Har ikke råd til øl og snus

[Sir]

Ideen om at man ikke skal jobbe når man studerer gjør at svært mange studenter ikke takler det virkelige liv. Når man blir 25+ år før man jobber en vanlig arbeidsuke får man seg et sjokk. Mange A-studenter som ikke takler dette. Flink på pugging, sliter med å ha et daglig ansvar.

 

Etter min mening burde det vært mye større grad av utplassering knyttet til de teoretiske linjene.

[Baardsen]

Hvis folk sluttet å handle. Hva da? Her i landet så har vi politikere som bygger så flotte og dyre veier og bompengebommene står tett som hagel og handelsstanden må få politikere til å flytte bommene for å få endret folks handlemønster :-) 

[knopflerbruce]

Ideen om at man ikke skal jobbe når man studerer gjør at svært mange studenter ikke takler det virkelige liv. Når man blir 25+ år før man jobber en vanlig arbeidsuke får man seg et sjokk. Mange A-studenter som ikke takler dette. Flink på pugging, sliter med å ha et daglig ansvar.

 

Etter min mening burde det vært mye større grad av utplassering knyttet til de teoretiske linjene.

Svært mange har sommerjobb hvertfall en sommer iblant. Dessuten er det en merkelig politikk på en arbeidsplass å hive "ansvar" i fanget på en nyutdannet. De har lavere lønn ennd e med ansiennitet, og det er en grunn til det.

[kremt]

Som ung, dum og villig til å arbeide mye er det slettes ikke vanskelig å imponere på en ny arbeidsplass.

Jeg vil si at man faktisk bør imponere, og det skal ikke mye til. Det er lett å bli litt for varm i trøya og da slapper man fort av.

[Gavekort]

Jeg er ganske sikker på at det er dårlig økonomisk sans som er problemet her, og ikke et overordnet samfunnsproblem. Jeg tror mange unge bor lenge hjemme hos foreldrene pga. lang utdanning, og blir skjermet for realiteten når det kommer til ansvar og økonomi. De fleste av denne generasjonen har nok ikke sett en lønning eller regning før de ble 25, og fikk sitt første kredittkort i en alder av 18.

 

Løsningen på dette tror jeg rett og slett må være å regulere evnen til å stifte gjeld, noe som er den typisk norske måten å gjøre ting på. Eller man kan rett og slett overføre ansvaret til å lære bort personlig økonomi til skolesystemet.

[kremt]

Mange er bortskjemte hjemmefra og får alt de peker på. Å ikke vite hvor penger kommer fra er ganske vanlig når man får det av pappa.

Vanskelig å skylde på dagens ungdom syns jeg når foreldrene har sydd puter under armene i flere tiår pga overflod av penger for veldig mange.

[Gavekort]

Det er ikke nødvendig bortskjemming som er problemet, men heller at "pappa" alltid har betalt telefonregningen siden de fikk sin første mobil. Jeg tror ikke det er så mye som skal til for å økonomisk skjerme sine egne barn.

[På den andre siden.]

 

 

Voksne mennesker i verdens rikeste land må ta opp kredittkortgjeld for å få råd råd til å kjøpe øl og snus. Er vi virkelig så fattige? Klarer vi ikke sette av noe som helst lenger? 

 

https://www.nrk.no/livsstil/_-kredittkortet-kan-koste-deg-draumejobben-1.13400509

 

Et godt eksempel på luksusproblem og dårlig selvkontroll. Uten å ta diskusjonen om størrelsen på stipendet er summen det den er idag. Dekker den ikke behovene kan man ta en ekstra jobb. Eller slutte å snuse og drikke butikkkjøpt øl. Konstant livsnyting er ikke en menneskerettighet.

 

 

Å skulle måtte jobbe når man egentlig skal studere er en oxymoron. Stipend er altfor lavt i Norge idag. Stipend (+lån) er omtrent likt som i Sverige og i Sverige er det som vi alle vet en del billigere enn i Norge.

 

Stipend og lån har overhode ikke fulgt med prisveksten i Norge og skaper en uheldig situasjon hvor de aller fleste studenter må jobbe og ikke kan konsentrere seg fullt ut om studiene.

