hva de ser har størst betydning for rating, og det betyr eksempelvis at man lar pasienter gjennomgå flere undersøkelser enn de burde av hensyn til dem selv, omfattet både defensiv medisin og feilinformert medisin.

 

Litt av problemet er at alle undersøkelser kan gi et galt svar, de kan måle noe annet enn man ønsker at de skal måle, nøyaktigheten er ikke god nok. Hvis man bruker en unøyaktig test, som slår ut positivt på en stor prosentandel, og man har en mengde testpersoner som er friske, så vil en stor prosentandel friske feilaktig bli ansett som potensielt syke, og sortert ut for å gjennomgå videre testing. Eksempelvis har en stor prosentandel av norges befolkning ubehag de fra tid til annen ikke kan finne en forklaring på, og de fleste lar det bli med det. Noen derimot, oppsøker legen, og det kan være fordi ubehaget er så sterkt, eller fordi de er så engstelige at de går og kjenner på ubehag hele tiden. Hvis veldig mange med helseangst kommer til legen og klager over hodepine, så vil en fastlege kanskje bestille MR, og så vil man se hvite prikker som man ikke vet hva er for noe, gjerne på et sted i hodet som ikke forklarer hodepinen. Det gir igjen angst, og det gir igjen mer hodepine, og kanskje ender man opp med å bli spinalpunktert. Det igjen går stort sett helt fint, men noen får komplikasjoner. Jo flere friske man tester, jo større mengde komplikasjoner per faktisk syk person.

 

Dette ble nylig diskutert på dagensmedisin.no, hvor bl.a en lege innrømmet at han ga etter for pasienter og ga dem det de ville ha for å fylle lista si og slippe unna dårlig rating på legelisten.

 

I utgangspunktet er helsevesenet i seg selv sykt. Jeg jobber på sykehus som lege. Jeg hater jobben min, og jeg hater helsevesenet. Det jeg i større og større grad misliker, er rent egoistisk at jeg ikke eier investeringen i yrket mitt, jeg har yrkestittel kun på utlån fra staten. Det er ekkelt, fordi man ikke kan stole på helsetilsynet, fordi jeg ser i praksis at det er et sprik mellom hva de har egeninteresse av å gjøre, og hva hver enkelt lege har interesse av, samt hva befolkningen har interesse av. Men pga informasjonsunderskudd hos den enkelte velger, og tilnærmet verdiløshet av hver enkelt stemme, så er vi underlagt et byråkratisk tyranni.

 

For det andre, så hater jeg at man ikke kan oppnå respekt eller konkurrere i større grad med kollegaer for å vise hvem som er best. Dette fordi hva som til enhver tid er god praksis, bestemmes av de fagkollegaene som har best innpass hos tilsynsmyndighetene. I noen tilfeller, så er dette veldig fordelaktig, bl.a når det gjelder antibiotika, fordi resistens angår oss alle. Men det har også store down-effekter, f.eks i forhold til hvor stor selvråderett jeg føler, og i hvor stor grad jeg føler at jeg er herre over egen skjebne.

 

Den største mangelen i helsevesenet er by design i hele konseptet fra grunnen av. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger en pasient forteller sykepleiere at de var så fornøyd med legen, fordi ingen bryr seg om pasienter er fornøyde, de teller bare antall klager og kroner. Og når det gjelder klager, så er det først og fremst internt blant de ansatte, fordi de pasientene som klager, klager uansett, og ikke basert på fagforståelse. Derfor bryr ingen seg egentlig om noe som helst som angår pasienten. Vi bryr oss om å behandle bra, fordi andre kollegaer ser oss. Det er denne kollega-kollega interaksjonen som holder oss i ørene.

 

Dette betyr at ingen har noe skikkelig incitament til å gjøre ting bedre, alt fungerer på den måten at det er om å gjøre at ting gjøres minst mulig annerledes. Og alt handler om å spare mest mulig kroner, det vil si at det er ønskelig at pasienter skal få minst mulig, for de ansees kun som en utgift.

