Slik har Statoil kuttet kostnadene på flytende havvind med 70 prosent

[inside_864319]

Slik har Statoil kuttet kostnadene på flytende havvind med 70 prosent

[aanundo]

"Bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, Runar Rugtvedt, sier til TU at det er et stort potensial for større leveranser til flytende havvind."

 

Ja, men denne artikkelen ser på Havvind med Statoil sine briller.

LCOE er en standard for å sammenligne alternative former for energiutbygginger, men hvorfor ikke være åpen om hva Hywind faktisk koster.

70% reduksjon kamuflerer realitetene som er at Hywind er en kostbar teknologi og utbygging er bare aktuelt med høye subsidier.

Tror egentlig ikke oljeselskaper som Statoil har stor interesse i billig energi fra havet, da det kan skape enda større press på oljeprisen.

Det er kanskje i Statoil sin interesse og vise at flytende vindturbiner på havet ikke er veien å gå?

Skal Norge være en reell aktør på dette markedet, som EU har tallfestet til ca 5 mil jobber og GVA på 500 mrd. euro, så kan en ikke ha bindinger til oljeindustrien.

Dette er nok grunnen til at Norge er nokså fraværende innen bølgekraftforskning.

Sverige og spesielt Danmark har vært mye mer aktive, selv om bølgeressursene i deres havområder bare er en brøkdel av ressursene langs Norskekysten.

[Forcedtowrith]

"Bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, Runar Rugtvedt, sier til TU at det er et stort potensial for større leveranser til flytende havvind."

 

Ja, men denne artikkelen ser på Havvind med Statoil sine briller.

LCOE er en standard for å sammenligne alternative former for energiutbygginger, men hvorfor ikke være åpen om hva Hywind faktisk koster.

70% reduksjon kamuflerer realitetene som er at Hywind er en kostbar teknologi og utbygging er bare aktuelt med høye subsidier.

Tror egentlig ikke oljeselskaper som Statoil har stor interesse i billig energi fra havet, da det kan skape enda større press på oljeprisen.

Det er kanskje i Statoil sin interesse og vise at flytende vindturbiner på havet ikke er veien å gå?

Skal Norge være en reell aktør på dette markedet, som EU har tallfestet til ca 5 mil jobber og GVA på 500 mrd. euro, så kan en ikke ha bindinger til oljeindustrien.

Dette er nok grunnen til at Norge er nokså fraværende innen bølgekraftforskning.

Sverige og spesielt Danmark har vært mye mer aktive, selv om bølgeressursene i deres havområder bare er en brøkdel av ressursene langs Norskekysten.

 

Dette er jo det fine med statseide selskaper. Hvis vi ønsker at statoil skal gli over i havvind, så kan vi tvinge dem politisk, uavhengig av hva oljebransjen ønsker.

Flere og flere nordmenn ønsker en nedtrapping av oljeindustrien, og dette kommer til å bli reflektert politisk framover, og videre inn i statoil.

[Sturle S]

Tror egentlig ikke oljeselskaper som Statoil har stor interesse i billig energi fra havet, da det kan skape enda større press på oljeprisen.

Det er kanskje i Statoil sin interesse og vise at flytende vindturbiner på havet ikke er veien å gå?

Det einaste Statiol vil oppnå med å vise det, er at andre utkonkurrerer dei. Statoil ser, som alle andre enn enkelte ufatteleg trongsynte politikarar, at oljealderen går veldig fort mot slutten. Dei må utnytte den ekspertisen dei har til andre ting. Om dei kan få til noko med havvind er det ein fot å stå på etter at oljeprisen har havarert.

 

Skal Norge være en reell aktør på dette markedet, som EU har tallfestet til ca 5 mil jobber og GVA på 500 mrd. euro, så kan en ikke ha bindinger til oljeindustrien.

Dette er nok grunnen til at Norge er nokså fraværende innen bølgekraftforskning.

Sverige og spesielt Danmark har vært mye mer aktive, selv om bølgeressursene i deres havområder bare er en brøkdel av ressursene langs Norskekysten.

 

Eg vurderte ein gong å investere pengar i bølgjekraft, men selskapet hadde hengt seg opp i noko fullstendig urealistisk hydrogen-fjas. Dersom det kjem seriøse aktørar på bana, trur eg ikkje det er vanskeleg å finne pengar, korkje privat eller frå oljeselskapa.

