Gått ned 24 kg

[AnonymDiskusjon]

Mann.

179cm høy.

73kg.

 

Har fra november til nå (mars) gått ned

fra 97kg til 73kg. mitt daglige kalori inntak har ligget på rundt 600-900 kalorier pr dag.

 

Den siste tiden nå, har blodårene mine begynt og bli veldig synlige. Dette har jeg aldri opplevd før. Det er mest synlig på armene, men begynner nå og bli synlige på magen også. Vil prøve og komme ned til 69kg. Men lurer på om jeg muligen skader kroppen min på denne "harde" dieten?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[VRK18]

Da er du meget slank nå! 69 kg er altfor lite, så du må slutte med dette. Med din høyde kan du fint veie 85 kg hvis du har litt muskler. 

Endret 26. mars 2017 av VR-katten

[Dubious]

Sykelig tynn

Skulle ønske jeg hadde samme evne til å gå ned i vekt, men ikke så ekstremt

[Sitronsaft]

Kan jeg spørre hvordan du føler deg, og har følt deg i løpet av denne dietten, fysisk og mentalt? Og da gjerne med utgangspunkt i en sammenligning til hvordan du følte deg før du startet dietten. Eksempler: hvordan har humøret vært, søvnen, lettere/vanskeligere å konsentrere seg, har du opplevd at du fryser lettere, mer/mindre energi? Etc. 

Endret 26. mars 2017 av Sitronsaft

[AnonymDiskusjon]

Målet jeg hadde satt meg når jeg starta var og komme ned til 69, noe som ikke er langt unna nå. Men ser jo selv at dette egentlig ikke er bra. Men greier ikke å slutte.

 

Det jeg er beskymret for er at jeg får det for meg at å gå ned til 69kg ikke er nok, at jeg må gå ned mer.

 

til informasjon så har jeg ikke trent noe (annet enn tunge løft på jobben).

 

Føler ikke selv at jeg er en "spjæling".

 

Føler egentlig at jeg fortsatt er overvektig, og er litt beskymret for at jeg muligens begynner og utvikle spise forstyrrelser :S

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[AnonymDiskusjon]

Kan jeg spørre hvordan du føler deg, og har følt deg i løpet av denne dietten, fysisk og mentalt? Og da gjerne med utgangspunkt i en sammenligning til hvordan du følte deg før du startet dietten. Eksempler: hvordan har humøret vært, søvnen, lettere/vanskeligere å konsentrere seg, har du opplevd at du fryser lettere, mer/mindre energi? Etc.

 

Før jeg startet med dieten så slet jeg mye med søvn, sov maks 4-5 timer hver dag og slet mye med deprisjoner.

 

pga mye deprisjoner så var evnen til og konsentrere seg (ta inn lærdom) liten.

 

Etter dieten så har alt dette forandret seg til det positivet. Jeg har nå mer energi og mer motivasjon enn hva jeg hadde før. Dog Fryser jeg mer enn hva jeg gjorde før.

 

Alt i alt, er det bare positive effekter jeg har merket.

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[AnonymDiskusjon]

Dette bildet er for ca en uke siden, når blodårene begynte og komme.

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[AnonymDiskusjon]

Bilde:

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[VRK18]

Men ser jo selv at dette egentlig ikke er bra. Men greier ikke å slutte.

 

 

 

Jo, det gjør du. Du må bare bestemme deg for det. 

[AnonymDiskusjon]

Beklager, her er link til bildet: https://ibb.co/iXw86F

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[AnonymDiskusjon]

 

Men ser jo selv at dette egentlig ikke er bra. Men greier ikke å slutte.

 

 

Jo, det gjør du. Du må bare bestemme deg for det.

Er ikke så lett føler jeg, har en rar mentalitet for at jeg må greie og komme ned på 69kg (Vet det er helt teit av meg). Men har jeg satt det målet så "må" jeg fullføre det.

 

Det jeg er redd for er at jeg muligens ikke vill stoppe det. vill ikke bli overvektig igjen. Får noia av og tenke på det.

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[VRK18]

Hvis du selv vil fortsette å ødelegge deg så er det lite vi kan gjøre. 

[AnonymDiskusjon]

Vill jo selfølgelig ikke det, men å gå ned til 69kg er ett mål jeg ønsker og nå. Det jeg er beskymret for er at det muligens ikke stopper der.

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[VRK18]

Vill jo selfølgelig ikke det

 

Du sier at du vet at dette ikke er bra. Samtidig sier du at du vil fortsette med det. 

 

Jo, da vil du faktisk ødelegge deg. 

[AnonymDiskusjon]

Ja jeg vet, det er helt fucka hele greiene.

 

Anonymous poster hash: 6ae83...416

[henrikwl]

Hvis du er bekymret for om du har spiseforstyrrelse, så har du ikke det. Hadde du hatt spiseforstyrrelse, så hadde du ikke postet denne tråden.

 

Du gjenkjenner dog adferd som du finner urovekkende og er i tvil om du kan få kontroll over - det er en sak for fastlege og psykolog. Ring på mandag og skaff deg time.

[AnnonymG]

Det å ha gått ned 24kg er jo helt fantastisk, du forebygger en rekke sykdommer med å gjøre akkurat dette og all creds til deg for at du holder ut med såpass kaloriunderskudd. Hvis jeg skulle gitt min egen mening om dette, så ville jeg sagt at du skulle fokusert på hvordan du kan holde vekten din fremover, samtidig som at du lever med god livskvalitet.