 

 

Jeg ser ikke helt hvorfor det er en selvmotsigelse. selv om man oppdrar barn er det ikke en selvmotsigelse å arbeide ved siden av. At stipendet er lavt og ikke har fulgt verken konsumprisindeksen og leieprisen er jeg enig i. Den burde absolutt økes. Men at alle studenter ikke får konsentrere seg fult ut om studie av den grunn er jeg helt uenig i. 

 

I følge NOKUT sitt studiebarometer bruker for eksempel studenter ved sosiologi, antropologi, pedagogikk, språk, historie og filosofi under 30 timer uken på studie sitt. At arbeider ødelegger muligheten til å studere for dem kjøper jeg ikke. For enkelte er det latskap å ikke arbeide ved siden av og deretter kun klage over lite penger. 

 

En tanke jeg har er at man burde innføre et dynamisk stipend. Odontologi og arkitektur bruker nesten 50 timer uken på studiet. Dersom de har jobb ved siden av kan den faktisk være et hinder. Så kanskje de skulle få mer stipend? Sosiologi bruker jo kun halvparten av tiden. Stipendgapet er ekte  

[zeebra]

 

 

 

Voksne mennesker i verdens rikeste land må ta opp kredittkortgjeld for å få råd råd til å kjøpe øl og snus. Er vi virkelig så fattige? Klarer vi ikke sette av noe som helst lenger? 

 

https://www.nrk.no/livsstil/_-kredittkortet-kan-koste-deg-draumejobben-1.13400509

 

Et godt eksempel på luksusproblem og dårlig selvkontroll. Uten å ta diskusjonen om størrelsen på stipendet er summen det den er idag. Dekker den ikke behovene kan man ta en ekstra jobb. Eller slutte å snuse og drikke butikkkjøpt øl. Konstant livsnyting er ikke en menneskerettighet.

 

 

Å skulle måtte jobbe når man egentlig skal studere er en oxymoron. Stipend er altfor lavt i Norge idag. Stipend (+lån) er omtrent likt som i Sverige og i Sverige er det som vi alle vet en del billigere enn i Norge.

 

Stipend og lån har overhode ikke fulgt med prisveksten i Norge og skaper en uheldig situasjon hvor de aller fleste studenter må jobbe og ikke kan konsentrere seg fullt ut om studiene.

 

 

Jeg ser ikke helt hvorfor det er en selvmotsigelse. selv om man oppdrar barn er det ikke en selvmotsigelse å arbeide ved siden av. At stipendet er lavt og ikke har fulgt verken konsumprisindeksen og leieprisen er jeg enig i. Den burde absolutt økes. Men at alle studenter ikke får konsentrere seg fult ut om studie av den grunn er jeg helt uenig i. 

 

I følge NOKUT sitt studiebarometer bruker for eksempel studenter ved sosiologi, antropologi, pedagogikk, språk, historie og filosofi under 30 timer uken på studie sitt. At arbeider ødelegger muligheten til å studere for dem kjøper jeg ikke. For enkelte er det latskap å ikke arbeide ved siden av og deretter kun klage over lite penger. 

 

En tanke jeg har er at man burde innføre et dynamisk stipend. Odontologi og arkitektur bruker nesten 50 timer uken på studiet. Dersom de har jobb ved siden av kan den faktisk være et hinder. Så kanskje de skulle få mer stipend? Sosiologi bruker jo kun halvparten av tiden. Stipendgapet er ekte

 

 

Ja, hvis alt samfunnet skal handle om er slaveri og jobb er jeg selvsagt enig med deg. Jeg mener derimot at unge skal få oppleve en viss frihet før de blir slengt ut i det evige slaveriet de må ta del i til de er for gamle til å leve livet og blir fritatt fra å delta i systemet.

 

Men, litt moderat sett. Ja, jeg forstår balansen mellom å ikke jobbe noe som helst og være forbedredt på arbeidlivet når man skal ut i det. Som du sier bruker noen 50 timer i uken på studier mens andre bruker 30 timer. Det er egentlig rimelig irrelevant. Å skulle måtte jobbe ved siden av det er en urimelig belastning.