 

Oljeselskapa er allereie tvungne til elektrifisering av plattformene frå land, og andre køyrer dieselgeneratorar fordi dei ikkje produserer nok gass. Det vil seie at dei har både infrastruktur til å få kraftoverskot inn til land somme stader, og andre stader har dei økonomiske incitament til å produsere straum billigare enn med dieselgeneratorar. (Produksjon av gasskraft på ein oljeplattform er ca gratis.)

 

I Tyskland skal dei byggje likestraumskablar tvers gjennom landet som transportbussar for sore mengder kraft. Ein slik kabel gjennom Nordsjøen med avstikkarar til land, til oljeplattformar og til øya som Dong Energy planlegg å byggje på Doggerbank, so kan vi kople på svært mykje havbasert vind- og bølgjekraft. Ein kan til og med nytte gamle oljeplattformer og lastebøyer til ladestasjonar for skip til havs. Oljeselskapa har eit svært kraftig incitament til å verte med på noko slikt, og det er oppryggingskostnadane i Nordsjøen. Oppryddinga etter oljeeventyret kjem til å koste 1/3 av oljefondet. Dersom oljeselskapa kan finne ein måte å utnytte mykje av det dei har ståande der til andre ting etter at felta er tomme, og dermed sleppe unna ein del av ryddejobben, kan dei spare milliardar av kroner.

[TU-leser]

Bruker disse vind møller Neodym, i magnetene ?

[Sturle S]

Bruker disse vind møller Neodym, i magnetene ?

 

Dei fleste vindturbinar brukar induksjonsgeneratorar, og dei har ikkje permanentmagnetar. Induksjonsgenerator er ein enkel og solid konstruksjon som kan produsere straum med varierande rotorfart, og han er difor populær både i vindturbinar og små vasskraftverk. Sjå til dømes her:

 

http://drømstørre.dk/wp-content/wind/miller/windpower%20web/en/tour/wtrb/async.htm

 

For ordens skuld: Eg veit ikkje kva desse brukar.

[TU-leser]

 

Bruker disse vind møller Neodym, i magnetene ?

Dei fleste vindturbinar brukar induksjonsgeneratorar, og dei har ikkje permanentmagnetar. Induksjonsgenerator er ein enkel og solid konstruksjon som kan produsere straum med varierande rotorfart, og han er difor populær både i vindturbinar og små vasskraftverk. Sjå til dømes her:

 

http://drømstørre.dk/wp-content/wind/miller/windpower%20web/en/tour/wtrb/async.htm

 

For ordens skuld: Eg veit ikkje kva desse brukar.

 

Jeg mente nye vind turbiner, ikke fra 90'tallet 

 

Linker:

--> http://www.windpowerengineering.com/design/electrical/generators/driving-down-the-cost-of-wind-power-with-permanent-magnet-generators/

 

--> http://www.renewableenergyworld.com/articles/print/special-supplement-wind-technology/volume-2/issue-3/wind-power/which-wind-turbine-generator-will-win.html

 

--> https://www.apexmagnets.com/news-how-tos/how-are-magnets-used-in-wind-energy/

 

--> http://www.neodymium-magnet.org/magnets/Permanent-Magnets-Make-Wind-Turbines-More-Reliable-60.html

[Fri diskusjon og kunnskap]

"...det dramatiske prisfallet i oljepris også har virket inn på kostnadene for flytende havvind."

 

Hvordan/hvorfor?

 

Ellers:

 

Burde det ikke være  naturlig å benytte slike  fundamenter/søyler til bølgekraft også, som et tillegg? Med eventuelt en glide- heve/senke hylse utenpå søylen, som beveger seg med  havets heving/senking.

Endret 20. mars 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[aanundo]

"...det dramatiske prisfallet i oljepris også har virket inn på kostnadene for flytende havvind."

 

Hvordan/hvorfor?

 

Ellers:

 

Burde det ikke være  naturlig å benytte slike  fundamenter/søyler til bølgekraft også, som et tillegg? Med eventuelt en glide- heve/senke hylse utenpå søylen, som beveger seg med  havets heving/senking.

Dette er et konsept som har vært på tegnebrettet lenge, men trolig blir belastningen for stor i storm og orkan.

Jeg har ikke sett bilder som viser at dette faktisk er montert på noen vindturbin.

Skal prisen på strømmen ned på et nivå som kan konkurrere med vindkraft på land er det konseptet "Multi-use" som må brukes.

Tanken bak Multi-use er at utgiftene til store konstruksjoner på havet deles på flere aktører, som vind- og bølgekraft for energi, men også matproduksjon i form av fiskeoppdrettsanlegg og algedyrking.

