SpaceX feirer gjenbruk av rakett: – En revolusjon

[Redaksjonen.]

SpaceX feirer gjenbruk av rakett: – En revolusjon

[Gjest medlem-329093]

Starten på billigere romreiser.

 

Skulle ønske musk ikke var så grådig, han vil jo ikke børsnotere spaceX før han har sendt tusenvis av folk til mars. Jeg vil også eie en bit av spaceX!

[Sturle S]

Neste år skal SpaceX sende menneske rundt månen og til ISS. Er private USAnske selskap i ferd med å utkonkurrere Ariansepace og Roscosmos både på pris og teknologi? Russarane har berre gjort mindre modifikasjonar av dei sovjetiske rakettane dei starta med. Ariane 6 er heller ikkje nokon revolusjon. Nye rekordar i rommet kjem til å verte sett av private selskap som SpaceX og Blue Origin. Til sommaren skal SpaceX sende opp Falcon Heavy, den sterkaste raketten av alle som då vil vere tilgjengelege (Saturn V var sterkare). ITS, som er under utvikling av SpaceX og planlagt til 2022, skal vere ti gongar kraftigare. Saturn V kunne sende 47 tonn til månen; ITS skal kunne sende 450 tonn til mars!

[Nerowulf]

Hvor er de Europeiske konkurrentene?

 

 

Edit

Litt rask søking:

Brexit negotiations with the UK are forcing the European Commission to postpone funding for reusable rockets until after 2020, despite the importance of the technology for the future of European space policy.

http://www.euractiv.com/section/transport/news/europe-to-enter-new-space-race-after-2020/

Endret 31. mars 2017 av Nerowulf

[5V115MSQ]

Utrolig imponerende og en svært viktig milepæl for romfart.

Luftfarten hadde nok heller ikke kommet særlig lang om man måtte skrote flyet etter første flytur

[XIFXEGLO]

Litt tullete å sammenligne Blue Orgin landingen med spaceX sine landinger.

 

Blue Orgin landet en ca 40t rakett som såvidt rakk så høyt opp at den kom ut av atmosfæren, og banen var omtrent ballistisk hele veien.

 

Falcon er ca 420t , flyr ca dobbelt så høyt, der den slipper fra seg en nyttelast, så snur den.

 

Det er som å sammenligne Go-cart med Formel 1.

[Jan Kjetil Andersen]

Starten på billigere romreiser.

 

Skulle ønske musk ikke var så grådig, han vil jo ikke børsnotere spaceX før han har sendt tusenvis av folk til mars. Jeg vil også eie en bit av spaceX!

 

Det dreier seg vel mer om å ha kontroll over utviklingen enn grådighet.

 

Hvis SpaceX går på børsen vil de fleste aksjonærer være mer interessert i å tjene penger på godt betalte satellittoppskytninger fremfor ferder til Mars. Det er jo det siste som er Elon Musks uttalte mål.

[Sturle S]

For første gong på alvorleg mange år ser vi verkeleg innovasjon på rakettmotorfronten òg, ikkje berre gradvis forbetring av eksisterande konsept. Som som aerospike-motoren til ACRA. Raketten kan komme i bane med berre eitt steg og tanke i rommet: http://newatlas.com/single-stage-rocket/48710/

[nessuno]

For første gong på alvorleg mange år ser vi verkeleg innovasjon på rakettmotorfronten òg, ikkje berre gradvis forbetring av eksisterande konsept. Som som aerospike-motoren til ACRA. Raketten kan komme i bane med berre eitt steg og tanke i rommet: http://newatlas.com/single-stage-rocket/48710/

 

SSS konseptet (single stage to space) har eksistert lenge, og like lenge har man visst at den er grusomt ueffektiv. Det Space X har gjort er heller ikke så voldsomt imponerende teknisk sett siden omtrent det samme har Space Shuttle gjort i mange år og var egentlig "boosted single stage to space", og gjenbrukte den aller vankeligste "delen" dvs hovedmotorene som fungerte da som både "første" og "andre" trinn. Og egentlig ble boosterne også resirkulert, så praktisk sett tapte man kun lox/h2 tanken men hvis man absolutt ville så kunne man ha dumpet lasteplassen i Shuttle, bygd den om og hatt 100% gjenbrukbar system. Men somg sagt siden SSS i alle sine former er ueffektivt og i tilfellet Shuttle MEGET dyrt så havner også Blue Origin o.l. i samme bås av dødsdømte prosjekter.

Det store spørsmålet er nå om turnaround-kostnaden for det første trinnet er billigere enn å bygge nytt. Men satsingen går vel den rette veien, så tiden vil vise.

Den største utfordringen med romfart har vært og fortsatt er det at de aller fleste - spesielt statlige aktører - synes at det er bortkastede penger, og folket vil helst bruke penger på en million andre ting enn å bidra til både romfart og forskning.

[0AAVKDA1]

Neste år skal SpaceX sende menneske rundt månen og til ISS. Er private USAnske selskap i ferd med å utkonkurrere Ariansepace og Roscosmos både på pris og teknologi? Russarane har berre gjort mindre modifikasjonar av dei sovjetiske rakettane dei starta med. Ariane 6 er heller ikkje nokon revolusjon. Nye rekordar i rommet kjem til å verte sett av private selskap som SpaceX og Blue Origin. Til sommaren skal SpaceX sende opp Falcon Heavy, den sterkaste raketten av alle som då vil vere tilgjengelege (Saturn V var sterkare). ITS, som er under utvikling av SpaceX og planlagt til 2022, skal vere ti gongar kraftigare. Saturn V kunne sende 47 tonn til månen; ITS skal kunne sende 450 tonn til mars!

 

Det er nok mange med meg som føler seg snytt for romfartsutvikling! Som guttunge på slutten av 70 tallet så jeg med stort teknologisk håp på romferja, som liksom aldri ble ferdig (før 1982) og som mange håpet skulle bli "bussen" til LEO hvor en enorm (2001 en romodyse) liknende romstasjon skulle fungere som holdeplass for alt fra månen, Mars og mer til. Og nå kommer de private aktørene og tilsynelatende blåser flettene av NASA og anndre statlige aktører. Er det virkelig slik, eller står NASA egentlig for Never A Straigh Answer? En av planene på 60 tallet dersom Sovjet slo USA til månen var en bemannet ferd til Mars i 1982 utskytningsvinduet. En kjernefysisk rakettmotor 5 ganger kraftigere enn motorene på Saturn V utviklet, testet og lagt på møllkuler... På begynnelsen av 90 tallet ble en ionemotor (stor sak) utviklet, testet og lagt på møllkuler... Da EM driven http://www.emdrive.com/EmDriveEfficiency.pdf dukket opp, kom det en tørr kommentar fra NASA at de kjente prinsippet og at den allerede hadde blitt testet i rommet ... Havnet denne teknologien faktisk på møllkuler, eller er man konspiratorisk dersom man undrer på om teknologien ble tatt i bruk / fikk militær anvendelse?