Norske kraftkabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark

[Ketill Jacobsen]

 

aanundo: Du bør ikke tro noe om el-sertifikater, når du kan finne definisjonen på nettet. I 2012 er påslaget 3%, i 2013 - 4,9 %, 2014 - 6,9 % og i 2020 - 18 % av kraftforbruket. I 2035 skal påslaget være tilbake til null (om noen tror det!!). 18 % påslag til elprisen er ikke spesielt beskjedent, og det gjør ikke saken bedre at mesteparten av vårt bidrag går til Sverige. Prisen på el-sertifikater er nå langt lavere enn forventet, mens det vi betaler er politisk bestemt. Om det er kraftprodusentene eller NVE som beholder "overskuddet" er jeg usikker på - det jeg er sikker på er at vi strømkunder blir flådd av denne meningsløse ordningen.

Håper du kan gi meg en link til nettsiden.

Jeg lette frem en strømregning fra 2013, hvor Elsertifikater er påført med 1,25 øre/kWh.

Det stemmer at støtten til de som bygger ut fornybar energi skulle være i området 25 øre/kWh og at 4,9% av dette blir 1,25 øre/kWh.

Dersom støttebeløpet er 25 øre/kWh i 2020 blir 18% 4,5 øre/kWh på strømregningen.

Men 4,9% av kraftforbruket(slik du skriver), hva betyr det?

Det som ikke stemmer er de 6,95 ørene du mener du betaler inn i elsertifikat ordningen?

Trist at det ikke er åpenhet rundt elsertifikatene, slik at vi får vite hva utbygger får i støtte og hva vi strømkunder må betale i 2017. Proton1 overrasker meg med å bruke så feil tall

 

 

Elsetifikatprisen (påslaget) var per 25. april 2016 2,66 øre per kWh (i tillegg kommer mva!!!!!). Uten sertifikatmarked så hadde prisen på strømmen gjerne vært 70 øre per kWh, så for oss forbrukere har det vært et lykketreff, men kanskje tragisk for norske strømprodusenter!

[GU6YMXDM]

 

aanundo: Du bør ikke tro noe om el-sertifikater, når du kan finne definisjonen på nettet. I 2012 er påslaget 3%, i 2013 - 4,9 %, 2014 - 6,9 % og i 2020 - 18 % av kraftforbruket. I 2035 skal påslaget være tilbake til null (om noen tror det!!). 18 % påslag til elprisen er ikke spesielt beskjedent, og det gjør ikke saken bedre at mesteparten av vårt bidrag går til Sverige. Prisen på el-sertifikater er nå langt lavere enn forventet, mens det vi betaler er politisk bestemt. Om det er kraftprodusentene eller NVE som beholder "overskuddet" er jeg usikker på - det jeg er sikker på er at vi strømkunder blir flådd av denne meningsløse ordningen.

Håper du kan gi meg en link til nettsiden.

Jeg lette frem en strømregning fra 2013, hvor Elsertifikater er påført med 1,25 øre/kWh.

Det stemmer at støtten til de som bygger ut fornybar energi skulle være i området 25 øre/kWh og at 4,9% av dette blir 1,25 øre/kWh.

Dersom støttebeløpet er 25 øre/kWh i 2020 blir 18% 4,5 øre/kWh på strømregningen.

Men 4,9% av kraftforbruket(slik du skriver), hva betyr det?

Det som ikke stemmer er de 6,95 ørene du mener du betaler inn i elsertifikat ordningen?

Trist at det ikke er åpenhet rundt elsertifikatene, slik at vi får vite hva utbygger får i støtte og hva vi strømkunder må betale i 2017.

Hei NVE har gode sider som viser alt om Grønne Sertifikater, disse sidene har de samarbeid med Sverige. Jeg har abonnement få disse ( gratis).

Vindkraftutbyggere budsjetterte med 20 øre/kWh da de første vindmøllene ble installert. Nå ser det ut som markedet overoppfyller behovet, ogsiste 4 mnd har sertifikatpris vært rundt 4-7 øre. Jeg håper dette får banker, politikere, investorer til å stoppe denne meningsløse raseringen av Norsk natur. Nå kan vi også si at Vimeo stoppe den meningsløse subsidieringen av billig balansekraft til utenlandsk industri.

 

Når det gjelder påslag til sluttkunder er det nok et eksempel på hvordan "energimafiaen" Norsk Energi & Co jobber. I mitt nettområder har de bakt inn elsertifikater i påslag, ingen kunder ( eller ansatte på kundesenter til nettselskap) som vet hva påslag er!

Som "ekspert" på område har jeg funnet ut at påslag som regel settes ut fra nettselskapenes ønsker 1 januar hvert år.nettselskapene tror enda at pris på elsertifikater skal opp selv om de har gått ned 60-80%. Differansen mellom Ønsket elsertifikatpris og faktisk elsertifikatpris er nettofortjeneste for kraftselskapene!

 

Jeg har snakket med NVE, men der er "ingen hjemme"..... De påstår markedet skal regulere dette.... regulere en usynlig pris, det er ikke mulig.

 

Det finnes faktisk en leverandør som fakturerer kunder ut fra markedspris på elsertifikater og Nord Pool, jeg reklamerer ikke for det her på nett.

 

De kommunale kraftselskapene bør ikke-folkevalgte tro har noen samfunnsansvar, de overfakturert bedrifter som skaper arbeidplasser. Vi forsøker å konkurrere med Kinesere, men må betale høye skatter og monopolpenger til kommunale kraftselskap, det er ikke bra.

 

Politiker bør få et grunnkurs i samfunnsøkonomi?

[Sturle S]

Hei NVE har gode sider som viser alt om Grønne Sertifikater, disse sidene har de samarbeid med Sverige. Jeg har abonnement få disse ( gratis).

Vindkraftutbyggere budsjetterte med 20 øre/kWh da de første vindmøllene ble installert

Ei lita saksopplysning, sidan mange ser ut til å relatere elsertifikat til vindkraft: Knappe 7,8% av norske elsertifikat gjekk til vindkraft i 2016. Vel 92,2% gjekk til vasskraft. Endret 27. mars 2017 av Sturle S

[aanundo]

 

 

aanundo: Du bør ikke tro noe om el-sertifikater, når du kan finne definisjonen på nettet. I 2012 er påslaget 3%, i 2013 - 4,9 %, 2014 - 6,9 % og i 2020 - 18 % av kraftforbruket. I 2035 skal påslaget være tilbake til null (om noen tror det!!). 18 % påslag til elprisen er ikke spesielt beskjedent, og det gjør ikke saken bedre at mesteparten av vårt bidrag går til Sverige. Prisen på el-sertifikater er nå langt lavere enn forventet, mens det vi betaler er politisk bestemt. Om det er kraftprodusentene eller NVE som beholder "overskuddet" er jeg usikker på - det jeg er sikker på er at vi strømkunder blir flådd av denne meningsløse ordningen.

