Uføretrygd og skam

[AnonymDiskusjon]

Jeg har hatt uføretrygd i noen år. Jeg syns det er leit at jeg hele tiden på en måte må skamme meg over dette.

 

Det er endel ting jeg får til å gjøre, og da er det liksom sånn "da klarer du å jobbe og". Men det jeg får til er mye "mindre" enn vanlig jobb, uansett hvor "avslappet" den jobben er.

 

Mange klager over hvor slitsom jobben er (etter min erfaring), det ser jeg på en slags selvmotsigelse. Men jeg antar de bare er så leie og blir grinete.

 

Det er mange som erfarer dette, og lignende. Det er jo litt leit for de det gjelder. Men mange sliter i jobben sin, og da blir det kanskje bare naturlig.

 

Jeg syns vel egentlig også at det bør veldig LITT kritisk sans iforhold til det... det viser seg jo det er hyppigere med uføretrygd om familien eller miljøet omkring en også har det (mulig dette gjaldt flere former for ytelser fra NAV, som AAP og sosialstønad). Nå er jo sykdommer/funksjonshemninger arvelig, og det er også slik at man oftere er venner eller omgås de som er i samme situasjon (dårlig helse i dette tilfellet). Men hvem vet, det er i alle fall sikkert at man kaster inn håndkleet på forskjellige tidspunkt.

 

Så det er kanskje bare naturlig og riktig...

Anonymous poster hash: bfef6...008

[Isbilen]

Det er så mange tullejobber i dag at det ikke er noen grunn til å skamme seg over å ikke "bidra". At samfunnet ikke har noe som passer til deg, er ikke din skyld. Jeg synes de selvdiggende, skulderklappende runkesirklene man finner overalt i næringslivet er langt mer skammelige enn noen trygdebruker (og misbruker).

Det er dessuten mer bærekraftig å sitte hjemme på trygd enn det er å bidra til den destruktive forbruksspiralen. For alternativet er ofte å jobbe med at folk bruker penger de ikke har på ting de ikke trenger. Er man ufør bidrar man gjerne også til at en del folk med ordentlige jobber har noe å gjøre. Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer... Nei, ikke skam deg.

Endret 17. mars 2017 av Isbilen

[Kikert]

Bra skrevet Isbilen

 

Nå er det jo også slik at uføretrygdede kan jobbe en del, problemet er bare at det er praktisk umulig å få til i dagens arbeidsmarked. Mange uføre som kunne tenke seg å bidra litt, men hvem vil vel ha noen som ikke kan jobbe 100% og kanskje er nødt til å "komme å gå som h*n vil".

[IntelAmdAti]

Det er så mange tullejobber i dag at det ikke er noen grunn til å skamme seg over å ikke "bidra". At samfunnet ikke har noe som passer til deg, er ikke din skyld. Jeg synes de selvdiggende, skulderklappende runkesirklene man finner overalt i næringslivet er langt mer skammelige enn noen trygdebruker (og misbruker).

Det er dessuten mer bærekraftig å sitte hjemme på trygd enn det er å bidra til den destruktive forbruksspiralen. For alternativet er ofte å jobbe med at folk bruker penger de ikke har på ting de ikke trenger. Er man ufør bidrar man gjerne også til at en del folk med ordentlige jobber har noe å gjøre. Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer... Nei, ikke skam deg.

 

 

Ja, det er veldig bærekraftig. Du ville ikke hatt strøm i stikkontaktene, ingen internett og ingen butikker ville vært åpne, om du brøt deg inn ville det være tomt for mat der. Hvis noen kom og truet eller ranet deg ville ingen politi være på jobb og kunne hjelpe deg, ikke at du kunne ringt de uansett.

