Usikker på forholdet

[ozone]

"Vi prater knapt sammen, og når vi prater blir det bare kverulering"

"Det kan gå flere mnd mellom hver gang vi har sex"

"Jeg har heller ikke fått bursdagsgaver eller julegaver av han"

"Vi har heller ingen felles interesser"

 

Dette er ikke en kjæreste du beskriver, men mer en irriterende "venn" som man gleder seg til å få ut av huset.

Helt alvorlig: les det du selv skriver og spør deg selv om du egentlig trenger råd her...

 

EDIT: Enten driter han i deg, og blir værende av bekvemmelighetsgrunner, eller så har han en personlighetsforstyrrelse.

Begge deler er grunn til å løpe spør du meg.

Endret 20. mars 2017 av ozone

[1Dr.E]

Er tanken å få barn gjennom en donor, eller med neste kjæreste?

 

Hvis planen er at det skal være en far med i bildet når barnet vokser opp, så ville jeg valgt partner med omhu.

Og du skal være heldig om du klaffer umiddelbart med en mann såpass bra at han er klar for å få barn etter et halvt år sammen.

[Pointed]

Det er nettopp det, jeg tror han driter i meg og er med meg pga bekvemmeligheter. Fordi jeg er trofast, drikker ikke alkohol og har vært usikker på meg selv inntil jeg startet på skolen. Jeg vet han sliter med psyken og fikk hjelp for ei tid tilbake, men så mistet han muligheten. Men jeg tror det beste er at det blir slutt.

 

Jeg vet ikke om jeg vil ha en far i bildet siden jeg alltid har uflaks når det gjelder menn. Finner alltid menn som driter i meg eller er utro. Vet ingen med hodet i behold er interessert i barn etter så kort tid. Men sjansen er liten for at det funker med en gang heller. Får se om jeg er heldig og finner den rette når jeg kommer ut av dette forholdet. Det må jeg nesten bare se.

[Løgn]

Har lyst på barn, vet at jeg fint vil klare det. Har også utdanning innenfor helse, så vet selv hvilke type overraskelser som jeg kan støte på av evnt sykdommer og bleieskift er ingen problem.

Det er etterlengtet, så jeg håper jeg kan være heldig å få den muligheten til å bli mor. Det passer også veldig godt i planene for min fremtid.☺️

Jeg tror "planene" dine først og fremst består av "har lyst på barn". Merk at i den grad du ikke er i stand til å ta hånd om barnet innenfor din egen husholdning, så har du heller ikke lagt noen "plan".

 

Jeg lurer på hvordan du har tenkt å finansiere avkommet. Og hvorvidt du i det hele tatt har tenkt på barnets oppvekst.

 

- Typen din er allerede mer eller mindre ute av bildet, og du belager deg på å bli alenemor. Derfor regner du naturligvis ikke med noen støtte fra typen, hverken praktisk eller finansielt.

- Om du ikke en gang vil lure typen til å smelle deg på tjukka, kan du heller ikke regne med lovpålagt barnebidrag fra den kanten. Det sagt så bør du naturligvis heller ikke lure ham inn i et farskap, da han antageligvis ikke ville blitt noen god far, og det ville blitt en belastning å ha ham i livet, til tross for barnebidraget.

- Du satser på å måtte snylte på foreldrene dine, både for barnepass og høyst sannsynlig direkte kostnader knyttet til ungen. Det peker i retning av at du ikke er i stand til å klare dette på egen hånd, og har heller ikke tenkt å klare dette på egen hånd. Igjen lurer jeg på hva du legger i "plan". Du vil ha en unge. Hvorvidt dette ønsket blir andres problem driter du i. Men faktum er at du hverken kan ta deg av eller forsørge deg selv og ungen på egen hånd, og ungen må derfor bli andres problem. Og dersom du faktisk kommer til å jobbe døgnet rundt for å få endene til å møtes, vil du ikke være en tilgjengelig mor for ungen, som dermed får en desto dårligere oppvekst med tilhørende problemer.

- Du har heller ingen inntekt å snakke om mens du studerer, og som gravid/nybakt alenemor har du heller ikke mulighet til å jobbe i særlig grad.

- Du sier du tar utdanning innen helse. Jeg håper det betyr at du skal bli doktor eller tannlege, for helsesøster eller lignende betyr ofte dårlig betalt, deltid og ubekvemme arbeidstider, hvilket er lite gunstig for en nybakt alenemor.

- Om du har under ett år igjen av studiene, vil du mer eller mindre uteksamineres i fødselspermisjon. Dette er en strategi som garanterer at du ikke får jobb. Det smarte valget er naturligvis å ha jobb FØR du blir gravid, slik at du også har en jobb etter permisjon.

