med 4 år som arbeidsledig, er det umulig å finne arbeid

[herbiwere]

Ja det er fremdeles flusst av de som fast bestemt mener at det er jobb til alle i Norge og at alle som ikke har jobb ikke vil ha jobb.

Det er ikke noe mer irriterende å se/høre at andre mener det finnes flust av jobber "der ute", og at NAVere enten ikke gidder eller duger. En fisk kommer seg ikke på bordet ferdig renset av seg selv.

 

Jeg har forsøkt i 5 år nå ca. Søkt på alt fra lærlingplasser innen elektro/IKT - vekter - truckfører - maskinfører - lagerjobber - konsulentjobber... har ikke tall på antall bedrifter jeg har oppsøkt/ringt. Jeg og har hørt at de firmaene som NAV samarbeider med  faktisk greier å få flest ut i arbeid, da i forhold til NAV selv. Dessverre så gikk det heller dårlig med meg.

 

Lønnstilskudd var heller ikke interessant.

 

Joda, har alt dette på CVen i tillegg til gode karakter og fagskole innen IT. Endog, har verken erfaring, eller er flink nok til å selge meg selv. Og ofte hjelper det lite å vise til en arbeidsgiver at man er villig til jobbe ekstra eller ta opp fag / forfriske kunnskapene.

 

Å starte for meg selv kunne vært noe - men man trenger igjen referanser og må være god til skaffe seg nettverk, eller snakke med mennesker noe jeg heller har noget å vise til. Har vel et lite snev av asperger så jeg kan ikke ta selger- eller kassajobber. Vasker heller dasser så jeg kan jobbe uten å ha noen å henge over meg. Overraskelse, har ei erfaring der heller (unntatt hjemme da)!

 

Malerifaen, få NAV til å sende deg til en bedrift som kan hjelpe deg ut i arbeid, eller utnytt NAV mens du evt tar fag som privatist (de har ingenting hva du gjør på fritiden din uansett). Evt. søk deg inn på høyere utdanning før fristen går ut (med dokumentert skade får du kanskje utdanningen som omskolering og da betalt av NAV). Jeg sa til min siste veileder at nå er jeg blitt et nervevrak av å gå på NAV, med alle truslene, barnehagementalitene, rigide regler, økonomisk tull, brev om at stønaden kun går 3 mnd av gangen, og mikrokurs som kun er for utskrapte amøber som ikke evner å tenke selv, at nå satser jeg på videre utdanning før mine indre dendritter råtner hen.

 

Økonomisk sett så blir det vanskelig når man er voksen og kun får fra lånekassa, og man er nesten nødt til å fortsette å gå på NAV hvis man bor alene eller ikke har ressurssterke foreldere.

 

Synd å si det men folk fra NAV er blitt en folkestigma - der de(vi) enten blir sett ned på eller utnyttet. Jepp, her har politikkerne unnlatt å fortelle NAVere at de i praksis blir som slaver; blir du sliten eller faktisk holder ut lenger enn 14 dager / 1 mnd så blir du skiftet ut. Da enten med polakker eller andre fra NAV.  :-D

 

Jeg drømte om fagbrev innen elektro/IKT. Det var inntil jeg innså at denne bransjen ikke er interessert i voksne lærlinger, og at mange hopper videre når de bikker 30. Krysser dog fingrene for at jeg greier å komme meg ut i full arbeid når "skoleferien" er over. XD

[kremt]

Igjen, lett å skylde på alle andre.

Beste er nok å ta tak i situasjonen selv, ikke forvente at andre ordner opp for deg. 

Det fins ingen mirakelkur men er ganske sammensatt, man må ha litt av hvert av egenskaper egentlig.

[herbiwere]

Igjen, lett å skylde på alle andre.

Beste er nok å ta tak i situasjonen selv, ikke forvente at andre ordner opp for deg. 

Det fins ingen mirakelkur men er ganske sammensatt, man må ha litt av hvert av egenskaper egentlig.

Hvem skylder på andre? Skal man true arbeidsgivere? Absurd tåkeprat!

 

Som du skriver så er det sammensatt, men tipper du har fått alt servert på sølvfat som en sociopat :-P

[Gjest]

takk for innspill herbiwere

[Taurean]

Veldig mange jeg snakker med, som ikke finner jobb, har -ett- fellestrekk: De sender ut titalls, om ikke hundretalls, søknader til like mange bedrifter. Jeg kan ikke skjønne logikken bak dette.

