Gå til innhold

Vet fremdeles ikke hvorfor toget rister – men håper sliping av skinner og hjul kan være løsningen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tror de og burde undersøke aerodynamikken med tanke på virvelavløsning i bakkant av toget. Den avrunda formen kan gi et dårlig definert punkt for virvelen slik at man får en "Von Karman" virvel gate hvor virvelen skifter fra side til side og danner sideveis krefter på toget. Effekten kan forsterkes når lengden på togsettet økes. Audi TT var utsatt for dette og løsningen var å endre spoilerne for å få et bedre definert virvel avløsningspunkt.

Lenke til kommentar

Enig med flere her om at det finnes enkle tester man kan gjøre. F.eks sjekke hvordan andre togsett oppfører seg i tunellen. Gjerne med tråder og kameraer festet til togsettet så man kan lete etter resonanser.

 

Tore: Jeg antar vi ikke har noe norsk slipetog fordi det er for lavt behov.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Er det ikke enklere først å sjekke om dette også skjer med «signaturtogene» (Type 73) eller flytogene?

Pål Jensen

 

Å frita et flytog (type 71) for testkjøring i Holmestrandporten er så og si umulig grunnet tett kjøreprogram, muligens lettere å hente ut en Type 73, men også disse er satt i et tett kjøreprogram. Problemet er i hvert fall ikke-eksisterende i Romeriksporten der både Type 74/75 (FLIRT) og 71/73 går daglig i 200/210 km/t.

Lenke til kommentar

 

Er det ikke enklere først å sjekke om dette også skjer med «signaturtogene» (Type 73) eller flytogene?

Pål Jensen

Å frita et flytog (type 71) for testkjøring i Holmestrandporten er så og si umulig grunnet tett kjøreprogram, muligens lettere å hente ut en Type 73, men også disse er satt i et tett kjøreprogram. Problemet er i hvert fall ikke-eksisterende i Romeriksporten der både Type 74/75 (FLIRT) og 71/73 går daglig i 200/210 km/t.

 

Du har rett i at problemet er ikke-eksisterende i Romeriksporten. Men det er neppe vanskelig å finne ledige tog. Type 73 går bl.a. mellom Oslo S og Halden/Göteborg, supplert med Type 70 i rushtidene. I rushtidene er det to avganger pr. time hver vei med doble togsett. Utenom rush kjøres timesavganger, for en stor del med enkle togsett. Følgelig er det mange ledige tog mellom morgen- og ettermiddagsrushet. Stort sett faller dessuten rushtidene på Østfoldbanen sammen med rushtidene på andre linjer, så det er heller ikke bruk for ledige tog på andre linjer utenom rushtidene. Og hvis det mot formodning ikke blir igjen nok Type 73 til å betjene Østfoldbanen, kan de kjøre Type 70 som de nå allerede gjør i rushtidene. Utover våren og sommeren er dessuten Østfoldbanen periodevis stengt i dager og uker. Også El. 18 kan brukes, da det har en toppfart på 200 km/t. Kanskje også Type 70 og Type 72 kan testkjøres i høyere fart enn de 160 km/t de er skiltet med; jeg vet ikke.

        Et annet spørsmål: Hvis rystelsene oppstår mellom 170 og 200 km/t, hvorfor har de senket farten til 130, og ikke 160 km/t? Selvsagt finnes sikkerhetsmarginer, men rystelsene skal jo ikke innebære noen fare for sikkerheten.

Pål Jensen

Lenke til kommentar

        Et annet spørsmål: Hvis rystelsene oppstår mellom 170 og 200 km/t, hvorfor har de senket farten til 130, og ikke 160 km/t? Selvsagt finnes sikkerhetsmarginer, men rystelsene skal jo ikke innebære noen fare for sikkerheten.

Pål Jensen

De har selv sagt dette:

 

 

- Hvorfor ikke sette ned hastigheten til 160 km/t for å minske forsinkelsene?

 
- Det viser seg at de balisene som benyttes i sporet ved midlertidige hastighetsnedsettelser ikke finnes for høyere hastigheter enn 130 km/t. Vi vurderte å omprogrammere signalanlegget for lavere hastighet, men det ville føre til et svært omfattende prosjekterings- og ombyggingsarbeid. Hadde det vært mulig, så hadde vi gjort det.

 

Jeg klarer selv ikke helt forsto hvorfor dette må "hardkodes" inn i sporet og hvorfor de ikke bare enkelt nok kan be/råde NSB om å holde en fart på maks 160 km/t. De sier jo selv at det ved 200km/t ikke er noen sikkerhetsrisiko. Da høres det logisk ut at det blir mest opp til NSB å sørge for at reisen oppleves komfortabel og trygg for passasjerene. Bane NOR på sin side ville sannsynligvis måtte stilt med en garanti om at togledere ikke ville bedt lokførere om å presse farten over dette ved forsinkelser eller at forsinkelser som følge av fart ned mot 160 km/t ikke ville få konsekvenser for NSB.

 

Men mulig NSB føler at de ikke er i stand til å informere lokførerne sine godt nok/lett å glemme og at de derfor ba om at sperren skulle ligge i selve sporet?

 

Nå skal det sies at jeg mener å erindre at jeg opplevde denne ristingen i NSB Class 70 (innsatstog i rush), som har 160 km/t som oppgitt toppfart. Men om det er jeg som husker feil, om det er togsettet som kan/har holdt en høyere fart enn 160 likevel eller at denne typen fikk rystelsene ved lavere fart, det vet jeg ikke. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...