Asperger?

[AnonymDiskusjon]

Jeg lurer på om jeg har asperger. Jeg har vært pasient i psykiatrien, og har egentlig ikke fått denne diagnosen (selv om det har vært snakk om det), men det har kanskje bare vært rot med utredning etc, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro.

 

Virker som andre hele tiden "hinter" om ting, når de snakker seg imellom, og ovenfor meg. Men jeg klarer bare å forholde meg til klar og tydelig tale. Tror jeg "går glipp av" mye... tror egentlig mange lurer på om jeg har lav IQ pga dette, men jeg har visstnok høy IQ.

 

F.eks. snakket jeg med samboeren til mor her, og vi snakket om lommelykter. Han sa: "jeg har blitt lurt da?", og det sa han med glimt i øyet. Jeg tror han mente noe "mer" enn bokstavelig talt, men jeg aner jo ikke hva han snakket om. Kanskje han tenker at jeg tror han er dum, og han ville påpeke at han ikke var en som ble lurt, eller ville sjekke om jeg mente at han var en som lot seg lure? Sånne ting som dette grubler jeg på 24/7, spesielt etter å ha vært sosial.

 

Tror andre ler av meg, fordi jeg ikke skjønner noe.

Anonymous poster hash: f992b...da5

[agvg]

Da bør du be om og bli utredet.

[The Avatar]

Det er vell heilt normalt at ein ikkje alltid forstår kva andre snakkar om? Av og til seier folk ting som ikkje gir meining for andre, ofte fordi dei har tenkt på ein anna måte enn den dei diskuterer med.

 

Feilen i denne samtalen som du hadde med din mors sambuar er at du ikkje stilte oppfølgingsspørsmål og sjølv konkluderte med kva han meinte utan at du har noke som helst holdepunkter for din tolkning.

Og korleis veit du at han hadde "glimt i øyet" når han sa det? Det som vanligvis er meint med glimt i øyet er ein person med konstant positiv utstråling, så det er veldig spesielt å snakke om at nokon hadde glimt i øyet når dei sa ein ting og ikkje når dei sa neste ting. Eller var det meir at han blinka eller rulla augene når han sa det?

 

Uansett så kan du ikkje berre stoppe samtalar utan oppfølgingsspørsmål dersom du ønsker å vite kva som var meint. Dette har nok ikkje noke med aspergers å gjere, det er nok meir heilt vanlige dårlige kommunikasjonsevner hos eine eller begge partar som fører til misforståelsar.

[AnonymDiskusjon]

Det er vell heilt normalt at ein ikkje alltid forstår kva andre snakkar om? Av og til seier folk ting som ikkje gir meining for andre, ofte fordi dei har tenkt på ein anna måte enn den dei diskuterer med.

 

Feilen i denne samtalen som du hadde med din mors sambuar er at du ikkje stilte oppfølgingsspørsmål og sjølv konkluderte med kva han meinte utan at du har noke som helst holdepunkter for din tolkning.

Og korleis veit du at han hadde "glimt i øyet" når han sa det? Det som vanligvis er meint med glimt i øyet er ein person med konstant positiv utstråling, så det er veldig spesielt å snakke om at nokon hadde glimt i øyet når dei sa ein ting og ikkje når dei sa neste ting. Eller var det meir at han blinka eller rulla augene når han sa det?

 

Uansett så kan du ikkje berre stoppe samtalar utan oppfølgingsspørsmål dersom du ønsker å vite kva som var meint. Dette har nok ikkje noke med aspergers å gjere, det er nok meir heilt vanlige dårlige kommunikasjonsevner hos eine eller begge partar som fører til misforståelsar.

Kan ikke spørre om det, er bare "mobbing" og ville bare nektet for det.

 

Anonymous poster hash: f992b...da5

[AnonymDiskusjon]

Spør etter utredning. Jeg selv ble sendt til en nevropsykolog. En assistent gjennomførte først en rekke tester. Jeg scoret over normalen på f.eks. gjenkjenning av mønstre, og scoret under normalen på noe annet.

