Borgerlønn i form av en alternativ valuta

[HValder]

Er spørsmålet fordeler-ulemper vedrørende å velge dette tema for doktoravhandling, eller fordeler-ulemper med 'Borgerlønn i form av en alternativ valuta'?

Tja, begge deler egentlig, men temaet er jo ganske diffust enda, så kanskje vanskelig å si om det kan bli en god avhandling. Tenkte at etter litt ideutveksling her, samt mer research så kan jeg komme med et nytt, mer utviklet/snevert forslag.

 

Det sagt så hadde jeg satt pris på tanker om det har potensiale til å bli en god avhandling, eller evt. hvorfor ikke.

 

 

Hva skal personen som selger brødet og melken gjøre med dublonene?

Veksle de inn i vanlige penger, i så fall er jo dublonene det samme som vanlige penger, men man må veksle de.

Om selgeren ikke kan veksle de inn er de jo i praksis ubrukelige for han og han kunne like gjerne gitt bort brød og melk til alle.

Ved at kun registrerte selgere kan veksle inn åpner også for missbruk og "hvitevasking".

 

Heilt enig i at dette blir eit problem. Det at ein kallar matkuppongane for dubloner endrer ingenting.

Einaste muligheita for å få dette til å fungere hadde vært om staten etablerte eigne statlige matvarebutikkar som tek betalt i dubloner og at ein på den måten får dublonane i omløp. Men dette gir også mange uheldige problemer, som at det enten må etablerast mange nok butikkar eller åpnast for eit kollektivtilbud som tek betalt i samme valuta for at kundane skal kunne bruke tilbudet. I tillegg blir det eit fordyrande mellomledd som sjølv bestemmer prisane pga av at dei i praksis har monopol når ingen andre aksepterer dubloner som betaling.

 

I USA har ein også ein rekke eksempel på at rus-avhengige som får matkupongar brukar kupongane på å kjøpe brus som som dei heller ut i avløpet slik at flaskene kan pantast, som igjen gir dei nokre dollar i neven som kan brukast til å kjøpe dop.

Det at "omvekslings-kursen" frå kupong til dollar er ugunstig spelar liten rolle så lenge det gir ein muligheit for å gjere om kupongane til vanlig valutta.

 

Eg er også heilt sikker på at dersom ein person har lomma full av dubloner og dei ønsker å veksle om til kroner så kan det ikkje være vanskelig å selge dublonane til ein bonde som bruker dublonane til å kjøpe grønsaker/kjøtt til husdyra.

Skal ein unngå slike ting så må ein i tillegg opprette eit kvotesystem.

Og når ein må ha statlige daglivarebutikkar over heile landet, og dei ansatte der må drive med kvotekontroll for å hindre misbruk. Då er spørsmålet om ein har fjerna byråkratiet i NAV, eller om ein kun har erstatta det med eit nytt byråkratisk system.

 

 

Og dette er kun basert på eit system med matkupongar med navnet dubloner. I tillegg er det ein rekke andre argument mot sjølve borgarlønn-delen av forslaget.

 

En av problemstillingene er utvilsomt hvordan pengene skal veksles inn ja. I utganspunktet ser jeg vel for meg at de kan veksles direkte til vanlig valuta 1:1. Alternativt kan de fungere som f.eks Bitcoins, der markedet regulerer verdien. For å begrense diskusjonen litt, går jeg bare for forstnevnte losning her.

 

Ja, planen er at de skal brukes til billigere versjoner av vanlige produkter (men ikke utgåtte, selv om mange kanskje skulle onske det, siden det åpner for en del andre problemstillinger).

Ideen med å bruke en alternativ valuta baserer seg på en ide at mange ikke vil onske å benytte seg av dem, altså for å unngå et av de store problemene med borgerlonn, at du gir det til folk som ikke trenger det, men som vil benytte seg av det likevel. 