Håper du kan gi meg en link til nettsiden.

Jeg lette frem en strømregning fra 2013, hvor Elsertifikater er påført med 1,25 øre/kWh.

Det stemmer at støtten til de som bygger ut fornybar energi skulle være i området 25 øre/kWh og at 4,9% av dette blir 1,25 øre/kWh.

Dersom støttebeløpet er 25 øre/kWh i 2020 blir 18% 4,5 øre/kWh på strømregningen.

Men 4,9% av kraftforbruket(slik du skriver), hva betyr det?

Det som ikke stemmer er de 6,95 ørene du mener du betaler inn i elsertifikat ordningen?

Trist at det ikke er åpenhet rundt elsertifikatene, slik at vi får vite hva utbygger får i støtte og hva vi strømkunder må betale i 2017.

 

Hei NVE har gode sider som viser alt om Grønne Sertifikater, disse sidene har de samarbeid med Sverige. Jeg har abonnement få disse ( gratis).

Vindkraftutbyggere budsjetterte med 20 øre/kWh da de første vindmøllene ble installert. Nå ser det ut som markedet overoppfyller behovet, ogsiste 4 mnd har sertifikatpris vært rundt 4-7 øre. Jeg håper dette får banker, politikere, investorer til å stoppe denne meningsløse raseringen av Norsk natur. Nå kan vi også si at Vimeo stoppe den meningsløse subsidieringen av billig balansekraft til utenlandsk industri.

 

Når det gjelder påslag til sluttkunder er det nok et eksempel på hvordan "energimafiaen" Norsk Energi & Co jobber. I mitt nettområder har de bakt inn elsertifikater i påslag, ingen kunder ( eller ansatte på kundesenter til nettselskap) som vet hva påslag er!

Som "ekspert" på område har jeg funnet ut at påslag som regel settes ut fra nettselskapenes ønsker 1 januar hvert år.nettselskapene tror enda at pris på elsertifikater skal opp selv om de har gått ned 60-80%. Differansen mellom Ønsket elsertifikatpris og faktisk elsertifikatpris er nettofortjeneste for kraftselskapene!

 

Jeg har snakket med NVE, men der er "ingen hjemme"..... De påstår markedet skal regulere dette.... regulere en usynlig pris, det er ikke mulig.

 

Det finnes faktisk en leverandør som fakturerer kunder ut fra markedspris på elsertifikater og Nord Pool, jeg reklamerer ikke for det her på nett.

 

De kommunale kraftselskapene bør ikke-folkevalgte tro har noen samfunnsansvar, de overfakturert bedrifter som skaper arbeidplasser. Vi forsøker å konkurrere med Kinesere, men må betale høye skatter og monopolpenger til kommunale kraftselskap, det er ikke bra.

 

Politiker bør få et grunnkurs i samfunnsøkonomi?

 

"Vindkraftutbyggere budsjetterte med 20 øre/kWh da de første vindmøllene ble installert. Nå ser det ut som markedet overoppfyller behovet, ogsiste 4 mnd har sertifikatpris vært rundt 4-7 øre."

 

Kanskje TU-redaksjonen klarer å finne ut hva som er rett/galt i elsertifikat debatten?

Jeg las konsulentrapporter i forkant av ordningen, og der var utgangspunktet at utbygger av fornybar energi skulle få 25 øre/kWh. Prosentene som Proton1 refererer til skulle tilsi 11% i 2017, og at påslaget for oss strømkunder var 2,75 øre/kWh i 2017.

Dersom Proton1 betaler 6,95 øre er det 4,2 øre for mye.

Enda verre blir det dersom utbygger i 2017 bare får 7 øre/kWh i støtte.

Vi strømkunder skulle da betale ca 1 øre/kWh inn i ordningen med elsertifikater nå i 2017.

Er det noen som skor seg grovt, med elsertifikatordningen som alibi?

I utgangspunktet er ordningen god med tanke på lav strømpris på Nord Pool og samtidig effektiv for å komme over i fornybar samfunnet.

Problemet er kryssende politiske interesser, som gjorde ordningen komplisert med bindinger til strømprisen.

Forklaringen er at den gang elsertifikater ble utredet ønsket politikerne gasskraftverk og gasskraftverket på Kårstø ble bygget. CO2-rensingen på Mongstad var også en del av denne politikken, men det krevde strømpriser rundt 60 øre/kWh for å være økonomisk forsvarlig.

Selvsagt ville en elsertifikatordning som tilførte markedet 26 TWh ny fornybar energi føre til lavere strømpriser, noe oljelobbyen var klar over og jobbet mot elsertifikatene.

I 2002 ble ordningen stoppet, men sterkt press førte til at ordningen ble innført i 2012, men fortsatt er gode ordninger for mer fornybar energi et problem for oljenæringen, så ordningen skal bort i 2021.

Det hører med til historien at Kårstø er lagt ned og renseanlegget på Mongstad blir trolig lagt ned.

Forklaringen er kort og godt at fornybar energi har fått så godt fotfeste at oljelobbyen neppe klarer å stoppe videre vekst.

Jeg har også lurt på hvorfor vi egentlig må samarbeide med svenskene, som gjør at vi strømkunder i Norge betaler subsidier til Sverige?

[Sturle S]

Kanskje TU-redaksjonen klarer å finne ut hva som er rett/galt i elsertifikat debatten?

Sjå lenkane mine til Lovdata og NVE i eit tidlegare innlegg. Det meste er forklart der.

 

Selvsagt ville en elsertifikatordning som tilførte markedet 26 TWh ny fornybar energi føre til lavere strømpriser, noe oljelobbyen var klar over og jobbet mot elsertifikatene.

I 2002 ble ordningen stoppet, men sterkt press førte til at ordningen ble innført i 2012, men fortsatt er gode ordninger for mer fornybar energi et problem for oljenæringen, så ordningen skal bort i 2021.

Dei som har lobba hardast mot elsertifikata er den etablerte kraftbransjen, som er offentleg eigd. Om du les energimeldinga "Med kraft til endring", går det tydeleg fram kven argumenta kjem frå. Dei etablerte kraftprodusentane driv lønsamt med kraftprisar ned mot 10 øre/kWh, men dei ynskjer seg sjølvsagt enno høgare prisar, større overskot og høgare bonusar, og staten som hovudeigar ynskjer høgare utbyte.

 

Jeg har også lurt på hvorfor vi egentlig må samarbeide med svenskene, som gjør at vi strømkunder i Norge betaler subsidier til Sverige?

