Dekningsloven § 2-2

[AnonymAB]

Hei

 

Jeg har fått en litt vrien og stor oppgave å jobbe med og lurer på om noen kan hjelpe meg litt. Jeg trenger litt hjelp med å forstå hva som er viktigst å få med i denne oppgaven og hvordan jeg kan løse den på best mulig måte. Jeg har identifisert begrensningene som fremgår av ordlyden i loven og lest en hel masse om kreditors beslagsrett, men uten å føle at jeg har kontroll. Hvordan bør jeg bygge opp denne oppgaven og hva er det viktigst at jeg får med? Oppgaven skal ikke være så skrekkelig lang, ca 4-5 sider.

 

Her er oppgaveteksten:

 

Hvilke begrensninger gir dekningsloven § 2-2 på kreditors beslagsrett?

 

Her er loven:

 

§ 2-2.Hovedregel om beslagsretten.

Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.

[d'espresso]

Har du sjekket noen andre rettskilder?

[AnonymAB]

Har du sjekket noen andre rettskilder?

Har lest pensum, lov og forarbeider. Forstår ikke riktig alt, men håper det modner seg litt i løpet av skrivingen. Noen tips? Hvordan ville du ha angrepet oppgaven?

[krikkert]

Del opp bestemmelsen i dens naturlige bestanddeler, se til eksempel:

 

§ 2-2. Hovedregel om beslagsretten.

Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.

1) "Når ikke annet er fastsatt"

2) "Formuesgoder" - hvilken begrensning er dette, har det selvstendig betydning jf. nr. 5?

3) "Tilhører skyldneren"

4) "På beslagstiden"

5) "Kan [...] omgjøres i penger".

Endret 28. mars 2017 av krikkert

[AnonymAB]

Del opp bestemmelsen i dens naturlige bestanddeler, se til eksempel:

 

§ 2-2. Hovedregel om beslagsretten.

Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.

1) "Når ikke annet er fastsatt"

2) "Formuesgoder" - hvilken begrensning er dette, har det selvstendig betydning jf. nr. 5?

3) "Tilhører skyldneren"

4) "På beslagstiden"

5) "Kan [...] omgjøres i penger".

 

Takk for tips. Dette var til god hjelp.

 

Bør jeg si noe om kreditorekstinksjon også, eller bør jeg holde meg til kreditorbeslag? Jeg forstår det som at det er en "glidende" overgang her og at dekningsloven § 2-2 brukes både for kreditorbeslag og for kreditorekstinksjon. Noe spesielt jeg absolutt bør ha med og noe jeg bare bør avgrense mot med tanke på at oppgaven skal være på ca 4 sider? Har lest en del i pensum og det virker som at dekningsloven § 2-2 har et stort anvendelsesområde og er en sentral del av pensum både i konkursretten og i tingsretten. 

[krikkert]

Kreditorekstinksjon faller utenfor en naturlig drøftelse av begrensningene dekningsloven § 2-2 fordi det ikke handler om hva skyldner eier, men om å se bort fra (ekstingvere) en transaksjon når rettsvernakten ikke er gjennomført.

[AnonymAB]

Kreditorekstinksjon faller utenfor en naturlig drøftelse av begrensningene dekningsloven § 2-2 fordi det ikke handler om hva skyldner eier, men om å se bort fra (ekstingvere) en transaksjon når rettsvernakten ikke er gjennomført.

Aha okei. Da holder jeg meg til kreditorbeslag.

[AnonymAB]

Kreditorekstinksjon faller utenfor en naturlig drøftelse av begrensningene dekningsloven § 2-2 fordi det ikke handler om hva skyldner eier, men om å se bort fra (ekstingvere) en transaksjon når rettsvernakten ikke er gjennomført.

Bør jeg innledningsvis si at jeg avgrenser mot omstøtelse? Det faller vel litt utenfor? Samme med tredjepartsforhold, da det er skyldnerens formuesgode det kan tas beslag i?

[krikkert]

Omstøtelse og tredjepartsforhold trenger du ikke si innledningsvis at du avgrenser mot, det kan du ta når du drøfter betydningen av 3) "tilhører skyldneren".