Gå til innhold

Tilgang til gass har vært den store bremsen for LNG-skip: Nå kan det løsne


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvorfor ikke ta skrittet fullt ut fra -160 grader til -250 grader, fra LNG til flytende hydrogen fra elektrolyse? Prisen per kWh kan være 15 til 20 øre per kWh (i lavprisperioder) og en kWh strøm blir ca 0,6 kWh flytende hydrogen når en inkluderer tap i elektrolyse og nedkjøling. Pris per kWh hydrogen blir da 25 til 33 øre før kostnader til elektrolyse, etc legges inn. Prisen per kWh råolje er i dag (55$ per fat) ca 29 øre. Skipsfarten bruker gjerne tungolje som er en del billigere, men er til gjengjeld fælt for miljø og dårlig for klima.

 

Dagens motorer kan ganske lett konverteres til å gå på hydrogen.

 

Er det noen som vet hva flytende hydrogen i stor skala koster (ved elektrolyse) å bli produsert?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor ikke ta skrittet fullt ut fra -160 grader til -250 grader, fra LNG til flytende hydrogen fra elektrolyse? Prisen per kWh kan være 15 til 20 øre per kWh (i lavprisperioder) og en kWh strøm blir ca 0,6 kWh flytende hydrogen når en inkluderer tap i elektrolyse og nedkjøling. Pris per kWh hydrogen blir da 25 til 33 øre før kostnader til elektrolyse, etc legges inn. Prisen per kWh råolje er i dag (55$ per fat) ca 29 øre. Skipsfarten bruker gjerne tungolje som er en del billigere, men er til gjengjeld fælt for miljø og dårlig for klima.

 

Dagens motorer kan ganske lett konverteres til å gå på hydrogen.

 

Er det noen som vet hva flytende hydrogen i stor skala koster (ved elektrolyse) å bli produsert?

Hvorfor bare se på lav temperatur elektrolyse ?

 

Man har flere muligheter rundt Hydrogen produksjon.

 

image1.jpeg

Og man har sikkert flere her

 

 

https://energy.gov/eere/fuelcells/hydrogen-production

 

 

https://energy.gov/sites/prod/files/2015/01/f19/fcto_nuclear_h2_r%26d_plan.pdf

 

Thermochemical Hydrogen Production fra en LFTR,må vell være tingen. 

Endret av TU-leser
Lenke til kommentar

Husk metanslippet! Det må bli krav til måling av metanslipp på gassmotorer. I reell forbrukstilstand selvsagt, og spesielt på de havgående skipene.

Metan er en langt mer aggresiv komponent enn CO2 når det gjelder påvirkning i øvre atmosfære. 20% mindre CO2 betyr ingenting når metanutslippet øker med 5%.

Lenke til kommentar

Husk metanslippet! Det må bli krav til måling av metanslipp på gassmotorer. I reell forbrukstilstand selvsagt, og spesielt på de havgående skipene.

Metan er en langt mer aggresiv komponent enn CO2 når det gjelder påvirkning i øvre atmosfære. 20% mindre CO2 betyr ingenting når metanutslippet øker med 5%.

 

Men da er det mere viktig og redusere NOx-ene, Der N2O er 300 ganger mer effekt en CO2.

 

Og nå er vell metan utslipp fra biffen på tallerken, et større problem. 

Endret av TU-leser
Lenke til kommentar

Husk metanslippet! Det må bli krav til måling av metanslipp på gassmotorer. I reell forbrukstilstand selvsagt, og spesielt på de havgående skipene.

Metan er en langt mer aggresiv komponent enn CO2 når det gjelder påvirkning i øvre atmosfære. 20% mindre CO2 betyr ingenting når metanutslippet øker med 5%.

Er det ikke også slik at Metan løser seg raskt opp i atomsfæren?  Selv om den er mer aggressiv har den kortere liv.

Lenke til kommentar

 

Husk metanslippet! Det må bli krav til måling av metanslipp på gassmotorer. I reell forbrukstilstand selvsagt, og spesielt på de havgående skipene.

