Hva mener du om meningen med livet, menneskeheten og et livs relative verdi?

[Løgn]

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å stille disse spørsmålene i Imlekks "ask me anything"-tråd, men tenkte at jeg også ville ha svar fra flere. Spørsmålene er dermed i utgangspunktet rettet mot ateister, men hvem som helst kan naturligvis svare. Jeg ser imidlertid fullstendig bort ifra livet etter døden og eventuelle ånder og guder her. Hvis du derimot mener noe av dette er viktig for å svare på spørsmålene, så ta de antagelser som du finner nødvendig. Men vennligst spesifiser dem.

 

Meningen med menneskeheten

1.1. Hva mener du at er meningen med menneskehetens eksistens?

 

1.2. Er det viktig for deg at menneskeheten ikke utryddes om ca 100 år? Hvorfor / Hvorfor ikke?

 

1.3. Dersom du har fått, eller har planer om å få barn, ville du ansett overlevelse og videreføring av gener som viktigere for ditt genetiske avkom enn for en annen generisk person? Hvorfor? Din holdning til dette spørsmålet bør henge sammen med din mening vedrørende menneskehetens eksistens. Dersom du anser menneskehetens eksistens som å ikke ha noen mening, bør det ikke spille noen rolle for deg hvorvidt ditt barn må ofres til fordel for noen andre. Dersom du ser for deg en klar mening med menneskehetens eksistens, bør du foretrekke at livet til de menneskene som i størst mulig grad øker sannsynligheten for å oppnå målsetningen med menneskehetens eksistens prioriteres fremfor livet til andre mennesker, uavhengig av om dette er dine genetiske arvinger eller ikke. Jeg antar naturligvis at du ikke tenker slik, og at du prioriterer genetisk nære slektninger fremfor fjernere slektninger. Men kan du forklare hvorfor?

 

Verdien av et liv

2.1. Jeg antar du følger et intuitivt verdihierarki for å vurdere verdien av generisk liv på tvers av arter. For eksempel vil folk flest vurdere livet til en generisk hund som viktigere og mer verdifullt enn livet til en generisk veps, uavhengig av hvorvidt man har et forhold til det enkelte vesenet. De aller fleste har nok intensjonelt drept hundre- eller tusenvis av insekter uten å føle dårlig samvittighet overhodet. Tilsvarende har langt færre mennesker drept pattedyr i like stor grad. Man kan derfor si at et krav for å kunne rettferdiggjøre drapet på et pattedyr er for folk flest langt mer omfattende enn forutsetningene som må oppfylles for å intensjonelt drepe et insekt. Jeg tror det mest avgjørende kriteriet for vår vurdering av et liv er det aktuelle livets grad av bevissthet, og således hvorvidt vi kan anta at ett vesen har en rikere opplevelse og forståelse av seg selv og virkeligheten enn et annet vesen. I så fall vil vi sannsynligvis konkludere med at et pattedyrs liv typisk sett er mer verdt enn et insekts liv. Er du enig i denne forståelsen? Eventuelt hvilke generelle faktorer mener du selv at er avgjørende for vurderingen av et enkeltindivids liv fra en art ovenfor et enkeltindivids liv fra en annen art? Hva gjør ett generisk liv mer verdifullt enn et annet? 

 

2.2 Mennesker har en tendens til å anse seg selv som mer verdifulle enn andre arter. Hvorvidt mennesker har en rikere sanselig opplevelse av virkeligheten enn andre arter, vet jeg ikke. Men jeg antar at mennesker har en rikere forståelse av virkeligheten og seg selv enn andre arter har. Anser du et generisk menneskeliv for å være mer verdifullt enn et generisk liv av en annen kjent og eksisterende art? Antar du dermed at mennesker troner verdihierarkiet over kjente eksisterende arter?

 

2.3. Under forutsetning av at du er enig i at en avgjørende faktor for vurdering av verdien på et liv er antagelsen om det aktuelle livets opplevelse og forståelse av seg selv og virkeligheten, må vi også erkjenne at mennesket ikke har en perfekt opplevelse av virkeligheten, og at det dermed eksisterer et potensial for å overgå menneskelig opplevelse av livet. Vi vet for eksempel at det eksisterer andre arter som opplever virkeligheten på en annen måte enn mennesker; Ørner har langt bedre syn, slanger kan "se" infrarødt, insekter kan se ultrafiolett, flaggermus og ugler "ser" med ultralyd, etc. I tillegg vet vi at mennesker er kognitivt begrenset, og dermed ikke kan prosessere sine egne sanseinntrykk på en fullstendig og optimal måte. Dersom det eksisterte en art som beviselig hadde en rikere opplevelse og forståelse av virkeligheten og seg selv enn et generisk menneske, og som attpåtil hadde tilsvarende eller bedre fysiske egenskaper og forventet levealder, ville du ansett et slikt vesen og art som mer verdifull enn mennesket? Eventuelt, hva mener du at skal til for at et generisk liv må kunne anses som mer verdifullt enn et generisk menneskeliv?