 

Så er det både intervju av deg. Da er det nok smart at du har lest deg litt opp om aspergers, slik at du kan gjenkjenne ting du tror er vesentlige også spørrende belyse disse overfor psykolog. Psykolog vil dessuten velge seg ut et nært familiemedlem som kan fortelle litt om deg, og gjerne spesiellt din barndom.

 

For meg var dette bare en hyggelig prosess som ga meg en stor lettelse, etter å ha blitt godt voksen og så få en slik diagnose som skolevesenet på 80- og 90-tallet ikke hadde klart å fange opp. Altså at jeg var annerledes nok til å fortjene en undersøkelse. Du bør ikke stigmatisere dette med aspergers. Velg heller å omfavne det, få en eventuell diagnose og bli ferdig med det. Der du er nå vil sikkert bare skape deg uro, så det er bedre å få det avklart.

 

Interessene dine da, hvordan står det til med disse? Har du noen snevre interesser som du kan veldig mye bedre enn mange andre? Hvordan er det med samtaler, oppfatter andre deg som en som prater tregt og omstendelig f.eks. Det er sikkert hundrevis av forskjellige aspergere, så ingen er helt lik en annen. Men det finnes masse fellestrekk å lete på. Jeg har garantert bare skrapt i overflaten av hva det med aspergers omfatter.

Anonymous poster hash: 0dc3f...a86

[BussPrincess62]

Jeg ha Asperger Diagnosen siden 2008 diagnostisert få i Psykatrien i Norge. Da ffins vanskeligheter i ordtak forståelse hos meg: For eksemple Trær slå ut, da hadde jeg tenkt, Trær vil slå meg! Betyr bare, at Trær  blomstere

 

Hva syns Psykater din, hvis du spørre han om en Asperger utrednin? De fins i Norge 200 voksen  Asperger i 31 Bygg Sykehus! Jeg hadde nektet nyskjerrig 31 Bygg Sykehus sin Spørsmål Skjema, da bli jeg tvunger 2015/16/17 med NAV og besvare direkte Spørsmåler hos en Psykiater for Asperger., en russisk Lege med 6 Sykepleier i en kreativ Psykatrie måtte jeg også treffe og besvare spørsmåler.  Jeg var der ikke en Skjema!!! Siden denne tvang besvaring, bli jeg ikke mer ta fanget fra Politi, 

 

Du må betenke, Asperger er Politi Favoritter og mye bekymringer for en Asperger og IQ? Hvis Du kjenner en søtt Politimann, jeg oute meg ikke so ofte som intelligent!

 

Men må du kjenner deg og dine behov hva er viktig for deg!

 

 

Hilsen

BussPrincess62

[AnonymDiskusjon]

Hva er det som gjør at du mistenker asperger egentlig? Å misforstå samtaler er slettes ikke nok til noen diagnose. Asperger er så mye mer enn det, det er en rekke symptomer og du må ha en god del av de.

 

Anonymous poster hash: 9a81c...a44

[AnonymDiskusjon]

Hvis du bekymrer deg for det sosiale er du mest sannsynlig ikke asperger, en ekte asperger tror jeg ikke ville brydd seg om andre lo av dem. 

Anonymous poster hash: bab04...549

[RRhoads]

Hvis du bekymrer deg for det sosiale er du mest sannsynlig ikke asperger, en ekte asperger tror jeg ikke ville brydd seg om andre lo av dem. 

 

 

Anonymous poster hash: bab04...549

Hvor har du dette fra?

 

En med Asperger kan misforstå ting veldig lett og ta ting innover seg, samtidig som han/hun lett kan misforstås selv. Dette hjelper ikke på selvsikkerheten i sosiale settinger.

Endret 22. august 2017 av RRhoads

[AnonymDiskusjon]

 

Hvis du bekymrer deg for det sosiale er du mest sannsynlig ikke asperger, en ekte asperger tror jeg ikke ville brydd seg om andre lo av dem. 

 

 

Anonymous poster hash: bab04...549

Hvor har du dette fra?

