Uføretrygd og skam

[IntelAmdAti]

Og hva er passelig velferd da?

[Isbilen]

Sorry, skulle skrevet velstand. Problemet er at utover det helt grunnleggende, vil hva som oppleves som passelig i stor grad kommer an på det generelle nivået. Så i stedet for å anslå en eksakt mengde luksus, tror jeg vi kan være enige om at de fleste her i vesten kunne klart seg med langt mindre enn de har i dag. I hvert fall så lenge ikke naboen har det heller.

Endret 20. mars 2017 av Isbilen

[Corp Por]

 

Som arbeidsleder så er det et mareritt å forholde seg til folk som har mye fravær. Man må hele tiden hive seg rundt, stokke om på arbeidere og redirigere sjåfører.

Da får man klage på ledelsen som ikke velger å ha slike arbeidere som en bonusarbeider, framfor en arbeider som på død og liv skal settes inn i timeopplegget og tynes til det ikke går lengre. Det er ihvertfall ikke arbeideren sin skyld, ikke NAV sin skyld heller, for ofte så vanker det premiering for å ta i mot kandidater som er vanskelige å ansette i ordinært arbeid.

 

Så hvorfor skal bedrifter gå rundt å tro at en "uordinær arbeider" er det samme som ordinær arbeidskraft?

Forsåvidt enig, og da er vi der at tiltakene er bortkastet, for kunden er ikke interessert i å betale en krone for en person som da, i beste fall, er overflødig og mest sannsynlig koster de egentlige arbeiderene produksjonstid.

 

Med mindre bedriften er en fabrikk som tillater mye dødkjøtt (ála statoil) som busses fram og tilbake så må det organiseres logistikk rundt disse.

Da må man altså organisere andre arbeidere som bruker sin tid på å evt Hente en person som kanskje, kanskje ikke møter opp. Da hjelper det ikke mye om arbeideren er "billig". Han er til irritasjon for både kollega som bruker tid og ledelse som taper penger.

 

De fleste bedrifter er en butikk hvor det er kundene som legger rammene for hvordan firma kan operere.

[IntelAmdAti]

Sorry, skulle skrevet velstand. Problemet er at utover det helt grunnleggende, vil hva som oppleves som passelig i stor grad kommer an på det generelle nivået. Så i stedet for å anslå en eksakt mengde luksus, tror jeg vi kan være enige om at de fleste her i vesten kunne klart seg med langt mindre enn de har i dag. I hvert fall så lenge ikke naboen har det heller.

 

Vi kan klare oss med mindre, der er jeg enig. Jeg er generelt for tiltak som f.eks. pant av flasker og syntes dette kunne vært utvidet til både glass og hermetikk. En by i Kina gjorde det svindyrt å kaste avfall men billig å resirkulere, det tror jeg kan være lurt for å oppfordre til gjenbruk.

 

Men hva er et passende velstandsnivå?

Skal du ha rett på å eie moped, sykkel eller bil? Eller er det luksus?

Skal alle ha rett på internettilgang? Isåfall hvor stor båndbredde?

Skal du ha rett på å spise usunne snacks som chips, kaker, godteri og brus? Eller er det unødvendig luksus?

Hvor stort boenhet skal du bo i? Skal du dele rom og køyeseng med fremmede eller skal du ha eget hjem?

Jeg forstår dersom du syntes alle som har mer enn deg skulle dele mer med de som har mindre enn deg, det er en vanlig tanke. Problemet er at ingen klarer å sette fornuftige grenser eller rammer. Skulle alle hatt like mye ville du fått det mye verre for du måtte delt av din rikdom med andre som ikke har like mye.

Endret 20. mars 2017 av IntelAmdAti

[G]

 

 

Forsåvidt enig, og da er vi der at tiltakene er bortkastet, for kunden er ikke interessert i å betale en krone for en person ..  <snip>

 

 

Ja, også må en veie opp samfunnskostnaden ved å la folk forfalle utenfor arbeidslivet. Det leder jo i sin tur gjerne til en del helsekostnader. De største helsekostnadene ser ut til å være skjelett, muskulatur og den største psykiatri:

 

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Nyheter/psykiske-lidelser-er-vanligste-%C3%A5rsak-til-uf%C3%B8retrygd

 

Det kan være samfunnsøkonomisk forsvarlig å bruke litt penger på å spare mye penger på helsevesenet. Det ene ekskluderer selvsagt ikke det andre, men det er gode muligheter for at litt aktivitet gir besparelser på helseutgifter på mange plan. Også hva gjelder røyking, hjerte- og karsykdommer som følge av mye stillesitting, for mye tid å bli deprimert på etc.

