Ville du gitt opp hobbyen din for å være i et forhold?

[DukeRichelieu]

Ville du gitt opp hobbyen din for å være i et forhold?

 

Nei. Et forhold vil som regel medføre noen endringer i livet. Du er ikke lenger alene og må ta hensyn til partneren, men det skal gå begge veier. Det du skriver er nok et kjent fenomen, er jeg redd.

 

En kamerat av meg la lesing av bøker på hyllen fordi kjæresten ikke likte at han leste. Hun krevde full oppmerksomhet. Dessverre ga han etter og akseptere med det å leve i et forhold hvor han egentlig ikke var lykkelig.

[Gjest]

lukter litt som om forholdet allerede er over, dere vet det bare enda ikke

 

har hørt og sett slikt før, ender aldri bra

[G]

Spørs om ikke trådstarter burde vurdere å sterilisere seg, fordi da kommer han ikke så lett i det uføret hvor barnet gjør sitt til at det blir begrensede muligheter for spilling i løpet av uken 

[Kikert]

Et barn begrenser ikke spillingen på den måten dama hans gjør. Man kan fint få tid til en time her og en time der når man har barn, helt uten klaging og syting fra barnets side

[Leo_]

Et barn stopper ikke spilling, MEN det gjør det fryktelig mye vanskeligere å flytte fra hun som stopper spillinga...

[G]

Ok, jeg har ikke barn og den erfaringen. Men bare forestiller meg hvor mye tid så går med til bleieskiftefasen, og mye annet. Fint å se at folk finner fritid på tross av det å ha et eller flere barn.

 

Bare det ikke blir slik som det berømte paret i asia som gamet til spedbarnet daua av vanskjøtsel.

Endret 29. mars 2017 av G

[Kikert]

Når de er spedbarn sover de mye, når de bikker et år eller to så sover de fortsatt midt på dagen, når de blir 4-5+ så leker de mye selv, når de er i skolealder så legger de seg tidlig og leker fortsatt selv, når de kommer litt opp i klassetrinnene så er de ute med venner og leker fortsatt selv, når de hopper til ungdomsskolen så vil de ikke ha noe med foreldrene å gjøre

 

Sånn ca

[G]

takk for innsikten.

[Sir-Allistair]

Etter at min datter ble født fortsatte både jeg og samboeren med spilling. Vi fikk alltids tid når ho sov, spesielt på kvelden. Er ikke noe problem det. Men hvis foreldrene motarbeider hverandre og ikke støtter hverandre; da blir det fort veldig vanskelig. Og da er ikke mangel på gaming egentlig problemet lenger.

[hekomo]

Når de er spedbarn sover de mye, når de bikker et år eller to så sover de fortsatt midt på dagen, når de blir 4-5+ så leker de mye selv, når de er i skolealder så legger de seg tidlig og leker fortsatt selv, når de kommer litt opp i klassetrinnene så er de ute med venner og leker fortsatt selv, når de hopper til ungdomsskolen så vil de ikke ha noe med foreldrene å gjøre

 

Sånn ca

 

Har du barn?

[Corp Por]

Når de er spedbarn sover de mye, når de bikker et år eller to så sover de fortsatt midt på dagen, når de blir 4-5+ så leker de mye selv, når de er i skolealder så legger de seg tidlig og leker fortsatt selv, når de kommer litt opp i klassetrinnene så er de ute med venner og leker fortsatt selv, når de hopper til ungdomsskolen så vil de ikke ha noe med foreldrene å gjøre

 

Sånn ca

I min personlige erfaring er alt det du sa der feil . Har bodd med unger fra 0 år til 14.

En deilig fantasi, allikevel

 

Har nå uansett alltid kunne spille - men sjeldent tidkrevende spill a'la Civilization.

[Dukien]

Jeg gikk idag akkurat ut av et halvannet år forhold fordi jeg er gamer. Jeg ville til TG Hamar, hun mente at det var "taperer" som dro dit og hennes mann skulle være med på fjellet i påsken, hvor alle normale mennesker drar. 

TRO MEG, jeg gav opp mye gaming for henne pga hun kjedet seg. Hun har ingen hobbyer og spilt selv veldig mye Sims 4, men det var fordi hun har sine utfordringer med livet. 

 

Jeg er all down for å bruke mindre tid på hobbyene sine om man havner i et forhold, men det skal IKKE være et problem. Ja, jeg elsker fortsatt jenta og jeg sitter her og bæder. Samtidig startet jeg å miste meg selv. Og det nekter jeg.

[G]

Jeg så et sted at gaming nå har en slags definisjon som sykdom om det overdrives 

 

@Dukien:

Ikke bare risikerer du å få taperstempel av dama, men du kan få kastet etter deg at du er en syk svekling som sitter innemurt og gamer dagen lang. Jeg synes det er bra at du tok tak. Det er selvsagt fint å ha et forhold, men nå er du ihvertfall fri til både gaming og få invitert over litt damebesøk dersom det passer din gaming-agenda 

[Dukien]

Jeg så et sted at gaming nå har en slags definisjon som sykdom om det overdrives 

 

@Dukien:

Ikke bare risikerer du å få taperstempel av dama, men du kan få kastet etter deg at du er en syk svekling som sitter innemurt og gamer dagen lang. Jeg synes det er bra at du tok tak. Det er selvsagt fint å ha et forhold, men nå er du ihvertfall fri til både gaming og få invitert over litt damebesøk dersom det passer din gaming-agenda 

True dat. Altså, hun hadde borderline personlighetforstyrrelse så det var liksom mer som takk under. Jeg var hennes boksesekk og hun hatet livet og brukte det mot meg. Eksempel er hun 27 år, og fullførte aldri VGS, sleit med depresjoner og angst og har "regler" som er nåde meg om det ikke ble fulgt. Jeg er 30, med fullført master og skriver PhD-prosjektbeskrivelsen. Som det ligger i kortene er jeg "nærd" men samtidig er jeg veldig glad i sport og livet. Alt det var et problem med henne. 

