Norske kraftkabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark

[NTB - digi]

Bidrar til at driften går i minus.<br>

Norske kraftkabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark

[aanundo]

"Det fysiske energitapet på 4 prosent i overføringskablene blir ikke tatt hensyn til i prisalgoritmene som styrer krafthandelen."

 

Høres ut som dårlig forretningsdrift.

Vi må ikke eksportere dersom vi ikke vil, men det krever at vi har alternativ bruk av strømmen.

Med andre ord kan vi bygge en ny aluminiumsfabrikk eller nytt elektrolyseanlegg for hydrogenproduksjon.

Kanskje det bare er på papiret det er underskudd, slik at vi strømkunder kan tappes for penger.

Klarer ikke statnett å få overskudd med 4% tap burde ledelsen skiftes ut, det er min mening.

[Sturle S]

Dette er berre eitt av mange døme på at kraftmarknaden ikkje er tilpassa fysiske lover. Gjennom åra har det vore fleire framlegg om å tilpasse marknaden til dei fysiske eigenskapane til kraftsystemet, for å kunne utnytte leidningar og kablar mest mogleg effektivt, men dei har vorte nedskotne aktørane som tener på dagens system. Sjå til dømes:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/OED/Rapporter/2010_1130_Flere_og_riktigere_priser_Et_mer_effektivt_kraftsystem.pdf

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_36.pdf

[Carpe Dam]

Hipp hurra for blårussen

[Sturle S]

Vi må ikke eksportere dersom vi ikke vil, men det krever at vi har alternativ bruk av strømmen.

Med andre ord kan vi bygge en ny aluminiumsfabrikk eller nytt elektrolyseanlegg for hydrogenproduksjon.

Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri? Hugs at kabelen vert brukt nesten like mykje til import som til eksport, jamnar ut prisen og gjer at den neste aluminiumsfabrikken hamnar nettopp i den sona som er best tilknytt utlandet med kablar.

[Carpe Dam]

gjer at den neste aluminiumsfabrikken hamnar nettopp i den sona som er best tilknytt utlandet med kablar.

Bare dersom den ikke bygges før norske lønninger har falt til europeisk nivå. Skal man kjøpe kraft fra utlandet kan man like godt legge fabrikken der, billigere arbeidskraft og greier.

[RJohannesen]

Jeg husker denne problemstillingen var oppe for noen år siden på NorNed, men det ble løst allerede i 2015.

 

http://www.statnett.no/Media/Nyheter/Nyhetsarkiv-2015/Bedre-kapasitetsberegninger-pa-NorNed-kabelen/

 

Litt rart at ikke det samme er gjort på Danmarkskabelen, kanskje danskene er verre å samarbeide med? De har jo en del sære meninger om energi bl.a. høyere avgifter på fornybar strøm enn på diesel.

[aanundo]

 

Vi må ikke eksportere dersom vi ikke vil, men det krever at vi har alternativ bruk av strømmen.

Med andre ord kan vi bygge en ny aluminiumsfabrikk eller nytt elektrolyseanlegg for hydrogenproduksjon.

Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri? Hugs at kabelen vert brukt nesten like mykje til import som til eksport, jamnar ut prisen og gjer at den neste aluminiumsfabrikken hamnar nettopp i den sona som er best tilknytt utlandet med kablar.

 

"Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri?"

 

Går du inn på nettsidene til Statnett, så finn du at i de 5 siste årene har vi eksportert 169 TWh og importert 71 TWh, som vil si nettoeksport på ca 20 TWh/år.

Vi har med andre ord mye energi å selge, og kan bli batteriet for Nord Europas vind- og solenergi om vi vil.

Skal vi selge vannet vårt som balansekraft må vi skaffe oss mer energi til oss selv, noe vi burde gjort ved å ta vinden og bølgene i bruk.

Hvorfor ikke satse på en fremtid som eksportnasjon av fornybar energi?