Et Multi-use anlegg vil ha turbinkapasitet rundt 20-30 MW, og merder i området 300000 qm.

På sikt er nok betong det aller beste byggemateriale, men de første anleggene bør nok bygges i stål, for unngå mye nytt samtidig.

[Kjell Traa]

Et par kommentarer:

1. Statoils satsing på vindkraft og annen fornybar energi burde for lengst vært utskilt som eget selskap, slik at reelle regnskapstall kommer fram.

2. Vindkraftprodusentene må slutte å snakke om at de forsyner så og så mange husstander med elektrisk strøm. Variabel vindkraft som kun produserer i mindre enn halvparten av tiden, er ikke et salgbart produkt til strømkunder, men må leveres inn i et marked hvor grunnlast sørger for at strømleveransen til sluttbruker blir jevn og stabil.

[Carpe Dam]

2. Vindkraftprodusentene må slutte å snakke om at de forsyner så og så mange husstander med elektrisk strøm. Variabel vindkraft som kun produserer i mindre enn halvparten av tiden, er ikke et salgbart produkt til strømkunder, men må leveres inn i et marked hvor grunnlast sørger for at strømleveransen til sluttbruker blir jevn og stabil.

Jeg tipper dette vil avhjelpes med batterier tilknyttet vindmølleparkene. Dette vil gjøre det enklere både å levere etter behov og å produsere etter forholdene. Slike anlegg er allerede i bruk flere steder. Endret 20. mars 2017 av Carpe Dam

[aanundo]

Et par kommentarer:

1. Statoils satsing på vindkraft og annen fornybar energi burde for lengst vært utskilt som eget selskap, slik at reelle regnskapstall kommer fram.

2. Vindkraftprodusentene må slutte å snakke om at de forsyner så og så mange husstander med elektrisk strøm. Variabel vindkraft som kun produserer i mindre enn halvparten av tiden, er ikke et salgbart produkt til strømkunder, men må leveres inn i et marked hvor grunnlast sørger for at strømleveransen til sluttbruker blir jevn og stabil.

"Variabel vindkraft som kun produserer i mindre enn halvparten av tiden, er ikke et salgbart produkt til strømkunder, men må leveres inn i et marked hvor grunnlast sørger for at strømleveransen til sluttbruker blir jevn og stabil."

 

I Nord Europa kan Norge være batteriet som gjør fornybar energi stabil.

Vannkraftmagasinene representerer et batteri på 80 TWh, og dersom sol-, vind-, bølge- og vannkraft spiller på lag har vi et robust og fornybart alternativ.

Litt lengre frem i tid vil nok mye av den fornybare energien komme fra havet, hvor hydrogen er energibæreren.

[Proton1]

2292XS3Z. Helt enig med begge punktene dine.

1). For Statoil å bruke et stort og "lettkjøpt" overskudd fra norsk sokkel på ulønnsom vindkraft i andre land, er neppe i vår nasjonale interesse. Å oppkapitalisere et eget datterselskap og isolere vindkraftsatsingen der, er langt mer ryddig og oversiktlig. Akkurat samme argument gjelder for Statkraft, og deres vindsatsing utenlands.

2). Når vindkraft har prioritet inn på nettet betyr det selvsagt at annen kraft, oftest fossil, må holdes i "warm standby" til vinden løyer. Et fossilt kraftanlegg på tomgang betyr lavere utnyttelse, økende utslipp og høyere kostnader. Det samme gjelder kraftnettet fra vindparken med dårlig utnyttelse og komplisert styringen av et nett i kontinuerlig endring. Dette er ulemper som neppe legges til prisen på vindkraft.

[Proton1]

aanundo: Du, og veldig mange med deg, taler varmt for at norsk vannkraft kan selges som batteri for europeisk vindkraft. Må igjen minne om at vår vannkraftkapasitet er 30 GW. På en kald vinterdag, som godt kan bety vindstille i hele nord Europa, bruker vi kanskje 25 GW selv. Med installert vindkapasitet i Tyskland-45 GW, UK-14 GW, Danmark-5 GW, Sverige-6 GW og Nederland-4 GW, samlet 2,5 gang vår totale kapasitet, så sier det seg selv at vi har ikke mye å selge ifht potensielt behov.

