Ekstremt irrasjonelle tanker om hjertefeil

[AnonymDiskusjon]

I starten av året ble jeg innlagt på sykehus med mistanke om hjertebetennelse. Jeg hadde en lett nedsatt pumpefunksjon på hjertet og mye mye hjertebank, pluss en puls som hoppet fra hvilepuls til 150 bare jeg gikk fra liggende og to meter, pluss en eller annen forandring på EKG. Undersøkelsene viste at blodprøvene var fine sa de, og etter 2 døgn der pumpefunsjonen ble bedre, ble jeg utskrevet. De virket noe usikker på diagnosen, og sa at om jeg hadde hatt betennelse så var den isåfall på vei tilbake. Jeg overhørte overlegen si til turnuslegen på sykehuset at det mest sannsynlig kom fra et virus og at det var snakk om Cocksaxie, uten at dette ble kommunisert til meg. Jeg fikk resept på en liten dose betablokker mot hjertebanken når jeg ble utskrevet. 

Jeg hadde konstant hjertebank døgnet rundt i en mnd, selv med Selo-Zok, som endelig begynte å roe seg til da jeg var på kontroll i midten av februar. På kontrollen med ultralyd av hjertet kunne kardiologen konstantere at pumpefunksjonen var normalisert og alt på hjertet var fint, ingen tegn til skade.  Eneste er at jeg har en liten lekkasje på hjerteklaffen, som ikke er noe farlig. Jeg hadde fortsatt litt hjertebank, så jeg fikk montert på meg en 24-timers EKG for å måle disse, og ble dessuten oppfordret til å prøve å være i litt aktivitet under målingen, slik at de kunne se belastningen. Det døgnet jeg ble registrert så fikk jeg mindre og mindre hjertebank. 

 

24 timers-EKG var vellykka og jeg fikk brev i posten om at disse var ufarlige, jeg hadde noe sånt som 0,3% VES og 0,2% SVES under målinga. Ingen mistenkelig funnet, men ble oppfordret til å forsette å bruke betablokker og være forsiktig med inntak av kaffe og alkohol, da dette kan forverre hjertebanken. 
 

I ettertid så har hjertebanken helt gitt seg, nærmest ut av det blå etter 24-EKG-målingen. Usikker på om betablokkeren hadde noe med saken å gjøre, besluttet jeg meg omsider for å kutte de helt ut etter å ha kuttet dosen helt ned til 12,5 mg uten at det hadde noe å si. Har nå gått flere uker uten betablokker og har utenom et eller to ekstraslag noen dager ikke kjent noe til det.

 

Så alt er tilsynelatende helt tipptopp. Jeg er friskmeldt, har vært grundig undersøkt og har blitt kvitt den plagsomme hjertebanken, i tillegg til at pulsen ikke skyter i været når jeg reiser meg fra liggende til stående stilling. Jeg har vært ute flere ganger etter det og drukket alkohol uten at det har påvirkte hjertebanken min noe, noe som er herlig, da jeg har vært redd for å måtte kutte det ut. 
Likevel så sliter jeg med å legge fra meg irrasjonelle tanker om at hjertet ikke er helt friskt likevel, og min skrekk er jo selvfølgelig at hjertet skal slutte å slå. Jeg har irrasjonelle tanker om at 1) At hjertet fremdeles ikke er friskt og at jeg fremdeles har en betennelse som kan ha fatalt utfall, noe som jeg VET er ekstremt usannsynlig mtp. hvor grundig undersøkt jeg har blitt og at jeg isåfall nok ville ha merket det. 2) At all den hjertebanken kan være tegn på en eller annen hjertefeil som ikke har blitt oppdaget. Grunnen til denne tanken er at jeg en gang under en spinningtime for lenge siden kjente at jeg fikk et ekstraslag på hjertet under trening. Dette har bare skjedd en gang, men jeg har lest at ekstraslag under trening kan være tegn på hjertefeil, og plutseleg har jeg hengt meg opp i denne detaljen. Jeg innbiller meg at jeg kanskje burde hatt en belastnings EKG. Under 24-timers EKGen måtte jeg imidlertid løpe til bussen og gikk en tung bakke hjem, så jeg vet ikke om dette tilsvarer noe av det samme. 

Jeg hater at jeg har disse tankene! Starten av året med hjertebanken, den høye pulsen og sykehusinnleggelse har nok vært litt traumatisk for meg. Før har jeg en sjelden gang hat en eller annen bekymring om hjertet, men aldri så mye som nå. Jeg føler at det hindrer meg å leve slik jeg ønsker. Jeg har såvidt kommet i gang med trening igjen, noe jeg alltid har elsket før, men jeg kjenner jeg kvier litt til nå. Jeg har alltid elsket å være i hard aktivitet som spinningintervalltimer med mer som før. Jeg elsker å gå i fjellet, jogge og ta meg ut på spinning, og nå merker jeg at jeg er litt redd for disse aktivitetene fordi jeg er redd at hjertet mitt ikke skal tåle det. Jeg vil bli kvitt disse tankene, og håper noen har noen råd. Kanskje noen har vært ut for noe lignende? 
 