[Ketill Jacobsen]

Dette er berre eitt av mange døme på at kraftmarknaden ikkje er tilpassa fysiske lover. Gjennom åra har det vore fleire framlegg om å tilpasse marknaden til dei fysiske eigenskapane til kraftsystemet, for å kunne utnytte leidningar og kablar mest mogleg effektivt, men dei har vorte nedskotne aktørane som tener på dagens system. Sjå til dømes:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/OED/Rapporter/2010_1130_Flere_og_riktigere_priser_Et_mer_effektivt_kraftsystem.pdf

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_36.pdf

 

Kikket på den første referansen. Veldig mye om økonomisk teori (nett, strømområder, NordPool og deres systemer) skrevet om folk som også vet forskjell på kW og kWh! Tar utgangspunkt i kraftkrisen i 2010, men nevner ikke med et ord at løsningen er å bygge større overføringskapasitet inn til Midtnorge! AMS nevnes uten å diskutere i detalj eller på en fornuftig måte hva kraft, nett og husholdninger kan få ut AMS. Det henger kanskje med at det er lite å få ut av AMS for husholdningene, utenom økt nettleie!

[RJohannesen]

 

 

Vi må ikke eksportere dersom vi ikke vil, men det krever at vi har alternativ bruk av strømmen.

Med andre ord kan vi bygge en ny aluminiumsfabrikk eller nytt elektrolyseanlegg for hydrogenproduksjon.

Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri? Hugs at kabelen vert brukt nesten like mykje til import som til eksport, jamnar ut prisen og gjer at den neste aluminiumsfabrikken hamnar nettopp i den sona som er best tilknytt utlandet med kablar.

"Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri?"

 

Går du inn på nettsidene til Statnett, så finn du at i de 5 siste årene har vi eksportert 169 TWh og importert 71 TWh, som vil si nettoeksport på ca 20 TWh/år.

Vi har med andre ord mye energi å selge, og kan bli batteriet for Nord Europas vind- og solenergi om vi vil.

Skal vi selge vannet vårt som balansekraft må vi skaffe oss mer energi til oss selv, noe vi burde gjort ved å ta vinden og bølgene i bruk.

Hvorfor ikke satse på en fremtid som eksportnasjon av fornybar energi?

Vi må ikke nødvendigvis bygge mer vindkraft for å levere mer balansekraft til vindkraft, vi bør heller planlegge mer balansekraft som magasinkraftverk pumpekraft eller oppgradering av effekten på eksisterende kraftverk.

 

Det er jo nå planer om et enormt vindkraftanlegg på 70-100 GW! midt mellom Danmark og Storbritannia med HVDC forbindelse til alle landene rundt.

https://cleantechnica.com/2017/03/24/new-north-sea-wind-power-hub-supply-70-100-million-people-renewable-energy-2050/

 

Konseptet med balansekraft er jo å kjøpe billig strøm når forbruket er lavt og det blåser mye og selge dyrt når det er stille og forbruket høyt. En slik vindpark vil jo gjøre dette markedet ennå større.

Endret 25. mars 2017 av RJohannesen

[Sturle S]

"Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri?"

Kvifor siterer du alt eg har skrive, for so å repetere to setingar i hermeteikn?

 

Går du inn på nettsidene til Statnett, så finn du at i de 5 siste årene har vi eksportert 169 TWh og importert 71 TWh, som vil si nettoeksport på ca 20 TWh/år.

Vi har med andre ord mye energi å selge, og kan bli batteriet for Nord Europas vind- og solenergi om vi vil.

No blandar du to ulike standpunkt. Skal vi vere batteri, må vi kunne utveksle kraft med utlandet. Eksport held ikkje. Europa må kunne eksportere sitt overskot billig til oss, og kjøpe dyr vasskraft attende.

 

Dei siste fem åra har vi hatt glede av spesielt to ting:

1. Mykje meir nedbør enn normalt.

2. Kortare vintrar og mykje billig vindkraft på vinteren frå både Sverige og Danmark om vinteren, gjer at magasina ikkje er like nedtappa på våren. Når magasina kan haldast på eit høgare nivå vert fallhøgda, og dermed produksjonen pr liter vatn, større.

 

Går du lengre attende, og tek til dømes dei siste 25 åra, ser du at Noreg har vore netto-importør i 8 av dei. Norsk kraftproduksjon er heilt avhengig av nedbør. Kor mange trur du vil byggje aluminiumsverk ein stad med risiko for straumrasjonering?

https://www.tu.no/artikler/dette-vil-vaere-effekten-av-en-hundrearstorke/225261

https://www.tu.no/artikler/ny-rapport-norge-har-darligere-energisikkerhet-enn-zimbabwe-og-nigeria/363400

 

Skal vi selge vannet vårt som balansekraft må vi skaffe oss mer energi til oss selv, noe vi burde gjort ved å ta vinden og bølgene i bruk.