 

2.4. Det kan tenkes at mennesker på et tidspunkt vil skape en kunstig intelligens separat fra menneskelig biologi som må antas å kunne oppfatte og forstå virkeligheten og seg selv på et nivå langt over menneskelig kapasitet. En slik kunstig intelligens har potensielt høyere sannsynlighet for å kunne utforske og populere universet fordi den ikke nødvendigvis vil holdes tilbake av biologiske begrensninger i samme grad som mennesker. Dersom en slik intelligens kan eksistere og opprettholde sin egen eksistens uavhengig av mennesker, må menneskers eksistens anses i større grad som enten ubetydelig eller som en trussel, og ikke som et gode for den kunstige intelligensen. Gitt at du aksepterer en slik kunstig intelligens' potensial for å oppleve, forstå og ha en signifikant innvirkning på virkeligheten og universet totalt sett i langt større grad enn et menneske eller den totale eksistensen av menneskeheten, vil du akseptere at verdien av en slik eksistens må settes høyere enn verdien av menneskelig eksistens, og at menneskers eventuelle utslettelse til fordel for en slik kunstig intelligens må anses som greit? Sagt på en annen måte; hva er vitsen med mennesker dersom det eksisterer en annen type liv som potensielt overgår menneskers kapasitet på alle betydelige nivå?

 

Hvordan samsvarer svaret ditt på dette spørsmålet med svaret på spørsmål 1.1?
 

Selv heller jeg mot at mennesker overhodet ikke er viktige i seg selv dersom en eventuell målsetning med menneskeheten kan oppnås i overlegen grad av en annen eksistens. Hvilket også betyr at i den grad mennesker utgjør en potensiell trussel mot en kunstig intelligens med et slikt potensiale, bør mennesker selv akseptere sin egen underlegenhet og utslettelse. Med mindre menneskelig eksistens på en eller annen måte trumfer alt mulig annet. Hvilket i så fall må begrunnes.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg vet ikke om noen spesiell mening men lever etter å hele tiden gjøre mitt beste mot den neste, og holde ett rent sinn - dette gir meg mental balanse og fredelig tilstand

 

Hvordan fremtiden blir er uviss, og jeg tror ikke mmensket er mer viktig enn andre arter, og til slutt er det naturen som velger

 

Å få barn er en personlig sak, og selv mente jeg vel muligens at gener var litt viktig, men den tanken har forduftet etter hvert. Jeg tror som sagt at ingen arter er mer viktige enn andre siden alt er snakk om prosesser som griper inn i hverandre

Endret 24. mars 2017 av Bruker-95147

[Baardsen]

1.1. Det er det ingen som vet. Men jeg tror, når du først er i livet, at det er å lære seg selv å kjenne, leve livet slik du ønsker og skape et eget liv der du følger egne drømmer og realiserer de.

 

1.2. Ja. Mennesker vil leve på jorda i 1000 vis av år framover.

 

1.3. Ja har barn. Nei ikke viktigere enn noen andres barn. Meningen i livet for egne barn må de selv finne ut av.

 

2.1. Nei alle liv har lik verdi om det så er en meitemark. Men har du et kjæledyr så vil det selvfølgelig bety mer for deg.

 

2.2. Dyr har like godt utviklet følelsesliv som oss mennesker. En hund kan oppfatte stemninger og lese kroppsspråk på samme måte som vi mennesker kan. De kan også bli sjalu som oss f.eks. Men f.eks mennesker i vår familie vil bety mer enn ukjente fordi vi har et personlig forhold til de.

 

2.3. Nei alle liv har lik verdi. Det er ikke noe liv som har mer rett til å være i verden enn noe annet.

 

2.4 Kunstig intelligens vil aldri bli utviklet av mennesket eller maskiner. Det tar mange millioner år å utvikle en hjerne. Du kan programmere ting men det vil aldri være intelligens, kun programmerte handlinger.

 

Mennesket er utviklet av naturen og er underkastet den som alle andre skapninger på jorda. Det som skiller oss og dyr og planter er at vi har fri vilje og har andre forutsetninger enn dyr og planter(!) Mennesket er skapt av naturen fordi utviklingen gikk den veien, så det er derfor vi er her.

Endret 24. mars 2017 av Baardsen

[Lite kreativt navn]

2.1. Nei alle liv har lik verdi om det så er en meitemark. Men har du et kjæledyr så vil det selvfølgelig bety mer for deg.

 

2.3. Nei alle liv har lik verdi. Det er ikke noe liv som har mer rett til å være i verden enn noe annet.

 

2.4 Kunstig intelligens vil aldri bli utviklet av mennesket eller maskiner. Det tar mange millioner år å utvikle en hjerne. Du kan programmere ting men det vil aldri være intelligens, kun programmerte handlinger.

 

Mennesket er utviklet av naturen og er underkastet den som alle andre skapninger på jorda. Det som skiller oss og dyr og planter er at vi har fri vilje og har andre forutsetninger enn dyr og planter(!) Mennesket er skapt av naturen fordi utviklingen gikk den veien, så det er derfor vi er her.

2.1 Du motsier deg selv.

 

2.3 Hvorfor er alle liv likeverdige?

 

Tilslutt: hva gjør menneskers vilje noe friere enn andres?

[Baardsen]

 

2.1. Nei alle liv har lik verdi om det så er en meitemark. Men har du et kjæledyr så vil det selvfølgelig bety mer for deg.