(Melk var kanskje et dårlig eksempel å gi, fordi det er relativt få variasjoner i kvalitet av melk, men dubloner må nesten kunne brukes for å kjope melk, fordi det er en sentral del av manges kosthold.)

Veldig mange produkter slik som First Price eller Coop Extra er ofte produsert av akkurat samme firma, men er rettet mot en annen kundegruppe. Det er denne kundegruppen dublonene i stor grad er rettet mot. 

I teorien skulle dette medfore en markant okning i markedet for First Price o.l. produkter. Samtidig kan jeg tenke meg en okning i ettersporselen etter "bedre" eller alterative forbruksvarer (eksempelivs, Tine Styrk). Siden det er (relative) begrensninger på hvor mye melk du kan drikke må forbrukerne velge hvor mye de vil bruke dublonene på, og hvor mye de er villig til å ofre for noe "bedre" eller alternativt.

Jeg merker meg en fare her, i form av en okning i kasting av matvarer, fordi folk vil kunne kjope mer, og ha råd til å kaste det dersom det ikke blir brukt. Med andre ord må det kanskje vere et alternative bruksområde for dubloner, som kan suge opp overfall.

Ett alternativ kan vere å gjore dublon-produkter kunstig dyrere, f.eks med en hoy moms (noe som også ville få mer av pengene tilbake til staten). Ett annet alternativ kunne vere å gjore produktene de kan brukes til utelukkende tilgjengelig som bestillingsvarer, med andre ord trenger du fremdeles vanlige penger dersom du har glemt å kjope melk, ellers må du vente 2 dager (ikke et alternativ jeg har vurdert seriost, det bare slo meg inn som et eksempel).

 

Hva angår å selge dublonene, eller ellers misbruke dem, så kan man kanskje vurdere at de gis som ett kort med konto (som toppes opp hver mnd). Vil da naturligvis kunne minne om matkuponger, men differensieres fordi du har betydelig storre frihet til hva de kan brukes til, og fordi markedet vil regulere hvor mye du får for dublonene.

 

Noe annet å ta i betraktning er at boligmarkedet kanskje raskt vil justere seg til å tilby store mengder leiligheter til 500 dubloner per måned, og dermed suger opp alle dublonene fra de med lite penger.

Som sådan burde kanskje verdien på dublonene vere knyttet mot boligmarkedet? Slik at en viss prosent av dem alltid dekker gjennomsnittlig leie for en lavpris bolig (justert etter hvor i landet du bor, noe som igjen kan drive fattige ut av storbyene), for eksempel.

 

Enda en utfordring ligger i hvordan inntektsskatt skal justeres. Dersom man beholder skattefrikort, kan det medfore at folk kan overleve relativt greit med en veldig lav arbeidsprosent, men dersom man fjerner den vil kanskje mange, spesielt unge, velge å ikke jobbe i det hele tatt.

Noe av fordelen med borgerlønn er jo at det kan medfore et stort veldstandshopp for de med lav inntekt. Ideer? 

 

 

Merk dere forovrig at jeg ikke prover å arguemntere for eller imot borgerlonn, jeg er mest ute etter å finne ut hvordan det vil påvirke markedet/okonomien.

Endret 28. mars 2017 av HValder

[Skatteflyktning]

Dette er allerede gjort i Brasil og Mexico

 

 

Du vil tjene mer på å studere disse, enn på å finne opp hjulet på nytt (og kun i teorien).

Endret 28. mars 2017 av Skatteflyktning

[Gjest medlem-329093]

Jeg synes det fokuseres for mye på å hindre brukerne i å "misbruke" systemet... De vil alltid finne en måte, ref. det med crackheads i USA som kjøper brus og tømmer den ut for så å pante flaskene. Where there's a will there's a way...

 

Man må slutte å se på det som noe man aller nådigst får fra staten. Jeg mener det blir feil, og man gjenskaper "fattighuset" hvor man skal være takknemlig for smulene fra samfunnet.

