Betale ned på lån er som å putte pengene i banken til samme rente?

[AnonymDiskusjon]

Det sies at å betale ned på boliglånet er like lønnsomt som å putte pengene i banken på en konto med tilsvarende rente som boliglånet. Men er dette riktig om man tar hensyn til skattefradrag og skatt på rentene?

 

Anonymous poster hash: 69a1f...b24

[Villfaren]

Det er uansett bra med tanke på oppbygging av egenkapital

[ozone]

Regnestykket er jo enkelt: å betale ned på boliglånet er like lønnsomt som å putte pengene i banken på en konto med tilsvarende rente som boliglånet, minus kronebeløpet man ville fått i skattelette om man i stedet hadde betalt rentene!

 

Forskjellen på renten på en god sparekonto, og et boliglån med lav rente, er så liten, at det er slett ikke sikkert det lønner seg å bruke penger man har liggende til å betale ned boliglån, i stadet for helle å la dem stå på sparekonto. (når man tar hensyn til skattefradraget)

I tillegg kan man jo også plassere pengene i fond, og tjene enda mer netto!

 

Dyre forbrukslån er en helt annen sak, de lønner seg nok alltid å kvitte seg med.

[aklla]

Så vidt jeg vet er skattefradraget for renter på lån det samme som skatten på rentene om man har det på konto.

Så da jevner det seg ut og blir likt så lenge renten er lik.

[ozone]

Det er et godt poeng, men i praksis betaler de fleste så mye mer i lånerenter enn de får inn i kapitalrenter, at de går i null.

[Ketil_H]

Regnestykket er jo enkelt: å betale ned på boliglånet er like lønnsomt som å putte pengene i banken på en konto med tilsvarende rente som boliglånet, minus kronebeløpet man ville fått i skattelette om man i stedet hadde betalt rentene!

Skattefradraget vil vel være irrelevant. Gitt at du har en sparekonto med lik rente som på lånet og du har skattbar inntekt ved siden av.

 

Setter du inn 1'000'000 på sparekonto med 2% rente, så får du 20'000 i renteinntekter og må skatte 5'600 kroner av dette. Dersom du betaler inn 1'000'000 på et lån med 2% rente, så får du 20'0000 mindre i renteutgifter og får 5'600 mindre i skattefradrag. Da blir skattesiden av spørsmålet irrelevant.

[Herr Brun]

Regnestykket er jo enkelt: å betale ned på boliglånet er like lønnsomt som å putte pengene i banken på en konto med tilsvarende rente som boliglånet, minus kronebeløpet man ville fått i skattelette om man i stedet hadde betalt rentene!

 

Forskjellen på renten på en god sparekonto, og et boliglån med lav rente, er så liten, at det er slett ikke sikkert det lønner seg å bruke penger man har liggende til å betale ned boliglån, i stadet for helle å la dem stå på sparekonto. (når man tar hensyn til skattefradraget)

I tillegg kan man jo også plassere pengene i fond, og tjene enda mer netto!

 

Dyre forbrukslån er en helt annen sak, de lønner seg nok alltid å kvitte seg med.

Skatten påvirker ikke regnestykket om du sammenligner nedbetaling av lån med sparing på konto. Skatten er jo lik! Betaler du 100 kroner i renter får du 25 kroner i skattefradrag, som du mister ved å nedbetale lån tilsvarende 100 kroner i renter. Får du 100 kroner i renteinntekt betaler du 25 kroner skatt på det. 

 

Fond derimot, beskattes først ved realisasjon. Det innebærer at det kan være skattemessig gunstig å investere i fond, fordi du får avkastning på tidligere bruttoavkastning, ikke på tidligere nettoavkastning slik som for bankkonto. 

[Gjest medlem-329093]

Det man bør huske på er at det man betaler inn på boliglånet får man aldri i verden låne opp igjen. Så tenk LAAANGT frem i tid om det er noe som det trengs masse penger til, før du pøser det inn i boliglånet.

[Dubious]

Selfølgelig er det mulig å opplåne boligen, mange som gjør det for å pusse opp etc.

[Gjest medlem-329093]

Det går an, men hvem med inntekt under millionen samlet eller alene er det som får låne opp på boligen etter å ha betalt ned en del på den først?