 

Jeg synes studietiden skal handle om studier, ikke om penger. Om noen kun studerer 10 eller 20 timer per uke, så er det egentlig irrelevant. De som studerer mest og best får som regel igjen for det etterhvert uansett. Å jobbe ved siden av studiene må være frivillig, og antall timer burde begrenses til et maksimum som studenter er tillatt å arbeide. Studerer man kun 10 timer, synes jeg det er greit det også, eller 30 eller 50 eller hvor mange timer det nå studeres. Folk må få lov å leve ett liv også, spesielt når de er unge.

 

Å få folk i arbeid eller aktivitet bør ikke være samfunnets prioritet. Man skal tross alt leve i dette livet også, og det burde samfunnet ta i betraktning, noe som per idag virker å bli oversett.

[zeebra]

Jeg er ganske sikker på at det er dårlig økonomisk sans som er problemet her, og ikke et overordnet samfunnsproblem.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/en-av-tre-har-skrapt-loennskonto/a/10123771/

 

Når 1 av 3 har "skrapt" konto på slutten av måneden er det neppe dårlig økonomisk sans som er problemet, men heller et systemproblem og når det er i så stor ordning så er det selvsagt et samfunnsproblem.

 

Svært få har en buffer for uforutsigbare utgifter.

http://www.dinepenger.no/forbruker/fond/tre-av-ti-sparer-ingenting/10057114

 

Og problemer med gjeld og inkasso osv er stadig økende i Norge.

http://blogg.bisnode.no/kredittinformasjon/dobling-av-antall-inkasso-saker/

 

Flere hundretusen er totalt "svartelistet".

http://www.vg.no/spesial/2014/inkassokrisen/

 

Men ja. Jeg er enig i at en del av problemet er folks mangel på kompetanse om privatøkonomi, og er derfor av den mening at økonomi bør være et fag i grunnskolen. Men det er ikke hovedproblemet, hovedproblemet vil jeg påstå er det økonomiske systemet og den økonomiske modellen, inkludert måten denne er implementert på og "fungerer" i Norge.

 

Tross i at Norge tidvis kalles "verdens rikeste land" er Nordmenn på gjeldstoppen i verden i forhold til lønn. I et velstående samfunn bør bopelpriser være så lave som mulig, i Norge har vi huspriser som er en enorm boble styrt av en ukontrollert og svært høy inflasjon på boliger.

 

Relativt til inntekt og standard: Med svært høye boligpriser, høye priser generelt, høy gjeld og slike ting, så er man egentlig teknisk sett fattig. Hvis huspriser er lave, mat og nødvendigheter er billige og gjelden er lav, er man selvsagt mye mer velstående. Selv om det er en forenklet måte å beskrive det på, så fører også høy inntekt til tapt konkurransedyktighet

 

Jeg er rimelig bestemt på at den økonomiske modellen i verden og i vesten idag er defekt, problematisk og uholdbar. Jeg mener denne samme modellen er en stor del av problemet som fører til det som er temaet i tråden, kombinert med faktorer som at folk overhode kjøper alkohol og snus, og kombinert med lav økonomisk kompetanse i befolkningen. Kjøp av rusmidler er ofte også et signal om at samfunnet ikke oppfyller menneskene i samfunnets menneskelige behov.

 

Samfunnet vårt er egentlig svært sykt og vi er som en heroinavhengig som ligger i rennesteinen og tror livet er fint. Det er bare snakk om tid før store deler av befolkningen innser realiteten i eget samfunn og verden eller må betale for konsekvense av dette på en svært katastrofale måte som vil åpne øynene (når det er for sent).

[På den andre siden.]

 

 

 

 

Voksne mennesker i verdens rikeste land må ta opp kredittkortgjeld for å få råd råd til å kjøpe øl og snus. Er vi virkelig så fattige? Klarer vi ikke sette av noe som helst lenger? 

 

https://www.nrk.no/livsstil/_-kredittkortet-kan-koste-deg-draumejobben-1.13400509

 

Et godt eksempel på luksusproblem og dårlig selvkontroll. Uten å ta diskusjonen om størrelsen på stipendet er summen det den er idag. Dekker den ikke behovene kan man ta en ekstra jobb. Eller slutte å snuse og drikke butikkkjøpt øl. Konstant livsnyting er ikke en menneskerettighet.