 

Det går begge vegar, men det er flest elsertifikat på svensk side. Det kjem av at det i Noreg nesten er umogeleg å få elsertifikat til anna enn vasskraft, medan svenskane har gode ordningar for både vind-, sol- og bioenergi i tillegg.

[aanundo]

Til Sturle S:

At elkraft industrien og oljenæringen har felles interesse i å motarbeide fornybar energi har du nok helt rett i.

"Follow the money" er et uttrykk som viser seg å stemme i 90% av tilfellene, og selvsagt er alle ordninger som fører til lavere pris på energi noe som blir motarbeidet.

Det er godt at vi velgere har en reell mulighet til å påvirke, og derfor kan et sterkere MDG til høsten føre til en forandring.

Problemet er at saksfeltet er så komplekst at få egentlig forstår sammenhengen, så noen stor oppslutning om elsertifikatordningen har jeg liten tro på.

Håper det siger inn hos folk flest at en eller annen form for subsidiering må brukes for å konkurrere mot nedbetalt vannkraft, dersom målet er at Norge i fremtiden skal selge strøm slik vi i dager selger olje og gass.

I virkeligheten tar vi noen ører fra vannkraften for å sponse mer fornybar energi, så det er egentlig ikke verre enn det.

[Proton1]

aanundo: Hva i all verden er poenget med å subsidiere ny kraftutbygging "for å konkurrere mot nedbetalt vannkraft", og det er jo økonomisk selvmord å skulle selge denne "nye" kraften til utlandet med tap. Du kan ikke i fullt alvor mene at vår fremtidige velstand kan baseres på subsidiert virksomhet. Om du mener at å "selge strøm slik vi i dag(er) selger olje og gass" skal være like inntektsbringende, så kan du glemme det. Selv om du finner en rik gullåre under huset ditt, kan det ikke måle seg med inntektene fra olje og gass. Uten å nevne navn kan jeg fortelle deg at oljeproduksjon fra to av våre hurtig nedbetalte plattformer ble drevet for en variabel driftskostnad, dvs forsyning og bemanning, på 6,27 kr/fat (gjentar kroner ikke dollar). Når så oljeprisen var 75 USD/fat, skjønner du at eneste måte å oppnå slik lønnsomhet er å vinne i Lotto. Ingen fremtidig virksomhet i landet vårt vil ha i nærheten av tilsvarende lønnsomhet. Salg av subsidiert kraft er helt i andre enden av lønnsomhetsskalaen.

[Proton1]

Sturle S: Er uenig når du sier at "Staten si oppgåve er å skvise mest mogeleg pengar ut av innbyggjarane". Selvsagt burde staten ha mange og viktigere oppgaver enn å skvise penger av folk - men dessverre har du rett. Nå er ikke kraftprisen en så viktig verktøy for en grådig stat som du vil ha det til. I Norge betaler vi rundt 85 øre/KWh på strømregningen. Av dette utgjør kraftprisen kanskje 30 øre/KWh, resten er nettleie og avgifter som staten pålegger uavhengig av prisen på kraft. Fra min kraftleverandør går mer enn halvparten av nettleien tilbake til staten. Så nettleien går ikke til oppgradering og fornyelse av nettet, slik den burde, derimot er det en fordekt måte å kreve skatt fra oss alle på. Rikelig tilgang på billig kraft er det eneste konkurransefortrinn vi har ifht våre handelspartnere. Hvorfor i alle dager er vi så oppsatt på å fjerne også denne fordelen?

[aanundo]

Til

aanundo: Hva i all verden er poenget med å subsidiere ny kraftutbygging "for å konkurrere mot nedbetalt vannkraft", og det er jo økonomisk selvmord å skulle selge denne "nye" kraften til utlandet med tap. Du kan ikke i fullt alvor mene at vår fremtidige velstand kan baseres på subsidiert virksomhet. Om du mener at å "selge strøm slik vi i dag(er) selger olje og gass" skal være like inntektsbringende, så kan du glemme det. Selv om du finner en rik gullåre under huset ditt, kan det ikke måle seg med inntektene fra olje og gass. Uten å nevne navn kan jeg fortelle deg at oljeproduksjon fra to av våre hurtig nedbetalte plattformer ble drevet for en variabel driftskostnad, dvs forsyning og bemanning, på 6,27 kr/fat (gjentar kroner ikke dollar). Når så oljeprisen var 75 USD/fat, skjønner du at eneste måte å oppnå slik lønnsomhet er å vinne i Lotto. Ingen fremtidig virksomhet i landet vårt vil ha i nærheten av tilsvarende lønnsomhet. Salg av subsidiert kraft er helt i andre enden av lønnsomhetsskalaen.

Ja, vi har hatt mange debatter om subsidier til fornybar energi er tap eller gevinst, og vi får konkludere med at vi er uenige.

Jeg har aldri sammenlignet inntjeningen i oljevirksomheten med salg av strøm.

For 2015 mener jeg inntektene fra oljevirksomhet var 700 mrd. og utgiftene vel 100 mrd., men mitt poeng er at denne tiden er forbi.

Norge vil nok tjene penger innen oljevirksomhet i mange 10-år enda, men vi er prisgitt landene i Midt Østen, som kan presse prisen på olje ned mot taket på 30 dollar fatet for at det lønner seg i Nordsjøen.

Poenget er egentlig ikke å tjene så enormt mye, men å skaffe landet inntekter og arbeidsplasser.

Jordanfabrikken på Hamar ble flyttet til Storbritania fordi 20 mil./år i overskudd var for lite.

Jeg tror holdningen til å tjene mest mulig på kortest mulig tid kan ødelegge for livskvaliteten vår, så derfor subsidier til en industri som kan gi inntekter og arbeidsplasser i mange generasjoner fremover.

Tyskland har satset på subsidier, 10 ganger større enn i Norge, og fått over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi. Tyskland er med andre ord beviset på at dette er en effektiv måte å få verden over til fornybar energi på.

[Ketill Jacobsen]

 

Det er vel kanskje bedre å ha litt overkapasitet enn å måtte betale 10 kr per kWh?

Nei, det er eit reint tapsprosjekt. I staden for å betale 10 kroner pr kWh i tre timar kvart sjette år, betaler du 10 øre ekstra i nettleige for dei 20.000 kWh du brukar kvart år, for å finansere den ekstra kapasiteten. Då brukar eg heller AMS målaren til å kutte straumforbruk eg ikkje treng i den i snitt halve timen i året prisen er på det nivået. Det får vere grenser for luksusfeller vi skal gå i.