[Herr Brun]

Det går an, men hvem med inntekt under millionen samlet eller alene er det som får låne opp på boligen etter å ha betalt ned en del på den først?

De fleste. Bankene er stort sett veldig interessert i å øke lånet ditt, så lenge det er innenfor finanstilsynets rammer for hva man kan låne ut basert på inntekt og egenkapital. 

[Gjest medlem-329093]

 

Det går an, men hvem med inntekt under millionen samlet eller alene er det som får låne opp på boligen etter å ha betalt ned en del på den først?

De fleste. Bankene er stort sett veldig interessert i å øke lånet ditt, så lenge det er innenfor finanstilsynets rammer for hva man kan låne ut basert på inntekt og egenkapital. 

 

Jeg kjenner ingen som får låne opp ihvertfall. Bare uføretrygdede og folk som har strukket strikken laaaangt.

[Zeph]

 

 

Det går an, men hvem med inntekt under millionen samlet eller alene er det som får låne opp på boligen etter å ha betalt ned en del på den først?

De fleste. Bankene er stort sett veldig interessert i å øke lånet ditt, så lenge det er innenfor finanstilsynets rammer for hva man kan låne ut basert på inntekt og egenkapital. 

Jeg kjenner ingen som får låne opp ihvertfall. Bare uføretrygdede og folk som har strukket strikken laaaangt.

 

Dersom situasjonen er noko lunde lik som den var då du tok opp lånet, så går det greit. Lånte du 6 ganger inntekt i 2015 og sidan den gang har fått 2 born, så er sjølvsagt situasjonen vesentleg endra. Så lenge ein er innanfor bankenes krav til inntekt, så er det ikkje noko i veien for å betale ned og låne opp igjen.

Endret 2. april 2017 av Zeph

[Titanic]

 

Dersom situasjonen er noko lunde lik som den var då du tok opp lånet, så går det greit. Lånte du 6 ganger inntekt i 2015 og sidan den gang har fått 2 born, så er sjølvsagt situasjonen vesentleg endra. Så lenge ein er innanfor bankenes krav til inntekt, så er det ikkje noko i veien for å betale ned og låne opp igjen.

 

 

Men det krevel vel et refinansieringsgebyr? Hvis man ikke fleksilån, da, men da er jo renta høyere hele tiden, så det er dyrt uansett.

 

Jeg er helt enig i at man ikke bør betale ekstra før man har en solid cashbuffer til alle forventede og uforventede utgifter.

[CYA]

Krone for krone er det symmetri mellom skatt på avkastning av rente og fradrag på gjeld. Når det er sagt;

 

Bankrentene er lavere enn inflasjonen pr dags dato. Du som lånetaker drar fordel av inflasjon, mens det stikk motsatte gjelder for deg som sparer.

 

Dersom alternativet ditt er "hvor putte penger jeg ikke trenger i dag", er alternativet soleklart nedbetaling av gjeld kontra bankinnskudd gitt kun disse to alternativene. Dersom alternativet dog er nedbetaling av gjeld kontra investering i verdipapirer, blir valgmulighetene dine mer spennende å skrive hjem om.

 

En siste ting;

Er du tidlig i nedbetalingsperioden, burde du absolutt skyte inn litt ekstra penger jevnlig over tid for å dra nytte av effekten rentes rente har på hovedstol i annuitetslån.

Endret 2. april 2017 av CYA

[aklla]

Bankrentene er lavere enn inflasjonen pr dags dato. Du som lånetaker drar fordel av inflasjon, mens det stikk motsatte gjelder for deg som sparer.

Dette vil da også jevne seg ut, rentene man får er mindre verdt, rentene man betaler er mindre verdt, formuen blir mindre verdt, lånet blir mindre verdt.

[gravypressure]

 

Fond derimot, beskattes først ved realisasjon. Det innebærer at det kan være skattemessig gunstig å investere i fond, fordi du får avkastning på tidligere bruttoavkastning, ikke på tidligere nettoavkastning slik som for bankkonto. 

 

 

Jeg skjønner ikke helt forskjellen, kan du forklare nærmere?

 

Gitt f.eks. at 100.000 kr settes inn på sparekonto til 3% rente. Etter tre år har man da 109.273 kr, hvor rentene er fordelt på tre år.

Ved sparing i bank må man da skatte 25% årlig, altså 750 + 773 + 796 kr hvert av de tre årene. Til sammen 2318 kr i skatt.