 

 

Å skulle måtte jobbe når man egentlig skal studere er en oxymoron. Stipend er altfor lavt i Norge idag. Stipend (+lån) er omtrent likt som i Sverige og i Sverige er det som vi alle vet en del billigere enn i Norge.

 

Stipend og lån har overhode ikke fulgt med prisveksten i Norge og skaper en uheldig situasjon hvor de aller fleste studenter må jobbe og ikke kan konsentrere seg fullt ut om studiene.

 

 

Jeg ser ikke helt hvorfor det er en selvmotsigelse. selv om man oppdrar barn er det ikke en selvmotsigelse å arbeide ved siden av. At stipendet er lavt og ikke har fulgt verken konsumprisindeksen og leieprisen er jeg enig i. Den burde absolutt økes. Men at alle studenter ikke får konsentrere seg fult ut om studie av den grunn er jeg helt uenig i. 

 

I følge NOKUT sitt studiebarometer bruker for eksempel studenter ved sosiologi, antropologi, pedagogikk, språk, historie og filosofi under 30 timer uken på studie sitt. At arbeider ødelegger muligheten til å studere for dem kjøper jeg ikke. For enkelte er det latskap å ikke arbeide ved siden av og deretter kun klage over lite penger. 

 

En tanke jeg har er at man burde innføre et dynamisk stipend. Odontologi og arkitektur bruker nesten 50 timer uken på studiet. Dersom de har jobb ved siden av kan den faktisk være et hinder. Så kanskje de skulle få mer stipend? Sosiologi bruker jo kun halvparten av tiden. Stipendgapet er ekte

 

 

Ja, hvis alt samfunnet skal handle om er slaveri og jobb er jeg selvsagt enig med deg. Jeg mener derimot at unge skal få oppleve en viss frihet før de blir slengt ut i det evige slaveriet de må ta del i til de er for gamle til å leve livet og blir fritatt fra å delta i systemet.

 

Det å arbeide er ikke slaveri, det er derimot blitt et privilegium. Å tjene penger som vi delvis bruker på hva vi vil er unikt. Personer mellom 9 og 74 år har i snitt 6,5 timer hver eneste dag i livet som brukes fritt. Vi er lykkelige slaver om ikke annet. 

 

 

 

Men, litt moderat sett. Ja, jeg forstår balansen mellom å ikke jobbe noe som helst og være forbedredt på arbeidlivet når man skal ut i det. Som du sier bruker noen 50 timer i uken på studier mens andre bruker 30 timer. Det er egentlig rimelig irrelevant. Å skulle måtte jobbe ved siden av det er en urimelig belastning.

 

 

Det handler ikke like mye om å være forberedt på arbeidslivet som det at ingenting i verden er gratis. Mangler man penger til buss, mat, klær og husly er det et problem. Mangler man derimot penger til snus, øl og mat kun av høyere kvalitet enn First Price er det et luksusproblem.

Jeg er uinteressert i at skattepengene mine skal gå til studenter som nyter livet på sofaen eller byen. Alt på bekostning av at eldre får en verdig avslutning på livet sitt eller at det blir gitt tilstrekkelig og tidsnok behandling ved sykehus. Man må yte før man kan nyte heter det.

 

Jeg synes studietiden skal handle om studier, ikke om penger. Om noen kun studerer 10 eller 20 timer per uke, så er det egentlig irrelevant. De som studerer mest og best får som regel igjen for det etterhvert uansett. Å jobbe ved siden av studiene må være frivillig, og antall timer burde begrenses til et maksimum som studenter er tillatt å arbeide. Studerer man kun 10 timer, synes jeg det er greit det også, eller 30 eller 50 eller hvor mange timer det nå studeres. Folk må få lov å leve ett liv også, spesielt når de er unge.

 

Sommerjobb og deltid i helgene ødelegger ikke studiet. Jeg mener intensiteten på selve studiet er avgjørende. Enkelte studenter har rett og slett ikke samme muligheten til å tjene penger selv. Det er egentlig urettferdig å gi like mye penger til alle.

Som nevnt over har vi mer fritid enn før og penger er tross alt et middel for å nyte livet. 

 

 

 

Å få folk i arbeid eller aktivitet bør ikke være samfunnets prioritet. Man skal tross alt leve i dette livet også, og det burde samfunnet ta i betraktning, noe som per idag virker å bli oversett.