 

En med Asperger kan misforstå ting veldig lett og ta ting innover seg, samtidig som han/hun lett kan misforstås selv. Dette hjelper ikke på selvsikkerheten i sosiale settinger.

 

 

Kjenner en med asp. Han sier stadig vekk upassende ting til andre uten at han mener noe vondt med det, så da antar jeg at han ikke tar seg så lett nær av ting selv heller. 

 

Anonymous poster hash: bab04...549

[lilipatra]

 

 

Hvis du bekymrer deg for det sosiale er du mest sannsynlig ikke asperger, en ekte asperger tror jeg ikke ville brydd seg om andre lo av dem. 

 

 

Anonymous poster hash: bab04...549

Hvor har du dette fra?

 

En med Asperger kan misforstå ting veldig lett og ta ting innover seg, samtidig som han/hun lett kan misforstås selv. Dette hjelper ikke på selvsikkerheten i sosiale settinger.

 

 

Kjenner en med asp. Han sier stadig vekk upassende ting til andre uten at han mener noe vondt med det, så da antar jeg at han ikke tar seg så lett nær av ting selv heller. 

 

Anonymous poster hash: bab04...549

 

Kjenner du én med Asperger, så kjenner du én. 

Det finnes mange varianter og alvorlighetsgrader, det er ikke så enten/eller, mer en glidende overgang hvor alle mennesker er et eller annet sted på en akse, ikke bare enten i den ene enden eller i den andre. 

Jeg har en slektning som har kraftig Asperger og er som du snakker om, han henger ikke med sosialt i det hele tatt, og bryr seg ikke det minste om det selv. Hvis vi har middagsselskap og han ikke vil ha middag, men heller vil gå inn på kjøkkenet i et hus han ikke bor og endevende det for å finne kjeks som han kan sette seg under middagsbordet for å spise, innimellom å rape høyt og kaste ting på gulvet, ja så er det det han gjør, og er strålende fornøyd med det. 

 

Så kjenner jeg andre Aspergere som kanskje bare har en mild grad, og i likhet med OP bekymrer seg over å kanskje misforstå ting. Alle kan misforstå sosiale settinger av forskjellige grunner, enten pga dårlig kommunikasjon, generelle misforståelser, eller kanskje enkelte mennesker man bare ikke forstår. Jeg kjenner flere personer som jeg ikke klarer å forstå med mindre vi holder oss til helt konkret, bokstavelig kommunikasjon. Det betyr ikke at det er meg det er noe galt med, kanskje ikke den andre personen heller, vi bare opererer på forskjellig frekvens. 

 

Hvis det er en bekymring så synes jeg du burde be om videre utredning, kanskje er det eventuelt noe annet som forårsaker bekymringen. ADHD kan f eks gjøre at en går glipp av detaljer og misforstår, og bekymrer seg og tenker altfor mye på alt mulig. 

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Hvis du bekymrer deg for det sosiale er du mest sannsynlig ikke asperger, en ekte asperger tror jeg ikke ville brydd seg om andre lo av dem. Anonymous poster hash: bab04...549

 

Hvor har du dette fra?

En med Asperger kan misforstå ting veldig lett og ta ting innover seg, samtidig som han/hun lett kan misforstås selv. Dette hjelper ikke på selvsikkerheten i sosiale settinger.

 

Kjenner en med asp. Han sier stadig vekk upassende ting til andre uten at han mener noe vondt med det, så da antar jeg at han ikke tar seg så lett nær av ting selv heller. 

Anonymous poster hash: bab04...549

Kjenner du én med Asperger, så kjenner du én. 

Det finnes mange varianter og alvorlighetsgrader, det er ikke så enten/eller, mer en glidende overgang hvor alle mennesker er et eller annet sted på en akse, ikke bare enten i den ene enden eller i den andre. 

Jeg har en slektning som har kraftig Asperger og er som du snakker om, han henger ikke med sosialt i det hele tatt, og bryr seg ikke det minste om det selv. Hvis vi har middagsselskap og han ikke vil ha middag, men heller vil gå inn på kjøkkenet i et hus han ikke bor og endevende det for å finne kjeks som han kan sette seg under middagsbordet for å spise, innimellom å rape høyt og kaste ting på gulvet, ja så er det det han gjør, og er strålende fornøyd med det. 