Endret 29. mars 2017 av medlem-329093

[aklla]

Jeg synes det fokuseres for mye på å hindre brukerne i å "misbruke" systemet... De vil alltid finne en måte, ref. det med crackheads i USA som kjøper brus og tømmer den ut for så å pante flaskene. Where there's a will there's a way...

 

Man må slutte å se på det som noe man aller nådigst får fra staten. Jeg mener det blir feil, og man gjenskaper "fattighuset" hvor man skal være takknemlig for smulene fra samfunnet.

Sånn jeg ser det er ikke de fattiges "missbruk" noe problem, men hvorfor skal staten støtte alle med penger når bare noen få trenger? Hvorfor skal jeg få like mye penger fra staten som en uteligger i oslo når jeg fra før har mer enn nok? Jeg vil selvfølgelig utnytte det jeg får så godt jeg kan og finne en vei til å på en eller annen måte veksle evt. dubloner til vanlige penger/andre verdier

Det er derfor jeg ikke ser poenget med dubloner, det blir mindre verdt enn vanlige penger da man må veksle inn på en eller annen måte.

 

Det er ikke bærekraftig i lengden, antagelig ikke på kort sikt heller. Staten er jo avhengig av å få inn like mye penger som går ut, om man gir alle nok penger vil jo dette bli en ekstremt stor utgift. Det er derfor borgerlønn uten å begrensninge bruken av denne til de som har råd uten borgerlønn neppe fungerer i praksis.

 

Hvordan gi til alle men gjøre at de med nok ikke kan/vil bruke?

[zeebra]

Alle mennesker i et samfunn har behov for det samme, og disse tingene bør ikke styres av et fritt marked hvor ting som gambling, finans og annen type overstyring tar kontroll og manipulerer dette markedet.

 

Når noen snakker om doubloner osv i denne tråden, så er det en rimelig tanke, fordi det vil tilsvare å dele økonomien i en basisøkonomi og en markedsøkonomi. Dog så er nok ikke det en langsiktig løsning. Å ha to valutaer er ikke noe som vil fungere.

 

Løsningen er å dele markedet i 2. En strengt regulert basisøkonomi og en frimarkedøkonomi. Utrykket borgerlønn kommer godt med her. En annen måte å kunne utrykke det på er felles plikt, og kan i det store og hele erstatte skatt. Problemet med økonomien idag er at nødvendige og unødvendige ting er blandet i en mølje, og den enormt negative innvirkningen unødvendige ting har på den nødvendige basisøkonomien. Boligpriser er et eksempel på hvordan markedet kan ødelegge og manipulere basisøkonomien.

 

Jeg mener at hvis vi hadde kuttet det unødvendige i økonomien og kun fokusert på det nødvendige vil folk ikke trenge å jobbe mer enn 10 timer per uke og alikevel ha alt de trenger. La oss ta utgangspunkt i det.

 

Hvis vi deler økonomien mellom basisøkonomien og det frie marked og underlegger alle grunnleggende behov under basisøkonomien behøver folk kun å jobbe 10 timer per uke for alt de trenger. Mat, vann, bopel, helse, infrastruktur og det hele. Hvis det kun er en plikt å bidra til samfunnet 10 timer per uke for det man har behov for vil alle ha en enklere hverdag. Jada, ikke alle kan delta, men både uføretrygd og sykdom vil reduseres betraktelig.

 

Da vil alle de første 10 timene per uke man jobber være felles og hver enkeltes bidra til basisøkonomien. Utover det vil ingen trenge å jobbe mer. Om man vil delta i markedsøkonomien og hvor mye, vil være opp til hver enkelt, og markedsøkonomien vil også være beskattet, ikke bare for å kompensere for de som ikke kan delta i basisøkonomien, men kan også bidra til at felleskapet kan ha overskudd heller enn underskudd.

