samboer mot abort, tanken på barn gir 0 sexlyst. (ikke gravid)

[AnonymDiskusjon]

jeg er en mann på 23 år i et forhold. ( jeg er utrolig glad i sex, hatt masse sexpartnere opp gjennom årene. Det siste året har jeg mistet sexlysten. 

 

2 venner av meg og min samboer ble gravid på prevensjon og fikk tvillinger,  siden tanken ikke har blitt tatt opp i våre  2 år i forhold tok vi opp hva som skjer om hun skulle blitt gravid. Hun er imot abort.

jeg personlig, selv om jeg er en kjekk, oppegående, gøyal person som hun sikkert gjerne skulle hatt barn med, er ikke helt glad i tanken, hun vet at jeg ikke er fan. jeg begynte å tenke litt mer over ting og det påvirket sexlivet litt.

Så skjer det noe mer, 

ene venninna hennes på 18 knuller på en som er ti år eldre. denne mannen har dame og bestemte seg for å holde seg helt til sin samboer. de har sex en gang  til, og vipps, så var hun gravid. prevensjonen den siste gangen de hadde sex virket tilfeldigvis ikke da han sa det var over. vi er ganske sikker på at dette ble kun gjort for å tvinge han. hun gav faen, og har nå tvingt han inn i et forhold til hun.

rundt samme tid blir en annen venninne gravid, hun har hatt sex med en som har samboer. et Ons.  samboeren er 3 måneder på vei, og hun er 4-6 uker på vei (husker ikke nøyaktig)

stakkars mannen har gjort 2 stk gravid på 2 måneder, og han vil ikke at dette skal ut, og ønsker at hun skal ta abort. ikke at hun er imot abort, men hun har lyst på en unge akkurat nå så det passet midt i blinken for henne, selv om hun vet at han aldri vil ha noe med hun å gjøre.  hun og var på prevensjon.

jeg sa stakkars unge, og da var diskusjonen igang.

alle venninnene hennes har blitt gravide nå (4, eller var det 5? det siste året. tilfeldigvis 5 av de 9 bestevenninene i stavanger ble gravid, og alle sier: p piller funker ikke, hun ene sier P piller + kondomer ikke funket. my Fcking ASS.

min samboer har hatt pause fra p-ring og  vi har brukt kondomer.  hun har i det siste vært overivrig med å begynne uten, "stikk den inn en gang da" og lignende, hopp av i svingen. kanskje hun bare er keen som jeg var før alt dette med å "stikke den inn en gang".  Selv om jeg vet at hun ikke vil ha barn akkurat nå, vet jeg ikke helt hva jeg vet om henne lenger. Åå, alle blir gravide, jeg som hadde ønsket at jentegjengen sine barn er jevnaldrede. (det første året vi datet og første året vi var sammen gjorde vi slikt dumt shitt hele tiden."

 

 

I diskusjonen sa jeg selv at jeg ikke skal ha barn før jeg er ferdig med min utdanning. (rundt 28)

jeg har sagt at om hun skulle blitt gravid, hadde jeg ønsket abort med en gang (helst første dag)

Jeg henger langt bak i livet, og et barn ville ødelagt min karriere. jeg har allerede gått på nav i 4 år.

Jeg vet hvor jævlig det er å ha skilte foreldre selv om jeg har kontakt med begge.foreldre som ikke snakker sammen/sammarbeider, hvor jævlig det er å reise og flytte rundt hele livet, ramler inn nye kjærester mm. jeg har selv dusjet etter å ha vært på do, da min mor ikke hadde råd til dopapir.

"det betyr ikke at hennes unge får det kjipt. (neida, prøv et liv uten kontakt med din far som det blir i dette tilfelle." Sa jeg.

begynner på utdanningen til sommeren btw.

 

om det hadde vært meg, hadde jeg aldri blitt sammen med venninna om hun ble gravid. mistet samtidig all respekt for venninna,  da hun skippet prevensjon med vilje for å ødelegge mannens liv. Personlig ville jeg aldri sviktet ungen som far, men jeg vil ikke tvinges/presses på noen som helst måte. Jeg kan gjerne være far, men det blir ikke pappaperm eller fravær fra skole og lekser, ergo damen ville vært "alenemor". det vil ikke være helt ideelt i starten.

 

hvor jeg er i livet, deprimert, lav sosial selvtillitt, ikke fullført videregående, penger fra nav, selvmordstanker og psykolog  1 gang i uken. 

Jeg har ikke lyst  overdrive, men all denne praten og graviditetsregnet rundt oss, turbulente tider i forholdet har gitt meg 0 sexlyst, jeg vet ikke om hun kunne faktisk gjort slik venninnen gjorde for å låse meg til hun siden forholdet ikke er helt på topp. det skjedde noe dumt for en stund siden, og har enda ikke bestemt meg om dette er jeg vil være sammen med henne pga det som skjedde, selv om forholdet er perfekt nå utenom sexen.

 

 

om Sexlysten: Om hun tar kondomen på hodet feil vei, er jeg redd det er kommet sæd på den og ber hun ta ny kondom, jeg føler hun ser litt lett på ting og glemmer kondomen" oi det var bra du sa", (3 gangen på 2 uker hun glemmer det")

 

jeg har googla prenvensjon for menn, hun nekter å ta p piller men går gjerne på p-ring. jeg er så skeptisk til slurvingen at jeg har vurdert å sterilisere meg, men leste at dette ikke er bare bare å koble på igjen.