 

Faktisk er dette prioriteten. Hvis ikke ville velferdsstaten og samfunnet brutt sammen. Som nevnt har vi 6,5 timer hver dag til å spille Playstation, reise, lese litteratur, se på sport eller ligge på stranden. 

 

 

Jeg vil nevne at jeg støtter en økning i stipendordningen, men ikke for en hver pris. 

Endret 18. mars 2017 av På den andre siden.

[zeebra]

Det å arbeide er ikke slaveri, det er derimot blitt et privilegium. Å tjene penger som vi delvis bruker på hva vi vil er unikt. Personer mellom 9 og 74 år har i snitt 6,5 timer hver eneste dag i livet som brukes fritt. Vi er lykkelige slaver om ikke annet.

Jo, det er faktisk slaveri når systemet krever at du jobber og har penger for i det hele tatt å kunne leve i samfunnet! Du kan ikke bare dra ut en plass uten folk, bygge ditt eget hus, slå deg ned der og leve som du vil. Nei, systemet legger til rette for at du MÅ jobbe, og når det ikke er et valg, er det selvsagt slaveri. Ikke bare legger systemet opp til at alle må jobbe, men det lager systemmekanismer som gjør at alle må jobbe langt mer enn de egentlig trenger, og at alt koster så mye at alle må jobbe mye.

 

6.5 frie timer av 24 timer. Wow, bravo. Jeg er ikke spesielt enig i at de er frie timer heller. Mange av de er ufrie timer som man bruker på å lage mat, renhold, håndtere offentlige og private krav og korrespondanse, hente barn fra skole og barnehage, kjøre bil til og fra jobb, eller med andre ord "hjemmejobben" og tiden man bruker til/fra jobb, pluss lunchpausen på jobb som ikke er frie timer fordi man ikke er er man vil være og dermed ikke er fri i denne tiden.

 

Om du regner 6.5 frie timer, regner du nok det fordi du regner det som normalt å sove 6-7 timer per natt, noe folk ikke gjør i helgene når de faktisk har fri. Mange sover langt mer enn 7 timer per natt når de har mulighet til det, noe som tyder på at søvn på 7 timer med vekkeklokke egentlig ikke er frivillig eller det folk ønsker. Folk er ikke engang frie til å sove så mye de vil, eller når de vil.

 

Glem ikke at systemet også dikterer at de fleste må jobbe jævlig tidlig på morgenen.

 

 

Men, litt moderat sett. Ja, jeg forstår balansen mellom å ikke jobbe noe som helst og være forbedredt på arbeidlivet når man skal ut i det. Som du sier bruker noen 50 timer i uken på studier mens andre bruker 30 timer. Det er egentlig rimelig irrelevant. Å skulle måtte jobbe ved siden av det er en urimelig belastning.

 

Det handler ikke like mye om å være forberedt på arbeidslivet som det at ingenting i verden er gratis. Mangler man penger til buss, mat, klær og husly er det et problem. Mangler man derimot penger til snus, øl og mat kun av høyere kvalitet enn First Price er det et luksusproblem.

Jeg er uinteressert i at skattepengene mine skal gå til studenter som nyter livet på sofaen eller byen. Alt på bekostning av at eldre får en verdig avslutning på livet sitt eller at det blir gitt tilstrekkelig og tidsnok behandling ved sykehus. Man må yte før man kan nyte heter det.

 

 

Og alt dette er igjen systemets feil som legger til rette for og tvinger folk til å måtte betale enorme summer for bopel, både de som kjøper og de som leier.

 

Men jeg er enig i det du sier i paragrafen ellers. Ville bare legge til det over.

 

Jeg mener også at bopel, mat, vann, helse og utdanning bør være gratis, slik at mennesker kan være fri til å velge det livet de velger, og eventuelt jobbe for mer enn det som er de grunnleggende behovene i livet. Men at alle skal jobbe timesvis fordi 2/3 av befolkningen skal kjøpe seg datamaskin hvert år, er urimelig. Alle ting i økonomien har ringvirkninger. Den "unødvendige" delen av økonomien må alle jobbe for, selv de som ikke ønsker å delta i den.