 

Så dersom en finner en aktivitet som gir en form for merverdi, som samtidig ikke koster så mange kroner så er det vinn-vinn. Det er jo viktig at klient trives, slik at en får mest ut av disse kronene. 

Endret 20. mars 2017 av G

[TheKims]

 

Jeg tror forøvrig ikke at samfunnet ville kollapset uten insentiv/skam-systemet vi har i dag. Det er mer enn nok virketrang i mennesket til å få ting gjort, selv om alle hadde fått det de trengte uansett. Men velstandsoverskuddet vi tror vi trenger, hadde nok fått seg et skudd for baugen.

 

Velstand er relativt.  I Norge er man "fattig" om man har mindre enn majoriteten. Men man kan likevel ha råd til gadgets og ost på pizzaen...

 

Anonymous poster hash: bfef6...008

 

Med 5700kr som skal dekke ALT utenom husleie og strøm, så blir det lite ost på den Grandisen. Bor man hjemme hos mor og far, så klarer man seg nok på det, men bor man alene å det skal dekke mat, bensin, internett/tv, forsikringer og alt annet så er det kronerulling for å få det til å gå rundt.

[Gunman1986]

At alle gjør det samme er ikke bærekraftig uansett hva det er, så den forståelsen er jeg ikke enig i. Jeg mener det er mer bærekraftig å gå på trygd, enn for eksempel å jobbe med å få folk  til å kjøpe ting de ikke trenger. Det sistnevnte er i ferd med å gjøre verden til en overopphetet søppelplass. Er man ufør, gjør man i hvert fall ikke så mye. Man har sannsynligvis ikke råd til å forpeste atmosfæren med tre årlige sydenturer heller.

Jeg glemte forøvrig reiselivsbransjen lenger oppe. Der snakker vi bullshit. Å, jøye meg.

 

Hvis det hadde vært tulle jobber så hadde ikke folk med penger frivillig betalt andre penger for at de skal bruke sin tid på å finne bedre reisemål/hoteller/lettere fly reiser til å begynne med.

 

Hvis en skal følge din logikk så er det bedre at mennesket går tilbake til steinalderen og tygger mose for frokost og spiser bark til middag og driter på samme plass for å holde syklusen gående med minst mulig carbon footprint.  Men by all means ta deg mindre syden reiser, det betyr billigere billetter for meg.

 

Til OP

 

Før så var det en styggedom å ta penger ut ifra felleskassa som var opprinnelig ment til arbeidsuføre eller de i arbeidsovergang. Men i et samfunn hvor vi er en stor andel kapitalist eller sosialistisk så ender en opp med de dårligste trekkene fra begge systemer. Mye reguleringer og lisenser som stopper deg i å starte din egen bedrift, høye skatter som gjør det vanskelig å drive over lengre tid, vanskelig skatter som gjør risikoen med å starte din egen bedrift veldig høy når en i starten ikke har råd til betale regnskapsfører masse penger for å føre regnskapet og vanskelig å ekspandere å ansette arbeidere ettersom arbeidsgiver avgiften er så høy.

 

Systemet vi ender opp med er et kapitalistisk markedssystem som antar at du skal ta fult ansvar for egen økonomi samtidig som systemet stopper deg i alt.

 

Hvis en skal snakke om tullejobber og tulle ting så hvorfor i all verden skal en nå trenge utdannelses eller offentlig godkjenning for å vaske, klippe hår, jobbe i service industri, kelner, jobbe i dagligvare og nå har NAV til og med begynt med utdannelse for å søke etter jobber.

 

Det er ikke uten grunn at innvandrere jobber i svarte sektoren og bygger sin egen økonomi på utsiden av vestlige økonomi i Italia, Hellas og Tyskland. Det er ikke noe regulering, det er ikke noe skatt og politi gir faan i svarte mennesker på godt og ondt uansett så en er fri til å drive sine uformelle bedrift uten å bli slått i hjel av vestlige staten.