 

 selv om forholdet har vært så og si perfekt de 2 siste månedene er jeg helt opphengt i dette. 

jeg har ikke lyst å være helt nazi som jeg er nå og tror psyken fucker med meg. jeg har hatt sex kanskje 4 ganger den siste måneden (ingen onanering), pliktsex fra min side. i helgen var jeg alene, har aldri vært mer kåt og onanerte 6 ganger på 48 timer. Sex er noe av det beste jeg vet, som gjør meg glad og holder meg positiv.

Nei du som er mor til fem , en unge ville vært verdens undergang , og vil ikke kurere negative tanker i mitt stadium i livet. jeg vil ikke høre hvor fint det gikk for deg, eller at dine foreldre hadde 40 mill på bok så du fikk en leilighet. (slapp av, jeg tuller)

jeg ikke er moden nok, Voksen nok, har det stabilt nok i hverdagen, og jeg unner ikke en unge å delta i mitt liv før jeg har fått stell på det. (jeg er ærlig da)

tips, evt hva kan jeg gjøre for å få tilbake lysten?

Anonymous poster hash: 12b65...d7a

[Belfaborac]

 

hvor jeg er i livet, deprimert, lav sosial selvtillitt, ikke fullført videregående, penger fra nav, selvmordstanker og psykolog  1 gang i uken.

 

Jeg synes vel i grunnen at dette her er evig nok til å si at du for guds skyld ikke burde skaffe deg barn.

 

Om dette faktisk er en realistisk fremstilling av hvordan du har det, som også samboeren din er inneforstått med, og hun fremdeles vil ha barn med deg så burde du alvorlig talt dumpe henne umiddelbart, for da tar hun jævlig lett på ansvaret det er å sette et barn til verden.

[Novice99]

Vær VELDIG på vakt med dame som ønsker seg barn når du selv ikke ønsker det  - du blir far før du vet ordet av det.  Og blir hun først gravid sitter hun på ALLE kort.  Du må ta ansvar for prevensjon - ikke la henne sette på kondomet,  gjør det selv og gjør det samvittighetsfullt.   

[Corp Por]

Dump dama før hun rævkjører deg.

Hun er ikke frisk.

 

Belfaborac sa alt som trengte å sies.

[AnonymDiskusjon]

Gjør deg selv en tjeneste og kvitt deg med henne.

Anonymous poster hash: 61307...120

[AnonymDiskusjon]

Hun vet ikke om selvmordstankene, men hun vet jeg er deprimert og "desperat" med å komme meg videre i livet.
Hun ser på meg som drømmemannen, selv om jeg ikke vet helt hvorfor. jeg er kjekk, snill, god , hjelp. hun har sagt at hun en gang i livet vil ha barna mine, men ikke før vi er 28-30 årene. Så jeg gjør vel noe rett. selv om økonomi og eiendom = 0.

Hun er selv en herlig jente på mange måter, er hun den riktige? Jeg vet ikke, men igjen, hvem er perfekt?Men jeg vil ikke ha barn før jeg er sikker på at en person er den riktige og tiden er riktig.

Slurvingen? Jeg tror ikke hun mener det vondt ment, men alle har vel hatt en periode der de har slurvet eller blir revet med (du får sikkert hastverk om du ikke har hatt sex på 2 uker) Om jeg får lov å beskytte henne, så har vi 0 grunner til å få barn, bortsett fra "gjevnaldrede barn," hun er ikke så gale som det kommer frem kanskje, jeg tror det er mer tilfeldigheter (hun visste feks ikke at det kommer sæd ut før noe som mange jenter jeg har vært med ikke vet/visste) det å glemme kondomen eller ta den inn 1 gang  i det du begynner, (kan være krise, men jeg var sånn før, jeg tenkte ikke lenger)

hun sier hun begynner å bli usikker da om en evt graviditet skulle skje om jeg da stikker. 

Neida, det jeg sa er at jeg har 0 respekt for folk som blir gravid for å redde forholdet, og hadde det vært meg hadde jeg kuttet kontakten med henne og ikke barnet. Men angående oss, da vil jeg fokusere på meg selv. jeg vil ikke gå fra deg om vi er sammen, men jeg kommer fremdeles til å fokusere på meg, og kommer ikke til å flytte til hennes hjemby. Vi sitter og ler litt, fordi vi vet det aldri kommer til å skje. vi bare diskuterer litt rundt. hun sier i verste fall hadde vi klart oss, da hun har jobb og utdanning og hennes familie ville hjulpet oss litt. Da svarte jeg: hadde du vært milliardær eller Megan Fox eller begge deler, spiller ingen rolle.  Jeg gidder ikke ende opp som husmor. plutselig har jeg vært hjemme i 3 år og det blir slutt, så sitter hun igjen med alt. ikke slik at jeg får verken utdanning eller halve lønningen hennes i mellomtid.. Hun skal selv ta en ny utdanning og vet hvor lite dette passer. Jeg VET egentlig at det ikke skjer. Om vi ser bort i fra henne, da jeg føler dette er mitt problem.

Problemet mitt er at jeg er blitt opphengt i det det siste halvåret og jeg får det ikke ut av hodet mitt. det ødelegger sexliv og forhold sakte men sikkert. Jeg har ikke lyst å dumpe henne, jeg har bare ikke lyst å havne i den posisjonen hvor hun føler seg tvunget til abort. Det å komme med " hvor kjipt jeg har det i ettertid, " vil da virke feigt og som løgn.

Men tilbake til MEG:

HVORDAN FÅR JEG SEXLYSTEN TILBAKE, må gjøre noe får å redde forholdet/mitt forhold til sex. (analsex og munn er hun ikke stor nok fan av til å leve resten av livet med.  Må bare le litt når jeg sitter her med angst for barn 

Anonymous poster hash: 12b65...d7a