Nei, det er fullstendig misforstått. For å kunne levere balansekraft, må vi både kunne bruke overskot og levere når det er underskot. Poenget er at import og eksport skal vere nokon lunde i balanse. Elles leverer vi marginalkraft, ikkje balansekraft, og det vil neppe løne seg å byggje kablar til eit slikt føremål.

[Sturle S]

 

Dette er berre eitt av mange døme på at kraftmarknaden ikkje er tilpassa fysiske lover. Gjennom åra har det vore fleire framlegg om å tilpasse marknaden til dei fysiske eigenskapane til kraftsystemet, for å kunne utnytte leidningar og kablar mest mogleg effektivt, men dei har vorte nedskotne aktørane som tener på dagens system. Sjå til dømes:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/OED/Rapporter/2010_1130_Flere_og_riktigere_priser_Et_mer_effektivt_kraftsystem.pdf

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_36.pdf

 

Kikket på den første referansen. Veldig mye om økonomisk teori (nett, strømområder, NordPool og deres systemer) skrevet om folk som også vet forskjell på kW og kWh! Tar utgangspunkt i kraftkrisen i 2010, men nevner ikke med et ord at løsningen er å bygge større overføringskapasitet inn til Midtnorge!

Nei, dei løyser problema på ein mykje billigare måte ved å bruke eksisterande nett meir effektivt. I den nye kraftlina mellom Fardal og Ørskog kan dei normalt berre utnytte omlag 25% av kapasiteten, fordi krafta tek andre vegar. Med eit betre pris-system kan ein regulere både forbruk og produksjon slik at både den og andre linjer kan utnyttast mykje betre i ei eventuell ny krise.

 

AMS nevnes uten å diskutere i detalj eller på en fornuftig måte hva kraft, nett og husholdninger kan få ut AMS. Det henger kanskje med at det er lite å få ut av AMS for husholdningene, utenom økt nettleie!

 

Med nodeprising kan hushaldningar få svært mykje ut av AMS, ved til dømes å kutte varmtvasstank og lading av bil ei stund når prisen er høg pga ein flaskehals, og omvendt når prisen er låg. Det tykkjer eg er opplagt, utan at forfattarane brukar teskei.

[aanundo]

 

 

 

Vi må ikke eksportere dersom vi ikke vil, men det krever at vi har alternativ bruk av strømmen.

Med andre ord kan vi bygge en ny aluminiumsfabrikk eller nytt elektrolyseanlegg for hydrogenproduksjon.

Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri? Hugs at kabelen vert brukt nesten like mykje til import som til eksport, jamnar ut prisen og gjer at den neste aluminiumsfabrikken hamnar nettopp i den sona som er best tilknytt utlandet med kablar.

 

"Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri?"

 

Går du inn på nettsidene til Statnett, så finn du at i de 5 siste årene har vi eksportert 169 TWh og importert 71 TWh, som vil si nettoeksport på ca 20 TWh/år.

Vi har med andre ord mye energi å selge, og kan bli batteriet for Nord Europas vind- og solenergi om vi vil.

Skal vi selge vannet vårt som balansekraft må vi skaffe oss mer energi til oss selv, noe vi burde gjort ved å ta vinden og bølgene i bruk.

Hvorfor ikke satse på en fremtid som eksportnasjon av fornybar energi?

 

Vi må ikke nødvendigvis bygge mer vindkraft for å levere mer balansekraft til vindkraft, vi bør heller planlegge mer balansekraft som magasinkraftverk pumpekraft eller oppgradering av effekten på eksisterende kraftverk.

 

Det er jo nå planer om et enormt vindkraftanlegg på 70-100 GW! midt mellom Danmark og Storbritannia med HVDC forbindelse til alle landene rundt.

https://cleantechnica.com/2017/03/24/new-north-sea-wind-power-hub-supply-70-100-million-people-renewable-energy-2050/

 

Konseptet med balansekraft er jo å kjøpe billig strøm når forbruket er lavt og det blåser mye og selge dyrt når det er stille og forbruket høyt. En slik vindpark vil jo gjøre dette markedet ennå større.

 

"Konseptet med balansekraft er jo å kjøpe billig strøm når forbruket er lavt og det blåser mye og selge dyrt når det er stille og forbruket høyt."

 

Begrepet "Balansekraft" dekker ikke det du sikter til med import om natten når strømmen er billig og eksport om dagen når strømprisene er høyere.