 

Dette synes jeg er bra med legelisten, det er så langt det eneste skikkelige forsøket på å tvinge legestanden til å reagerer på brukerfeedback. Brukerfeedback er mer strippet vekk fra helsevesenet enn det er fra pizzasjappa di på hjørnet. Og det er jo litt sykt, considering at helsevesenet er potensielt mye viktigere for deg enn pizza (vel, kanskje ikke for de største pizzafreakene her).

[Frankly]

Mange takk, skikkeligrebellass! 

 

Jeg oppfatter ditt innlegg som ett vitnesbyrd på at også leger har et behov for å kunne ytre seg anonymt med refleksjoner rundt sin egen profesjon. Kanskje er slike forumer som dette hvor både helsepersonell og pasienter kan delta, en mulighet til konstruktiv dialog mellom fronter, som til tider kan bli så steile og preget av forsvar og  fordommer, at de neppe kan kalles helsefremmende. Din ærlighet rundt hvem sine vurderinger som blir tillagt vekt i på sykehusene bekrefter hvordan jeg  ofte har opplevd det som pasient.

 

Jeg innrømmer at jeg har legeskrekk, og gruer meg lenge før jeg kontakter helsevesenet, og forsøker å finne ut av helseproblemene og iverksette en rekke tiltak selv før jeg kontakter en lege med det. Dette til tross for at jeg nå, ved hjelp av legelisten.no, endelig har funnet en fastlege, som så langt har vist seg å være riktig så hyggelig og imøtekommende. Men mange tidligere sjokkerende  møter med flere andre "behandlere" har satt sine spor. Og jeg vet at jeg ikke er alene om dette, og ser at legelisten.no har sitt opphav i et reelt behov for å kunne navigere og utnytte den valgfriheten vi tross alt har, i et helsevesen hvor vi lett føler oss avmektige.

 

I pasientrollen er vi kanskje spesielt nærtagene. Det er noe galt med kroppene våre, det er intimt, og vi skammer oss ofte over det. Det er kanskje også selvforskyldt, eller livsstilsbetinget, eller det kan bli oppfattet som det hvis det gjøres for raske vurderinger basert på statistikker og stereotypifiseringer framfor  grundige anamneser og oppriktige forsøk på å finne årsakssammenhengene i dette spesifikke tilfellet.   Dessuten er det noe dritt å være for syk til å kunne prestere det en pleier, å ikke lengre kunne leve opp til andres eller egne  krav, i arbeidslivet eller privat. Dette resulterer ofte i en raskt dalende selvfølelse.

 

I en slik sammenheng er legens kommunikasjonsevner viktige. Er h*n oppmerksom og lyttende? Stiller h*n de  spørsmålene som kan oppklare problemet? Blir andrelinjetjenesten kontaktet når det er behov for det?  Vi som pasienter blir ofte påminnet om at dette er tidkrevende, men er dette tilstrekkelig grunn til å unnlate å følge retningslinjene? Som pasienter blir vi ofte dradd inn i uenigheter mellom leddene i helsetjenesten både når det gjelder vurderinger, f.eks. om hvilke undersøkelser som bør utføres, og om hva som er den riktige ansvarsfordelingen. Hvem skal bruke den ekstra tiden det tar å finne ut av det, når kommunikasjonen svikter mellom linjene,  mellom sykehuset avdelinger, og mellom personalet internt på samme avdeling eller legesenter. Vi føler oss ofte som skilsmissebarn, slitt mellom stridende foreldre, som har sluttet å snakke med hverandre, men krangler om tidsbruk og oppgavefordeling gjennom barnet, eller i dette tilfellet, oss pasientene. Dette gjør oss neppe friskere, og spørsmålet  er om vi har helse til det.