 

Analysene i etter kraftkrisa i Midt-Noreg synte at det var nettopp det folk gjorde, sjølv utan AMS-målar. Dei slo av panelomnane og fyrte opp i omnen, og Statnett måtte betale kraftverka i Mid-Noreg masse pengar for å redusere produksjonen. Linja som etter planen skulle importert for fullt frå Sverige til Midt-Noreg, eksporterte i staden, fordi dei ikkje klarde å redusere produksjonen like mykje som forbruket gjekk ned. Med gode prissignal oppfører dei fleste forbrukarar seg rasjonelt.

 

Akrobatiske øvelser med varmtvannsberedere og lading av bil er det lite poeng i i Norge fordi det er nær null prisvariasjon over døgnet.

I førre avsnitt snakkar du om 10 kroner pr kWh i nokre timar, og no har vi brått nær null prisvariasjon gjennom døgeret? No må du bestemme deg, unge mann.

 

Norsk produksjonssystem og nett er enormt overdimensjonert for å klare ekstremt kalde dager og ekstremt mye elektrisk oppvarming (i motsetning til forholdene i alle andre land). Dersom vi skulle ha høyere pris på ettermiddagen (både strøm og nett) ville det være som å ha rushtidsavgift på motorveien ut av Pyongyang i Nord-Korea.

Vi kunne spart nokre tusenlappar i året på å styre forbruket litt smartare, i staden for å bygge ein 20-felts motorveg som berre er fullt utnytta i tre timar kvart sjette år. Det skal i praksis svært lite til. Om desse utgiftene kan fordelast på slike som deg, som heller betaler C vert eg glad. Kvifor skal eg vere med å finansiere dine late luksusvanar? Kanskje du vil eg skal kjøpe større fjernsyn til deg med det same?

 

De få dagene i året der kapasiteten på nett og strømproduksjon virkelig er stresset bør vi virkelig å lade og varme (varmtvannsberedere) med intelligens og fyre med ved!

Nettopp! Som krisa i 2010/2011 synte, skal det veldig lite til. Når du ser grafane til Statnett, klagar dei over kapasitetsproblem som ser ut som nåler som går i taket i 1-2 timar i året, og meiner dei syner at det må byggjast enno meir og dyrare nett, som vi alle må betale for. Eg tykkjer dei som er skuld i desse nålene skal betale mest mogeleg av den rekninga, og vi som gidd å ta litt ansvar for å redusere forbruket når det er for høgt skal sleppe.

Det er fornøyelig å lese ditt innlegg. Det kan virke som at vi kommer fra hver vår planet med hensyn til å beskrive situasjonen og meninger om den. Mens i virkeligheten er vi kanskje 90% enige! Du elsker virkelig å gjøre ethvert utsagn til en oppblåst tilsynelatende uenighet.

 

Strøm er en marginal kostnad for de fleste, men er allikevel avgjørende for ens daglige liv. Derfor er vi villige til å betale litt for sikker tilførsel. Fardal Ørskog-linja er det nok stor enighet om at vi trenger for å unngå å måtte betale 10 kr per kWh, som er en katastrofal pris dersom den pågår lenge (da er ikke kostnaden marginal lenger). Men utgiften for Fardal Ørskog er marginal for den enkelte husholdning. Utgiftene til sentralnettet utgjør bare en liten del av nettleien.

 

I Midt-Norge betalte 34% høyere pris i januar 2010 enn Sørøst-Norge og 7% mer i snitt over hele året. Altså ikke skremmende mye mer verken i januar eller for hele året. Jeg skjønner allikevel angsten hos dem som kortvarig var utsatt for 10 kr per kWh og bare hadde eloppvarming.

 

"Nå må du bestemme deg unge mann". Er veldig smigret over denne replikken selv om den ikke stemmer helt. Både du oh jeg vet at situasjonen i januar var eksepsjonell, så å late som at jeg mener noe en gang og noe annet en annen gang (om prisvariasjon), er bevisst vrangvilje og desinformasjon (eller alternative fakta som det kalles i dag) fra din side.

 

I snitt benyttes 45% produksjonskapasiteten i Norge til innenlandsk forbruk. 5. desember (tidlig!?) 2012 var det rekord med hensyn til bruk av ytelseskapasiteten, 78% og 23,4 GW. Maks kapasitet er rundt 30 GW. Dette viser at bare på spesielt kalde dager har vi her i landet problemer med ytelseskapasiteten. Tilsvarende er lokalnettet overdimensjonert ved å være dimensjonert for de tre dagene med høyst forbruk siste tre år. En husholdning bruker ca tre ganger så mye strøm i januar (i kWh) som den gjør utenfor fyringssesongen. Alt dette burde underbygge at det svært sjelden er kapasitetsproblemer i Norge både for ytelse og nett og at rushtidsavgifter er malplassert som virkemiddel for de fleste av årets dager. Men noen vil mene at en bør piskes hele året selv om det bare er påkrevet noen få timer hvert femte år. I stedet for avgift kan folk gjøres oppmerksomme på at nå er strømmen dyr, kutt ut eloppvarming og gjør lading og bruk av varmtvannsbereder på en smart måte.

 

Ut fra det jeg har skrevet tidligere og vannkraft er lett å slå på og av, er det lett å forstå hvorfor strømprisen fra Nord Pool varierer l liten grad (13% mellom min og maks i dag (1,5 øre) og 84% i Danmark (DK1 og 22,76 øre). Denne situasjonen vil neppe endre seg særlig de kommende årene, skjønt tendensen vil være en svakt økende variasjon grunnet økt kabelkapasitet til utlandet og øket innslag av vindstrøm i Norge.

 

Du skriver: "Vi kunne spart nokre tusenlappar i året på å styre forbruket litt smartare, i staden for å bygge ein 20-felts motorveg som berre er fullt utnytta i tre timar kvart sjette år. Det skal i praksis svært lite til. Om desse utgiftene kan fordelast på slike som deg, som heller betaler C vert eg glad. Kvifor skal eg vere med å finansiere dine late luksusvanar? Kanskje du vil eg skal kjøpe større fjernsyn til deg med det same?" Her må jeg le! Her har du nok brukt hundregangeren for å underbygge ditt poeng. Kanskje har du avskrevet kraftlinjeutbyggingen på et år og fordelt dem bare på husholdningene. Hva vet jeg?

 

I det ene øyeblikket skriver du Fardal Ørskog utnyttes i snitt 25% og i neste øyeblikk skriver du at forbindelsen utnyttes tre timer hvert sjette år (altså 0,14%). I det siste er forhåpentlig 100% utnyttelse du snakker om, men om linja aldri brukes opp til 100% så sier jo det ingen ting om hvor nyttig den er. Skjerp deg!