 

Hun har prøvd å bryte meg ned, alt fra at jeg ikke kan prate norsk og bommer på ord (fordi jeg har innvander-bakgrunn) til at det er så tapersk å være på LAN. Det verste er at vi har jo gamet sammen, eksempel runnet vi resident evil 1 remaken nå nylig og hun sa hun hadde det moro. Til hun plutselig sa at det alltid var kjedelig og at jeg var kjedelig. Uavhengig om man elsker dama eller ikke, man skal ikke miste seg selv. 

[G]

Du skriver jævlig bra norsk da, så det må jo eventuellt bare være småplukk på norsken din, som vanlige folk ville ha syntes at var for en bagatell å regne.

[Dukien]

Du skriver jævlig bra norsk da, så det må jo eventuellt bare være småplukk på norsken din, som vanlige folk ville ha syntes at var for en bagatell å regne.

Jo takk , men det beskriver også hennes problemer. Hvorfor bli forbanna irritert over så smått? For all del, jeg er født i Norge - men med utenlandske foreldre vokst opp i et strøk med lite norske. Jeg føler meg selv norsk, men det har jo hatt sine naturlige bieffekter å hatt norsk-2 hele livet. 

 

For å illustrere: Om jeg sa "et" istedet for "en" og vice versa så var det irritasjon, risting på hodet og "er det mulig?". Fikk meg til å føle meg dum. Nå har det egentlig blitt litt avsporing men jeg håper poenget står klart: Kompromisser må vi alle gjøre i et forhold, men i dette tilfellet når trådstarter beskriver at en frykt for å ikke engang kunne ta opp pcen så blir det vanskelig å være seg selv. Kanskje han blir som meg, over tid usikker og starter å ikke engang kjenne seg selv igjen. Jeg hadde tatt den kampen, ser hun på tvserier - okay. Å game er terapi for noen, slike hobbyer må man respektere. 

 

Det hører med til historien at dette blir min 17 strake The Gathering på Hamar. Så er jo en tradisjon jeg ikke har hatt lyst å gi opp.

Endret 29. mars 2017 av Dukien

[G]

Det høres ut som hun sliter med å være for kritisk til litt for mange ting i livet sitt. Ville vel også kalt det for en lidelse, som hun sikkert behøver langvarig terapi for.

[AnnonymG]

For meg høres det ut som at overskriften liksågodt kunne vært

 

"vil dama mi gi opp forholdet fordi hun ikke liker min hobby"?

 

For meg høres dama di egoistisk ut, og setter sine egne ønsker helt klart foran dine. Jeg kan f.eks. sitte å se på biler på finn.no i en EVIGHET, mens dama strikker. Vi gjør det til en hyggelig greie hvor vi gjør hvert vårt siden vi liker det. For meg er det helt i orden at dama strikker (jeg synes ikke strikking er spesielt spennende, men dog jeg strikker heller ikke...... jeg ser på biler....). Dama synes det så er helt greit at jeg ser gjennom finn.no/bil opp og ned i mente. Hadde hun ikke likt dette, så hadde jeg helt sikkert gitt etter en periode hvor jeg ikke hadde sitti med dette, men etter en viss tid, så hadde jeg fått nok av å ikke dyrke mine egne interesser.

 

Et forhold skal handle om gjensidig respekt for hva en liker. Jeg synes det hadde vært helt fair om du gamet, så hadde det vært interessant å se hvor langt dama hadde dratt dette. Hadde hun avslutta forholdet fordi du gamer - tross alt du er oppmerksom på en del "jente ting" som å lage mat, si du er glad i henne osv., så tror jeg dama di hadde gått noen runder med seg selv og lurt på om hun heller skal akseptere din gaming og fin interesse, fremfor å avslutte et forhold. 

[m20k]

TRO MEG, jeg gav opp mye gaming for henne pga hun kjedet seg. Hun har ingen hobbyer og spilt selv veldig mye Sims 4, men det var fordi hun har sine utfordringer med livet.

TS her. Jeg har selv gitt opp mye gaming. Kjøpte et spill i høst som jeg gledet meg til å spille. Ble ikke tatt godt i mot av dama. Dette spillet ødela faktisk mellom henne og exen, i følge henne selv. Så kan hende det er derfor det ikke ble godt tatt i mot.

 

Så jeg spilte det stort sett når jeg var alene. De siste dagene har jeg prøvd å gi litt F og spilt litt på kvelden etter en lang dag. Etter dag 2 med gamingkveld sa hun: "Skal du spille i dag også? Du spilte jo i går jooo". Ikke lenge etter: "Oppmerksomhet!"

 

Det samme etter dag 3. Jeg har trappet med MYE på spillingen. Før kunne jeg game i mange flere timer enn det jeg gjør nå. Nå gamer jeg bare noen timer på kvelden. Kommer det noe på TV'en som begge ser på, velger jeg TV fremfor gaming.

 

Hun kan se på serier mens jeg tar oppvask, og det frister veldig å si: "Ser du på serier i dag også?!". Misunner virkelig dere som har et forhold hvor begge gjør ting hver for seg. :/

Endret 1. april 2017 av m20k

[flageborg]

Meningen med livet....er å kunne dyrke sin hobby og lidenskap.....uforstyrret !