 

Idag er det slik at alle må betale for alle andre som er del av markedsøkonomien og alle må betale for at basisøkonomien er en del av markedsøkonomien, ikke minst i form av absurde priser på boliger.

 

Dess større markedsøkonomien er, dess mer kan timene per uke folk trenger for å delta i basisøkonomien reduseres. Hvis markedsøkonomien er stor og innbringer mye skatt, kan timene folk trenger for å delta i basisøkonomien reduseres til 0, og man kan oppnå det samme som borgerlønn i praksis. Hvis de første 10 timene man jobber i praksis er skattet 100% fordi alle de timene er bidraget til basisøkonomien, vil ikke det utgjøre en stor skatt. La oss utgå fra at man jobber 40 timer, men de resterende er skattet 0%, vil 10 timer med 100% utgjøre 25% skatt. Markedsøkonomien skal selvfølgelig ikke være skattet 0%, men poenget er at 100% skatt på de første 10 timene ikke utgjør en høy sats totalt sett.

 

Hvis alle har det de trenger ved at gjennomsnittet jobber 10 timer per uke, vil det være opp til hver enkelt nasjon å finne en optimal måte å beskatte markedsøkonomien på. Å skatte på forbruk, produksjon og bruk av naturresurser vil være en naturlig måte å skatte en moderne markedsøkonomi på. Skatten kan da bli hensiktsmessig, f.eks med mål om å redusere bruken av naturresurser. Siden alle har en plass å bo, og har alt de trenger, vil det også være naturlig å forhindre et arvelig aristokrati ved å beskatte arv høyt og forhindre at noen i befolkningen hamstrer penger og verdier og at dette refordeles bedre i samfunnet.

 

10 timer sier jeg??? Ja, 10 timer. Med slike boligpriser som idag er det selvsagt ikke mulig, men det er fordi boligprisene er grovt manipulert av det "frie" markedet og finansmarkedet. Boligprisene i et kontrollert og fornuftig marked bør kunne være 1/10 av hva de er idag, og regulering av basisøkonomien vil reversere boligtendensen og gjøre de om fra et finansprodukt til en nødvendighet igjen, og styre dette markedet basert på at det er en nødvendighet heller enn å legge opp til at det er en investering, gambling og et finansprodukt.

 

Siden boliger er folks største månedlige utgift, vil det også være naturlig å fokusere på boliger i en mer balansert økonomi som tar hensyn til mennskelige behov, heller en finansmanipulering. Akkurat som med borgerlønn vil det ikke være unaturlig at de som jobber mer vil ha tilgang til de bedre boligene, uten at det betyr at boliger er uregulert. Boliger og omsetning av boliger bør være strengt kontrollert som et felles gode, hvor hensikten er å oppfylle menneskelige behov heller enn folks bankkontoer, bankenes bøker og megleres lommer.

 

Får vi kontroll over boligmarkedet og klarer å skape et boligmarked med lave priser, lav omsetning og rettferdig fordeling, er mye gjort i forhold til å gjøre ting enklere for alle. Da vil ikke folk lenger ha behov for å jobbe 40 timer for å kunne finansiere bankene, meglerne og andres lommebøker. Jeg vil påstå at rundt halvparten av folks netto pengestrøm idag går til å finansiere bopel, gjennomsnittlig, eller rundt 20 timer. Boliger er som så et langt større problem enn markedsøkonomien. Statistisk sett ugjør mat omtrent 10% av folks netto pengestrøm sies det. I gjennomsnitt i Europa. Matproduksjon er 1.x% av bruttonasjonalprodukt i de fleste land, og som så en ørliten total av økonomien. I en økonomi uten oppblåste boligpriser og enorme lån, vil matproduksjon kanskje utgjøre 10% av BNP fordi den relative verdien vil stige når verdiløse penger forsvinner fra systemet.