På torsdag var jeg på en liten fjelltur som er første gangen på mange måneder, som hadde en del stigning som gjorde til at pulsen ble høy. Det er et steg i riktig retning, men jeg følte jeg ikke nøt store deler av turen fordi jeg gikk og kjente etter på hjertet og var redd for at det skulle være noe galt. Sånn kan jeg ikke leve. Det eneste gangene jeg faktisk klarer å slippe løs hjertebekymringene er når jeg har vært ute og drukket alkohol, noe som har gjort at jeg har blitt veldig giret på å dra ut i det siste. Jeg vet jo veldig godt at dette ikke er rett måte å takle dette på. Er nesten sånn at jeg vurderer å gå i terapi dersom dette snart ikke blir bedre.

Kan ellers nevne at jeg er 26 år gammel kvinne. 
 

Anonymous poster hash: efeeb...b03

Anonymous poster hash: efeeb...b03

[AnonymDiskusjon]

Unnskyld kosttilskuddsprekenen min, men magnesium er beskyttende for hjertet. Kanskje vitamin b12 er noe du bør måle, eller bare ta et mildere b12 tilskudd. Og ellers få i deg forskjellige antioksydanter.

 

Jeg tror flere som leser innlegget ditt vil forstå hvor traumatisk en slik opplevelse med at noe er galt med hjertet er. Fullt forståelig. Ellers vil jeg nevne at en jeg kjenner syklet så intenst mye i konkurranser, at han fikk hull etter hull etter hull i hjertet av overtrening. Resultatet var akuttinnleggelse, og han risikerte å kunne miste livet av dette. Han måtte legge opp den harde treningen og sporten som han elsker så mye.

 

Tren, men tren med moderasjon er mottoet jeg vil gi deg. Men for all del å være i aktivitet er sunt for kropp og sjel.

 

Jeg har selv vært igjennom noen hjerteundersøkelser, og vet hvordan denne helseangsten griper fatt i en. Nå er du jo utredet. Og før du får ytterligere utredninger så må du vel gå en stund med de plagene som du har, og det bør vel komme litt større plager lagt til først. Selvsagt så er det bedre å bli undersøkt en gang for mye, men du får det kanskje bedre med deg selv om du nå legger de dramatiske tankene litt på hyllen, og innfinner deg med at du har noen milde hjerteplager som kan vekke panikkangsten og helseangsten hos deg. Spør lege om å få prate med noen om disse tankene.

 

Om du har store hjerteflimmerforstyrrelser over mange mange år så vil noen pasienter få ablasjon. Men det var vel hjertebank du beskrev her var det ikke vel? Jeg har forøvrig lite kompetanse på hjerte, og er nok mer i samme bås som deg egentlig. Men, jeg har tydeligvis hatt mye mindre plager, og annen hjertediagnose enn deg. Hos meg så har utslagene på EKG forsvunnet lenge nå. For godt forhåpentligvis. Så nå er det mer trivielle plager jeg kan få helseangst over nå og da.

Anonymous poster hash: 29726...9a8

[Gjest Slettet+6132]

Du bør få utført hjertekatetisering da disse andre testene ekg/arbeids-ekg osv. ikke gir noe godt svar. De kan i beste/verste fall gi en indikasjon på om noe er galt men langt fra alltid. Man faktisk være alvorlig syk uten at noe av dette gir utslag overhodet.

 

Undersøkelsen er tilnærmet smertefri og man går inn i hjerte gjennom lysken eller armen og kikker litt rundt. Trenger du å stentes fordi du har en trang åre eller to gjør de det samtidig, men da må du trolig ligger over en hel natt etterpå, om ikke drar du hjem etter undersøkelsen.

 

Det at pulsen går opp ved å gå to meter er svært normalt. Det å få hjertebank av alkohol er også veldig vanlig.

 

Hjertelidelser gir gjerne helseangst selv om det er ufarlige plager, derfor er undersøkelser og utelukking av sykdommer viktig.

 

Du skriver ingenting om din alder, og trolig kan legene ha hatt helt rett - at det hele skyldes et forbigående virus.

[AnonymDiskusjon]

Takker for svar. 

Som jeg skrev mot slutten er jeg 26 år gammel kvinne, så at jeg skal undersøke blodårene mine og vurderes om jeg eventuelt skal ha stent på nåværende tidspunkt ser jeg på som svært urealistisk og unødvendig siden jeg er såpass ung enda. På nåværende tidspunkt er ikke tette blodårer noe jeg frykter, men det er alltids noe jeg bør passe på i fremtiden. Min far fikk hjerteinfarkt i 40-årsalder av en liten blodpropp i underarmen som hadde vært der i et par år, den var grodd fast og måtte blokkes ut. Men han hadde en veldig usunn livsstil og hadde røykt siden sent i tenårene. Min mor har også sagt at jeg bør ta meg en tur til legen og teste meg mot familiær hyperkolemestri. En av mine besteforeldre har denne arvelige genfeilen, men mamma har testet negativ. 