 

 

Jeg kjenner en person som bor hjemme hos foreldre, hun klager på at foreldrene jobber og kaster vekk tiden sin og sliter seg ut. Hun forstår ikke at hun egentlig burde vært takknemlig for at noen arbeidet og gav henne alt hun trengte slik at hun slapp å gjøre noe. Hun burde si takk men istedet så kjefter hun på foreldrene sine, det minner litt om innlegget ditt. Hvis ingen jobber og driver samfunnet rundt så hadde du ikke overlevd som ufør.

 

Å være ufør er en ting, det kan alle bli, men å bite hånden som mater deg er sjelden lurt

Endret 17. mars 2017 av IntelAmdAti

[Kikert]

Alikevel så var det bra skrevet

[IntelAmdAti]

Kriminelle bidrar til at politiet, rettsvesen og fengselsbetjenter har noe å gjøre, samfunnet burde takke de for at de bidrar så mye!

[Kikert]

Bra skrevet

 

Du har ingenting å skamme deg over TS. Det er tabu å være uføretrygdet så sant man ikke mangler en arm eller noe. Det folk ikke ser er ikke der eller noe slik. Men, gjør som mange andre uføretrygdede, delta i samfunnet så mye du orker. Meld deg inn i en frivillig organisasjon som gjør noe godt for andre hvis det er noe som kunne passe deg

[AnonymDiskusjon]

Nå har ikke jeg vert helt i samme situasjon som deg, men jeg var arbeidsledig over noen måneder, klarte ikke kvitte meg med skammen selv om jeg søkte jobber daglig og virkelig prøvde, arbeidsmarkedet var rett og slett knusktørt, men allikevel følte jeg en skam. 

Anonymous poster hash: 01077...c83

[TheKims]

Bra skrevet Isbilen

 

Nå er det jo også slik at uføretrygdede kan jobbe en del, problemet er bare at det er praktisk umulig å få til i dagens arbeidsmarked. Mange uføre som kunne tenke seg å bidra litt, men hvem vil vel ha noen som ikke kan jobbe 100% og kanskje er nødt til å "komme å gå som h*n vil".

Det er akkurat den situasjonen jeg er i. Jeg har mange gode dager og mange dårlige dager. Jeg kunne godt ha tenkt meg å hatt en jobb å gå til når jeg har de gode dagene, men det har vist seg å være veldig vanskelig. Er rimelig sikker på at det er alt for mange som er i min situasjon.  Jeg jobber endel dugnad for dagsenteret vi har her, men vinterstid er det veldig lite å gjøre, så da blir man sittende hjemme å kjike i veggen.

[Isbilen]

 

Ja, det er veldig bærekraftig. Du ville ikke hatt strøm i stikkontaktene, ingen internett og ingen butikker ville vært åpne, om du brøt deg inn ville det være tomt for mat der. Hvis noen kom og truet eller ranet deg ville ingen politi være på jobb og kunne hjelpe deg, ikke at du kunne ringt de uansett.

 

 

Jeg kjenner en person som bor hjemme hos foreldre, hun klager på at foreldrene jobber og kaster vekk tiden sin og sliter seg ut. Hun forstår ikke at hun egentlig burde vært takknemlig for at noen arbeidet og gav henne alt hun trengte slik at hun slapp å gjøre noe. Hun burde si takk men istedet så kjefter hun på foreldrene sine, det minner litt om innlegget ditt. Hvis ingen jobber og driver samfunnet rundt så hadde du ikke overlevd som ufør.

 

Å være ufør er en ting, det kan alle bli, men å bite hånden som mater deg er sjelden lurt

 

Jeg ser ikke hva jeg har skrevet som berettiger den responsen. Jeg sier ikke at ingen jobber er viktige, eller at arbeidsføre folk like gjerne kunne sittet hjemme. Konsekvensen av det jeg sier er ikke det apokalyptiske ødelandet du skisserer. Men dagens nyliberalistiske syn som tilsier at alt lønnsarbeid er aktverdig, og at all lediggang er skammelig, det er tøvete. Jeg vet om folk som tjener graps, mye mer enn en vanlig lønnsarbeider kan drømme om, på å kjøpe og selge... wait for it... renter! Hvis det er greit, er det faen fløtte meg greit å gå på trygd også.