Endret 23. mars 2017 av Gunman1986

[G]

Kunne det fungert med et forenklet bedriftsopplegg som har minst mulig byråkrati rundt seg, også brukes heller pengene til å ta blodpris stikkprøver dersom de finner en svartarbeidende / eller stikke penger under bord og madrasser lurendreiere.

 

Ta heller flere stikkprøver var mottoet her. De fleste bedrifter driver hederlig og har orden i regnskap, blant annet for sin egen skyld. Det går jo ikke an å drive smart uten å budsjettere først.

 

Blodprising på å ta de kriminelle aktørene i diverse bransjer, vil igjen stimulere til ytterligere stikkprøvetakning.

 

Jeg er helt enig Gunman1986, for det er til å bli matt av når en ser hva som kreves av småbedrifter av administrativt sirkus for å holde hjulene til bedriften gående. Systemene som bedriftene må forholde seg til er regelrett kvelende.

Endret 23. mars 2017 av G

[AnonymDiskusjon]

Med 5700kr som skal dekke ALT utenom husleie og strøm, så blir det lite ost på den Grandisen. Bor man hjemme hos mor og far, så klarer man seg nok på det, men bor man alene å det skal dekke mat, bensin, internett/tv, forsikringer og alt annet så er det kronerulling for å få det til å gå rundt.

 

Det er nok trangt ja, poenget mitt er vel at det er mer enn de fleste i verden har. Ikke det at det er "riktig" at folk skal måtte leve på sosialhjelp i mange år, i Norge så er det norsk standard som gjelder.

 

Men det illustrerer jo at man fortsatt kan være "rik" selv om man går veldig langt ned i materiell standard.

 

Anonymous poster hash: bfef6...008

[AnonymDiskusjon]

Poenget med tråden var hvordan man føler seg som uføretrygdet.

 

Anonymous poster hash: bfef6...008

[AnonymDiskusjon]

Jeg er enda for fersk til å si noe vettugt om hvordan det føles å være uføretrygdet. (Er inne i min første måned som uføretrygdet...) Men noe av det har jeg jo kjent på allerede.

 

Jeg har jo slitt i mange år før det. Var jo først i 2008 jeg opplevde å slite med ting som andre folk klarte helt uten videre. Siden 2011 har jeg vært gjennom en langvarig og frustrerende kamp med NAV. Alt jeg ville var jo å komme i arbeid. Det er ikke enkelt å innse at man ikke kan fungere helt som alle andre. Jeg gav nesten opp NAV-mølla, og hev meg løs på et fjerde forsøk på å få meg et utdanning... når det ble til en altoppslukende unntakstillstand av en tilværelse, så skjønte jeg til slutt at dette ikke går i lengden.

 

Man må godta at man ikke har samme forutsetninger som en typisk frisk nordmann. Det er ikke noe å skamme seg over i seg selv. Det høres ikke ut som om det er helt her din skam ligger, trådstarter?

 

"Vi" mennesker er flokkdyr, og det er normalt å måle seg opp mot resten av flokken/samfunnet. Man vil jo gjerne høre til, bidra, og være (av mangel på bedre ord) - normal.  Da er det vanskelig å skulle bare "motta", å være prisgitt flokkens sikkerhetsnett...

 

Hvordan står det til med selvfølelsen din, trådstarter - utover det at du skammer deg over å være uføretrygdet?

 

Har du hørt om Maslows behovspyramide?

 

 

 

 

 

For min egen del, så er det slik at jeg har måttet jobbet beinhardt med selvbildet etter langvarig og alvorlig mobbing i barndommen, og på et vis allerede hadde lært meg at et godt selvbilde kommer innenifra, en stund før jeg begynte å slite med helsa. Det er mulig å bygge opp egen selvaktelse gjennom målrettet arbeid, og det kan være knallviktig for å trives. Hadde jeg ikke vært gjennom dette arbeidet fra før, så hadde jeg sikkert følt på mye mer skam enn det jeg gjorde, i de 2-3 årene jeg gikk arbeidsledig og ikke så noen vei til normalt arbeid på egen hånd.

