Hva kan man kreve av ett barn

[Scorpio7]

Hei,

 

Har ikke barn selv, men er i ett forhold hvor jeg er (en ganske passiv) stefar til to gutter, 9 og 11 år gamle. Selv om jeg ikke er mye med i selve oppdragelsen av disse barna, observerer jeg ganske mye av deres oppførsel, av deres foreldres oppførsel, hva som blir krevd av dem, osv. Guttene er godt oppdratt (99,9% av moren, dessverre) og er snille gutter. Likevel, på lik linje med alle andre mennesker, både unge og voksne, så har de sine negative sider. Deres positive og negative sider er forsåvidt ikke poenget her, ville bare poengtere at det er normale, snille gutter det er snakk om, med en god mor som skaffer dem alt de trenger, både innenfor omsorg og økonomirelaterte områder.

Spørsmålet mitt er; Hva kan man egentlig kreve av en 10 åring (ca snittalder på barna) i 2017? Da tenker jeg ikke på hva han oppnår på skolen eller hvor flink han er i idrett og slike ting, men hva kan man kreve at en 10-åring "fikser" selv? Jeg tenker da på daglige småting; komme seg opp av sengen i tide før skolen, huske å pusse tennene, ha en viss oversikt over hva enn skal ha i skolesekken, komme seg i seng før man blir overtrøtt, inntak av sukker rett før leggetid, osv.. Hvor går grensa for hvor mye foreldre skal være nødt til å mase på ungene for å få dem til å gjøre normale, dagligdagse ting?

 

At ting har endret seg drastisk bare siden jeg selv var i den alderen (25 år siden), vet vi jo alle. At enn dermed ikke kan kreve at neste generasjon skal duge til, og fungere, på samme måten som man gjorde for f eks 25 år siden, er ikke noe nyhet. At mange av dagens foreldre er alt for beskyttende ovenfor sine barn, er heller ikke noe nyhet. Puter under armene til barna er voksne er vel ikke noe uvanlig i dagens samfunn.

 

Så, for å gjenta meg ifra tidligere; hva burde man kunne kreve av en 10-åring i 2017?

[Baardsen]

Kreve er så sin sak. Barn trenger faste rammer og grensesetting fra voksne.

Selv fikk jeg frie tøyler når jeg vokste opp og det gjør at en blir selvstendig senere i livet (med en del faste grenser som at en måtte gå på skolen, komme hjem og spise middag og sånne ting).

Oppdragelse er opptil foreldrene, det er ene og alene deres barn og de bestemmer.

[BMWCoupeFtw]

Kreve er så sin sak. Barn trenger faste rammer og grensesetting fra voksne.

Selv fikk jeg frie tøyler når jeg vokste opp og det gjør at en blir selvstendig senere i livet (med en del faste grenser som at en måtte gå på skolen, komme hjem og spise middag og sånne ting).

Oppdragelse er opptil foreldrene, det er ene og alene deres barn og de bestemmer.

 

Tja... Noen fasit er det vel ikke. 

Jeg hadde også frie tøyler. Såpass frie at jeg alltid gjorde det jeg ville, dvs at jeg aldri gadd å gjøre noe på skolen!

I mitt voksne liv er det klart at jeg er selvstendig, men skulle ønske jeg hadde blitt mer disiplinert og strukturert mtp utdannelse. Skulle ønske noen sparket meg i ræva, for å si det på den måten

Endret 1. april 2017 av BMWcoupeftw

[Baardsen]

 

Kreve er så sin sak. Barn trenger faste rammer og grensesetting fra voksne.

Selv fikk jeg frie tøyler når jeg vokste opp og det gjør at en blir selvstendig senere i livet (med en del faste grenser som at en måtte gå på skolen, komme hjem og spise middag og sånne ting).

Oppdragelse er opptil foreldrene, det er ene og alene deres barn og de bestemmer.

 

Tja... Noen fasit er det vel ikke. 

Jeg hadde også frie tøyler. Såpass frie at jeg alltid gjorde det jeg ville, dvs at jeg aldri gadd å gjøre noe på skolen!

I mitt voksne liv er det klart at jeg er selvstendig, men skulle ønske jeg hadde blitt mer disiplinert og strukturert mtp utdannelse. Skulle ønske noen sparket meg i ræva, for å si det på den måten

 

 

Ja barn trenger en fast hånd og klare grenser fra de voksne. En kan ikke forvente at barn har grenser fordi det er noe som må læres.

[AnonymDiskusjon]

Mine to søsken har 3 barn hver seg og det er ekstremt store skiller mellom de. Barna er alle mellom 5-10.

Barna til  søsken nr1 har rimlig frie tøyler men innen satte rammer. (de sover alle innen 20:30) De vet å rydde etter seg og sine oppgaver. Rommene deres er ryddig. 