 

2.3. Nei alle liv har lik verdi. Det er ikke noe liv som har mer rett til å være i verden enn noe annet.

 

2.4 Kunstig intelligens vil aldri bli utviklet av mennesket eller maskiner. Det tar mange millioner år å utvikle en hjerne. Du kan programmere ting men det vil aldri være intelligens, kun programmerte handlinger.

 

Mennesket er utviklet av naturen og er underkastet den som alle andre skapninger på jorda. Det som skiller oss og dyr og planter er at vi har fri vilje og har andre forutsetninger enn dyr og planter(!) Mennesket er skapt av naturen fordi utviklingen gikk den veien, så det er derfor vi er her.

2.1 Du motsier deg selv.

 

2.3 Hvorfor er alle liv likeverdige?

 

Tilslutt: hva gjør menneskers vilje noe friere enn andres?

 

 

Ja var kanskje litt drøyt med en meitemark. Men jeg er oppvokst på gård og selv det minste lille kryp kjemper for livet.

 

Godt spørsmål det med fri vilje. Jeg vet ikke hvordan forklare det.

[Larzen_91]

Det er subjektivt og relativt alt sammen. Mening og verdi er noe vi tillegger ting. Det er ikke en objektiv, konkret eller målbar greie. Jeg kan si at meningen med en telefon er å ringe med. Noen andre kan si at det er å tekste. Noen andre igjen kan si det er for å spille Candy Crush.

 

Har ikke så mye å utbrodere annet enn det tror jeg, resten blir litt selvforklarende.

[ildsint]

Det er subjektivt og relativt alt sammen. Mening og verdi er noe vi tillegger ting. Det er ikke en objektiv, konkret eller målbar greie. Jeg kan si at meningen med en telefon er å ringe med. Noen andre kan si at det er å tekste. Noen andre igjen kan si det er for å spille Candy Crush.

 

Har ikke så mye å utbrodere annet enn det tror jeg, resten blir litt selvforklarende.

 

er du muslim ?

[t_o_m_m_y]

 spør meg etter at jeg er død,
så skal du få svaret

[VRK18]

1.1 

Ingen. Den er et resultat av naturlig seleksjon.

 

1.2

Det ville fått store indirekte konsekvenser for livet mitt om det for eksempel ble klart i dag at jorden ville bli ubeboelig om 100 år. 

 

2.1 

For meg er min egen hund mer verdt enn en tilfeldig person.

 

2.2

Et tilfeldig menneske er mer verdt for meg enn en tilfeldig hund.

[Larzen_91]

 

Det er subjektivt og relativt alt sammen. Mening og verdi er noe vi tillegger ting. Det er ikke en objektiv, konkret eller målbar greie. Jeg kan si at meningen med en telefon er å ringe med. Noen andre kan si at det er å tekste. Noen andre igjen kan si det er for å spille Candy Crush.

 

Har ikke så mye å utbrodere annet enn det tror jeg, resten blir litt selvforklarende.

 

 

er du muslim ?

Du er sannsynligvis mer muslimsk i tankegangen enn det jeg er.

[Kikert]

2.4 Kunstig intelligens vil aldri bli utviklet av mennesket eller maskiner. Det tar mange millioner år å utvikle en hjerne. Du kan programmere ting men det vil aldri være intelligens, kun programmerte handlinger.

 

Det tar ikke mange millioner år å utvikle en hjerne hvis vi tenker på evolusjon. Èn generasjon er nok til at hjernen hopper femtito steg fremover. Hjernen vår er teknisk sett programmert, innstinkter og opplæring. Det er ikke tilfeldigheter som gjør en menneskehjerne til det den er. Med tanke på vår egen hjerne så er det "lett" å lage kunstig intelligens, men det krever en del datakraft og "spesielle likninger", når vi knekker den koden så er kunstig intelligens en realitet.

 

Du undervurderer vår matematiske evne, vår evne til å løse komplekse problemer og vår evne til å bygge ting

[zeebra]

Interessant. Jeg har diskutert en del på religion, filosofi og livssyn forumet, og diskusjonene er ofte de samme. Religion vs vitenskap. Det som er interessant i forhold til denne diskusjonen, angående akkurat det, er jo at verden som fremstilles hvor alt kun er som det er, og bare det som er foran nesen eksisterer, så finnes det egentlig ikke noe mening med livet.

 

Om man kun tror på vitenskap og enkeltheten i livet at "verden kun er som overflaten", så finnes det ikke noe annen mening med livet enn at vi er her som del av et biologisk system.

 

Har man derimot andre syn på ting, om de er religiøse, spirituelle, naturalistiske eller hva det nå enn er, og tror på mer enn bare det man kan se, så vil jeg tro at det er den eneste måten man kan argumentere for at det finnes en faktisk mening med livet. På den andre siden, om man kun har det nevnte perspektivet, så kan det ikke rettferdiggjøres at det er noe mening med livet. Jeg kan iallefall ikke se hvordan man både kan argumentere for at verden er slik vi tror, pluss at ingenting mer eksisterer enn ting på den enkleste måten å se det på, pluss at det finnes noe "mening" med livet. Man kan i slike tilfeller selvsagt LAGE en mening med livet, men det finnes ingen innbakt mening med livet i en slik livsfilosofi, det kan det ikke, fordi det motstrider mot den filosofiens kjerne.