 

Har vært arbeidsledig flere ganger i livet. Mine to råd blir:

1) Velg deg -ett- yrkesområde, ett spesielt yrke du har en smule lidenskap for. Ikke tenk at jobb bare er penger. Du -må- finne en viss glede i det du skal jobbe med.
 

2) Registrér deg hos -ett- vikarbyrå, og behold kjemien med denne i lang tid. Vikarbyråer har alltid vært min nøkkel inn til nye arbeidsplasser. Når du får prøve deg et sted, så hold munnen mest mulig lukket, og ørene mest mulig åpne. Et tips: De skal tjene penger på deg også, så det er standard praksis, etter mine erfaringer, at de vil ha deg i jobb et sted i minst 6 måneder før det er "god skikk" å begynne å spørre om fast jobb. Men du bør også vite hva du vil, ikke la deg bli behandlet som dritt.

Til sist: Forestill deg hva du ville gjort om du vant 100 millioner i vikinglotto. Hva ville du faktisk gjort da? Ikke gå på akkord med dine egne verdier, til enhver pris. Jobbsøk skal være en glede, noe spennende på vei mot noe bedre, og ikke minst en del av personlig utvikling.

[herbiwere]

Veldig mange jeg snakker med, som ikke finner jobb, har -ett- fellestrekk: De sender ut titalls, om ikke hundretalls, søknader til like mange bedrifter. Jeg kan ikke skjønne logikken bak dette.

 

Har vært arbeidsledig flere ganger i livet. Mine to råd blir:

1) Velg deg -ett- yrkesområde, ett spesielt yrke du har en smule lidenskap for. Ikke tenk at jobb bare er penger. Du -må- finne en viss glede i det du skal jobbe med.

 

2) Registrér deg hos -ett- vikarbyrå, og behold kjemien med denne i lang tid. Vikarbyråer har alltid vært min nøkkel inn til nye arbeidsplasser. Når du får prøve deg et sted, så hold munnen mest mulig lukket, og ørene mest mulig åpne. Et tips: De skal tjene penger på deg også, så det er standard praksis, etter mine erfaringer, at de vil ha deg i jobb et sted i minst 6 måneder før det er "god skikk" å begynne å spørre om fast jobb. Men du bør også vite hva du vil, ikke la deg bli behandlet som dritt.

 

Til sist: Forestill deg hva du ville gjort om du vant 100 millioner i vikinglotto. Hva ville du faktisk gjort da? Ikke gå på akkord med dine egne verdier, til enhver pris. Jobbsøk skal være en glede, noe spennende på vei mot noe bedre, og ikke minst en del av personlig utvikling.

Veldig gode punkter, absolutt. Men man kommer til et punkt der det ikke er nok ledige jobber innenfor et område, eller der det å faktisk prøve seg seg på det samme om og om igjen og forvente forskjellige resultater over flere år blir ganske ineffektivt. Selv NAV kaster deg ut om du er ikke er fleksibel nok til å satse på alt det man kan, da ofte i forhold til det man allerede har på CVen, og de fleste vet at den "utdanningen" man får gjennom NAV er ikke til noe nytte.

 

Har et familie medlem som jobber i NAV (annet distrikt) og han selv rister på hodet når det kommer til nytteverdien i det NAV har av kurser. Selvsagt, det finnes kurs som faktisk er nyttige, men f.eks det klassiske jobbsøkerkurset og Datakortet er ikke to av dem. Datakortet er dessuten avleggs, støtter kun proprietære løsninger, og gir en veldig lite kunnskap om hvordan en maskin faktisk opererer.

 

Skreddersydd søknad hjelper ikke på en flekk dersom man ikke på forhånd har tatt en minimum personlig kontakt, eller om man i det minste blir anbefalt av noen som kjenner arbeidsgiveren.

 

Jeg har fått liten vikar jobb som jeg er veldig glad for, er ikke mye på knappe noen %, men den har jeg fått gjennom at dama  anbefalte meg til hennes arbeidsgiver, og videre. Og sånn går no jungeltelegrafen, selv om mange bedrifter har "ansettelsesstopp" :-D

 

Jeg har bare ett tips: ikke bli sittende stille for lenge og vær heller aktiv med noe variert, om det er trening, laiv, LAN, utdanning, lesing, frivillighetsarbeid i Røde Kors eller hos besteforeldrene dine, eller meld deg inn en klubb for anonyme friluftlivsnytende nymfer. Ikke fordi det ser pent ut for NAV eller en "fremtidig" arbeidsgiver, men for en selv, da NAV ikke hjelper noe på psyken.