 

Borgerlønn i form av en alternativ valuta er en god grunntanke, men i praksis så betyr det borerlønn i form av en alternativ økonomi. Basisøkonomien. Basisøkonomien må være adskilt fra markedsøkonomien og oppfylle folks grunnbehov og unngå å bli manipulert av markedsøkonomiens pengestrømmer. Pengestrømmer som så må jo bety av basisøkonomien må ha en alternativ valuta, men jeg mener den ikke trenger det, men kun trenger å være underlagt andre regler og en annen praksis i forhold til beskatning. En basisøkonomi som IKKE er fri, men strengt kontrollert for å oppnå visse mål heller enn å være overlatt til resten av økonomien og alle konsekvensene dette har. Og de konsekvensene er mange og uheldige. Først og fremst er det boligmarkedet som er hovedproblemet, og problemet er at boliger har blitt et finansprodukt og at store deler av pengene fra den frie markedsøkonomien blir syltet ned i boliger og strømmer gjennom boligmarkedet. Det er ikke en produktiv måte å gjøre ting på, det er en manipulerende måte å gjøre ting på, noe alle og enhver må betale mye for. Ja, kanskje så mye som 30 timer per uke, nesten hele livet.

 

Vi har nok boliger til alle, og om profesiene oppfylles, så vil befolkningen reduseres og vi vil ha enda flere tilgjengelige boliger per person i fremtiden.

 

Å regulere boligmarkedet til menneskelige behov, heller enn finansmarkedets behov bør ikke være et stort problem og vil gå en lang vei i å avskaffe dagens unødvendige slavearbeid som de fleste deltar i, for å fylle kontoene til finansmarkedet, de rike og spekulantene.

 

Bare ved enkle grep kan vi potensielt kutte arbeidtiden til 20 timer per uke, med samme økonomiske modell som vi har idag, og da er det ikke utenkelig at vi kan kutte til 10 timer per uke for å opprettholde en basisøkonomi, mens markedsøkonomien er tilgjengelig for de som ønsker å ha ting utover det de trenger, noe jeg regner med vil være de aller fleste. Beskatningen av markedsøkonomien vil bidra til å balansere de som ikke kan delta i basisøkonomien grunnet ting som uføretrygd eller alderdom. Det vil også skape overskudd til staten som kan brukes på nasjonale investeringer og årlige kostnader for ting som er nødvendige utover det en basisøkonomi vil legge til rette for.

 

Hvorfor skal alle betale for at mat og datamaskiner blandes i samme økonomi? Hvorfor skal alle betale for at vann og sanitet blandes med overforbruk av elektronikk? Hva hvis mange ikke har behov for ny TV hvert år, ny laptop kontinuerlig eller ny telefon med hver eneste utgivelse? Alle disse tingene manipulerer verdien av resten av økonomien og fører at alle må jobbe med hver eneste gang noen kjøper unødvendige produkter. Det er vel mer rettferdig at kun de som ønsker disse produktene må jobbe for disse?

[Tempelhof45]

Hvorfor skal jeg få like mye penger fra staten som en uteligger i oslo når jeg fra før har mer enn nok? 

 

 

Fordi det gjør systemet rettferdig. Du er en borger, uteliggeren er en borger, ergo skal alle få borgerlønn. 

 

[aklla]

Fordi det gjør systemet rettferdig. Du er en borger, uteliggeren er en borger, ergo skal alle få borgerlønn.

Og dette betales med?

Det er vel en 600mrd i året eller noe rundt der...

Problemet er ikke om alle skal få eller ikke, men hvordan dette skal finansieres.

[Pliscin]

Hva er poenget med at dublons kun kan brukes på basisvarer? De som har mye penger bruker sine dublons på basisvarer og sparer således de vanlige kronene, mens de som har lite penger bruker det de har sv dublons på basisvarer. Effekten hadde i praksis vært det samme dersom man fikk vanlig valuta inn på kontoen.

Si at vi har to personer på 20 år, en er student og har dårlig råd, og en annen bor hjemme hos mor/far og er arbeidsledig.