 

At det ikke finnes en mening med livet i et slikt system, betyr ikke at det er likegyldig, eller om man tror verden er mer enn det som presenteres rett foran nesen, så betyr ikke det at livet nødvendigvis har en mening.

 

Men har livet noe mening i ordets rette forstand? Eller er det bare noe som eksisterer? Er det meningsløst? Flyter vi bare gjennom livet uten noe overordnet mening med det hele?

 

Tja. Jeg vil si sannsynligheten tilsier at verden er mer enn det som er rett foran nesen vår. Men meningen med livet varierer vel ettersom hva verden egentlig er og hva eksistens egentlig er. Er livet en test? Er livet en lære? Er livet et system? Er livet det virkelige livet? Hvilket liv og hvilken realiten er den virkelig realiteten?

 

Hvis vi kun er atomer og molekyler som beveger oss rundt som en del av en naturlig utvikling, og enkle dyr, så har jeg vanskelig for å se at det er noe mening med livet. Lever vi i en "matrix" verden har jeg også vanskelig for å se at det finnes en mening med livet.

 

Men om dette livet er en del av et større liv, så finnes det mange meninger med livet. Hvis dette livet kun er en del av ditt spirituelle liv, enten i form av at livet ditt egentlig kun er en dialog mellom deg og f.eks en "skaper", så vil jo livet ha mange meninger. Om livet er et liv innenfor ditt virkelige "spirituelle" liv, så vil jo dette livet være en del av en lære i forhold til ditt spirituelle liv. Hvis livet i tillegg er en test, så er det jo viktig og meningsfylt å gjøre de riktige tingene i livet, å ta de riktige valg, leve på riktig måte, gjøre de riktige ting, og det i seg selv vil gi en mening med livet.

 

Men å svare på hva meningen med livet er, er egentlig helt umulig uten å vite mer om "livet" det refereres til vil jeg påstå.

[Larzen_91]

Hva er ordet "mening" sin rette forstand? Slik jeg anser det gir ikke mening noe mening med mindre man påkaller et subjekt. Om subjektet er mennesker eller en gud spiller ingen rolle. Men i så måte er spørsmålet "hva er meningen med livet" ofte implisitt fremstilt på en litt ladet måte.

[Romeren]

 

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å stille disse spørsmålene i Imlekks "ask me anything"-tråd, men tenkte at jeg også ville ha svar fra flere. Spørsmålene er dermed i utgangspunktet rettet mot ateister, men hvem som helst kan naturligvis svare. Jeg ser imidlertid fullstendig bort ifra livet etter døden og eventuelle ånder og guder her. Hvis du derimot mener noe av dette er viktig for å svare på spørsmålene, så ta de antagelser som du finner nødvendig. Men vennligst spesifiser dem.

 

Meningen med menneskeheten

1.1. Hva mener du at er meningen med menneskehetens eksistens?

 

(..)

 

Selv heller jeg mot at mennesker overhodet ikke er viktige i seg selv dersom en eventuell målsetning med menneskeheten kan oppnås i overlegen grad av en annen eksistens. Hvilket også betyr at i den grad mennesker utgjør en potensiell trussel mot en kunstig intelligens med et slikt potensiale, bør mennesker selv akseptere sin egen underlegenhet og utslettelse. Med mindre menneskelig eksistens på en eller annen måte trumfer alt mulig annet. Hvilket i så fall må begrunnes.

 

 

Om det finnes en mening med menneskets eksistens og en målsetting med menneskeheten må den jo være definert før og utenfor den eksistensen som skal oppfylle meningen? Hvordan kan du da se helt bort fra "eventuelle ånder og guder?

 

I dette innlegget forklarer Fustasjeopphengsforkobling utfyllende hvorfor en mening og moral ikke kan finnes uten en forankring utenfor os selv. Jeg sliter med å se hvordan du kan kombinere disse posisjonene på en meningsfull måte, kan du forklare hvor en slik mening skal kunne ha sin basis?

[Løgn]

Jeg vet ikke om noen spesiell mening men lever etter å hele tiden gjøre mitt beste mot den neste, og holde ett rent sinn - dette gir meg mental balanse og fredelig tilstand

 

Hvordan fremtiden blir er uviss, og jeg tror ikke mmensket er mer viktig enn andre arter, og til slutt er det naturen som velger

 

Å få barn er en personlig sak, og selv mente jeg vel muligens at gener var litt viktig, men den tanken har forduftet etter hvert. Jeg tror som sagt at ingen arter er mer viktige enn andre siden alt er snakk om prosesser som griper inn i hverandre

Hvis du prøver å hele tiden gjøre ditt beste mot den neste, samtidig som du mener at mennesket ikke er viktigere enn andre arter, lurer jeg på hva du ville gjort i følgende scenario:

 

Et hus brenner, og en 10 år gammel gutt og en katt er fortsatt på innsiden. Begge befinner seg i 2. etasje, og det småbrenner litt i trappa. Du vil gjøre ditt beste, og jeg antar ditt beste ville vært å løpe inn for å redde minst én av dem. Gutten har mild kullosforgiftning og har brukket beinet, og kan ikke gå for egen maskin. Katten er låst inne i katteburet sitt, og er mye enklere å bære ut av huset enn barnet. Du har bare tid til å redde én av dem. I henhold til din egen logikk vil det mest rasjonelle valget være å løpe forbi gutten, og snappe med deg katteburet, for så å løpe forbi gutten igjen på vei ut, og la ham brenne ihjel.