 

Så kjenner jeg andre Aspergere som kanskje bare har en mild grad, og i likhet med OP bekymrer seg over å kanskje misforstå ting. Alle kan misforstå sosiale settinger av forskjellige grunner, enten pga dårlig kommunikasjon, generelle misforståelser, eller kanskje enkelte mennesker man bare ikke forstår. Jeg kjenner flere personer som jeg ikke klarer å forstå med mindre vi holder oss til helt konkret, bokstavelig kommunikasjon. Det betyr ikke at det er meg det er noe galt med, kanskje ikke den andre personen heller, vi bare opererer på forskjellig frekvens. 

 

Hvis det er en bekymring så synes jeg du burde be om videre utredning, kanskje er det eventuelt noe annet som forårsaker bekymringen. ADHD kan f eks gjøre at en går glipp av detaljer og misforstår, og bekymrer seg og tenker altfor mye på alt mulig.

Lillipatra: han mannen du beskriver som setter seg under middagsbordet og raper i en annen sitt hus høres definitivt ikke ut som noen med asperger. Ja det er klart at det finnes forskjellige grader, men er man så borte vekk som det du beskriver mannen så har han ikke asperger, verken alvorlig grad eller lett grad. Jeg tipper han enten er psykisk utviklingshemmet, hjerneskada på en eller annen måte, eller så har han autisme. Du kan vel spørre de som kjenner han hva slags diagnose han har?

 

Anonymous poster hash: 9a81c...a44

[AnonymDiskusjon]

Nesten alt mennesker sier eller gjør er preget av kultur, og hvis du har vært alene mye, så mangler du kulturforståelse for nåværende kultur, uten å åpenbart være "fremmedkulturell".

Akkurat nå er norsk kultur totalt fucka.
Ingen tar initiativ til noenting utenom subtile hint, og de krever at du følger opp på disse hintene med egne hint;
Samtaler er oftest ironiske i tonen helt til begge finner ut at den andre også er et empatisk menneske, og ikke bare nok en psykopat.

Å være ærlig og direkte skremmer norske mennesker, hvis ikke du ser utenlandsk ut eller er en leder.
Jeg tror svært mange med autismediagnoser de siste par årene er feildiagnosert:

Mangel på selvsikkerhet i dagens Norge kommer til å trigge ut på autismeskalaen i spørsmål som handler om sosial samhandling i PRAKSIS;

Da jeg var hos psykolog, så var beskrivelsen av erfaringene mine tilsvarende autister sin erfaring -- mens måten jeg tenker på, tolker andre mennesker og forstår andre mennesker sine intensjoner og følelser fortalte dem at jeg definitivt ikke er autist.

Samfunnet er så avvisende, gruppeinndelt og passivt at det skviser ut alle mennesker som ikke er helt sikker på at de hører til i et miljø.

Jeg forsøkte å inkludere en venn av meg som ikke er spesielt selvsikker av seg i et nytt miljø.
"Kan du ikke legge ham til på facebook..?"
"Hvorfor det..?"
"Fordi han er en av oss..?"
"Eeeeh. Neeeeeeeei. Han kommer jo ikke til å være her lenge."

Så jeg gikk videre.
"Kom igjen. Vi inviterer ham med på festen."
"Han kjenner jo ingen; han kommer til å føle seg utenfor."
--FOR HAN FØLER SEG IKKE UTENFOR NÅR DERE NEKTER Å INKLUDERE HAM?!--
"Okay. Greit."

Ingen ville ha noe med ham å gjøre, fordi han ikke allerede var inkludert og virket veldig usikker og uønsket.
Han er på grensen til suicidal fordi alle eksluderer ham, og han tror han er autistisk fordi ingen inkluderer ham.
Men han tolker ikke dem feil:
De vil bare ikke inkludere ham.

Forbanna møkkaland.

Anonymous poster hash: 450c2...f0a