Endret 17. mars 2017 av Isbilen

[Villfaren]

Det er så mange tullejobber i dag at det ikke er noen grunn til å skamme seg over å ikke "bidra". At samfunnet ikke har noe som passer til deg, er ikke din skyld. Jeg synes de selvdiggende, skulderklappende runkesirklene man finner overalt i næringslivet er langt mer skammelige enn noen trygdebruker (og misbruker).

Det er dessuten mer bærekraftig å sitte hjemme på trygd enn det er å bidra til den destruktive forbruksspiralen. For alternativet er ofte å jobbe med at folk bruker penger de ikke har på ting de ikke trenger. Er man ufør bidrar man gjerne også til at en del folk med ordentlige jobber har noe å gjøre. Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer... Nei, ikke skam deg.

Kan du nevne hva du anser som "tullejobber" ?

[Kikert]

Jepp. Da er det en god del ressurser som rett og slett blir oversett og gitt faen i. Folk klager på sosialsystemet, men ingen forstår at det kunne vært så mye bedre hvis arbeidsgivere og samfunnet ellers bidro til å gjøre det fleksibelt på måten vi snakker om.

 

Edit; @TheKims

Endret 17. mars 2017 av 4 3

[AnonymDiskusjon]

Det er bra noen jobber, ja. Det er jo ikke sånn at hvis alle i hele verden lå på sofaen, at man likevel ville ha mat, medisiner, politi, busser - ja, alt en kan tenke på som ikke involverer å ligge på sofaen.

 

Jeg tror jo ikke dette... har ikke PU heller, selv om jeg er trygdet. For en diskusjon!

Anonymous poster hash: bfef6...008

[Corp Por]

Erfaringsmessig fra mine yrker så er det veldig vanskelig å forholde seg til en "ustabil" arbeider.

 

De fleste bedrifter må jo ha en stabil og forutsigbar produksjon.

De fleste kunder har ikke engang forståelse for at enkelte ting må prefabrikeres og at ting skjer selv om montøren ikke er på badet og skrur under vasken.

 

Å fortelle kunden at døren ikke blir montert idag men dagen etter på grunn av sykdom blir sjeldent møtt med et smil.

 

Som arbeidsleder så er det et mareritt å forholde seg til folk som har mye fravær. Man må hele tiden hive seg rundt, stokke om på arbeidere og redirigere sjåfører.

 

Jeg ser for meg at dersom jeg ikke var i stand til å arbeide forutsigbart så hadde jeg prøvd noe kreativt alá etsy.

Desverre er livsopphold så dyrt i norge og alle forventer ethvert produkt nesten gratis så det er ikke mye man kan leve av å gjøre som "amatør".

Jeg har en hobby der jeg lager noen småting. Maler og skulpterer, men jeg gjør det bare for gøy. Jeg kan bruke tre dager på å lage noe som andre vil betale en 500-lapp for. Timeraten ligger på noen øre men det er gøy.

[Isbilen]

 

Det er så mange tullejobber i dag at det ikke er noen grunn til å skamme seg over å ikke "bidra". At samfunnet ikke har noe som passer til deg, er ikke din skyld. Jeg synes de selvdiggende, skulderklappende runkesirklene man finner overalt i næringslivet er langt mer skammelige enn noen trygdebruker (og misbruker).

Det er dessuten mer bærekraftig å sitte hjemme på trygd enn det er å bidra til den destruktive forbruksspiralen. For alternativet er ofte å jobbe med at folk bruker penger de ikke har på ting de ikke trenger. Er man ufør bidrar man gjerne også til at en del folk med ordentlige jobber har noe å gjøre. Leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer... Nei, ikke skam deg.

Kan du nevne hva du anser som "tullejobber" ?