Han som bor hjemme og kanskje bor og spiser gratis, får ikke mulighet til å spare opp pengene, og han får et stort incentiv til å komme i jobb/studere, evt. flytte til en ny plass etc. p.g.a at han har "råd" til det med dublons, som han ellers ikke ville fått brukt.

Han som er student får råd til hybel og mat på bordet, slipper studielån (gjeld), og slipper å måtte jobbe ved siden som kan komme i veien for resultater i studiene. Det er en trygget, som gir mange muligheter, men hindrer på ingen måte folk i å ønske å komme i jobb, siden man ikke får mange goder ved å kun leve av dublonsene.

 

Kanskje kunne også dem som tjener over en viss sum ikke fått dublons mot f.eks tilsvarende skattelette på normal lønn, slik at man står mer fritt til å disponere pengene sine, og er selvfølgelig et incentiv for å komme i jobb der man tjener over en viss sum. Det gir i det hele borgere mer frihet. Men jeg ser at det kan finnes mange smutthull også.

Endret 29. mars 2017 av Pliscin

[gravypressure]

Når noen snakker om doubloner osv i denne tråden, så er det en rimelig tanke, fordi det vil tilsvare å dele økonomien i en basisøkonomi og en markedsøkonomi. Dog så er nok ikke det en langsiktig løsning. Å ha to valutaer er ikke noe som vil fungere.

 

Dette fikk meg til å tenke på Cuba hvor de opererer med to forskjellige valutaer: Cuban peso (CUP) og Cuban convertible peso (CUC).

• Vanlige cubanere får sin lønn i CUP. Denne kan brukes til å kjøpe basisvarer som mat og bolig sammen med rasjoneringskort. Denne valutaen er forbeholdt cubanske borgere.
• CUC er knyttet opp til verdien til USD, og kalles også ofte for turistvaluta. Denne er knyttet til forbruk ut over det mest nødvendige. 

 

Så denne formen for delt økonomi har vist seg å kunne fungere, dog i et kommunistisk samfunn. Mulig at det ville vært annerledes her i frie vesten...

Endret 29. mars 2017 av gravypressure

[Tempelhof45]

 

Fordi det gjør systemet rettferdig. Du er en borger, uteliggeren er en borger, ergo skal alle få borgerlønn.

Og dette betales med?

Det er vel en 600mrd i året eller noe rundt der...

Problemet er ikke om alle skal få eller ikke, men hvordan dette skal finansieres.

 

 

 

Inntekter fra omfattende skattereform (forbruk, formuer), innsparinger ved nedleggelse av gjeldende velferdssystemer og byråkrati. 

 

 

[Skatteflyktning]

 

 

Fordi det gjør systemet rettferdig. Du er en borger, uteliggeren er en borger, ergo skal alle få borgerlønn.

Og dette betales med?

Det er vel en 600mrd i året eller noe rundt der...

Problemet er ikke om alle skal få eller ikke, men hvordan dette skal finansieres.

100% skatt på borgerlønn, eventuellt kan man trykke penger.

[aklla]

Inntekter fra omfattende skattereform (forbruk, formuer), innsparinger ved nedleggelse av gjeldende velferdssystemer og byråkrati.

Vil ikke dette oppfordre folk til å jobbe mindre og dermed tjene mindre og skatte mindre?

Å jobbe vil jo lønne seg mindre i forhold til å ikke jobbe om man øker skatten samtidig som man gir alle nok penger til å leve.

Endret 29. mars 2017 av aklla

[Tempelhof45]

 

Inntekter fra omfattende skattereform (forbruk, formuer), innsparinger ved nedleggelse av gjeldende velferdssystemer og byråkrati.

Vil ikke dette oppfordre folk til å jobbe mindre og dermed tjene mindre og skatte mindre?

Å jobbe vil jo lønne seg mindre i forhold til å ikke jobbe om man øker skatten samtidig som man gir alle nok penger til å leve.