 

Det som om tilværelsen fikk mer mening når jeg startet å studere igjen. Plutselig fikk jeg noe interessant å fylle de gode dagene med, som også kunne tilpasset de utfordringene jeg har. Fleksible nettstudier er fint sånn - man kan flytte rundt på når man studerer når helseproblemer ellers ville gjort det vanskelig med en "normal" studenttilværelse med fast tidsskjema og progresjon. Det koster utrolig mye å bruke det lille overskuddet man har på å studere, men det er jo også godt å gjøre noe som leder framover... (Det gjør også noe med hvordan du blir sett av andre, om du studerer.) Har du sett på hva som fins av studier, som kanskje kunne vært noe for deg?

 

Har du noe du er god på? Noe du kunne ønsket å bli god på?

 

BTW, googlet litt rundt, og kom over blant annet denne linken om selvbilde og så videre:

http://filosof-oymano68.blogspot.no/2010/03/anerkjennelsens-kraft.html (Litt tungt og filosofisk, men greit allikevel.)

 

Fant også denne boken, som kan gi noen tips om hvordan man jobber med selvbilde:

http://www.nb.no/nbsok/nb/c42bb1717ec1a536483b4204bad078ee?lang=no#0

 

----

 

Ikke for å mate avsporingen - men det er jo ikke sååå jævla vanskelig å starte bedrift her i landet. Er man normalt oppegående så er det veldig overkommelig å takle det lille byråkratiet som må til for å drive en liten bedrift. Det er sabla enkelt å drive enkeltmannsforetak, og heller ikke så veldig mye vanskeligere å styre med et lite aksjeselskap på egen hånd. Ser vi til det store utland, så er vilkårene her veldig greie.

 

Såklart - det fins rom for forbedringer (det er enklere i Sverige, for eksempel), men alt i alt så går det faktisk i riktig retning. Det forenkles og avbyråkratiseres der det er mulig. Se for eksempel på hvordan det nylig (2013) ble mye enklere å etablere et aksjeselskap gjennom lavere krav til aksjekapital og mindre minimumskrav til byråkrati.

 

Endringene i 2013: https://at02.ai.basefarm.net/no/Starte-og-drive-bedrift/Nyheter/Endringer-i-aksjeloven-og-allmennaksjeloven-fra-og-med-1-juli-/

Forslag til forenklinger som det jobbes med "nå": https://www.sticos.no/portal//Nyheter/TabId/91/ArtMID/483/ArticleID/461/Forslag-til-endringer-i-aksjeloven.aspx

 

Vi ligger langt framme (9.plass) i Forbes sin liste over beste land for business, der de blant annet ser på hvor mye byråkrati som kreves, og skatter/avgiftsnivå. Vi ligger på 6. plass i listen til verdensbanken. (Interessant liste, siden de også rangerer landene i de ulike delkategoriene.)

 

https://www.forbes.com/sites/kurtbadenhausen/2016/12/21/sweden-heads-the-best-countries-for-business-for-2017/#1e9aaa207ecd

https://www.forbes.com/best-countries-for-business/list/#tab:overall

http://www.doingbusiness.org/rankings

Anonymous poster hash: b9022...ca8

[neutrality]

Hvis man ser på denne grafen, så ser man at da tyskerne kom i 1940, begynte dødeligheten fra hjerte og karsykdommer å stupe. Da tyskerne forlot, kom de sakte tilbake. I motsetning har vi har hatt en eventyrlig "velstand" i Norge i forrige tiår og godt ut i dette tiåret.

 

 

Det er ikke din skyld at du er ufør. Vi har brukt pengene våre (som nasjon) helt feil.

[Morromann]

De største snylterne i samfunnet er konsulentfirmaer og PR-byråer som offentlige etater hyrer inn og betaler svimlende summer for å prate unødvendig og verdiløst p*sspreik! Der snakkker vi virkelig om å uretmessig snylte til seg fellesgoder.

[Red Frostraven]

Poenget med tråden var hvordan man føler seg som uføretrygdet.