 

Jobben er liksom den hellige gral i dagens samfunn. Det er viktigere at folk jobber, helst fulltid, enn at det som gjøres, trengs å gjøres. Det gir grobunn for veldig mye tøv.

Dette er et kjempeartig tema, men jeg gidder ikke å bruke hele kvelden på det. Så jeg nøyer meg med litt. Legg godviljen til, så skjønner du nok også hva jeg mener.

Hvis man tjener penger på å overbevise folk om at de trenger noe de tidligere klarte seg fint uten, da har man en tullejobb.

Man kan selvfølgelig ikke skjære alle over en kam, men det er mye tullejobbing blant byråkrater, politikere, økonomer, selgere...

Reklamebransjen består nesten utelukkende av tullejobber.

For eksempel er det folk som tjener penger på å rive kjønnshårene av folk. Tidligere var det greit å ha kjønnshår. Siden avtalefriheten står så sentralt, er det nesten samme faen hva du driver med så lenge du klarer å lure noen til å kaste penger på deg.

Jeg sier ikke at det ikke er greit å ha en tullejobb, for veldig mange av oss er det det beste vi får, men illusjonen er at å gå på trygd er verre. På mange måter er det bedre.

 

http://evonomics.com/why-capitalism-creates-pointless-jobs-david-graeber/

 

Huge swathes of people, in Europe and North America in particular, spend their entire working lives performing tasks they secretly believe do not really need to be performed. The moral and spiritual damage that comes from this situation is profound. It is a scar across our collective soul. Yet virtually no one talks about it.

 

Endret 17. mars 2017 av Isbilen

[AnonymDiskusjon]

Her er hva jeg tenker.

 

Alle jobber som noen er villige til å betale for er viktige. Det er fordi vi lever i et kapitalistisk samfunn. Og uansett om det er å stå i gaten og sjonglere med tennisballer så er det noen som har glede av det. De som jobber innen finans har også viktige jobber. De jobbene er helt nødvendige med det systemet vi har i dag, dvs. ikke planøkonomi.

 

En får vel trygd fordi man har for dårlig arbeidsevne i forhold til hva arbeidsmarkedet krever. Det har også med smerteterskel og arbeidsmoral å gjøre... men det er egentlig ingen som virkelig vet hvor mye noen har anstrengt seg. Mange tror de vet dette om andre, og er dømmende.

Anonymous poster hash: bfef6...008

[IntelAmdAti]

 

 

Ja, det er veldig bærekraftig. Du ville ikke hatt strøm i stikkontaktene, ingen internett og ingen butikker ville vært åpne, om du brøt deg inn ville det være tomt for mat der. Hvis noen kom og truet eller ranet deg ville ingen politi være på jobb og kunne hjelpe deg, ikke at du kunne ringt de uansett.

 

 

Jeg kjenner en person som bor hjemme hos foreldre, hun klager på at foreldrene jobber og kaster vekk tiden sin og sliter seg ut. Hun forstår ikke at hun egentlig burde vært takknemlig for at noen arbeidet og gav henne alt hun trengte slik at hun slapp å gjøre noe. Hun burde si takk men istedet så kjefter hun på foreldrene sine, det minner litt om innlegget ditt. Hvis ingen jobber og driver samfunnet rundt så hadde du ikke overlevd som ufør.

 

Å være ufør er en ting, det kan alle bli, men å bite hånden som mater deg er sjelden lurt

 

Jeg ser ikke hva jeg har skrevet som berettiger den responsen. Jeg sier ikke at ingen jobber er viktige, eller at arbeidsføre folk like gjerne kunne sittet hjemme. Konsekvensen av det jeg sier er ikke det apokalyptiske ødelandet du skisserer. Men dagens nyliberalistiske syn som tilsier at alt lønnsarbeid er aktverdig, og at all lediggang er skammelig, det er tøvete. Jeg vet om folk som tjener graps, mye mer enn en vanlig lønnsarbeider kan drømme om, på å kjøpe og selge... wait for it... renter! Hvis det er greit, er det faen fløtte meg greit å gå på trygd også.