 

Er dette beslutningen du ville tatt? Hvorfor / hvorfor ikke?

 

Du rekker ikke å løpe inn og ut av huset to ganger, men du rekker å stoppe for å fortelle en kort vits til gutten slik at han kan more seg litt før han brenner opp. Om du ikke kan redde barnet, kan du vel i det minste fortelle en vits? Det faller i alle fall innenfor "ditt beste for den neste". Og du kunne jo ikke valgt å redde barnet, og heller fortelle vitsen til katten...

 

Jeg tror at dersom du fikk et valg mellom å redde et menneske og å redde et dyr, så ville du konsekvent reddet mennesket. Og dersom du ikke ville reddet mennesket, så lurer jeg på hva som er begrunnelsen for å redde dyret i stedet, spesielt dersom du påstår at du ikke vurderer de to livenes verdi opp mot hverandre da du anser dem som like mye verdt.

 

Spiser du kjøtt?

Spiser du planter?

 

Både kjøtt og planter har en gang vært levende, og begge deler ofres med hensikt å bli mat, blant annet til deg. Er ditt liv mer verdt enn livet til maten du putter i deg? Hvor mange liv har du egentlig utnyttet for å opprettholde ditt eget? Å si "maten er allerede død når jeg spiser den" gjør deg likevel indirekte skyldig, og det vet du. Vet å leve bidrar du til å holde matvareindustrien intakt. Og dersom du nekter å benytte deg av moderne mattilførsel, må du i stedet drepe din egen mat.

 

Mener du selvforsvar er rasjonelt? Hva med drap i nødverge? Hvis du blir angrepet og du vet at du enten må bli drept, eller drepe angriperen, er det ikke like greit å bare dø? Ville du egentlig hatt noen preferanse? Og dersom du ønsker å gjøre ditt beste for den neste, så må du velge å dø. Hvordan er du i det hele tatt fortsatt levende?

 

Kort sagt så tror jeg ikke på deg. Rent konseptuelt så tror jeg du mener det du sier - mennesker er ikke mer verdifulle enn andre arter. Men jeg tror ikke du ville etterlevd dette, og jeg tror ikke du oppfører deg som om ett liv er like verdifullt som et annet. Jeg tror du har preferanser, både mellom arter og mellom mennesker.

 

Om det finnes en mening med menneskets eksistens og en målsetting med menneskeheten må den jo være definert før og utenfor den eksistensen som skal oppfylle meningen? Hvordan kan du da se helt bort fra "eventuelle ånder og guder?

Jeg forstår ikke helt fascinasjonen med å sverge til at noe utenforliggende må definere meningen med menneskeheten eller sitt eget liv. Der hvor man ikke finner et menneske som kan gjøre dette for seg, putter mange inn en gud og spekulerer rundt hva denne guden angivelig vil at menneskeheten skal vie livet sitt til. For meg virker en slik tilnærming mer som en iboende slavementalitet hvor man ikke selv våger å ta et standpunkt og ansvar for seg selv. Jeg synes spesielt at ideen om en ånd eller gud virker fundamentalt spekulativ, og ser derfor ingen hensikt i å legge en slik antagelse til grunn for ytterligere spekulasjon. Det er greit at mye må være spekulasjon når det kommer til fremtid og mening, men jeg har ingen forståelse for hvordan gude-antagelsene kan i noen som helst grad virke overbevisende nok til at man faktisk kan legge disse til grunn for ytterligere spekulasjon. Og ingen i verden har klart å forklare hvorfor en slik antagelse er så overbevisende. Ingen. Et godt og overbevisende argument for gud eksisterer ikke.

 

I første post spør jeg "hva mener du at er meningen med menneskehetens eksistens?". Jeg ser ingen hindring i at man selv funderer og gjør seg opp noen tanker rundt dette uten å trekke inn noen form for ånder og guder, og det er nettopp dette en ateist må gjøre dersom noen tanker rundt dette i det hele tatt skal produseres. Hvorfor skulle dette være umulig? Det går for eksempel an å si:

 

"Jeg anser meningen med menneskehetens eksistens for å være den pågående prosessen med å opparbeide seg en progressiv forståelse av virkeligheten og universet. Dette er ikke en endelig målsetning i seg selv, men for å kunne definere en ultimat mening nærmere må man simpelthen forstå virkeligheten bedre. Dette er prosessen som definerer meningen med menneskeheten på dette tidspunktet. Et naturlig ledd i denne prosessen er å forbedre levekår, eliminere sykdommer, modifisere og optimalisere biologiske egenskaper, bygge bærekraftige samfunn, og gradvis populere universet."

 

Det er hverken rom eller behov for gud i en slik tankerekke.