Barna til søsken nr2 har helt frie tøyler, og rimlig lite rammer, feks de er våken så lenge de klarer, sovner i stuesofaen (23:30?) Det er stort sett alltid maks rot på rommene og full flyt.

 

Det er veldig forskjellig hva man kan kreve, så lenge man er flink fra tidlig alder kan det bli lettere. Dårlig vaner er det verre med.  

Anonymous poster hash: ff5c8...d8b

[Scorpio7]

 

Mine to søsken har 3 barn hver seg og det er ekstremt store skiller mellom de. Barna er alle mellom 5-10.

Barna til  søsken nr1 har rimlig frie tøyler men innen satte rammer. (de sover alle innen 20:30) De vet å rydde etter seg og sine oppgaver. Rommene deres er ryddig. 

Barna til søsken nr2 har helt frie tøyler, og rimlig lite rammer, feks de er våken så lenge de klarer, sovner i stuesofaen (23:30?) Det er stort sett alltid maks rot på rommene og full flyt.

 

Det er veldig forskjellig hva man kan kreve, så lenge man er flink fra tidlig alder kan det bli lettere. Dårlig vaner er det verre med.  

 

Anonymous poster hash: ff5c8...d8b

 

 

Jeg har også bekjente som lar barna sine styre på nærmest til de sovner av seg selv i stua. Skjønner ikke at det er mulig. Når det gjelder barna til kjæresten min, so er de 100% inneforstått med regler innenfor leggetid, tannpuss, at leksene må gjøres, at huset ikke skal ramponeres, osv osv. Heldigvis. Der har hun vært veldig flink. Likevel, sitter jeg med en følelse av at hun bruker unødig mye energi på å hele tiden måtte minne dem på/ mase på dem om småting. Masing som jeg personlig mener absolutt ikke burde være nødvendig når barna er 10 år gamle. Jeg selv har jo ikke barn, så for det jeg vet så er kanskje dette helt normalt.

[Kikert]

Man skal forberede barna på voksenlivet så man bør la de ta sin del av alt.

 

De klarer fint å fikse en brødskive når de er 7-8år, servere dem hvert måltid er ikke greit.

De kan være med å lage middag, ikke nødvendigvis gjøre så mye men hvertfall delta og holde foreldrene med selskap.

De kan være med å støvsuge og vaske, selv om det kanskje ikke blir bra så er de hvertfall med og man kan dra over litt selv når de er ferdige.

De kan kle på seg og velge klær selv, hvis det ikke blir "riktig" så ber man dem bare finne noe annet eller så finner man til dem etter at de har fikset en gang selv.

De kan hjelpe til med å bære ting når man har vært i butikken, ta en ekstra pose som man legger i "barnevekt".

De kan være med når man vasker klær så de ser hvordan man setter på maskinen.

De kan være med å ta oppvasken, hjelpe til med skylling og tørking eller å sette inn og ta ut av maskinen.

De kan dusje selv, hvertfall i helgen når det ikke er superviktig at de blir 100% rene.

 

Alt dette handler ikke bare om at de skal gjøre ting, det er voldsomt mye sosialt involvert også. Det er ikke snakk om at de skal gjøre alt eller være med på alt alltid, men dette er dagligdagse oppgaver de bør bli vant til og det er ikke veldig krevende ting fysisk. Det er ikke slavedriving selv om mange foreldre vil ha det til at det er det...

 

Nå slapp jeg det meste av det jeg har nevnt, men jeg vokste opp på gård og gjorde gårdsting. Var med å mate dyrene, bære høy, skuffe møkk, litt hogging i skogen, etc. Det var mye tyngre fysisk enn det jeg har nevnt og nærmere barnearbeid for å si det slik, men det var bare bra og jeg ble vant til "tunge oppgaver". Når jeg ble voksen så gikk det litt dårligere med husarbeidet enn jeg skulle ønsket når jeg tenker tilbake

[Dubious]

Unger som får bestemme leggetid selv sovner ikke, de faller om

6 åringen jeg er onkel til er med å lage middag og støvsuger innimellom

[Belfaborac]

Man skal forberede barna på voksenlivet så man bør la de ta sin del av alt.

 

De klarer fint å fikse en brødskive når de er 7-8år, servere dem hvert måltid er ikke greit.

De kan være med å lage middag, ikke nødvendigvis gjøre så mye men hvertfall delta og holde foreldrene med selskap.

De kan være med å støvsuge og vaske, selv om det kanskje ikke blir bra så er de hvertfall med og man kan dra over litt selv når de er ferdige.

De kan kle på seg og velge klær selv, hvis det ikke blir "riktig" så ber man dem bare finne noe annet eller så finner man til dem etter at de har fikset en gang selv.

De kan hjelpe til med å bære ting når man har vært i butikken, ta en ekstra pose som man legger i "barnevekt".