[Sturle S]

Strøm er en marginal kostnad for de fleste, men er allikevel avgjørende for ens daglige liv. Derfor er vi villige til å betale litt for sikker tilførsel. Fardal Ørskog-linja er det nok stor enighet om at vi trenger for å unngå å måtte betale 10 kr per kWh, som er en katastrofal pris dersom den pågår lenge (da er ikke kostnaden marginal lenger). Men utgiften for Fardal Ørskog er marginal for den enkelte husholdning. Utgiftene til sentralnettet utgjør bare en liten del av nettleien.

Eg er usamd i at Fardal-Ørskog trengst. (Hardanger-linja trengst heller ikkje.) Då dei gjekk gjennom situasjonen i ettertid, kom dei fram til at han var fullstendig overdramatisert. Det hadde heller ikkje vore noko problem for Hydro å redusere forbruket til Sunndal verk, som gjekk for full last. Men for Hydro var det viktig å få bygd linja slik at dei kunne få krafta frå Høyanger nordover og austover for å kunne leggje ned verket i Høyanger, so det var i deira interesse å overdramatisere situasjonen. I staden for at Hydro betaler linja som dei har pressa gjennom, betaler vi alle gjennom nettleiga. Heile linja er ei skandale av mange grunnar.

 

Og, som sagt, sjølv om Hydro køyrde på det anlegget klarde, måtte vi eksportere kraft i staden fro å importere. Sjølv utan AMS og økonomiske incitament, slo vanlege forbrukarar av ein del av sitt forbruk, og sparte so mykje straum at Statnett klarde å tvinge fram nok kutt i produksjonen. Problemet vart snudd frå overforbruk til overproduksjon.

 

Med eit bitte litt smartare straumnett kan slike situasjonar unngåast fullstendig. Har du sett grafane Statnett brukar for å syne maksimumslaster for liner? Dei har ei linje som representerer alle timane gjennom året, og sorterer dei etter last. Då kjem det fram spisse nåler i 2-3 timar i kvar ende. Full last den eine vegen og full last den andre vegen. Desse brukar dei so for å rettferdiggjere at dei treng fleire linjer, for i akkurat desse timane var det høg import eller høg eksport. Tanken på at det faktisk er mogeleg med enkle midlar å redusere lasta i desse få timane, ved å fordele ho på litt lengre tid, den streifar dei ikkje. Statnett vil byggje kraftliner. I andre land det dei heller opp ein batteribank på 1 MW, enn å byggje ein ny kraft-motorveg fordi det var for høgt forbruk ein time for tre år sidan til at det var innanfor N-1-kravet.

 

Langtransport av kraft fører til tap, og då er vi inne på det eksakte temaet denne artikkelen tek opp. Det er betre å optimalisere produksjon og forbruk lokalt, enn å frakte krafta langt.

 

Og då er vi nok ein gong inne på det eg har argumentert for i årevis: Nodeprising. Det er ein god måte å optimalisere flyten på gjennom prissignal. Bruk krafta lokalt, og optimaliser flyten gjennom dei kraftlinene vi har framfor å byggje fleire.

 

I heile vinter har eg sett at kraft flyt i ring frå NO5 -> NO1 -> NO3 -> NO5, trass i at prisnivået har vore sortert slik: NO3 > NO5 > NO1. Flyten av kraft skulle difor gått i retning NO5 -> NO3, ikkje motsett. Det tyder på at prisen eigentleg skulle vore lågare vest i NO3, men dagens system fangar det ikkje opp. Nodeprising ville gjort det, og vi ville både gjeve prissignal til forbrukarar og produsentar om fornuftige tilpassingar for å betre flyten, og kanskje funne ut kvar linja eigentleg burde gått.

 

I snitt benyttes 45% produksjonskapasiteten i Norge til innenlandsk forbruk. 5. desember (tidlig!?) 2012 var det rekord med hensyn til bruk av ytelseskapasiteten, 78% og 23,4 GW. Maks kapasitet er rundt 30 GW. Dette viser at bare på spesielt kalde dager har vi her i landet problemer med ytelseskapasiteten. Tilsvarende er lokalnettet overdimensjonert ved å være dimensjonert for de tre dagene med høyst forbruk siste tre år. En husholdning bruker ca tre ganger så mye strøm i januar (i kWh) som den gjør utenfor fyringssesongen. Alt dette burde underbygge at det svært sjelden er kapasitetsproblemer i Norge både for ytelse og nett og at rushtidsavgifter er malplassert som virkemiddel for de fleste av årets dager.

Ja, det stemmer. Men nodeprising ville gje rett prissignal i alle situasjonar. AMS trengst då òg.

 

Du skriver: "Vi kunne spart nokre tusenlappar i året på å styre forbruket litt smartare, i staden for å bygge ein 20-felts motorveg som berre er fullt utnytta i tre timar kvart sjette år. Det skal i praksis svært lite til. Om desse utgiftene kan fordelast på slike som deg, som heller betaler C vert eg glad. Kvifor skal eg vere med å finansiere dine late luksusvanar? Kanskje du vil eg skal kjøpe større fjernsyn til deg med det same?" Her må jeg le! Her har du nok brukt hundregangeren for å underbygge ditt poeng. Kanskje har du avskrevet kraftlinjeutbyggingen på et år og fordelt dem bare på husholdningene. Hva vet jeg?

 

Nettleiga skal auke med 30-50% pga utbygging av sentralnettet:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer_2/rapport_et_bedre_organisert_stroemnett.pdf

 

So kan du multiplisere det med fire, fordi det er Statnett:

https://www.tu.no/artikler/mange-av-statnetts-prosjekter-ender-opp-med-a-koste-dobbelt-sa-mye-som-forst-antatt/346645

 

Det er private hushaldningar som betaler gildet. Kraftkrevjande industri har spesialtakst. Dei betaler nesten ingenting. Berre Ørskog-Fardal kostar over 1000 kroner pr innbyggjar. Huset mitt kan trekkje maksimalt 13 kWh frå nettet før hovudsikringane ryk. Om vi dreg full guffe i 340 timar til 10 kroner/kWh, har vi klart å bruke like mykje som vi må betale for den kraftlina. Nok ein gong: Heller nokre timar med 10 kr/kWh – då skal eg klare å la vere å bruke straum – enn ei evigvarande auke i nettleiga.

 

I det ene øyeblikket skriver du Fardal Ørskog utnyttes i snitt 25% og i neste øyeblikk skriver du at forbindelsen utnyttes tre timer hvert sjette år (altså 0,14%). I det siste er forhåpentlig 100% utnyttelse du snakker om, men om linja aldri brukes opp til 100% så sier jo det ingen ting om hvor nyttig den er. Skjerp deg!