Endret 25. mars 2017 av Løgn

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg vet ikke om noen spesiell mening men lever etter å hele tiden gjøre mitt beste mot den neste, og holde ett rent sinn - dette gir meg mental balanse og fredelig tilstand

 

Hvordan fremtiden blir er uviss, og jeg tror ikke mmensket er mer viktig enn andre arter, og til slutt er det naturen som velger

 

Å få barn er en personlig sak, og selv mente jeg vel muligens at gener var litt viktig, men den tanken har forduftet etter hvert. Jeg tror som sagt at ingen arter er mer viktige enn andre siden alt er snakk om prosesser som griper inn i hverandre

Hvis du prøver å hele tiden gjøre ditt beste mot den neste, samtidig som du mener at mennesket ikke er viktigere enn andre arter, lurer jeg på hva du ville gjort i følgende scenario:

 

Et hus brenner, og en 10 år gammel gutt og en katt er fortsatt på innsiden. Begge befinner seg i 2. etasje, og det småbrenner litt i trappa. Du vil gjøre ditt beste, og jeg antar ditt beste ville vært å løpe inn for å redde minst én av dem. Gutten har mild kullosforgiftning og har brukket beinet, og kan ikke gå for egen maskin. Katten er låst inne i katteburet sitt, og er mye enklere å bære ut av huset enn barnet. Du har bare tid til å redde én av dem. I henhold til din egen logikk vil det mest rasjonelle valget være å løpe forbi gutten, og snappe med deg katteburet, for så å løpe forbi gutten igjen på vei ut, og la ham brenne ihjel.

 

Er dette beslutningen du ville tatt? Hvorfor / hvorfor ikke?

 

Du rekker ikke å løpe inn og ut av huset to ganger, men du rekker å stoppe for å fortelle en kort vits til gutten slik at han kan more seg litt før han brenner opp. Om du ikke kan redde barnet, kan du vel i det minste fortelle en vits? Det faller i alle fall innenfor "ditt beste for den neste". Og du kunne jo ikke valgt å redde barnet, og heller fortelle vitsen til katten...

 

Jeg tror at dersom du fikk et valg mellom å redde et menneske og å redde et dyr, så ville du konsekvent reddet mennesket. Og dersom du ikke ville reddet mennesket, så lurer jeg på hva som er begrunnelsen for å redde dyret i stedet, spesielt dersom du påstår at du ikke vurderer de to livenes verdi opp mot hverandre da du anser dem som like mye verdt.

 

Å ha som fast holdning å gjøre sitt beste basert på ett rent og balansert sinn betyr at man ikke bestemmer seg på forhånd for hva man skal gjøre men stoler på at man der og da kan ta den beste beslutningen. Hver situasjon er unik og har sine unike forutsetninger, så derfor er det ikke å være ærlig hvis man bestemmer seg på forhånd, fordi da ser man bort fra det som ikke stemmer personlig og faren for å handle feil basert på egen personlig behag/ideologi øker drastisk

 

 

 

Spiser du kjøtt?

Spiser du planter?

 

Både kjøtt og planter har en gang vært levende, og begge deler ofres med hensikt å bli mat, blant annet til deg. Er ditt liv mer verdt enn livet til maten du putter i deg? Hvor mange liv har du egentlig utnyttet for å opprettholde ditt eget? Å si "maten er allerede død når jeg spiser den" gjør deg likevel indirekte skyldig, og det vet du. Vet å leve bidrar du til å holde matvareindustrien intakt. Og dersom du nekter å benytte deg av moderne mattilførsel, må du i stedet drepe din egen mat.

 

Så klart spiser jeg, men jeg gjør det ikke for å skade noen spesielle, og det er umulig å ikke være til skade for ett eller annet vesen - sånn er livet, men jeg behøver ikke å gjøre det verre enn det er. Å kalle meg en skyldig blir helt utenfor saken, fordi jeg tror ikke på konseptet "skyld", men forholder meg til hvilket motiv man har for alt man foretar seg

 

 

 

Mener du selvforsvar er rasjonelt? Hva med drap i nødverge? Hvis du blir angrepet og du vet at du enten må bli drept, eller drepe angriperen, er det ikke like greit å bare dø? Ville du egentlig hatt noen preferanse? Og dersom du ønsker å gjøre ditt beste for den neste, så må du velge å dø. Hvordan er du i det hele tatt fortsatt levende?

 

Det er nedarvet i oss å ikke ville dø, og om så utsette andre for vold bare for å berge seg selv, og med ett klart sinn vil jeg ta beslutningen hvis den situasjonen skulle oppstå. Jeg har forøvrig vært i en sånn klar situasjon, så kan du lure på hvordan jeg valgte .. 

 

Å gjøre det beste for den neste, kan også bety å gjøre sitt beste overfor den nye tanken som oppstår som objekt i eget sinn

Og hvorfor/hvordan jeg lever er umulig å svare på - kan du svare helt sant på det spørsmålet for egen del er du muligens av en annen verden?! Jeg håper at når døden kommer så vil jeg være klar til å omfavne den på en god måte også

 

 

 

Kort sagt så tror jeg ikke på deg. Rent konseptuelt så tror jeg du mener det du sier - mennesker er ikke mer verdifulle enn andre arter. Men jeg tror ikke du ville etterlevd dette, og jeg tror ikke du oppfører deg som om ett liv er like verdifullt som et annet. Jeg tror du har preferanser, både mellom arter og mellom mennesker.