 

Lykke til, det løser seg nok etterhvert - om det er gjennom NAV, vikarbyråer, videre utdanning eller jungeltelegrafen.

 

Endret 4. april 2017 av herbiwere

[kremt]

Som du skriver så er det sammensatt, men tipper du har fått alt servert på sølvfat som en sociopat :-P

Haha, det er aldri så enkelt som man tror.

Har faktisk ikke fått hjelp EN gang til noe som helst jobbrelatert, helt på egen hånd alt sammen.

Men men, ikke gjør det til noe større enn det egentlig er, så spesielt er det tross alt ikke.

Jeg har vanskelig for å se for meg hva de som sliter med egentlig har som problem, men noe må det være.

[Taurean]

Veldig gode punkter, absolutt. Men man kommer til et punkt der det ikke er nok ledige jobber innenfor et område, eller der det å faktisk prøve seg seg på det samme om og om igjen og forvente forskjellige resultater over flere år blir ganske ineffektivt. Selv NAV kaster deg ut om du er ikke er fleksibel nok til å satse på alt det man kan, da ofte i forhold til det man allerede har på CVen, og de fleste vet at den "utdanningen" man får gjennom NAV er ikke til noe nytte.

 

Har et familie medlem som jobber i NAV (annet distrikt) og han selv rister på hodet når det kommer til nytteverdien i det NAV har av kurser. Selvsagt, det finnes kurs som faktisk er nyttige, men f.eks det klassiske jobbsøkerkurset og Datakortet er ikke to av dem. Datakortet er dessuten avleggs, støtter kun proprietære løsninger, og gir en veldig lite kunnskap om hvordan en maskin faktisk opererer.

 

Skreddersydd søknad hjelper ikke på en flekk dersom man ikke på forhånd har tatt en minimum personlig kontakt, eller om man i det minste blir anbefalt av noen som kjenner arbeidsgiveren.

 

Jeg har fått liten vikar jobb som jeg er veldig glad for, er ikke mye på knappe noen %, men den har jeg fått gjennom at dama  anbefalte meg til hennes arbeidsgiver, og videre. Og sånn går no jungeltelegrafen, selv om mange bedrifter har "ansettelsesstopp" :-D

 

Jeg har bare ett tips: ikke bli sittende stille for lenge og vær heller aktiv med noe variert, om det er trening, laiv, LAN, utdanning, lesing, frivillighetsarbeid i Røde Kors eller hos besteforeldrene dine, eller meld deg inn en klubb for anonyme friluftlivsnytende nymfer. Ikke fordi det ser pent ut for NAV eller en "fremtidig" arbeidsgiver, men for en selv, da NAV ikke hjelper noe på psyken.

 

Lykke til, det løser seg nok etterhvert - om det er gjennom NAV, vikarbyråer, videre utdanning eller jungeltelegrafen.

 

 

 

Kan stille meg bak det samme - jeg synes du har gode poeng også. Men én ting lurer jeg på:

 

"Men man kommer til et punkt der det ikke er nok ledige jobber innenfor et område, eller der det å faktisk prøve seg seg på det samme om og om igjen og forvente forskjellige resultater over flere år blir ganske ineffektivt."

 

Jeg lurer på om Røkke, Fredriksen eller gründere har de samme tankene...

 

Alle arbeidsmiljøer består av mennesker med liv som oss. De blir eldre, de blir syke, ting kan skje. Man må, i mangel av et "snillere" ord, infiltrere miljøene på en svært ømfintlig måte, se an hvor det snart blir en ny jobb, og på den måten selge seg selv. Ikke lett, men det er mye høyere sjans for suksess, enn hvis man bare sender ut hundrevis av åpne søknader... mener jeg, da ^^

 

Men jeg forstår også, folk er forskjellige - akkurat som at arbeidsplasser er forskjellige. Noen aksepterer kanskje en joker lettere enn andre. Så man kan alltids være heldig og få en sjans.

 

Jeg liker bedre tanken på å finne ut virkelig hva man vil, og så virkelig gå for det, enn å spre seg ut for tynn og virke useriøs når man havner på intervju. Å finne ut av den riktige retningen for en selv, er viktigere enn å prøve ut alt mulig nytt. Jobbe med hodet, ikke bare med kroppen. Det blir fort meningsløst.