 

Her er dokumentasjon på at dei berre brukar 25% av kapasiteten:

https://www.tu.no/artikler/kraftlinje-til-5-5-milliarder-som-a-bygge-firefeltsvei-og-bare-apne-det-ene-feltet/364507

[Ketill Jacobsen]

 

Strøm er en marginal kostnad for de fleste, men er allikevel avgjørende for ens daglige liv. Derfor er vi villige til å betale litt for sikker tilførsel. Fardal Ørskog-linja er det nok stor enighet om at vi trenger for å unngå å måtte betale 10 kr per kWh, som er en katastrofal pris dersom den pågår lenge (da er ikke kostnaden marginal lenger). Men utgiften for Fardal Ørskog er marginal for den enkelte husholdning. Utgiftene til sentralnettet utgjør bare en liten del av nettleien.

Eg er usamd i at Fardal-Ørskog trengst. (Hardanger-linja trengst heller ikkje.) Då dei gjekk gjennom situasjonen i ettertid, kom dei fram til at han var fullstendig overdramatisert. Det hadde heller ikkje vore noko problem for Hydro å redusere forbruket til Sunndal verk, som gjekk for full last. Men for Hydro var det viktig å få bygd linja slik at dei kunne få krafta frå Høyanger nordover og austover for å kunne leggje ned verket i Høyanger, so det var i deira interesse å overdramatisere situasjonen. I staden for at Hydro betaler linja som dei har pressa gjennom, betaler vi alle gjennom nettleiga. Heile linja er ei skandale av mange grunnar.

 

Og, som sagt, sjølv om Hydro køyrde på det anlegget klarde, måtte vi eksportere kraft i staden fro å importere. Sjølv utan AMS og økonomiske incitament, slo vanlege forbrukarar av ein del av sitt forbruk, og sparte so mykje straum at Statnett klarde å tvinge fram nok kutt i produksjonen. Problemet vart snudd frå overforbruk til overproduksjon.

 

Med eit bitte litt smartare straumnett kan slike situasjonar unngåast fullstendig. Har du sett grafane Statnett brukar for å syne maksimumslaster for liner? Dei har ei linje som representerer alle timane gjennom året, og sorterer dei etter last. Då kjem det fram spisse nåler i 2-3 timar i kvar ende. Full last den eine vegen og full last den andre vegen. Desse brukar dei so for å rettferdiggjere at dei treng fleire linjer, for i akkurat desse timane var det høg import eller høg eksport. Tanken på at det faktisk er mogeleg med enkle midlar å redusere lasta i desse få timane, ved å fordele ho på litt lengre tid, den streifar dei ikkje. Statnett vil byggje kraftliner. I andre land det dei heller opp ein batteribank på 1 MW, enn å byggje ein ny kraft-motorveg fordi det var for høgt forbruk ein time for tre år sidan til at det var innanfor N-1-kravet.

 

Langtransport av kraft fører til tap, og då er vi inne på det eksakte temaet denne artikkelen tek opp. Det er betre å optimalisere produksjon og forbruk lokalt, enn å frakte krafta langt.

 

Og då er vi nok ein gong inne på det eg har argumentert for i årevis: Nodeprising. Det er ein god måte å optimalisere flyten på gjennom prissignal. Bruk krafta lokalt, og optimaliser flyten gjennom dei kraftlinene vi har framfor å byggje fleire.

 

I heile vinter har eg sett at kraft flyt i ring frå NO5 -> NO1 -> NO3 -> NO5, trass i at prisnivået har vore sortert slik: NO3 > NO5 > NO1. Flyten av kraft skulle difor gått i retning NO5 -> NO3, ikkje motsett. Det tyder på at prisen eigentleg skulle vore lågare vest i NO3, men dagens system fangar det ikkje opp. Nodeprising ville gjort det, og vi ville både gjeve prissignal til forbrukarar og produsentar om fornuftige tilpassingar for å betre flyten, og kanskje funne ut kvar linja eigentleg burde gått.

 

I snitt benyttes 45% produksjonskapasiteten i Norge til innenlandsk forbruk. 5. desember (tidlig!?) 2012 var det rekord med hensyn til bruk av ytelseskapasiteten, 78% og 23,4 GW. Maks kapasitet er rundt 30 GW. Dette viser at bare på spesielt kalde dager har vi her i landet problemer med ytelseskapasiteten. Tilsvarende er lokalnettet overdimensjonert ved å være dimensjonert for de tre dagene med høyst forbruk siste tre år. En husholdning bruker ca tre ganger så mye strøm i januar (i kWh) som den gjør utenfor fyringssesongen. Alt dette burde underbygge at det svært sjelden er kapasitetsproblemer i Norge både for ytelse og nett og at rushtidsavgifter er malplassert som virkemiddel for de fleste av årets dager.

Ja, det stemmer. Men nodeprising ville gje rett prissignal i alle situasjonar. AMS trengst då òg.

 

Du skriver: "Vi kunne spart nokre tusenlappar i året på å styre forbruket litt smartare, i staden for å bygge ein 20-felts motorveg som berre er fullt utnytta i tre timar kvart sjette år. Det skal i praksis svært lite til. Om desse utgiftene kan fordelast på slike som deg, som heller betaler C vert eg glad. Kvifor skal eg vere med å finansiere dine late luksusvanar? Kanskje du vil eg skal kjøpe større fjernsyn til deg med det same?" Her må jeg le! Her har du nok brukt hundregangeren for å underbygge ditt poeng. Kanskje har du avskrevet kraftlinjeutbyggingen på et år og fordelt dem bare på husholdningene. Hva vet jeg?

Nettleiga skal auke med 30-50% pga utbygging av sentralnettet:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer_2/rapport_et_bedre_organisert_stroemnett.pdf

 

So kan du multiplisere det med fire, fordi det er Statnett:

https://www.tu.no/artikler/mange-av-statnetts-prosjekter-ender-opp-med-a-koste-dobbelt-sa-mye-som-forst-antatt/346645

 

Det er private hushaldningar som betaler gildet. Kraftkrevjande industri har spesialtakst. Dei betaler nesten ingenting. Berre Ørskog-Fardal kostar over 1000 kroner pr innbyggjar. Huset mitt kan trekkje maksimalt 13 kWh frå nettet før hovudsikringane ryk. Om vi dreg full guffe i 340 timar til 10 kroner/kWh, har vi klart å bruke like mykje som vi må betale for den kraftlina. Nok ein gong: Heller nokre timar med 10 kr/kWh – då skal eg klare å la vere å bruke straum – enn ei evigvarande auke i nettleiga.

 

I det ene øyeblikket skriver du Fardal Ørskog utnyttes i snitt 25% og i neste øyeblikk skriver du at forbindelsen utnyttes tre timer hvert sjette år (altså 0,14%). I det siste er forhåpentlig 100% utnyttelse du snakker om, men om linja aldri brukes opp til 100% så sier jo det ingen ting om hvor nyttig den er. Skjerp deg!

