Gå til innhold

Her skulle togene kjørt i 200 kilometer i timen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Den jernbanetekniske entreprisen på strekningen ble blant annet utført av Infranord, opplyser Bane Nor."

 

Da blir spørsmålet: var dette et pilotprosjekt av Infranord, og oppgaven tildelt fordi de var billigst?

Det stilles nok store krav til nøyaktighet når farten er 200 km eller mer, og det er nok ikke nok at strekningen ser fin og rett ut.

Dersom skinnene har høydeforskjeller(domper) vil nok det merkes godt i stor fart.

Kan bli kostbart å rette opp denne type feil, men vi kan jo håpe på at det er en bagatell.

Lenke til kommentar

Jeg kom på en viss motorvei strekning for noen år siden. Den fikk visstnok en del "telehiv". Dette strekket ligger rimelig nærme Mjøsa, og en må vel anta at en har sikret strekningen godt nok mot tele og "siging" av masse over tid ?

En slik strekning må legges "snor rett", og den må da tåle vinter/sommer variasjoner. Jeg antar at en har tenkt på slikt, men det blir vel en del av jobben nå å sjekke hva "feilen" kan være.

I værste fall må en vel ta opp linjen og gjøre større inngrep. På en slik rett og fin strekning, så burde vel dimensjonerende hastighet være +240 km/timen. (uten at jeg kjenner eventuell stigning)

Lenke til kommentar

"Den jernbanetekniske entreprisen på strekningen ble blant annet utført av Infranord, opplyser Bane Nor."

 

Da blir spørsmålet: var dette et pilotprosjekt av Infranord, og oppgaven tildelt fordi de var billigst?

Det stilles nok store krav til nøyaktighet når farten er 200 km eller mer, og det er nok ikke nok at strekningen ser fin og rett ut.

Dersom skinnene har høydeforskjeller(domper) vil nok det merkes godt i stor fart.

Kan bli kostbart å rette opp denne type feil, men vi kan jo håpe på at det er en bagatell.

 

jeg kom på et tog prosjekt i England (tror jeg, kan ha vært et annet sted), hvor de "stivet av" skinne gangen med å støpe elementer på ca 6,5x2,6 meter med betong sviller og avstivere i et element.  så bygde man elementene sammen, ankret de opp og la skinne gangen nedi. Da får man et "stivere" spor.  Likevel, så oppdager mange at det er en kritisk aksellerasjon.  aksellrerer toget raskere enn 0,6 G så får man rayleigh bølger som går i bakken og skaper svingninger.  Da må en "stive" av grunnen.  Det er mye mer omfattende arbeid.  Så her bør man vel kjøre 1 tog med last og måle litt med ulike belastinger.  Da finner man kanskje "rootcause" som det heter så fint.  Hvis en kan stive av skinne gangen, så er det ikke like omfattende å fikse problemet.

Lenke til kommentar

 

Hvis man leser artikkelen står det ujevnheter i kjøreledningen. Det står ingen ting om at ujevnheter i skinnene er et problem.

Ser det konsekvent står kjøreledningen, men får det liksom ikke til å passe.

 

Er kjøreledningen. Ujevnhetene det snakkes om er variasjonene i avstand fra sporet og opp til kjøreledningen.

 

 

 

d) Nedheng: Det skal ikke benyttes nedheng i kontaktledningen for dimensjonerende hastighet ≥ 250 km/h.
g) Montasjenøyaktighet: Kontaktledningen skal monteres i henhold til angitte toleranser.
  1. Utførelse: Kontakttrådhøyde (hkt) ± 30 mm utjevnet over 3 spennlengder, maksimalt ± 20 mm mellom to utliggere

 

Fra https://trv.jbv.no/wiki/Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming/Vedlegg/Mekanisk_utforming_System_25

Lenke til kommentar

Ufattelig pinlig at Bane Nor er involvert i dette. Da man bygget Norges første høyhastighetsbane til Gardermoen ble det satt opp ett AS med konsulenter til å bygge banen. De tok kontakt med ekspertise i Tyskland den gangen, og de var ekstremt opptatt av viktigheten av kjøreledningen skulle være stram nok. Bastante Bane nor ( den gang Jernbaneverket) mente at det ble brukt altfor mye tid og penger på gjøre arbeidet med kjøreledningen god nok for høye hastigheter, de mente at deres system var godt nok, selvom de hadde aldri bygd en høyhastighetsbane før. Heldigvis etter mye krangling, tid penger og ressurser, fikk Gardemoenbanen AS gjennomslag og de fikk bygget kjøreledningen slik de ville. Her har nok engang på både Vestfoldbanen og Dovrebanen, Jernbaneverket har vært sløve og det 20 år etter(!) , og det er en skam at de ikke klarer å innse at det er mangel på kompetanse intern eller at de er så sta at de ikke vil endre på noe. Så nå må ekspertene fra Tyskland komme i ettertid å fikse grunnleggende feil som ikke Bane Nor virker å ha noe kunnskap på. Forsinkende prosjekter, betyr mer penger og dårlig tilbud, så her må Bane Nor virkelig ta seg sammen fordi det her er skremmende sløvt arbeid

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...