Jeg har ofte kommet i den situasjonen at jeg må sitte og forstå hvor vanskelig min lege har det, hvor mye tid h*n må bruke på saken og lignende. Jeg merker derfor at jeg mer eller mindre bevisst pålegger meg selvsensur i forhold til hvor mye informasjon jeg kan komme med, hvor mange spørsmål jeg selv kan stille osv. Jeg strever med å kutte ned min egen taletid til 2-3 minutter pr.konsultasjon, men sitter ofte igjen med en følelse at jeg ikke har fått fram alt av betydning for sykdomstilfellet, og at det derfor kan oppstå misforståelser - noe som også skjer, med det tidssvinn og feilbruk av ressurser som følger med det. 

 

 Et annet spørsmål er om det tilstrekkelige ressurser til å undersøke evt. behandle noe på stedet ?Pasienter i jobb  er også under tidspress, og det å måtte bli henvist til spesialist for å få tatt f.eks. en enkel synstest eller å få fornyet prevensjon kan oppleves som for tidkrevende. I praksis viser det seg at bare noe så enkelt som å få utført en rutinemessig cytologi (livmorshalskreftprøve) ofte byr på problemer, enten fordi fastlegen rett og slett nekter å gjøre det, eller demonstrerer tydelig uvilje mot det. Når så helsevesenet på sin side klager over dårlig etterlevelse fra pasientene av kreftregisterets oppfordringer til dette, viser det bare helsevesenets egne feedback-systemer ikke er tilstrekkelige.

 

l mangel av noe bedre, har nok legelisten.no derfor en funksjon, selv om jeg forstår at vurderingene på nettet kan virke brutalt for den enkelte lege. Når jeg leser vurderingene av leger jeg har personlig erfaring med, er det imidlertid lite som minner om en dovegg (jmf. nylig diskusjon om temaet på nrk.no). De forholdene som blir påpekte er derimot fullt troverdige, men ikke alltid så avgjørende for valget, for min egen del. Jeg foretrekker f. eks. en lege som tar seg tilstrekkelig tid under konsultasjonen når det er behov for det, selv om dette kan medføre noe ekstra ventetid fordi den samme legen gjør dette også med de andre pasientene. For andre kan det å få komme inn til avtalt tid være viktigere. Vi er ulike som pasienter,  har ulike helseproblemer, og vil derfor vektlegge ulikt de forskjellige momentene i vurderingene.

 

Selv har jeg kun skrevet en eneste vurdering på legelisten.no , og den var udelt positiv, i lettelse av å kommet til å endelig ha kommet til en lege, som ikke møtte meg med mer eller mindre kamuflerte fordommer om at jeg som pasient "faket" et helseproblem i hensikt av å utnytte velferdssystemet, få B-preparater eller lignende  Som forsto at min intensjon derimot var å bli frisk(ere),  slik at jeg kunne fortsette å være hardt arbeidende og yte mye til fellesskapet. Dette var unntaket som fortjente oppmerksomhet.

 

Mye har holdt meg tilbake fra å skrive mer kritiske vurderinger, selv om det dessverre ofte har vært grunn til det.  I mine øyne ligner mange leger  pubertetsbarn - verdensmestre, hovmodige og provoserende, men likevel spesielt sårbare, ofte med manglende sosiale antenner og -  med  særlig høy risiko for suicidalitet. I ett tilfelle, hvor en evt. formell klage med en saklig redegjørelse av faktiske forhold, nok kunne ha medført tap av autorisasjon, la jeg vekt på den samme legens positive omtaler på legelisten.no. Når flere pasienter omtaler denne legen som den aller beste de har hatt, kan jeg jo ikke frata dem denne "gaven". Vurderingene kan virke mange veier, og i noen tilfeller også  beskyttende.  

[Delvis]

Oppdatering: Legelisten.no vant saken mot Datatilsynet. 

"Personvernnemnda omgjør det omstridte vedtaket fra Datatilsynet. Mener helsepersonell må tåle omtale fra pasienter på Legelisten.no."