Endret 4. april 2017 av Taurean

[agvg]

Kanskje Nav hadde hatt større suksess med og jobbe litt med hvordan søkeren oppfattes i møte med potensielle arbeidsgivere, inntrykk har alt og si når man ikke har en CV eller rykte som åpner alle dører. Endel trenger til og med kurs i påkledning, man skal selge seg inn og mange har en stil som kanskje ikke er helt ok i møte med arbeidslivet.

[Gjest]

jeg følger med på tråden og takker for innspill

[PunktumFinale]

Noen har en arbeidskarriere, andre har en nav karriere. Kanskje du begynner på sosialhjelp, men så klarer å komme inn på aap etter en stund og så fortsetter karrieren i retning uføretrygd.

 

Underveis blir nav cv'en full av arbeidsevnevurderinger, legeerklæringer, 14a vedtak, rapporter fra arbeidsutprøvinger og sånn ruller ballen helt til du får uføretrygd (og kan pensjonere deg fra spillet) eller du får en god nok vanlig cv til å holde en vanlig jobb. Er en del mennesker i kongeriket som holder på slik. Så sånn som jeg ser det holder du nå akkurat på å bygge nav-cv'en din.

[herbiwere]

Kan stille meg bak det samme - jeg synes du har gode poeng også. Men én ting lurer jeg på:

 

"Men man kommer til et punkt der det ikke er nok ledige jobber innenfor et område, eller der det å faktisk prøve seg seg på det samme om og om igjen og forvente forskjellige resultater over flere år blir ganske ineffektivt."

 

Jeg lurer på om Røkke, Fredriksen eller gründere har de samme tankene...

 

Alle arbeidsmiljøer består av mennesker med liv som oss. De blir eldre, de blir syke, ting kan skje. Man må, i mangel av et "snillere" ord, infiltrere miljøene på en svært ømfintlig måte, se an hvor det snart blir en ny jobb, og på den måten selge seg selv. Ikke lett, men det er mye høyere sjans for suksess, enn hvis man bare sender ut hundrevis av åpne søknader... mener jeg, da ^^

 

Men jeg forstår også, folk er forskjellige - akkurat som at arbeidsplasser er forskjellige. Noen aksepterer kanskje en joker lettere enn andre. Så man kan alltids være heldig og få en sjans.

 

Jeg liker bedre tanken på å finne ut virkelig hva man vil, og så virkelig gå for det, enn å spre seg ut for tynn og virke useriøs når man havner på intervju. Å finne ut av den riktige retningen for en selv, er viktigere enn å prøve ut alt mulig nytt. Jobbe med hodet, ikke bare med kroppen. Det blir fort meningsløst.

 

 

Det finnes nok mange grundere (banker og) som ikke skjønner at det ikke nødvendigvis lønner seg å gjøre det samme om og om igjen, og forvente forskjellige resultater. Når disse grunderne taper flere hundre millioner kroner så sier dem bare "pytt-pytt", og så er det på'n igjen. Hvor mange millioner er det han tele-vidar har tapt igjen? :-D

 

Er ikke direkte uenig med deg, men vi lever dessverre ikke i en ideell verden der man kan velge og vrake jobber, noe kun de færreste kan. Når en må ha noe å leve av, samtidig som en har NAV som peser og truer med stønadsstopp så kan man ikke kun basere seg på ett område over tid, spesielt ikke når det handler om å overleve (det var derfor jeg nevnte dette med stress over tid). Man må jo nesten være et A4 glansmenneske med 50 års erfaring i følge mange av annonsene. Jeg har lært meg til å ignorere dem helt da de aller færreste er realistiske og de medfører til negativ tankegang.

 

Personlig er jeg mer interessert i å fordype meg i arbeidet eller noe som interesser meg, enn å stå å skravle 1,5 time foran kaffekanna. Er man ikke den mest mest karismatiske eller pratsomme karen så kommer man dessverre ikke opp i gradene uten å først kjenne noen. Men igjen, det er forskjell på oss mennesker...

 

Av de tre NAV kontorene som jeg hatt kontakt med så var det kun den første som mente jeg bare kunne "gi opp", da mellom linjene, og heller satse på å bli uføretrygdet. Dette er samme kontor som endret status på en person fra sosialklient til uføre, knappe 1 mnd mnd etter at han hadde blitt diagnostisert med diabetes 2. Mens andre må slite med å dokumentere at man er kronisk syk eller har downs hvert år. XD