 

 

Det vil gjøre at enkelte jobber mindre i meningsløse jobber. Det er bra. Men det vil ikke eliminere insentivet til å jobbe, fordi borgerlønnen kun skal dekke grunnleggende overlevelsesbehov. Vil du slikke sol på Mauritius eller kjøpe en ny scooter, må du nok klokke inn noen timer på arbeidsplassen. 

[The Avatar]

Det vil gjøre at enkelte jobber mindre i meningsløse jobber. Det er bra. Men det vil ikke eliminere insentivet til å jobbe, fordi borgerlønnen kun skal dekke grunnleggende overlevelsesbehov. Vil du slikke sol på Mauritius eller kjøpe en ny scooter, må du nok klokke inn noen timer på arbeidsplassen. 

 

Nøkkelordet her er å "klokke inn noen timer", dersom ein får alt dekka gjennom borgarlønna så treng ein kun å jobbe nokre få timar for å få råd til å reise på sydentur. 

Alt ein trenger er å jobbe nok til å dekke flybiletten, for borgarlønna dekker det du har av bu og leveutgifter i utlandet.''

 

Det blir ikkje lett å drive ei virksomheit (enten den er privat eller offentleg) dersom det ikkje finnes eit insentiv til å jobbe fulltid.

I dag er det å ta på seg forpliktande arbeidstid ein del av arbeidsavtalen for å få jobb. Og sidan du må ha jobb for å kunne leve betre enn på sosialstønad så aksepterer dei aller fleste å jobbe 8 timar kvar dag, sjølv om dei reint økonomisk sett kunne klart seg med mindre arbeid.

[Tempelhof45]

 

Det vil gjøre at enkelte jobber mindre i meningsløse jobber. Det er bra. Men det vil ikke eliminere insentivet til å jobbe, fordi borgerlønnen kun skal dekke grunnleggende overlevelsesbehov. Vil du slikke sol på Mauritius eller kjøpe en ny scooter, må du nok klokke inn noen timer på arbeidsplassen. 

 

Nøkkelordet her er å "klokke inn noen timer", dersom ein får alt dekka gjennom borgarlønna så treng ein kun å jobbe nokre få timar for å få råd til å reise på sydentur. 

Alt ein trenger er å jobbe nok til å dekke flybiletten, for borgarlønna dekker det du har av bu og leveutgifter i utlandet.''

 

Det blir ikkje lett å drive ei virksomheit (enten den er privat eller offentleg) dersom det ikkje finnes eit insentiv til å jobbe fulltid.

I dag er det å ta på seg forpliktande arbeidstid ein del av arbeidsavtalen for å få jobb. Og sidan du må ha jobb for å kunne leve betre enn på sosialstønad så aksepterer dei aller fleste å jobbe 8 timar kvar dag, sjølv om dei reint økonomisk sett kunne klart seg med mindre arbeid.

 

 

 

Og det er litt av paradokset med dagens samfunn. Enkelte jobber mer enn de trenger, andre har ikke jobb i det hele tatt. Borgerlønn utjevner balansen og gjør at alle har muligheten til å disponere sin tid mer optimalt. 

Endret 29. mars 2017 av Tempelhof45

[aklla]

Det vil gjøre at enkelte jobber mindre i meningsløse jobber. Det er bra. Men det vil ikke eliminere insentivet til å jobbe, fordi borgerlønnen kun skal dekke grunnleggende overlevelsesbehov. Vil du slikke sol på Mauritius eller kjøpe en ny scooter, må du nok klokke inn noen timer på arbeidsplassen.

Sånn jeg ser det vil det føre til at staten får betydelig mindre inntekt, men betydelig mer utgifter.

Hvordan får man budsjettet her til å gå opp?

Joda, man tjener jo inn det man bruker på NAV pr i dag, men utgiftene er jo betydelig større enn det man bruker på NAV slik at utgiftene uansett går drastisk opp.