Metan er en langt mer aggresiv komponent enn CO2 når det gjelder påvirkning i øvre atmosfære. 20% mindre CO2 betyr ingenting når metanutslippet øker med 5%.

Er det ikke også slik at Metan løser seg raskt opp i atomsfæren?  Selv om den er mer aggressiv har den kortere liv.

ja, er den som lever kortest bare 12 år ca

 

https://www.theguardian.com/environment/2012/jan/16/greenhouse-gases-remain-air

Endret av TU-leser
Lenke til kommentar

 

 

Husk metanslippet! Det må bli krav til måling av metanslipp på gassmotorer. I reell forbrukstilstand selvsagt, og spesielt på de havgående skipene.

Metan er en langt mer aggresiv komponent enn CO2 når det gjelder påvirkning i øvre atmosfære. 20% mindre CO2 betyr ingenting når metanutslippet øker med 5%.

Er det ikke også slik at Metan løser seg raskt opp i atomsfæren?  Selv om den er mer aggressiv har den kortere liv.

ja, er den som lever kortest bare 12 år ca

 

https://www.theguardian.com/environment/2012/jan/16/greenhouse-gases-remain-air

Ta et rask søk på methane vs co2.

"While carbon dioxide is typically painted as the bad boy of greenhouse gases, methane is roughly 30 times more potent as a heat-trapping gas. (...)"

Lenke til kommentar

 

 

 

Husk metanslippet! Det må bli krav til måling av metanslipp på gassmotorer. I reell forbrukstilstand selvsagt, og spesielt på de havgående skipene.

Metan er en langt mer aggresiv komponent enn CO2 når det gjelder påvirkning i øvre atmosfære. 20% mindre CO2 betyr ingenting når metanutslippet øker med 5%.

Er det ikke også slik at Metan løser seg raskt opp i atomsfæren?  Selv om den er mer aggressiv har den kortere liv.

ja, er den som lever kortest bare 12 år ca

 

https://www.theguardian.com/environment/2012/jan/16/greenhouse-gases-remain-air

Ta et rask søk på methane vs co2.

"While carbon dioxide is typically painted as the bad boy of greenhouse gases, methane is roughly 30 times more potent as a heat-trapping gas. (...)"

 

Ta er rask søk på Nitrous Oxide VS CO2.   

 

Her snakket jeg om TIDen den er i atmosfære

 

figure-11-ghg-heat-trapping-potentials-c

 

 

 

https://www.epa.gov/climate-change-science/causes-climate-change

Lenke til kommentar

ja. Skal man gå i dybden her så er problemet med NO2 ikke drivhuseffekt direkte, men at den reagerer med H2O og lager sur nedbør. Derfor er den uønskelig over land fordi sur nedbør fører til plante og skogdød.

Metan reagerer med Ozon i øvre atmosfære og lager der vanndamp og CO2, i tillegg til å bryte ned ozonlaget, selvsagt. Vanndamp er faktisk den største bidragsyter til drivhuseffekt. Ellers er det riktig at metan er en mer kortlivet, men altså mer intens klimapåvirker om man kan si noe slikt. Uansett bør man absolutt ha kontroll på metanslippet om målet er mindre klimapåvirkning. Om målet er å fjerne den gufne dieseleksosen og NOxen er det vel bare å kjøre på med LNG skip. På en annen side er det ikke så mange andre enn store skipsmotorer som kan benytte residual oil fra crackeren etter at det nyttige er raffinert vekk, så da risikerer man et avfallsproblem.. akk ja.

Lenke til kommentar

ja. Skal man gå i dybden her så er problemet med NO2 ikke drivhuseffekt direkte, men at den reagerer med H2O og lager sur nedbør. Derfor er den uønskelig over land fordi sur nedbør fører til plante og skogdød.