[aanundo]

aanundo: Du, og veldig mange med deg, taler varmt for at norsk vannkraft kan selges som batteri for europeisk vindkraft. Må igjen minne om at vår vannkraftkapasitet er 30 GW. På en kald vinterdag, som godt kan bety vindstille i hele nord Europa, bruker vi kanskje 25 GW selv. Med installert vindkapasitet i Tyskland-45 GW, UK-14 GW, Danmark-5 GW, Sverige-6 GW og Nederland-4 GW, samlet 2,5 gang vår totale kapasitet, så sier det seg selv at vi har ikke mye å selge ifht potensielt behov.

Ja, vi ser litt forskjellig på dette jeg og du.

Du mener subsidier er tap og atter tap, mens jeg mener subsidier er virkemiddelet vi må bruke for å få lønnsomhet i konkurranse med nedbetalt vannkraft.

Små subsidier kan skaffe oss mange arbeidsplasser, slik at Norge får sin del av de 5 mil. jobbene EU mener vil komme i havbasert virksomhet.

EU mener det ligger store verdier i en industri på havet og har tallfestet dette til 500 mrd. euro, såkalt GVA.

Tar vi med alle faktorene ved å subsidiere med 10 øre/kWh viser regnestykket at alle parter egentlig er vinnere.

Staten ved at hver ny arbeidsplass betyr mer enn kr 500 000 i pluss på statsfinansene.

Jeg og du ved at vi vil beholde den lave strømprisen på Nord Pool i generasjoner, som følge av at vi dobler strømproduksjonen når vi utnytter vinden og bølgene langs kysten.

Jeg ser på dette som en mulighet i årene som kommer og vi får en industri parallelt med oljevirksomheten. Utnytter vi energien på havet kan vi selge vannkraften vår som balansekraft, uten å få problemer selv.

[Sturle S]

aanundo: Du, og veldig mange med deg, taler varmt for at norsk vannkraft kan selges som batteri for europeisk vindkraft. Må igjen minne om at vår vannkraftkapasitet er 30 GW. På en kald vinterdag, som godt kan bety vindstille i hele nord Europa, bruker vi kanskje 25 GW selv. Med installert vindkapasitet i Tyskland-45 GW, UK-14 GW, Danmark-5 GW, Sverige-6 GW og Nederland-4 GW, samlet 2,5 gang vår totale kapasitet, så sier det seg selv at vi har ikke mye å selge ifht potensielt behov.

 

Det er ikkje vanskeleg å utvide kapasiteten over 30 GW om vi har bruk for det. Når Blåsjø og dei andre magasina i Ulla-Førre er fulle, kan Kvildal, det største kraftverket i landet, produsere for fullt i nesten eit år i strekk. Utan nedbør. Det finst òg fleire pumper som pumpar vatn opp til Blåsjø, rettnok ved andre kraftverk. Ei utviding kostar pengar, og dagens flaskehalsar i nettet gjer at det nok ikkje løner seg. Kanskje det løner seg å byggje ut ein MW eller to til når North Sea Link er ferdig. Mange kraftverk er allereie under oppgradering for å auke både verknadsgrad og maksimal effekt, med forventningar om at det vil løne seg når det kjem fleire utlandskablar på plass.

[Sturle S]

2. Vindkraftprodusentene må slutte å snakke om at de forsyner så og så mange husstander med elektrisk strøm. Variabel vindkraft som kun produserer i mindre enn halvparten av tiden, er ikke et salgbart produkt til strømkunder, men må leveres inn i et marked hvor grunnlast sørger for at strømleveransen til sluttbruker blir jevn og stabil.

Du meiner reguleringskapasitet, ikkje grunnlast. Grunnlast er det forbruket som vi i teorien aldri går under. Typiske grunnlastkraftverk er kjernekraftverk og brunkolkraftverk, som alltid produserer for fullt. Dei treng òg reguleringskraft, akkurat som vindturbinar. Då Vattenfall selde sine tyske brunkolkraftverk, fylgde det med fleire pumpekraftverk på kjøpet.

 

Noreg har enormt mykje reguleringskapasitet. Vindkraft, gjerne frå andre land, er eit perfekt supplement. Då får vi brukt meir av kapasiteten til aktiv regulering. Havvind fungerer òg til å produsere ei viss grunnlast, sidan det nesten aldri er heilt vindstille til havs.

 

Det har vorte ein trend i Europa at energiselskapa skil ut fossil-delane i eigne selskap for å døy, og eit framtidsretta som satsar på fornybar energi. Det har vist seg veldig vanskeleg å både få til overskot og skaffe kapital til fossil energi, noko som Statoil òg merkar. Både Statoil og Statkraft burde gjort noko liknande. Statkraft har tapt veldig mykje pengar på mislukka satsing på gasskraft i Tyskland, og Statoil går med milliardar i underskot på oljeverksemda kvart kvartal.