De kan være med når man vasker klær så de ser hvordan man setter på maskinen.

De kan være med å ta oppvasken, hjelpe til med skylling og tørking eller å sette inn og ta ut av maskinen.

De kan dusje selv, hvertfall i helgen når det ikke er superviktig at de blir 100% rene.

 

Alt dette handler ikke bare om at de skal gjøre ting, det er voldsomt mye sosialt involvert også. Det er ikke snakk om at de skal gjøre alt eller være med på alt alltid, men dette er dagligdagse oppgaver de bør bli vant til og det er ikke veldig krevende ting fysisk. Det er ikke slavedriving selv om mange foreldre vil ha det til at det er det...

 

Glimrende oppsummering.  Om jeg hadde fått en krone for hver gang jeg har ønsket at oppveksten min var strengere og mer strukturert  med krav om basalt husarbeid og generelt å hjelpe til og gjøre ting selv, hadde jeg hatt råd til å ansette en permanent hushjelp og dermed slippe alt det der i dag.

 

Det er veldig forskjellig hva man kan kreve, så lenge man er flink fra tidlig alder kan det bli lettere. Dårlig vaner er det verre med.

 

Nettopp.  Det er jævlig mye lettere å tilegne seg gode og nyttige vaner i tidlig alder enn det er å kvitte seg med de dårlige når man står på terskelen til voksenlivet.

[Taurean]

Jeg har tro på å gi ansvar gradvis. Men det må være noe som er verdt å strekke seg etter. For å få god mat på tallerkenen, må man vaske opp. For å ha på seg rene klær, må de inn i vaskemaskinen, henges opp og tørkes. For å trives i et hus eller eget rom, er det en fordel at det ikke ligger gamle skitne klær eller matrester på tallerkenen i dagevis.

Har ikke barn selv, men har temmelig ryddige idéer rundt hvordan oppdragelsen bør være.. men man kan vel ikke forberede seg på alt.

Har også tenkt på en ting. Å la barna flytte ut tidligst mulig, kan jeg ikke se som annet enn positivt. La de bo for seg selv, betal for leiligheten en viss periode, og la de flytte hjem hvis de vil igjen. Flytte litt rundt lære seg hvordan det er å leve på egen hånd tidligst mulig.

Jeg vokste ikke opp i et spesielt strukturert hjem, men å bo for meg selv har vært den beste og eneste leksa jeg har trengt å lære. Man lærer absolutt mest ved å prøve og feile selv, enn å bli fortalt alt mulig. Men man må bli gitt muligheten til å prøve og feile på EGNE premisser, ikke på andres.

[Baardsen]

Det som gjør barneoppdragelse litt spesielt er jo at alle unger er forskjellig. Men det blir folk av unger som har fått fri oppdragelse altså. Jeg har vokst opp med andre som har fått fullstendig fri oppdragele og kunne rave rundt i huset til de slokna i sofaen på natta.

[Corp Por]

Altså - oppdragelse handler om å gi mestringsfølelse. Mestringsfølelse gir selvtillit og er veien til at barnet får et godt og lykkelig liv.

 

For å oppleve mestring må barnet få utfordringer og blir det aldri satt krav til barnet vil det vokse opp uten å ha motivasjon til å være selvstendig og før du vet ordet av det har du en voksen mann som bor i kjelleren din og trygdes av nav.

 

Som andre sier er alle barn forskjellige og vi modnes forskjellig, vi går igjennom de forskjellige faser i forskjellige aldre så her finnes nok ingen fasit og du måå se barna an.

 

Selv er jeg opptatt av barnas selvfølelse og individualitet. De skal få lov til å diskutere med meg og de skal då lov til å vinne noen kamper. De skal av og til få lov til å bestemme og av og til må de få lære av sine egne feil.

Jeg tror jeg kjører med relativt få regler, men de reglene de har skal følges. Jeg hever aldri stemmen men jeg fjerner privelegier som Playstation og tv og ALLE trusler må gjennomføres - uansett -.

Rommet deres er deres og de bestemmer selv hvordan de vil ha det, sålenge det ikke stinker og det ligger skitne klær og kjørl rundtom. De får også være oppe så lenge de ønsker sålenge de klarer å stå opp enten av seg selv eller av én beskjed.

 

Jeg bodde sammen med store barn i en årrekke som, når vi møttes, ikke kunne tørke seg selv i rumpa eller vaske seg. Når tiåringen var tolv samlet han sine egne klær og sengetøy, vasket, tørket og brettet disse selv. Sto opp selv og lagde sin egen mat. Ryddet alle sine ting i "offentlige" rom og vasket kjøkken, fikset vaskemaskin og gjorde generelle frivillige plikter på eget initiativ (fra en tabell vi kalte ukepengekalkulatoren på kjøleskapet). Der kunne han selv velge hvilke plikter han ønsket å utføre og alle pliktene hadde forskjellige poeng (minus for ting han ikke gjorde og pluss for det han gjorde). 0 poeng på slutten av uka betydde "vanlig" ukelønn, plusspoeng betydde bonus ukelønn og minuspoeng betydde ingen ukelønn.