 

Ved sparing i fond som har gitt samme rente vil avkastning og sluttsum være lik. Hvis gevinsten realiseres etter tre år må man da skatte 25% av gevinsten på 9273 kr. Skatten blir da igjen 2318 kr.

 

Vil ikke det totale skattebeløpet være det samme uansett når gevinsten realiseres? Eller er det noe jeg har misforstått?

[aklla]

Husk at man betaler skatt årlig, så man får ikke renteinntekter av det man har betalt i skatt på gevinsten.

I fond får man "renter" på det man skulle ha betalt årlig i skatt.

 

Over f.eks 10 år blir dette en del.

Endret 3. april 2017 av aklla

[Herr Brun]

 

 

Fond derimot, beskattes først ved realisasjon. Det innebærer at det kan være skattemessig gunstig å investere i fond, fordi du får avkastning på tidligere bruttoavkastning, ikke på tidligere nettoavkastning slik som for bankkonto. 

 

 

Jeg skjønner ikke helt forskjellen, kan du forklare nærmere?

 

Gitt f.eks. at 100.000 kr settes inn på sparekonto til 3% rente. Etter tre år har man da 109.273 kr, hvor rentene er fordelt på tre år.

Ved sparing i bank må man da skatte 25% årlig, altså 750 + 773 + 796 kr hvert av de tre årene. Til sammen 2318 kr i skatt.

 

Ved sparing i fond som har gitt samme rente vil avkastning og sluttsum være lik. Hvis gevinsten realiseres etter tre år må man da skatte 25% av gevinsten på 9273 kr. Skatten blir da igjen 2318 kr.

 

Vil ikke det totale skattebeløpet være det samme uansett når gevinsten realiseres? Eller er det noe jeg har misforstått?

 

Regnestykket ditt er feil.

 

Hvis du setter inn 100 000 kroner til 3 % rente på bankkonto 1.1. år 1, har du 103 000 kroner 31.12. år 1. 1.1 år 2 har du 102 250 etter å ha betalt 25% skatt på avkastningen. 31.12 år 2 har du 105 318 kroner, mens du 1.1. år 3 har 106 903 kroner etter å ha betalt 25 % skatt. 31.12 år 3 har du 110 110 kroner, ned til 109 308 kroner etter å ha betalt 25 % skatt. 

 

Hvis du setter det inn i fond som gir 3 % rente, har du 112 551 kroner 31.12 år 3. Du realiserer denne dagen, og pådrar deg dermed 25 % skatt. Du står igjen med 109 413 kroner, som er mer enn 109 308 kroner. 

 

Med lave renter og korte perioder så gir dette små utslag, men utslagene vokser over tid og med høyere avkastning. Meravkastningen du får som følge av utsatt skatt skyldes at du får avkastning (rentesrenter) på et høyere beløp (brutto kapital før skatt) enn ved løpende beskatning (netto kapital etter skatt). 

[Zeph]

 

 

Fond derimot, beskattes først ved realisasjon. Det innebærer at det kan være skattemessig gunstig å investere i fond, fordi du får avkastning på tidligere bruttoavkastning, ikke på tidligere nettoavkastning slik som for bankkonto. 

 

 

Jeg skjønner ikke helt forskjellen, kan du forklare nærmere?

 

Gitt f.eks. at 100.000 kr settes inn på sparekonto til 3% rente. Etter tre år har man da 109.273 kr, hvor rentene er fordelt på tre år.

Ved sparing i bank må man da skatte 25% årlig, altså 750 + 773 + 796 kr hvert av de tre årene. Til sammen 2318 kr i skatt.

 

Ved sparing i fond som har gitt samme rente vil avkastning og sluttsum være lik. Hvis gevinsten realiseres etter tre år må man da skatte 25% av gevinsten på 9273 kr. Skatten blir da igjen 2318 kr.

 

Vil ikke det totale skattebeløpet være det samme uansett når gevinsten realiseres? Eller er det noe jeg har misforstått?

 

Det blir ikkje likt fordi du i fond ikkje betalar skatt før du realiserer. Dvs. at det du skulle betalt i skatt eitt år, vil du få gevinst av neste år. Dette vil du ikkje få på sparekonto sidan du betalar skatt kvart år.