 

 

 

Jeg synes studietiden skal handle om studier, ikke om penger. Om noen kun studerer 10 eller 20 timer per uke, så er det egentlig irrelevant. De som studerer mest og best får som regel igjen for det etterhvert uansett. Å jobbe ved siden av studiene må være frivillig, og antall timer burde begrenses til et maksimum som studenter er tillatt å arbeide. Studerer man kun 10 timer, synes jeg det er greit det også, eller 30 eller 50 eller hvor mange timer det nå studeres. Folk må få lov å leve ett liv også, spesielt når de er unge.

 

Sommerjobb og deltid i helgene ødelegger ikke studiet. Jeg mener intensiteten på selve studiet er avgjørende. Enkelte studenter har rett og slett ikke samme muligheten til å tjene penger selv. Det er egentlig urettferdig å gi like mye penger til alle.

Som nevnt over har vi mer fritid enn før og penger er tross alt et middel for å nyte livet.

 

Jeg snakker ikke om å jobbe noen få timer per uke. Det anser jeg som greit for studenter. Men å jobbe mer enn 10 timer per uke, eller å måtte jobbe i feriene er en urimelig belastning.

 

 

Å få folk i arbeid eller aktivitet bør ikke være samfunnets prioritet. Man skal tross alt leve i dette livet også, og det burde samfunnet ta i betraktning, noe som per idag virker å bli oversett.

 

Faktisk er dette prioriteten. Hvis ikke ville velferdsstaten og samfunnet brutt sammen. Som nevnt har vi 6,5 timer hver dag til å spille Playstation, reise, lese litteratur, se på sport eller ligge på stranden.

 

Ja, hvis du lar huset forfalle, lar være å vaske, spiser mikrobølgemat som du får levert på døren, blåser i brev og regninger, ikke dusjer, bor rett ved jobben og ikke har noen som helst forpliktelser utover jobb, så kan det muligens stemme at folk har 6.5 timer fri tid hver dag.

 

Forpliktelsen til jobb starter ikke når du kommer innenfor dørene på jobb, de starter når du står opp tidlig på morgenen. Siden du snakker om "reise" så antar jeg du inkluderer feridager også i de 6.5 timene.

 

 

Jeg vil nevne at jeg støtter en økning i stipendordningen, men ikke for en hver pris.

Jeg støtter det heller ikke for "enhver pris". Men jeg synes utdanning skal være gratis i et moderne og utviklet samfunn.

Som så er jeg i prinsipp imot at halvparten av studiestøtten skal være et lån etter endt utdanning.

[Baardsen]

Pesonlig økonomi har blitt enormt mye mer komplisert bare de siste 10-15 år. Ikke nok med at du må sørge for å få penger inn på konto, nå må du også være bank selv. Nettbank har de fleste men du må jo gjøre alt selv. I tillegg så er kjøpepresset stort. OG det ER dyrt i Norge. Mye penger går ut og inn og glemmer du en regning så er ikke purregebyr og skarpe brev langt unna. Tempoet er blitt mye høyere :-)

[Gavekort]

 

Jeg er ganske sikker på at det er dårlig økonomisk sans som er problemet her, og ikke et overordnet samfunnsproblem.

*snip*

 

Jeg ser ikke hvordan noe av dette utelukker dårlig økonomisk sans. Nå er vel gjeld en negativ korrelasjon til økt inntekt og status også, der de som kommer fra mer velstående familier stifter mer gjeld.

Endret 18. mars 2017 av Gavekort

[knopflerbruce]

Dette evinnelige gnålet om at dagens ungdom har dårlig økonomisk sans er ikke verdt en tøddel uten noen gode kilder. Det samme har man sagt om "ungdommen" i uminnelige tider. Og man kan jo saktens spørre seg om bestefar på 85 som bruker teposene to ganger kanskje hadde trengt et lite kurs i vettug bruk av midler.

[FrihetensRegn]

Det er lite smart å gå inn i forbruksgjeld, men når man tenker på hvor mye skatter og avgifter som spiser av lønna så kan man skjønne at mange blir fristet. Og så har man de som er ung med en helt vanlig jobb og som vil inn på boligmarkedet. En kamerat av meg tok opp et forbrukslån på 400 000 med en rente på 16,5% for å få nok til egenandelen banken krever for å få boliglån.