[Proton1]

Sturle S. Det er kanskje ikke vanskelig å utvide dagens kapasitet på 30 GW for norsk vannkraft, men det er svært dyrt. Hvert eneste kraftverk i Norge er dimensjonert ut fra forventet nedbør, fallhøyde og forventet bruksområde for kraften, de aller fleste for produksjon 24/365. Dersom produksjonen skal stenges ned når det blåser i Danmark, si 30 % av tiden, vil mye av vannet gå tapt. Alternativet er selvsagt å utvide kapasiteten ved å utvide tilførsels tuneller og øke turbin- og generatorkapasitet. Selv en massiv utvidelse fra 30 til f.eks. 45 GW, som vil bli svært kostbart, vil bare utgjøre 20 % av nord europeisk vindkraftkapasitet. Å pumpe vann gjør jo ingen forskjell for kapasiteten. Jeg er usikker på tilgjengelig kapasitet akkurat nå, tipper rundt 26 GW. Forventet norsk forbruket på NordPool Spot i dag, 21.03, er 17,5 GW med 10 % økning når folk koker middag. Det er heller ikke all kraft av de 30 GW som omsettes på NordPool, så i beste fall har vi 7 GW å selge, sannsynligvis langt mindre - på en kald vinterdag null.

[Carpe Dam]

Mener å ha lest for en tid tilbake (10-15 år) at man på den tiden kunne forvente en markant økning i kapasitet bare ved å erstatte turbiner og generatorer i eksisterende anlegg, jeg innbiller meg at det var i størrelsesorden 30%. Det er nok rimelig å anta at det har blitt gjort en god del av dette allerede, men kanskje har man fremdeles uutnyttet potensiale på 10% av dagens produksjon bare her?

[Sturle S]

Sturle S. Det er kanskje ikke vanskelig å utvide dagens kapasitet på 30 GW for norsk vannkraft, men det er svært dyrt. Hvert eneste kraftverk i Norge er dimensjonert ut fra forventet nedbør, fallhøyde og forventet bruksområde for kraften, de aller fleste for produksjon 24/365. Dersom produksjonen skal stenges ned når det blåser i Danmark, si 30 % av tiden, vil mye av vannet gå tapt.

Tull. Dei stengjer sjølvsagt ikkje av når det er fare for å tape vatn. Det er plenty av kraftverk med stor reguleringskapasitet som vil regulere ned når importen aukar.

 

Alternativet er selvsagt å utvide kapasiteten ved å utvide tilførsels tuneller og øke turbin- og generatorkapasitet. Selv en massiv utvidelse fra 30 til f.eks. 45 GW, som vil bli svært kostbart, vil bare utgjøre 20 % av nord europeisk vindkraftkapasitet.

"Dyrt" er irrelevant. Spørsmålet er om det er lønsamt. Mange gamle kraftverk vert modernisert uansett, fordi det er lønsamt. Større variasjon i prisen gjer det berre meir lønsamt. Når det er lønsamt for mange sjølv no, med svært liten variasjon i prisen, vert det lønsamt for fleire med meir utveksling mot utlandet. Det gjeld sjølv om prisen til forbrukarar går ned. Dei oppgraderte vasskraftverka produserer då berre når straumen er dyrast, ikkje for den lågaste prisen som påverkar gjennomsnittet like mykje. Oppgradering er ein måte å auke lønsemda på når gjennomsnittsprisen går ned.

 

Å pumpe vann gjør jo ingen forskjell for kapasiteten. Jeg er usikker på tilgjengelig kapasitet akkurat nå, tipper rundt 26 GW. Forventet norsk forbruket på NordPool Spot i dag, 21.03, er 17,5 GW med 10 % økning når folk koker middag. Det er heller ikke all kraft av de 30 GW som omsettes på NordPool, så i beste fall har vi 7 GW å selge, sannsynligvis langt mindre - på en kald vinterdag null.

 

Vi har kraft å selje sjølv på dei aller kaldaste vinterdagane. På den timen med høgast registrert forbruk nokon sinne, var forbruket 24,485 GWh. På same tid eksporterte vi 1,866 GWh:

http://www.statnett.no/Media/Nyheter/Nyhetsarkiv-2016/Ny-forbruksrekord-i-dag/