 

Om du tror meg er ikke så viktig for meg, det er langt verre hvis jeg var uærlig med meg selv

Endret 26. mars 2017 av Bruker-95147

[Baardsen]

 

2.4 Kunstig intelligens vil aldri bli utviklet av mennesket eller maskiner. Det tar mange millioner år å utvikle en hjerne. Du kan programmere ting men det vil aldri være intelligens, kun programmerte handlinger.

 

Det tar ikke mange millioner år å utvikle en hjerne hvis vi tenker på evolusjon. Èn generasjon er nok til at hjernen hopper femtito steg fremover. Hjernen vår er teknisk sett programmert, innstinkter og opplæring. Det er ikke tilfeldigheter som gjør en menneskehjerne til det den er. Med tanke på vår egen hjerne så er det "lett" å lage kunstig intelligens, men det krever en del datakraft og "spesielle likninger", når vi knekker den koden så er kunstig intelligens en realitet.

 

Du undervurderer vår matematiske evne, vår evne til å løse komplekse problemer og vår evne til å bygge ting

 

 

Mulig. Men tall er bare tall og en maskin er bare en maskin. Når en tenker på hvordan utviklingen har tatt av de siste 100 årene så er det mulig du har rett. Spennende er det uansett!

[mofomofo]

Agnostiker her.

 

1.1 Jeg tror at hvis det er en mening bak vår eksistens så kan forklaringen ligge bortenfor vårt språk og fatteevne. Jeg ser ikke at en eventuell objektiv "mening med livet" er noe vi bare skal kunne resonnere oss frem til.

 

1.2 Det er ikke viktig for meg personlig. Alt har en begynnelse og en slutt, også menneskeheten. Jeg har slått meg til ro med at ett individ kan utgjøre svært lite fra eller til med menneskets skjebne, ergo bekymrer jeg meg ikke over noe som er utenfor min kontroll.

 

1.3 Vet ikke om jeg misforstår spørsmålet, men selvsagt vil man i utgangspunktet prioritere sine egne avkom fremfor et fremmed avkom, uavhengig av menneskehetens skjebne. Men dette er vanskelig å skjønne uten at man har barn selv. Man forandrer seg meget av å få barn.

 

2.1 Her tenker jeg at det er lettere å identifisere seg med en hund enn med en flue. Man ser f.eks. likhetstrekk mellom seg selv og en hund sitt følelsesliv og væremåte, mens en flue ser man på som en en fremmed skapning som surrer tankeløst omkring. På samme måte som at en gjennomsnittlig person identifiserer seg mye mer med en person av samme herkomst kontra en "guling" fra andre siden av jorden.

En annen ting er at man ser på f.eks. et hundeindivid som mye mer unikt og kostbart enn et flueindivid. Hunder har menneskeforhold, det har ikke fluer.

 

2.2 / 2.3 Her er jeg usikker på hva du mener med "verdifullhet"? Verdifullt for hvem eller hva?

 

2.4 Vitsen/meningen med mennesket forandrer seg vel ikke bare fordi vi utvikler en såpass avansert kunstig intelligens? Dessuten er det vel like selvforskyldt å utslette seg selv på den måten som f.eks, via overbefolkning/forurensing/radioaktivitet?

[Romeren]

Jeg forstår ikke helt fascinasjonen med å sverge til at noe utenforliggende må definere meningen med menneskeheten eller sitt eget liv. Der hvor man ikke finner et menneske som kan gjøre dette for seg, putter mange inn en gud og spekulerer rundt hva denne guden angivelig vil at menneskeheten skal vie livet sitt til.

Dersom meningen med menneskeheten defineres av noen av den samme menneskehet er det rekursivt og henger ikke logisk sammen. Mennesker kan saktens gi livet og seg selv en mening og forstå seg selv inn i en sammenheng, men uten en ytre vilje eller tanke kan det ikke eksistere en begrunnende og forårsakende mening for menneskeheten.

 

Om man tror eller ikke er et valg, men uten en slik vilje, tanke eller Gud kan det heller ikke eksistere en mening med menneskeheten.

 

For meg virker en slik tilnærming mer som en iboende slavementalitet hvor man ikke selv våger å ta et standpunkt og ansvar for seg selv. Jeg synes spesielt at ideen om en ånd eller gud virker fundamentalt spekulativ, og ser derfor ingen hensikt i å legge en slik antagelse til grunn for ytterligere spekulasjon. Det er greit at mye må være spekulasjon når det kommer til fremtid og mening, men jeg har ingen forståelse for hvordan gude-antagelsene kan i noen som helst grad virke overbevisende nok til at man faktisk kan legge disse til grunn for ytterligere spekulasjon. Og ingen i verden har klart å forklare hvorfor en slik antagelse er så overbevisende. Ingen. Et godt og overbevisende argument for gud eksisterer ikke.

Jo, det tor jeg det gjør - bare det at vi er her og kan reflektere rundt meningen med livet er et slikt argument. Det er så mange tegn at vi kanskje ikke ser dem - vi ser ikke skogen for bare trær. Argumentene for Gud finnes ikke primært i det overnaturlige, men i det naturlige.