 

Desto mer ansvar de får jo mer trives de med det, såsant de får det til. Alfa omega er at de skal oppleve å klare pliktene. Har du lagt inn en plikt som tydeligvis er "for vanskelig" og alltid utløser en krig så stryk den eller bytt den ut. Vent til han blir litt eldre så prøver dere igjen.

[Taurean]

Nå skal jeg ta frem et poeng jeg synes er interessant.

Hvordan tror dere at Røkke oppdro sønnen sin, eller Fredriksen døtrene sine? Lurer på om de bruker de samme metodene som vi beskriver her. Mye i livet dreier seg om økonomi. Det er så mange som frykter at barna deres skal havne på "nav", lurer på hvilke tanker de to førstnevnte hadde om dét scenariet.

Når man har en så og si uendelig pengestrøm i livet sitt, så har man så og si uendelige sjanser til å få til ting. Det er ikke så lett når familien har et trangt budsjett og er avhengig av at alle hjelper til og gjør ting. Dette er med på å forme folk på godt og vondt, mener jeg. Det er lett å få til suksess når man har alt man trenger til enhver tid. Dette er også urettferdig, at barn vokser opp med forskjellige økonomiske rammer. ALLE burde være, i det minste, økonomisk uavhengige fra tidlig alder, for å lære å bo for seg selv og ta ansvar for eget budsjett - ergo borgerlønn fra fylte 15 eller noe rundt der. Dét tror jeg hadde gjort mange tjenester.

Der mennesker i fattige og mellomklasse-familier lærer barna å "ta ansvar" i hjemmet, ved å rydde, vaske og lage mat, tar Røkke og Fredriksen barna med på styremøter og lærer å "ta ansvar" ved å forvalte formuen.

Endret 7. april 2017 av Taurean

[Corp Por]

borgerlønn fra fylte 15 eller noe rundt der. Dét tror jeg hadde gjort mange tjenester.

 

Har vi ikke "borgerlønn" allerede, da, i form av stipend, trygd og diverse stønader?

en lur naver kan jo ha tilnærmet samme livsstil som en som jobber helsa av seg.

Konsekvenser er et bedre læremiddel enn puter, i min mening.

 

Enig i at barn burde læres opp i daglig økonomi. Ufattelig at religion og gym fortsatt er i pensum men å lære seg pengevett og husholdning ikke er der.

[Taurean]

 

borgerlønn fra fylte 15 eller noe rundt der. Dét tror jeg hadde gjort mange tjenester.

 

Har vi ikke "borgerlønn" allerede, da, i form av stipend, trygd og diverse stønader?

en lur naver kan jo ha tilnærmet samme livsstil som en som jobber helsa av seg.

Konsekvenser er et bedre læremiddel enn puter, i min mening.

 

Enig i at barn burde læres opp i daglig økonomi. Ufattelig at religion og gym fortsatt er i pensum men å lære seg pengevett og husholdning ikke er der.

 

Forskjellen er at en ikke skal behøve å tigge og be om penger, men få, som en motivasjon til å komme seg ut i samfunnet og gjøre ting. Gulrot fremfor pisk. Men også som en trygghet i livet, hvis man mister jobben, så har man borgerlønnen. Da trenger man ikke å finne seg i dårlige arbeidsmiljøer eller lederskap for å tekkes andre i samfunnet, det blir lettere å si opp jobber man ikke trives i, miljømessig.

 

Ja, enig i det siste der. Kan godt lære om kosthold og fysikk i teori, men la heller barn og ungdom trene på fritiden som de vil. Økonomi og psykologi inn som fag i barne- og ungdomsskolene. Ikke bare privatøkonomi, men all slags økonomi. Lær dem hvordan en bank eller privat investor tenker.

Endret 8. april 2017 av Taurean

[Gjest medlem-329093]

Hvordan ble dette til enda en borgerlønn diskusjon?

 

Man behøver bare se til tidligere adelige når de ble fratatt tjenerne på godsene sine, alt forfalt og de levde i rot og søppel, ute av stand til å holde hus for de hadde alltid hatt andre til å holde orden rundt seg. Det eneste selvoppholdelsesinstinktet deres var deres følelse av å være berettiget til noe.

 

Lær barna å rydde, bruke vaskemaskin, koke poteter, det er utrolig hvor mange som ikke kan dette før de blir kastet ut i voksenlivet. Ikke glem å lære dem om økonomi og budsjettering også.