 

Det er altså ikke hjerteinfarkt jeg frykter, men at jeg skal ha en sjeldent hjertefeil som gjør til at hjertet skal stoppe, eller at betennelsen jeg muligens har hatt ikke har sluppet taket. Jeg vet egentlig at begge utfallene er veldig usannsynlig med tanke på at jeg er så grundig utredet nå med ultralyd av hjertet og 24 timers EKG at jeg vet at jeg burde slippe disse tankene nå.

Tar faktisk magnesiumtilskudd og det er kanskje en av tingene som har hjulpet mot hjertebanken Ekstraslagene mine av typen VES og SVES er grundig sett på og det er ikke snakk om noe atrieflimmer. Det har jeg også spurt eksplisitt om. Ekstraslagene er fanget opp på det verste når jeg har hatt ca hvert 5. til 10.slag. Pulsen min er også lav når jeg har slaga. Har naturlig lav hvilepuls. B12-lageret og andre vitaminer og mineraler sjekker jeg ca hvert halvår pga. at jeg har ulcerøs kolitt og dermed malabsorpsjon. B12 er faktisk en av de mest typiske manglene jeg ikke har hatt mangel på og på en av testene jeg har sett resultatene på lå verdiene på over 260 iallfall. Men har hatt mangel på både folat, jern og D-vitamin, men sjekker altså status lager jevnlig:)

 

Tror også noe av helseangsten min bunner i at det faktum at jeg har en autoimmun sykdom og vet at immunforsvaret mitt er litt dårligere enn andre, men det skal nevnes at sykdommen min er en veldig mild variant så langt og fortiden er jeg symptomfri og uten medisiner.

 

Pulsen er ikke høy lenger siden det var når jeg var på sykehus, men da ble den ubehagelig høy med en gang jeg reiste meg opp. Dette skyldest sikkert at pumpefunksjonen i hjertet var dårligere. 

Jeg merker lite til plager fra hjertet nå, men synest det er ubehageleg om jeg kjenner at pulsen blir høy av anstrengelse og når jeg kjenner at det banker litt kraftig. Derfor gruer jeg meg til å trene, noe som aldri har vært et problem før. Det kan være at denne angsten slipper taket etter et par treningsøkter, viss ikke skal jeg vurdere å snakke litt med noe helsepersonell som kan roe ned denne angsten litt. Jeg vet at dette sitter i hodet. Har vært litt bedre de to siste dagene, så kanskje det hjalp å lufte angsten litt. 

Anonymous poster hash: efeeb...b03

[AnonymDiskusjon]

Kosttilskudd er ihvertfall ofte noe neglisjert er min erfaring. Det tas gjerne litt for lett på av legestanden, med visse unntak da naturligvis. Magnesium er jo vident kjent, også videre uten å dra det der ut for langt. Jeg tror nok at legene er litt obs på forskjellig tilskudd, men det blir kanskje gitt mindre betydning enn hva det gjerne har. Det er jo de mest akutte helseproblemene og de svært effektive medisinene som blir viet mest oppmerksomhet.

 

Spennende å lese hva du skriver. Av fellestrekk med deg så finner jeg:

 

Lett lav vitamin D, lett lav folat B9. Ellers har jeg hatt et større underskudd av B12, som ikke samsvarer med det du forteller. B12 tas opp hos meg, så derfor har fastlegen nok snart avskrevet ymse fordøyelsesrelaterte årsaker.

 

Jeg hadde en forsinket sammentrekning av noe muskulatur på den ene siden av hjertet. Det forsvant i fra EKG to år før jeg fikk påvist B12-mangel. Jeg kan jo ha hatt lave verdier for B12, B9 og D allerede da det viste utslag på EKG. Ellers hadde jeg en noe mild type angst når EKG ble målt første gang. Og den angsten var nok noe lavere når jeg var på sykkeltest med utslag på EKG da også. Men, en av faktorene som ga meg litt ekstra bekymring var vekk, når tredje EKG ble tatt samme år. Alle tre EKG i løpet av 6 mnd. faktisk. Jeg har hatt et par EKG tatt siden, bare for å ettersjekke at den siste av de tre EKG hadde litt varighet. Nå måles det nesten aldri. Kan selvsagt spør, men jeg har ikke svimmelhetsanfall lengre, så da er det vel ingen vits.

 

Svimmelhetsanfall er jo en mulighet med slike hjerteproblemer. Veldig interessant og kompleks kropp vi har. Lykke til videre. Håper du får fred og ro etterhvert. Gi det en måned eller to, så er du der kanskje 

Anonymous poster hash: 29726...9a8