 

I første post spør jeg "hva mener du at er meningen med menneskehetens eksistens?". Jeg ser ingen hindring i at man selv funderer og gjør seg opp noen tanker rundt dette uten å trekke inn noen form for ånder og guder, og det er nettopp dette en ateist må gjøre dersom noen tanker rundt dette i det hele tatt skal produseres. Hvorfor skulle dette være umulig? Det går for eksempel an å si:

 

"Jeg anser meningen med menneskehetens eksistens for å være den pågående prosessen med å opparbeide seg en progressiv forståelse av virkeligheten og universet. Dette er ikke en endelig målsetning i seg selv, men for å kunne definere en ultimat mening nærmere må man simpelthen forstå virkeligheten bedre. Dette er prosessen som definerer meningen med menneskeheten på dette tidspunktet. Et naturlig ledd i denne prosessen er å forbedre levekår, eliminere sykdommer, modifisere og optimalisere biologiske egenskaper, bygge bærekraftige samfunn, og gradvis populere universet."

 

Det er hverken rom eller behov for gud i en slik tankerekk

Jo, selvfølgelig - det er en nødvendighet. Du kan gjerne beskrive prosessen at "menneskeheten opparbeider seg en progressiv forståelse av virkeligheten og universet", men ikke si at det er det som er meningen dersom det ikke står en vilje bak.

 

Selve ordet "mening" forutsetter jo en vilje?

Endret 26. mars 2017 av Romeren

[Nether]

Jeg tror det er viktig å huske på at det kan være et enormt stort gap mellom det folk sier og det de faktisk gjør. Vi kan alle her sitte og snakke om hvordan vårt eget liv ikke er mer verdt enn livet til en flue, men instinktene til de fleste tvinger de til å redde seg selv fremfor fluen likevel. På samme måte vil de evolusjonært fordelaktige instinktene til å hjelpe andre som ligner oss (altså andre i "gruppen") gjøre at vi heller som regel redder et menneske fremfor en ku med mindre vi anser det mennesket som en fiende (mange av oss ville nok heller reddet en ku fremfor ABB f.eks).

 

Og foreldreinstinktet er ofte like sterkt som overlevelsesinstinktet så de fleste vil absolutt redde sitt eget barn fremfor et annet, men den eneste grunnen man kan oppgi er jo den biologiske betingete kjærligheten man har til barnet. Selv de mest fanatiske utilitaristiske filosofene der ute må ofte innrømme at de nok ville reddet sin egen familie fremfor en verdensberømt kreftforsker selv om kreftforskereren kanskje hadde gjort mer nytte for seg.

 

For ikke å snakke om alle de tullete filosofiske "dilemmaene", skapt av filosofer med for lite å gjøre samt lettere psykopatiske trekk, hvor du skal hive en feit mann fra broen for å redde 2 slanke personer og lignende møl.

Jeg hadde ikke ønsket å leve i en verden hvor jeg hadde blitt nektet å redde min nevø fremfor f.eks 2 individer av arten rattus norvegicus fordi man skal bli tvunget til å etterfølge en filosofi kokt sammen av noen filosofer på universitetet kl 02 om natten etter en fuktig kveld på byen.

 

Jeg er egentlig fryktelig glad for at mange slike filosofiske betraktninger bare forblir tomme ord.

F.eks så er det mange ungdommer som skriver på nettet om hvordan de hater alle og ønsker å utrydde menneskeheten (bortsett fra dem selv merkelig nok). Heldigvis har jeg igjen liten tro på at slike "tenåringsfilosofer" faktisk kommer til å leve etter det de sier (og liten tro på at de har intelligens nok til å lage et dommedagsvirus f.eks). Det er alltid en risiko for at en av de blir den nye ABB men risikoen er liten.

 

Jeg tror jeg skjønner hva du vil frem til med innlegget ditt og jeg liker hvordan du eksponerer noen av "filosofene". Jeg har brukt den taktikken før på de som hardnakket hevder at å spise kjøtt er like ille som mord fordi mord bare bør være om liv og død, ikke dyr eller mennesker.

Jeg vil da hevde at å spise planter er like mye om liv og død ettersom planter også er levende vesener. (Dette var ikke diskusjoner om dyrevelferd altså men diskusjoner der noen mente at slakt av dyr er nøyaktig like ille som Utøya 22 juli). Hvis man skal følge en slik filosofi om liv og død uten artsdiskriminering må man også redde 2 maur/bakterier/planter fremfor 1 sjimpanse.

Hmm. Det kan gi interessante problemstillinger ettersom vi har flere bakterier i kroppen enn egne celler. Kanskje en hard antibiotika kur bør straffes på samme måte som folkemord. =-O

Forresten er det vist at trær kan kommunisere​ med hverandre og opplever en form for stress når de blir skadet. Kanskje flere filosofer må komme på banen for å beskytte deres rettigheter. :-P

 

Når det gjelder meningen med livet og slikt er det en like menneskeskapt problemstilling som religion. Jeg ser ingen dypere mening i noe som helst utover det vi selv skaper.

Og jeg håper absolutt menneskeheten er i live om 100 år fordi det godt kan være jeg er i live om 100 år. Har ikke lyst til å gjennomgå vår egen utryddelse. Men hva som skjer om f.eks 100 000 år bryr meg lite.