- At graviditet, fødsel og barnepass vil bli en belastning på studiene vet vi. Dette vil resultere i en kombinasjon av dåligere resultater og/eller utsettelser av slutteksamen. At du blant annet sitter på et forum midt på dagen peker i retning av at du allerede har dårlig arbeidsmoral hva gjelder studier, og at du sannsynligvis ikke har jobb ved siden av studiene. Hvordan du tror at studiene ikke vil påvirkes ytterligere i negativ retning ved graviditet er noe du bør tenke gjennom en gang til. Det er svært mulig at du overvurderer dine egne evner. Sannsynligvis er du mer lat enn produktiv, hvilket er en dårlig egenskap for en kommende alenemor. Kanskje du allerede sitter i et godt stykke gjeld, noe som mer eller mindre ville fullbyrdet karikaturen.

 

Jeg synes tankemønsteret bærer preg av stress, og konklusjonen er således forhastet. Du er mer fokusert på ideen om å bli mor enn å vurdere praktiske hensyn. Spør deg selv hvordan en slik tilnærming påvirker oppveksten til det eventuelle barnet. Om det viktigste er å få et avkom kan du tross alt adoptere bort ungen ved fødselen. Dette er i grunn den beste løsningen "planen" din foreløpig ser ut til å underbygge.

 

Start heller med å dumpe typen, så får du en pust i bakken og kan tenke klarere. Deretter håper jeg du innser at du bør fullføre studiene før du klekker ut en unge av ren desperasjon. Du er 29, ikke 39. Mens du ennå er student og singel har du også gode muligheter for å finne deg en ny potensiell far for ungen, hvilket vil gjøre både husholdningen og ungens oppvekst desto bedre.

 

Hva synes du om det?

 

 

Jeg kom tilfeldigvis også over denne, som ser ut til å være relevant:

https://www.youtube.com/watch?v=ihSwb7c6guE

[Skandinav]

What ^he^ said.

[Pointed]

Du hadde gode argumenter, men har til nå vært sykmeldt pga prolaps. Er friskmeldt i morgen hvor jeg starter for fullt igjen. Jeg har ufør i bakgrunnen og er ferdig med gjeld i mai. Jeg holder på med utdanning innenfor psykisk helsearbeid, noe jeg både synes er spennende og givende. Etter endt utdanning blir det selvfølgelig turnus med opptil 50%. Selvfølgelig er det gunstig å vente, men jeg vet aldri hvor lang tid det vil ta å bli gravid når det gjelder eggløsning(siden jeg ikke har dette). Det kan ta lang tid, siden jeg har forsøkt noen løsninger fra en gynekolog som ikke har funket. Den eneste tiden jeg vil trenge barnepass er når jeg er på skolen/jobb.

Å presse andre til barn er noe jeg ikke ønsker, det er en grunn til at jeg tenker donor.

Jeg vet jeg kan vente et par år til, men jeg er redd at om jeg venter for lenge og jeg ikke har eggløsning så kan kanskje skuta være gått for min del.

At jeg får den muligheten til å finne en mann som er oppegående og har lyst til å starte med å prøve å få barn som kan ta flere år tror jeg kan bli uhyre vanskelig.

Men ja først og fremst bør jeg gjøre det slutt med det forholdet jeg er i. Få en pust i bakken og se hva som skjer.

For jeg vil ikke at barnet skal få en dårlig oppvekst. Jeg vil at barnet skal ha det så godt og bra som mulig med sikre og trygge rammer.

Det kan hende jeg klarer å treffe en som tar hensyn og som er med på det. Jeg kan fint vente litt med å få barn, for jeg vet jo ikke hva fremtiden vil bringe?!?

Du la det fram på en måte som fikk meg til å tenke. Jeg bør vel tenke litt mer igjennom ting. Vet første skritt blir å gjøre det slutt med min nåværende samboer, så får jeg heller se hva som skjer.

[tangenfoto]

For en gangs skyld er jeg enig med Løgn Du svarer bra for deg TS, og jeg tviler ikke på at du vil bli en god mor. Håper du kommer deg ut av forholdet og at du til slutt får de barna du ønsker. Lykke til!

[ozone]

Du har god tid!

Det er ingenting i veien med deg!

Vi kan alle ha litt uflaks i livet, men husk at lykken ofte snur når man minst venter det 

Det hjelper også å gi den en liten dytt 

 

Problemet med jenter som har hatt litt uflaks i livet, er at de ofte ender opp som en bruksgjenstand for slabbedasker!

Ikke la deg bruke som sovepute for en uinteressert, kjærlighetsløs døgenikt av en latsabb!

For det er vel omtrent det eneste han bruker deg til nå, etter det du skriver.

Ikke bli stuck i dette her! Årene går fort; Du fortjener mye bedre!