 

La oss si at man jobber som rørlegger, et av de håndverksyrkene som er best betalt. La oss kalle han Reidar. La oss si han tjener 450 000 kr i året, han har et gjennomsnittlig hus og to barn. Dama forlot han så han er eneforsørger. Så har man inntektsskatt, la oss si 25%. Da blir det en månedslønn på 28 000 etter skatt innpå konto.

 

Inntekt pr mnd: 28 000

 

Utgifter pr mnd:

 

Boliglån - 11 000

Bil - 4 000

Barn - 5000

Mat - 2000

Klær - 2000

Kommunale avgifter - 1000

Annet - 1000

Eiendomsskatt - 1000

Formueskatt - 500

 

Sum utgifter: 27 500

 

Altså er vår kjære Reidar 500 kr igjen per mnd. Så det er kanskje nok, eller? Hvis ikke, hva skal han gjøre? Han kan refinansiere hus og billån, legge alt i ett og få bonus i banken og forsikringsselskapet, kun kjøpe First Price mat, kjøpe klær på Fretex, la være å holde bursdager og ikke kjøpe julepresanger til barna på Julaften, jeg er sikker på at de vil forstå, eller? Kanskje han allerede har gjort alt dette? Kanskje han kan gå til NAV og be om mer penger, men de vil jo se at han jobber 100% stilling, så hva skal vel han med økonomisk hjelp. Barnetrygd og andre stønader kanskje.

 

Som sagt, det er fristende å ta opp lån for å betale mer.

 

(Lag gjerne deres eget regnestykke)

 

Edit: shit, glemte strøm, bredbånd og mobil lol

Endret 18. mars 2017 av FrihetensRegn

[Gavekort]

Dette evinnelige gnålet om at dagens ungdom har dårlig økonomisk sans er ikke verdt en tøddel uten noen gode kilder. Det samme har man sagt om "ungdommen" i uminnelige tider. Og man kan jo saktens spørre seg om bestefar på 85 som bruker teposene to ganger kanskje hadde trengt et lite kurs i vettug bruk av midler.

 

Trenger ikke nødvendigvis å bare være ungdommen. Men at vi nå stifter mer gjeld er objektiv fakta, så da er det legitimt å diskutere om det muligens kommer av dårlig økonomisk sans.

 

Men nei, vi har ikke sagt det om "ungdommen" i uminnelige tider, siden ungdommen for 2 generasjoner siden vokste opp i etterkrigstiden.

[Kikert]

OG det ER dyrt i Norge.

 

Det er en myte som er skapt av tullinger som bare ser på norsk pris opp mot utenlandske priser. Se på lønnsnivået i tillegg så ser bildet helt anerledes ut.

 

+ forbrukerrettighetene våre som veldig mange folk i andre land gladelig hadde betalt ekstra for

[G]

Konklusjonen er nok heller at enkelte varer er avgiftsbelagt til nivået "det glade vanvidd". Ikke rart man ikke har råd til øl og snus slik staten skor seg på disse varene.

 

De får dyrke cannabis på hybelen sin da for å spare noen kroner. Går sikkert fint det, så får de tilfredstilt rusbehovet.

Blir ikke vann og brød, men vann og cannabis. Disclaimer: jeg har forøvrig ikke noe forhold til cannabis og dens virkning. Noen få brukere kan visst bli psykotiske.

 

Jeg synes bare det sier seg litt selv. Hva kreves, god jord, vekstlampe og jevnlig stell.

Endret 18. mars 2017 av G

[Gavekort]

 

OG det ER dyrt i Norge.

 

Det er en myte som er skapt av tullinger som bare ser på norsk pris opp mot utenlandske priser. Se på lønnsnivået i tillegg så ser bildet helt anerledes ut.

 

+ forbrukerrettighetene våre som veldig mange folk i andre land gladelig hadde betalt ekstra for

 

 

Om vi ser på prosent av lønnen en husholdning bruker på mat så ligger ikke Norge akkurat særlig lavt. 

http://wsm.wsu.edu/researcher/wsmaug11_billions.pdf

Endret 18. mars 2017 av Gavekort