 

Anonymous poster hash: bfef6...008

 

 

Og poenget med avsporingen er at mange av oss liker DEG bedre enn vi liker mange telefonselgere, mange bedriftsledere i enkelte bedrifter som selger graps, de ansatte i bedrifter som selger graps, programmerere og datautviklere som produserer bloatware og skinner-bokser rettet mot barn og unge og husmødre, konsulenter som mange politkere og bedrifter benytter seg av i stedet for å gjøre jobben sin, religiøse ledere og ledere av veldedige organisasjoner som har som fremste mål å tjene penger til ledelsen framfor alt annet, boligspekulanter og andre mennesker som tjener penger på å selge nødvendigheter til høy pris, mennesker som tjener penger andres arbeid og andres ulykke*, og de som tjener penger på urettferdigheter i samfunnet**, mennesker som tjener penger på å selge forbrukslån...

 

Jeg hadde foretrukket om alle disse menneskene var uføretrygdede, og vi betalte dem trygd over skatteseddelen, framfor å gi dem den betalingen de har i dag.

 

* Jeg mener ikke leger, sykehus, brannvesen, ambulanse eller slikt -- men enkelte begravelsbyråer, organisasjoner som bruker dødsfall som inngangsvinkel til å be om støtte og kvakksalvere

** Jeg mener ikke advokater, politi eller mennesker med store formuer, men bolighaier, veldig mange utlånere og banker, gamblingselskaper og enkelte inkassoselskaper

Endret 2. april 2017 av Red Frostraven

[Dragen]

Moderatormelding

Hold dere til trådens tema. Temaet er stigmaet med å være uføretrygdet.
Tilbakemeldinger på moderering tas på PM.

[Dragen]

Jeg har vært offisielt ufør nå i et par år. Jeg er ikke den som legger skjul på at jeg er det, selv om jeg har en skjult sykdom.

Men jeg har ikke venner pga dette. Ingen gidder å ringe til en kamerat for å finne på noe, når han aldri har råd til noe. Ingen gidder å henge med en som kun klager over sykdom og mangel på økonomi.

Det hjelper ikke at våre kjære folkevalgte henger oss ut som snyltere og igler, som ikke gjør noe annet enn å nyte livet mens vi suger penger ut av felleskassa.

 

Det hjelper ikke at vi blir straffet hvis vi finner noen som tolerer oss nok til å bo sammen med oss. Uføre mister 20% av trygda hvis vi finner oss en samboer. Unge uføre mister 25%. Mye av poenget med å flytte sammen er jo nettopp å spare på utgiftene. Men dette gjelder ikke oss uføre. Vi kan jo ikke ha nok til å kjøpe en hel bukse i året, vi er jo tross alt snyltere.

Dere normale kan dra hjem og slappe av når dere er ferdig på jobb. Dere kan se frem til helg og ferie. Vi uføre er allerede hjemme, og "jobben" vår varer 24 timer i døgnet året rundt, hver år resten av livet. Vi har ikke helg, vi har ikke ferie. Vi kan slappe av når vi dør. Noe som oftest skjer mye tidligere enn for de normale.

 

Hadde det vært opp til dere normale, så hadde vi uføre blitt tatt med ut bak vedskjulet og fått et nakkeskudd sekundet vi fikk diagnosene våre.

 

Ja, det er skamfullt å være ufør.

[Morromann]

Jeg har vært offisielt ufør nå i et par år. Jeg er ikke den som legger skjul på at jeg er det, selv om jeg har en skjult sykdom.

Men jeg har ikke venner pga dette. Ingen gidder å ringe til en kamerat for å finne på noe, når han aldri har råd til noe. Ingen gidder å henge med en som kun klager over sykdom og mangel på økonomi.

Det hjelper ikke at våre kjære folkevalgte henger oss ut som snyltere og igler, som ikke gjør noe annet enn å nyte livet mens vi suger penger ut av felleskassa.

 

Det hjelper ikke at vi blir straffet hvis vi finner noen som tolerer oss nok til å bo sammen med oss. Uføre mister 20% av trygda hvis vi finner oss en samboer. Unge uføre mister 25%. Mye av poenget med å flytte sammen er jo nettopp å spare på utgiftene. Men dette gjelder ikke oss uføre. Vi kan jo ikke ha nok til å kjøpe en hel bukse i året, vi er jo tross alt snyltere.