Her er dokumentasjon på at dei berre brukar 25% av kapasiteten:

https://www.tu.no/artikler/kraftlinje-til-5-5-milliarder-som-a-bygge-firefeltsvei-og-bare-apne-det-ene-feltet/364507

 

 

Jeg reagerte ikke på 25%. Der hørtes rimelig ut. Det var det andre tallet som var meningsløst og jeg forklarer hvorfor det var meningsløst. Ellers takk for seriøst svar. Jeg kommer tilbake!

[Ketill Jacobsen]

Til Sturle S! Etter en rask overslagsberegning, må jeg gi deg rett i at Fardal Ørskog koster innbyggerne i M & R og Nord og Sør-Trøndelag ca kr 1000 per år (avskrivninger, renter og vedlikehold). I hver husholdning i Norge er det 2,3 mennesker (!), så prisen per husholdning blir kr 2300 i snitt. En overraskende høy pris for denne kraftlinja må jeg innrømme!

 

Du refererte til en utredning om framtidas nettutbygging i Norge ledet av Eivind Reiten (verdensmester i lukrative pensjonsavtaler og tidligere Sp-leder). Med seg har han en advokat og sosialøkonom for å vurdere den tekniske tilstanden til kraftnettet i Norge og i hvilken grad den er rasjonell i forhold til dagens og framtidas krav. Videre å komme med forslag til hvordan framtidas nett skal være.

 

For å si det sånn, jeg vil satt sammen en slik utredningsgruppe av kompetente personer!

[GU6YMXDM]

 

Hei NVE har gode sider som viser alt om Grønne Sertifikater, disse sidene har de samarbeid med Sverige. Jeg har abonnement få disse ( gratis).

Vindkraftutbyggere budsjetterte med 20 øre/kWh da de første vindmøllene ble installert

Ei lita saksopplysning, sidan mange ser ut til å relatere elsertifikat til vindkraft: Knappe 7,8% av norske elsertifikat gjekk til vindkraft i 2016. Vel 92,2% gjekk til vasskraft.

Ja, det er nok riktig vann fikk mest i Norge, tipper Sverige fikk mye mer for vind... men det betyr ikke noe?

 

Det viser gjerne at vindkraft har lav virkningsgrad?

 

Viste du at vindkraft oppnår 10-20 % lavere snittpris en vannkraft, dette fordi vind ( og sol) produserer i perioder da det ikke er behov for kraft.... det rare er jo at en uansett får subsidier selv om det ikke er behov for kraft ( negative priser f.eks)

[GU6YMXDM]

 

Kanskje TU-redaksjonen klarer å finne ut hva som er rett/galt i elsertifikat debatten?

Sjå lenkane mine til Lovdata og NVE i eit tidlegare innlegg. Det meste er forklart der.

 

Selvsagt ville en elsertifikatordning som tilførte markedet 26 TWh ny fornybar energi føre til lavere strømpriser, noe oljelobbyen var klar over og jobbet mot elsertifikatene.

I 2002 ble ordningen stoppet, men sterkt press førte til at ordningen ble innført i 2012, men fortsatt er gode ordninger for mer fornybar energi et problem for oljenæringen, så ordningen skal bort i 2021.

Dei som har lobba hardast mot elsertifikata er den etablerte kraftbransjen, som er offentleg eigd. Om du les energimeldinga "Med kraft til endring", går det tydeleg fram kven argumenta kjem frå. Dei etablerte kraftprodusentane driv lønsamt med kraftprisar ned mot 10 øre/kWh, men dei ynskjer seg sjølvsagt enno høgare prisar, større overskot og høgare bonusar, og staten som hovudeigar ynskjer høgare utbyte.

 

Jeg har også lurt på hvorfor vi egentlig må samarbeide med svenskene, som gjør at vi strømkunder i Norge betaler subsidier til Sverige?

 

Det går begge vegar, men det er flest elsertifikat på svensk side. Det kjem av at det i Noreg nesten er umogeleg å få elsertifikat til anna enn vasskraft, medan svenskane har gode ordningar for både vind-, sol- og bioenergi i tillegg.

Riktig pris elsertifikat januar og februar 2017 skal være ca 1,8 - 2 øre kWh. I tillegg kommer påslag typisk 1,5 øre/kWh.

Kraftselskapene kan legge på "handling kost" for elpåslag..... alt dette bakes sammen i en suppe og presenteres som påslag hos de fleste leverandører.

 

Dette er en gullgruve, det viser noen av prisene som gis her på forum?

NVE har svært dårlige regler og beskyttelse for sluttkunder.

 

NVE bør pålegge alle leverandører av kraft å spesifisere påslag og elsertifikater! Nå er det cowboy tilstander i markedet.

[Sturle S]

 

 

Hei NVE har gode sider som viser alt om Grønne Sertifikater, disse sidene har de samarbeid med Sverige. Jeg har abonnement få disse ( gratis).

Vindkraftutbyggere budsjetterte med 20 øre/kWh da de første vindmøllene ble installert

Ei lita saksopplysning, sidan mange ser ut til å relatere elsertifikat til vindkraft: Knappe 7,8% av norske elsertifikat gjekk til vindkraft i 2016. Vel 92,2% gjekk til vasskraft.

Ja, det er nok riktig vann fikk mest i Norge, tipper Sverige fikk mye mer for vind... men det betyr ikke noe?

I Sverige gjekk 2/3 av sertifikata til vindkraft. Bioenergi er nummer to.

 

Det viser gjerne at vindkraft har lav virkningsgrad?

Nei, det har ingenting å gjere med verknadsgrad. Kvifor skulle det vere relevant? Sertifikata er pr produserte MWh.

Viste du at vindkraft oppnår 10-20 % lavere snittpris en vannkraft, dette fordi vind ( og sol) produserer i perioder da det ikke er behov for kraft.... det rare er jo at en uansett får subsidier selv om det ikke er behov for kraft ( negative priser f.eks)

 

Nei, det trur eg ikkje stemmer. I alle fall ikkje for uregulert vasskraft. For magasinert og godt regulerbar vasskraft stemmer det nok, men det er ikkje ei rettvis samanlikning. Nesten ingen vasskraftverk som kjem under denne ordninga er regulerbare i relevant grad.

 

Vinden er sterkast om vinteren når krafta er dyrast. Snøsmeltinga, og dermed produksjonen frå uregulert vasskraft, er derimot kraftigast i juli når prisen er lågast. Sola skin på dagtid når prisen i gjennomsnitt er høgare enn om natta.