Balansekraft er avtaler vi har med Danmark, hvor vi garanterer levering av vannkraft når vinden ikke blåser. Vi har fått godt betalt for strøm levert på slike kontrakter, men problemet er at vi kan ikke forplikte oss til å levere strøm som vi kanskje trenger selv dersom nedbøren uteblir.

Skal vi avtale med Danmark, Tyskland og Storbritania om balansekraft må vi bygge ut mer til oss selv, og derfor bør vi utnytte vinden og bølgene og tenke på samme måte med fornybar energi som vi gjør for olje og gass.

[aanundo]

 

"Og kva skal dei gjere når det er for lite vatn i magasina? Ro over til Danmark med batteri?"

Kvifor siterer du alt eg har skrive, for so å repetere to setingar i hermeteikn?

 

Går du inn på nettsidene til Statnett, så finn du at i de 5 siste årene har vi eksportert 169 TWh og importert 71 TWh, som vil si nettoeksport på ca 20 TWh/år.

Vi har med andre ord mye energi å selge, og kan bli batteriet for Nord Europas vind- og solenergi om vi vil.

No blandar du to ulike standpunkt. Skal vi vere batteri, må vi kunne utveksle kraft med utlandet. Eksport held ikkje. Europa må kunne eksportere sitt overskot billig til oss, og kjøpe dyr vasskraft attende.

 

Dei siste fem åra har vi hatt glede av spesielt to ting:

1. Mykje meir nedbør enn normalt.

2. Kortare vintrar og mykje billig vindkraft på vinteren frå både Sverige og Danmark om vinteren, gjer at magasina ikkje er like nedtappa på våren. Når magasina kan haldast på eit høgare nivå vert fallhøgda, og dermed produksjonen pr liter vatn, større.

 

Går du lengre attende, og tek til dømes dei siste 25 åra, ser du at Noreg har vore netto-importør i 8 av dei. Norsk kraftproduksjon er heilt avhengig av nedbør. Kor mange trur du vil byggje aluminiumsverk ein stad med risiko for straumrasjonering?

https://www.tu.no/artikler/dette-vil-vaere-effekten-av-en-hundrearstorke/225261

https://www.tu.no/artikler/ny-rapport-norge-har-darligere-energisikkerhet-enn-zimbabwe-og-nigeria/363400

 

Skal vi selge vannet vårt som balansekraft må vi skaffe oss mer energi til oss selv, noe vi burde gjort ved å ta vinden og bølgene i bruk.

Nei, det er fullstendig misforstått. For å kunne levere balansekraft, må vi både kunne bruke overskot og levere når det er underskot. Poenget er at import og eksport skal vere nokon lunde i balanse. Elles leverer vi marginalkraft, ikkje balansekraft, og det vil neppe løne seg å byggje kablar til eit slikt føremål.

 

"Poenget er at import og eksport skal vere nokon lunde i balanse."

 

Vi er nok ikke enige om hva begrepet "Balansekraft" egentlig betyr.

Slik jeg har forstått begrepet så er dette energi som vi forplikter oss til å levere til Danmark dersom vinden uteblir og kullkraftverk blir stengt ned.

Denne kontrakten garanterer for så og så mye vannkraft og både energimengder og pris er fastsatt i kontrakten.

Norge har fått dobbel strømpris for denne type energileveranser til Danmark.

Problemet er at vi kan ikke selge strøm som vi kanskje har bruk for selv dersom nedbøren uteblir, så noe mer et 10 TWh/år er neppe aktuelt når gjennomsnittlig nettoeksport de siste 5 årene er 20 TWh.

En måte å selge mer balansekraft på er å bygge ut mer, og vi har fornybar energi i store mengder langs kysten i form av vind og bølger.

[Sturle S]

Vi er nok ikke enige om hva begrepet "Balansekraft" egentlig betyr.

Slik jeg har forstått begrepet så er dette energi som vi forplikter oss til å levere til Danmark dersom vinden uteblir og kullkraftverk blir stengt ned.

Denne kontrakten garanterer for så og så mye vannkraft og både energimengder og pris er fastsatt i kontrakten.

Norge har fått dobbel strømpris for denne type energileveranser til Danmark.

Dei kontraktene du skildrar der finst ikkje. Marknaden fungerer ikkje på den måten. Påstanden om at vi har fått dobbel straumpris pga ein type handel som ikkje finst, heng rett og slett ikkje på greip. Er dette noko du sjølv har dikta opp, eller er det ein konspirasjonsteori du har lese på nett? Det er reinspikka vrøvl.