 

 

 

Dette synet på arbeid som aktverdig muliggjør uføretrygd

Du nevnte at det var bærekraftig, hvis noe er bærekraftig bør det vel være gunstig med mer av det?

På samme måte som det ikke er bra med for mye av ting som ikke er bærekraftig? 

Eller bruker vi ulike definisjoner på bærekraftig?

 

Det er mange måter å tjene penger på, felles for alle er at noen er villig til å betale for det. Du kan jo undre over hvorfor noen vil betale for å flytte på renter.

Men når du tenker over at noen betaler andre for å ligge på sofaen 24/7 så er det kanskje ikke så rart

 

Å være ufør er helt greit, ingen burde føle skam over det, alle vet at det er et sikkerhetsnett de plutselig kan få behov for.

 

Det som er skummelt med å være ufør er at stadig flere blir ufør og stadig færre jobber. Da må færre arbeidende skattes hardere og hardere. Til slutt blir arbeidende mennesker så lei at de blir uføre selv eller flytter til et annet land hvor de ikke må brødfø en stor andel uføre i befolkningen.

Sosialisme ender alltid på denne måten, uten unntak, og det samme kommer til å skje med Norge. Det smarteste du kan gjøre i Norge nå er å utdanne deg mens det er gratis og lære deg andre språk

[AnonymDiskusjon]

Det er akkurat den situasjonen jeg er i. Jeg har mange gode dager og mange dårlige dager. Jeg kunne godt ha tenkt meg å hatt en jobb å gå til når jeg har de gode dagene, men det har vist seg å være veldig vanskelig. Er rimelig sikker på at det er alt for mange som er i min situasjon.  Jeg jobber endel dugnad for dagsenteret vi har her, men vinterstid er det veldig lite å gjøre, så da blir man sittende hjemme å kjike i veggen.

 

Man havner utenfor. Det tror jeg mange gjør ja. Er vel ikke bare dette med "stigma" heller, men når man ikke lærer seg noe yrke og er engasjert i det så blir man vel lett sett på som uinteressant. Jeg tror mange prater om jobben når de treffes, men som uføretrygdet stiller man bare opp som et spørsmålstegn, hva skal man snakke om. Jeg har interesser, noe mange nok har, men det blir liksom ikke noe ut av samtalene. Yrkeslivet er noe alle i jobb har til felles...

 

Anonymous poster hash: bfef6...008

[Isbilen]

At alle gjør det samme er ikke bærekraftig uansett hva det er, så den forståelsen er jeg ikke enig i. Jeg mener det er mer bærekraftig å gå på trygd, enn for eksempel å jobbe med å få folk  til å kjøpe ting de ikke trenger. Det sistnevnte er i ferd med å gjøre verden til en overopphetet søppelplass. Er man ufør, gjør man i hvert fall ikke så mye. Man har sannsynligvis ikke råd til å forpeste atmosfæren med tre årlige sydenturer heller.

Jeg glemte forøvrig reiselivsbransjen lenger oppe. Der snakker vi bullshit. Å, jøye meg.

Endret 17. mars 2017 av Isbilen

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser for meg at dersom jeg ikke var i stand til å arbeide forutsigbart så hadde jeg prøvd noe kreativt alá etsy.

Desverre er livsopphold så dyrt i norge og alle forventer ethvert produkt nesten gratis så det er ikke mye man kan leve av å gjøre som "amatør".

Jeg har en hobby der jeg lager noen småting. Maler og skulpterer, men jeg gjør det bare for gøy. Jeg kan bruke tre dager på å lage noe som andre vil betale en 500-lapp for. Timeraten ligger på noen øre men det er gøy.

 

Vet du om noe lignende men noe annet enn håndarbeide? Jeg er ganske dårlig på kreative ting. Var egentlig ganske skarp skolemessig.

 

Anonymous poster hash: bfef6...008