 

I Noreg har vi aldri nokon sinne hatt negative prisar på kraft. Vi har hatt prisar under 5 øre/kWh pga kraftig nedbør og flaum om hausten, når siste rest av snøsmeltinga fell saman med haustregnet og alle magasin er fulle før vinteren.

[aanundo]

 

 

Kanskje TU-redaksjonen klarer å finne ut hva som er rett/galt i elsertifikat debatten?

Sjå lenkane mine til Lovdata og NVE i eit tidlegare innlegg. Det meste er forklart der.

 

Selvsagt ville en elsertifikatordning som tilførte markedet 26 TWh ny fornybar energi føre til lavere strømpriser, noe oljelobbyen var klar over og jobbet mot elsertifikatene.

I 2002 ble ordningen stoppet, men sterkt press førte til at ordningen ble innført i 2012, men fortsatt er gode ordninger for mer fornybar energi et problem for oljenæringen, så ordningen skal bort i 2021.

Dei som har lobba hardast mot elsertifikata er den etablerte kraftbransjen, som er offentleg eigd. Om du les energimeldinga "Med kraft til endring", går det tydeleg fram kven argumenta kjem frå. Dei etablerte kraftprodusentane driv lønsamt med kraftprisar ned mot 10 øre/kWh, men dei ynskjer seg sjølvsagt enno høgare prisar, større overskot og høgare bonusar, og staten som hovudeigar ynskjer høgare utbyte.

 

Jeg har også lurt på hvorfor vi egentlig må samarbeide med svenskene, som gjør at vi strømkunder i Norge betaler subsidier til Sverige?

Det går begge vegar, men det er flest elsertifikat på svensk side. Det kjem av at det i Noreg nesten er umogeleg å få elsertifikat til anna enn vasskraft, medan svenskane har gode ordningar for både vind-, sol- og bioenergi i tillegg.

 

Riktig pris elsertifikat januar og februar 2017 skal være ca 1,8 - 2 øre kWh. I tillegg kommer påslag typisk 1,5 øre/kWh.

Kraftselskapene kan legge på "handling kost" for elpåslag..... alt dette bakes sammen i en suppe og presenteres som påslag hos de fleste leverandører.

 

Dette er en gullgruve, det viser noen av prisene som gis her på forum?

NVE har svært dårlige regler og beskyttelse for sluttkunder.

 

NVE bør pålegge alle leverandører av kraft å spesifisere påslag og elsertifikater! Nå er det cowboy tilstander i markedet.

 

Dersom ingen protesterer går jeg ut fra at dette er korrekt informasjon, så takk!

Ja, det er nok slik at politikerne ofte oppfører seg som sauer og godtar det lobbyen presenterer.

I dette tilfellet har nok elverkene sett at informasjonen til oss strømkunder i starten på elsertifikat ordningen, hvor elsertifikatene var spesifisert, ikke var i deres interesse.

2 øre/kWh er egentlig latterlig lite, og skal vi hindre global oppvarming må vi nok trå sterkere til.

Det er dette gapet mellom liv og lære ungdommen trolig oppdager etter hvert, og partier som MDG vipper dagens politikere bort fra makten.

[Sturle S]

"De siste fem årene har Statnett tjent 2,8 milliarder kroner på eksportkablene for strøm, og strømkundenes nettleie er redusert med 674 millioner, viser ferske tall." – http://e24.no/energi/nederland/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene/23961797

[GU6YMXDM]

 

 

 

Hei NVE har gode sider som viser alt om Grønne Sertifikater, disse sidene har de samarbeid med Sverige. Jeg har abonnement få disse ( gratis).

Vindkraftutbyggere budsjetterte med 20 øre/kWh da de første vindmøllene ble installert

Ei lita saksopplysning, sidan mange ser ut til å relatere elsertifikat til vindkraft: Knappe 7,8% av norske elsertifikat gjekk til vindkraft i 2016. Vel 92,2% gjekk til vasskraft.

Ja, det er nok riktig vann fikk mest i Norge, tipper Sverige fikk mye mer for vind... men det betyr ikke noe?

I Sverige gjekk 2/3 av sertifikata til vindkraft. Bioenergi er nummer to.

Det viser gjerne at vindkraft har lav virkningsgrad?

Nei, det har ingenting å gjere med verknadsgrad. Kvifor skulle det vere relevant? Sertifikata er pr produserte MWh.

Viste du at vindkraft oppnår 10-20 % lavere snittpris en vannkraft, dette fordi vind ( og sol) produserer i perioder da det ikke er behov for kraft.... det rare er jo at en uansett får subsidier selv om det ikke er behov for kraft ( negative priser f.eks)

Nei, det trur eg ikkje stemmer. I alle fall ikkje for uregulert vasskraft. For magasinert og godt regulerbar vasskraft stemmer det nok, men det er ikkje ei rettvis samanlikning. Nesten ingen vasskraftverk som kjem under denne ordninga er regulerbare i relevant grad.

Vinden er sterkast om vinteren når krafta er dyrast. Snøsmeltinga, og dermed produksjonen frå uregulert vasskraft, er derimot kraftigast i juli når prisen er lågast. Sola skin på dagtid når prisen i gjennomsnitt er høgare enn om natta.

I Noreg har vi aldri nokon sinne hatt negative prisar på kraft. Vi har hatt prisar under 5 øre/kWh pga kraftig nedbør og flaum om hausten, når siste rest av snøsmeltinga fell saman med haustregnet og alle magasin er fulle før vinteren.

Jeg refererer til Dansk rapport, der får vind/sol i snitt 20% lavere inntekt pr. kWh de produserer. På sommerstid er strøm svært billig dagtid, det er gjerne noen timer på morgen pris øker, men generelt lavt. Sol må en derfor bruke en helt annen pris på f.eks payback tid. Vind i Norge er og en skummel sak, en kan som du sier ikke bruke samme snitt inntekt som regulert vannkraft.

[Sturle S]

Jeg refererer til Dansk rapport, der får vind/sol i snitt 20% lavere inntekt pr. kWh de produserer.

Det har akkurat same årsak som at det er motsett i Noreg. I Danmark er vind den dominerande kraftprodusenten, slik at kraftprisen er låg når det er mykje vind. Dei som kan produsere kraft når det er lite vind har då ein stor fordel. At det same skal gjelde sol har eg litt vanskeleg for å tru. Krafta er alltid billigast på natta når sola ikkje skin, so eit solcellepanel vil aldri produsere straum når han er billigast. Dei konkurrererer kanskje med vindkraft i Danmark på ettermiddagen når solgangsbriisen kjem.

 

I Noreg er vasskraft dominerande. Vi har under 2% vindkraft og kraftprisen er klårt høgare i vindsesongen om vinteren enn i smeltesesongen om sommaren.