 

Kraftprodusentane og -forbrukarane kjøper og sel over tre tidshorisontar. Mesteparten vert handla dagen før, med planlagt produksjon og forbruk for kvar time neste døger. I tillegg er det ein intradag-marknad for å kjøpe eller selje ekstra, alt etter korleis det faktiske forbruket utviklar seg. I tillegg er det ein reservemarknad, for kraftproduksjon og -forbruk som kan koplast til og frå på kort varsel for å balansere nettet.

 

Problemet er at vi kan ikke selge strøm som vi kanskje har bruk for selv dersom nedbøren uteblir, så noe mer et 10 TWh/år er neppe aktuelt når gjennomsnittlig nettoeksport de siste 5 årene er 20 TWh.

I 2010 kom det berre 100 TWh nedbør. Det er mykje mindre enn vi brukar på eit år. I tillegg var det kaldt. Difor måtte vi importere mykje. Heldigvis var det mykje vind det året, so vi fekk importert resten relativt billig frå Danmark og Sverige, men flaskehalsar internt i Noreg gjorde at Mid-Noreg fekk veldig dyr straum nikre timar det året.

 

En måte å selge mer balansekraft på er å bygge ut mer, og vi har fornybar energi i store mengder langs kysten i form av vind og bølger.

 

Det vil faktisk redusere mengda balansekraft vi kan selje, sidan vi treng meir av reguleringskapasiteten sjølv. Når det er mykje vind i Noreg, er det ikkje sikkert at vi kan kjøpe overskotet av vinkdraft frå Danmark i tillegg.

[Simen1]

Dersom vi hadde laget aluminium av kraften i stedet for, i Norge, og skipet det til Danmark, hvor mange prosent av energien som går med til å lage aluminium måtte man brukt på drivstoff til skipet? Forenkle ved å forutsette realistiske faktorer som størrelse på skip etc. Antagelsen min er at skiping er langt mer energieffektivt enn kraftkabler.

Endret 25. mars 2017 av Simen1

[Sturle S]

Dersom vi hadde laget aluminium av kraften i stedet for, i Norge, og skipet det til Danmark, hvor mange prosent av energien som går med til å lage aluminium måtte man brukt på drivstoff til skipet? Forenkle ved å forutsette realistiske faktorer som størrelse på skip etc. Antagelsen min er at skiping er langt mer energieffektivt enn kraftkabler.

 

Det er då litt meiningalaust? Både Noreg og Danmark treng kraftutveksling, ikkje aluminiumsutveksling. Danmark for å kunne eksportere vindkraft ved kraftig vind, og importere vasskraft ved lite vind. Noreg for å kunne importere kraft i tørre år og når snøsmeltinga let vente på seg. (Elles må aluminiumsverka stanse av og til, og det er dyrt.)

[aanundo]

Sturle S

http://jointdeclaration.org/wp-content/uploads/2013/04/Sefep_Broschuere_Norge_Web.pdf

 

Selv om jeg ikke fant en konkret avtale mellom Norge og Danmark om balansekraft, viser denne linken hvordan begrepet "Balansekraft" er å forstå.

Du er heller ikke presis om året 2010, hvor Norge måtte importere en god del strøm fordi magasinene var nedtappet. Egentlig var det vinteren 2011 prisen lå rundt 60 øre/kWh.

Det meste av vannet kom likevel fra norske magasiner så overskuddet til Statkraft ble stort.

Den høye strømprisen var høsten 2009, og kom av at svenskene vedlikeholdt flere kjernekraftverk, samtidig som kabelen over Oslofjorden bare hadde halv kapasitet.

Resultatet var at strøm til Midt-Sverige måtte sendes over kabelen i Midt-Norge, men det resultat at det ble en flaskehals og prisen var over kr 10,-/kWh noen timer.

[Ketill Jacobsen]

 

 

Dette er berre eitt av mange døme på at kraftmarknaden ikkje er tilpassa fysiske lover. Gjennom åra har det vore fleire framlegg om å tilpasse marknaden til dei fysiske eigenskapane til kraftsystemet, for å kunne utnytte leidningar og kablar mest mogleg effektivt, men dei har vorte nedskotne aktørane som tener på dagens system. Sjå til dømes:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/OED/Rapporter/2010_1130_Flere_og_riktigere_priser_Et_mer_effektivt_kraftsystem.pdf

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2012/rapport2012_36.pdf

 

Kikket på den første referansen. Veldig mye om økonomisk teori (nett, strømområder, NordPool og deres systemer) skrevet om folk som også vet forskjell på kW og kWh! Tar utgangspunkt i kraftkrisen i 2010, men nevner ikke med et ord at løsningen er å bygge større overføringskapasitet inn til Midtnorge!