Dere normale kan dra hjem og slappe av når dere er ferdig på jobb. Dere kan se frem til helg og ferie. Vi uføre er allerede hjemme, og "jobben" vår varer 24 timer i døgnet året rundt, hver år resten av livet. Vi har ikke helg, vi har ikke ferie. Vi kan slappe av når vi dør. Noe som oftest skjer mye tidligere enn for de normale.

 

Hadde det vært opp til dere normale, så hadde vi uføre blitt tatt med ut bak vedskjulet og fått et nakkeskudd sekundet vi fikk diagnosene våre.

 

Ja, det er skamfullt å være ufør.

 

Vel, dersom dine "venner" avviser deg fordi du er ufør og fattig er de ikke vennene dine og har heller aldri vært det. Virkelige venner i den sanne betydningen av vennskap avviser ikke sine venner dersom de opplever motgang eller er uten penger. Det er kanskje en del forveksling av mennesker man har et overfladisk forhold til i sosiale sammenhenger og venner. En bowlingpartner eller svirrebror kan være artig å henge sammen med nå og da men er ditt forhold til vedkommende avhengig av økonomi er ikke dette en venn. Av og til har jeg hørt på radioen en dustesang sunget av en dust som synger "selv venner koster penger". Eh; nei; overfladiske sosiale drikkevenner og lignende koster kanskje penger men ikke VENNER. Venneskap er noe som stikker dypere og varer til tross for motgang og personlig konkurs. Men samtidig lever vi i et overflødig og sjelløst samfunn hvor alt handler om materielle dusteting ingen trenger, sosiale medier, trending og annet dildall. Et trist samfunn vi har fått om man tror "venner" er noe man betaler for.

[Gjest Bruker-95147]

Ja, det er skamfullt å være ufør.

 

 

Bare hvis en identifiserer seg med det

[IntelAmdAti]

Jeg har vært offisielt ufør nå i et par år. Jeg er ikke den som legger skjul på at jeg er det, selv om jeg har en skjult sykdom.

Men jeg har ikke venner pga dette. Ingen gidder å ringe til en kamerat for å finne på noe, når han aldri har råd til noe. Ingen gidder å henge med en som kun klager over sykdom og mangel på økonomi.

Det hjelper ikke at våre kjære folkevalgte henger oss ut som snyltere og igler, som ikke gjør noe annet enn å nyte livet mens vi suger penger ut av felleskassa.

 

Det hjelper ikke at vi blir straffet hvis vi finner noen som tolerer oss nok til å bo sammen med oss. Uføre mister 20% av trygda hvis vi finner oss en samboer. Unge uføre mister 25%. Mye av poenget med å flytte sammen er jo nettopp å spare på utgiftene. Men dette gjelder ikke oss uføre. Vi kan jo ikke ha nok til å kjøpe en hel bukse i året, vi er jo tross alt snyltere.

Dere normale kan dra hjem og slappe av når dere er ferdig på jobb. Dere kan se frem til helg og ferie. Vi uføre er allerede hjemme, og "jobben" vår varer 24 timer i døgnet året rundt, hver år resten av livet. Vi har ikke helg, vi har ikke ferie. Vi kan slappe av når vi dør. Noe som oftest skjer mye tidligere enn for de normale.

 

Hadde det vært opp til dere normale, så hadde vi uføre blitt tatt med ut bak vedskjulet og fått et nakkeskudd sekundet vi fikk diagnosene våre.

 

Ja, det er skamfullt å være ufør.

 

Det hjelper ikke å sutre, du er din egen (u)lykkes smed. Du kommer ingen vei med å tro alle andre har det enklere enn deg eller at andre får ting gratis.

Endret 4. april 2017 av IntelAmdAti

[Carpe Dam]

Og der demonstrerte "เมฆบ้า" og "IntelAmdAti" meget elegant hva som ble ment med innlegget som de siterte. Strålende oppvisning i mangel på evne til å sette seg inn i andres situasjon. Et glitrende kunststykke i overfladisk behandling av dype temaer. Fantastisk bruk av "det er din egen feil at du har problemer"-argumentet.

 

9/10 would bang again.

 

Gå og lek på den gule stripen, dere to...