Metan reagerer med Ozon i øvre atmosfære og lager der vanndamp og CO2, i tillegg til å bryte ned ozonlaget, selvsagt. Vanndamp er faktisk den største bidragsyter til drivhuseffekt. Ellers er det riktig at metan er en mer kortlivet, men altså mer intens klimapåvirker om man kan si noe slikt. Uansett bør man absolutt ha kontroll på metanslippet om målet er mindre klimapåvirkning. Om målet er å fjerne den gufne dieseleksosen og NOxen er det vel bare å kjøre på med LNG skip. På en annen side er det ikke så mange andre enn store skipsmotorer som kan benytte residual oil fra crackeren etter at det nyttige er raffinert vekk, så da risikerer man et avfallsproblem.. akk ja.

 

Må ikke glemme svoveldioksid (SO2) vis du snakker om sur nedbør, svovel har større betydning en N2O, i forhold til sur nedbør.

 

"Sur nedbør er en konsekvens av forurensning i lufta, som kommer ned på jorda sammen med nedbøren. Vi snakker hovedsakelig om tilførsel av to stoffer, svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx). Oksidene reagerer med vanndamp i atmosfæren, og danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3). Dette gjør at vannet blir surt, og inneholder en pH under 5,6, som kjennetegner sur nedbør.

SO2 + H2O ↔ H2SO3 (svovelsyrling)

SO3 + H2O ↔ H2SO4 (svovelsyre)"

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Sur_nedb%C3%B8r

 

At vanndap har den største GWP er riktig, men da over en kort periode dager ~uker.

CO2 er 20~200 år

Metan er 12 år

N20 er 114 år

 

"GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkninga på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et spesifisert tidsrom."

 

At LNG er langt miljø vennlige en dags "status quo" er helt sikkert. Men hva som kommer etter det. er jeg mer usikker på, hva kan være.

 

ja, avfallsproblem blir det da. Eller veldig dyrt å cracke den siste delen, i form have høyre temperaturer eller noe annet.

http://pascagoula.chevron.com/abouttherefinery/whatwedo/processingandrefining.aspx

Lenke til kommentar

ja. Skal man gå i dybden her så er problemet med NO2 ikke drivhuseffekt direkte, men at den reagerer med H2O og lager sur nedbør. Derfor er den uønskelig over land fordi sur nedbør fører til plante og skogdød.

Metan reagerer med Ozon i øvre atmosfære og lager der vanndamp og CO2, i tillegg til å bryte ned ozonlaget, selvsagt. Vanndamp er faktisk den største bidragsyter til drivhuseffekt. Ellers er det riktig at metan er en mer kortlivet, men altså mer intens klimapåvirker om man kan si noe slikt. Uansett bør man absolutt ha kontroll på metanslippet om målet er mindre klimapåvirkning. Om målet er å fjerne den gufne dieseleksosen og NOxen er det vel bare å kjøre på med LNG skip. På en annen side er det ikke så mange andre enn store skipsmotorer som kan benytte residual oil fra crackeren etter at det nyttige er raffinert vekk, så da risikerer man et avfallsproblem.. akk ja.

 

En skipsdieselmotor på tungolje/residual oil kan ses på som en fabrikk for sanering av griseri av verste lag, mobile og nyttige samtidig. Kan tungolje håndteres på noen mer fornuftig måte? Kanskje massiv rensing av røkgassene av svovel, NOx og andre uhumskheter?

Lenke til kommentar

CO2 er en stabil forbindelse som krever fotosyntese eller andre mer drastiske tiltak for å få brutt opp. Metan er mer ustabil og derfor mer kortlivet som påvist gass i sin opprinnelige form. Poenget var at når metan når Ozonlaget reagerer den med Ozonet og omdannes til CO2 og H2O. Og da kan man jo begynne å regne på den ekstra CO2'en som den har vært med å skape, pluss den ekstra vanndampen. Metan i øvre atmosfære gir altså i pose og sekk på dette området.

 

Svovel og NOx er vel kanskje et annet kapittel i GWP sammenheng.

Hva slags GWP verdi skulle NO2 ha?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...