Nei, dei løyser problema på ein mykje billigare måte ved å bruke eksisterande nett meir effektivt. I den nye kraftlina mellom Fardal og Ørskog kan dei normalt berre utnytte omlag 25% av kapasiteten, fordi krafta tek andre vegar. Med eit betre pris-system kan ein regulere både forbruk og produksjon slik at både den og andre linjer kan utnyttast mykje betre i ei eventuell ny krise.

 

AMS nevnes uten å diskutere i detalj eller på en fornuftig måte hva kraft, nett og husholdninger kan få ut AMS. Det henger kanskje med at det er lite å få ut av AMS for husholdningene, utenom økt nettleie!

 

Med nodeprising kan hushaldningar få svært mykje ut av AMS, ved til dømes å kutte varmtvasstank og lading av bil ei stund når prisen er høg pga ein flaskehals, og omvendt når prisen er låg. Det tykkjer eg er opplagt, utan at forfattarane brukar teskei.

Det er vel kanskje bedre å ha litt overkapasitet enn å måtte betale 10 kr per kWh? Mener du at kraftlinja mellom Fardal og Ørskog var en feilinvestering? Men jeg er helt ening med deg at denne type "feilinvestering" var hovedpunktet i din referanse! Det er sikkert ok og gjøre nøye analyser av utbygging av nett etc. men strøm er en kritisk innsatsfaktor som ikke koster så mye (vanligvis) som må leveres med stor sikkerhet. Husholdningen orker ikke å stå på hendene flere ganger per dag for å spare noen skarve kWh pga manglende nettilknytning til sitt strømområde.

 

Akrobatiske øvelser med varmtvannsberedere og lading av bil er det lite poeng i i Norge fordi det er nær null prisvariasjon over døgnet. Norsk produksjonssystem og nett er enormt overdimensjonert for å klare ekstremt kalde dager og ekstremt mye elektrisk oppvarming (i motsetning til forholdene i alle andre land). Dersom vi skulle ha høyere pris på ettermiddagen (både strøm og nett) ville det være som å ha rushtidsavgift på motorveien ut av Pyongyang i Nord-Korea.

 

Nå blir AMS snart aktivisert og da vil strøm og nett kunne avregnes per time (senere kvarter), men det vil neppe føre til mere varierende priser over døgnet enn i dag. En dramatisk utbygging av kabelforbindelsene til utlandet og ditto i andre land, vil kunne endre dagens bilde. Men inntil videre er de indre forhold i Norge som gjelder og strømmen omsettes allerede på børs (NordPool) til størstedelen timemålte brukere (industri etc) uten at dette har gitt varierende pris over døgnet.

 

At strøm og nettselskaper vil bruke AMS til å skru opp prisene i de imaginære rushtidene, er en annen sak.

 

De få dagene i året der kapasiteten på nett og strømproduksjon virkelig er stresset bør vi virkelig å lade og varme (varmtvannsberedere) med intelligens og fyre med ved!

 

Men å gjøre mye rart med vår strømbruk resten av året, er pisking uten fornuftig grunn. I alle andre land, ja men ikke i Norge.

[Proton1]

At en kraftkabel til utlandet har et tap på 4 % er ingen stor overraskelse, men at kablene ikke er lønnsomme er etter mitt skjønn oppsiktsvekkende. Hvorfor i alle dager bygger vi disse overføringene, og hvorfor skal norske strømkunder betale for dem om de ikke gir oss inntekter? Det er også verd å merke seg at personen med landets høyeste inntekt i fjor, mer enn 500 millioner kroner, var en kraft megler. Kraften omsettes på børsen - hvilken merverdi skaper en megler? På toppen av det hele blir vi forbrukere tvunget til å installere "smarte strømmålere", AMS, som vil koste oss 10 mrd. eller en årlig avgift på 400-500 kroner til hver forbruker. Hvem i alle dager vil stå opp klokken 2 om natten og vaske klær for å spare 17 øre på strømmen? Ville det ikke være bedre å bruke pengene til å oppgradere nettet der det var nødvendig?

Er norsk kraftproduksjon og distribusjon på ville veier?