 

Litt sånn som Ingvard Wilhelmsen (psykiater og indremedisiner) sier; hvis man skal trene for å leve lenger, så ville jeg ikke trent. Når kommer de ekstra årene - jo de kommer HELT på slutten. Når du er gammel og grå - ser dårlig, hører dårlig - ja vipps der kommer to nye ekstra år! jeg anbefaler folk å trene for å ha litt å gi livet, ikke for å leve lenge.

 

Jeg synes han har mange gode poenger. Og her ønsker jeg å trekke en parallell til dette å gå ned i vekt. Hva ønsker man å oppnå? Hvis man ønsker god helse, så trenger man ikke slanke seg mer enn til man er normalvektig, og dette har man definert på mange måter, men den enkleste måten er vel å si BMI på 20-25. Det finnes en gyllen middelvei mellom veldig slank og overvektig. Livet består ikke bare av å eksistere, man skal ha glede i hverdagen for å berike livet.

 

De helsefremmende effekter kommer fra overvektig til normal, og ikke normal til undervektig. På lik linje har trening helsefremmende effekter fra ingen trening til normal trening (3 x i uka à 30 min), og ikke fra normal trening til mye trening.

 

Som Per Fugelli sier i et foredrag; "god jakt på lykken, det vil si godt nok". Vi må sette oss realistiske mål som både gagner vår egen helse på det fysiske og psykiske planet. Når vi har kommet dit hen at vi er på "godt nok", dvs. i TS' tilfelle normal vekt, så burde man egentlig være fornøyd! Setter vi oss for høy mål som går på bekostning av en rekke annet, så er det spørs om målet vi har satt er riktig? Jeg vil si at 69kg er noget lavt, og at så lenge man er innenfor de normale referanseområdet, så har man nådd målet om å ikke lenger være overvektig.

Hvis vi kan leve med "godt nok", så tror jeg vi hadde spart oss for mye hjertesorg

[Sitronsaft]

Veldig mye bra i innlegget over meg. 

Vil legge til at det å gå på kaloriunderskudd over lengre tid ikke er helt optimalt, da kroppen (med hovedprioritet å overleve), vil senke forbruket deretter. Mindre energi vil bli brukt til hjernen (konsentrasjon, hukommelse, etc), til varme (lettere å fryse), osv. Det var derfor jeg innledningsvis spurte deg, TS, om du opplevde slike symptomer. 

Folk tror at slanking handler om energi inn - energi ut, noe som ikke er direkte feil, men misforståelsen oppstår i at mange tror at "energi ut" er et konstant tall som er målbart og ikke endrer seg avhengig av atferd. 

Så det å gå på en diett av typen mindre kalorier enn normalt vil innledningsvis føre til vekttap, fordi kroppen er vant til et høyere inntak og dermed kan tillate seg et høyere forbruk. Men dette vil kroppen tilpasse etter hvert som "kalori inn" senkes, og da vil man igjen få en vektøkning når "kalori inn" øker, fordi kroppen da er tilpasset et lavere "kalori ut". 

Det mest fornuftige blir da, i mine øyne, uavhengig av om man vil slanke seg eller ikke, å permanent forandre sin livsstil til et fastemønster. Dette fins det utallige artikler og oppskrifter på nettet om. Selv kjører jeg 16-8-modellen, hvor jeg faster alt fra 16-40 timer før jeg så spiser innenfor et 8timersvindu før ny faste starter. Det har gjort underverker med kognitive funksjoner, det har gjort at jeg kan forandre min "body set weight" (vekten som kroppen prøver å holde seg på) som jeg vil, og slanking blir en lek, om jeg skulle ønske det. Man lærer kroppen å bruke fettet, noe de aller fleste ikke er tilpasset da de konstant tilfører kroppen ny energi via mat. 

[AnonymDiskusjon]

Da er du meget slank nå! 69 kg er altfor lite, så du må slutte med dette. Med din høyde kan du fint veie 85 kg hvis du har litt muskler. 

 

Da er det litt rart med slike BMI-målemaskiner. For den jeg besøker av og til sier at ideell kroppsvekt for meg er 68.9 kg når jeg er 177 cm.

 

Ellers så veier jeg fra en 88 - 90 kg, med den livsstilen jeg nå har, og jeg er kjempefornøyd med vekten. Kunne selvsagt veid en 4-5 kg mindre, men ikke lavere. Jeg har hatt angst og depresjon før, så en gang for veldig lang tid siden så veide jeg nøyaktig på laveste sunneste vekt man kan ha for min høyde. Jeg fikk panikk og løp til legen da jeg trodde noe var alvorlig galt. Legen var klok og snakket bare positivt om den lave vekten. Jeg selv ble altså først vettskremt, så litt beroliget av lege for så å aldri aldri ønske meg tilbake til den lave vekten på ny. Så jeg er litt enig med han andre i diskusjonen her som stempler 69 kg. som sykelig. Det er ihvertfall på grensen til sykelig  (spesiellt denne diettformen likner jo på anorexia snart).

 

Anonymous poster hash: 86d49...2ae

[y tho]

Jeg var selv i samme posisjon som deg, gikk fra 100 til 75 på rundt 4-5 måneder og gikk egentlig veldig bra å gå ned. Problemet var at jeg aldri var fornøyd.. følte fortsatt at jeg burde gå ned (Mye av dette var grunnet alle mine nærmeste venner er lavere og tynnere en meg og følte presset rundt meg) Selv innser jeg at for en kar som er 187 så er egentlig 80-85 bra vekt, ikke dra deg selv ned til en sykelig tynn vekt. Nå tenker jeg mest det rundt vekten og ikke blodårer etc, er vanskelig stoppe når man setter seg mål men med din høyde er vekten din lavere en hva jeg mener du kanskje burde veid.