[Tempelhof45]

Sånn jeg ser det vil det føre til at staten får betydelig mindre inntekt, men betydelig mer utgifter.

Hvordan får man budsjettet her til å gå opp?

Joda, man tjener jo inn det man bruker på NAV pr i dag, men utgiftene er jo betydelig større enn det man bruker på NAV slik at utgiftene uansett går drastisk opp.

 

 

Det er sant. Budsjettet går ikke opp, hvis man viderefører dagens skatte- og avgiftssystem. Men det skal man ikke. Det kan man ikke, uavhengig av om man innfører borgerlønn eller ikke, for flere og flere arbeidsplasser vil forsvinne og vil ikke bli erstattet av nye. Det er den teknologiske realiteten vi står ovenfor i dette århundret. 

 

Spørsmålet er om disse hordene av fremtidige arbeidsløse skal ha noe å leve av - eller om de skal dø som fluer.  

 

 

[aklla]

En kraftig økning i skatten til de som jobber må til altså?

Enda større grunn til å droppe å jobbe om skatter og avgifter f.eks dobles

 

Den teknologiske realiteten vi står ovenfor startet foresten sent på 1700-tallet, ser ikke hvorfor denne plutselig skal endre seg.

[The Avatar]

Automatisering av trivielle arbeidsoppgåver åpner for at store delar av befolkninga kan bruke tida si på heilt andre ting enn å flippe burgere eller slå inn dagligvarer.

Det vil før til at mange får meir fritid som dei ønsker å bruke til eit eller anna, noke som igjen betyr at det vil være større behov for folk som kan drive med kunst, sport, musikk, osv.

 

Så det som vil skje når robotane tek over alle fysiske arbeidsoppgåvene er at menneska får frigjort tid til å drive tankevirksomheit.

Dette fører til både meir kultur, men ikkje minst til at ein får nye idéar til ting ein kan drive med. Det går nok lenge før det ikkje lenger er behov for folk som kjem på nye måtar å kombinere teknologi på, eller utvikle nye appar som brukar denne teknologien.

[zeebra]

 

Når noen snakker om doubloner osv i denne tråden, så er det en rimelig tanke, fordi det vil tilsvare å dele økonomien i en basisøkonomi og en markedsøkonomi. Dog så er nok ikke det en langsiktig løsning. Å ha to valutaer er ikke noe som vil fungere.

 

Dette fikk meg til å tenke på Cuba hvor de opererer med to forskjellige valutaer: Cuban peso (CUP) og Cuban convertible peso (CUC).

• Vanlige cubanere får sin lønn i CUP. Denne kan brukes til å kjøpe basisvarer som mat og bolig sammen med rasjoneringskort. Denne valutaen er forbeholdt cubanske borgere.
• CUC er knyttet opp til verdien til USD, og kalles også ofte for turistvaluta. Denne er knyttet til forbruk ut over det mest nødvendige. 

 

Så denne formen for delt økonomi har vist seg å kunne fungere, dog i et kommunistisk samfunn. Mulig at det ville vært annerledes her i frie vesten...

 

 

Nei. To valutaer fungerer ikke på Cuba. Har selv sett det i praksis. Med den lokale valutaen kan du kjøpe en porsjon mat for under 1 krone. Dette er den fungerende valutaen. Turistvalutaen CUC har bare skaffet et enormt klasseskille på Cuba, hvor de som er i turistindustrien nærmest har blitt en overklasse.

 

Men ja, jeg satt også å tenkte på Cuba når jeg snakket om to valutaer. Det fungerer jo i praksis, men det fungerer ikke som det er ment å fungere.

 

10 CUC kan konverteres til en mengde CUP, hva tror du konsekvensen av det er? Treffer man de rette turister kan man få en hel månedlønn i tips og konvertere til lokal valuta, både offisielt og person til person. Det er en hel del varer som ikke selges på Cuba i annet en turistvalutaen CUC.