Uforklarlig risting gjør at toget ikke kan gå i mer enn 130 km/t. Ekspertene klør seg i hodet

[Stabeis]

Risting er alltid et resonansfenomen, ikke? Når vi ser bort i fra direkte humpete vei. Da har vi to-tre muligheter. 

 

· Motor og reduksjonsgir (om noen) har kast som på en frekvens (hastighet) går i selvsving med vognens rammegeometri.

· Hjul og/eller skinnegang har ujevnhet som på en gitt frekvens (hastighet) går i selvsving seg i mellom. 

· Luftforflytningen i tunnelen går i resonans med lengden og åpningene (diskontinuerlig impedans) og togets omfang. 

 

Kombinasjoner av overstående kan sikkert forekomme. Se, verre var det ikke. Så de har peiling på hva årsaken kan være, de vil bare ikke spekulere i hvilke av alternativene som er synderen. 

 

Interessant, men hvorfor oppstår ikke det samme fenomenet i Romeriksporten som på den rette strekningen også tillater samme hastigheter som i Holmestrandsporten?. Antar : at samme type tog også anvendes Romeriksporten og geometrimessig så skulle vel tunnelene være nokså like (omtrent samme diameter, dobbeltspor i samme løp)

[55GE57GD]

De kan prøve med et «signaturtog» (Type 73) eller et flytog. De har en annen profil enn FLIRT-ene, bl.a. ved at de er lavere. Og prøve og feile. Skjer dette f.eks. med alle Flirt-tog? Eller bare med fulle tog, som jo er noe tyngre enn tomme? Spiller det noen rolle hvorvidt togene kjører inn i tunnelen mellom 170 og 200 km/t, eller øker farten til 170 km/t i tunnelen? Skjer det i begge retninger, og skjer det hvor som helst i tunnelen når farten kommer opp i 170, eller bare ett sted? Er det noen forskjell på enkle og doble togsett?

Når dette ikke skjer i Romeriksporten, antar jeg det er fordi den ikke har samme profil. 

Pål Jensen

[LFTR]

Hyperloop (HL) er et spennende forsknings- og utviklingsprosjekt som kanskje blir noe av i fremtiden, men for å kunne planlegge samfunnsutvikling og infrastrukturløsninger må man jo gå for eksisterende teknologi ellers blir man jo bare ventende i en tidsperiode som ingen vet hvor lang vil bli. HLs viktigste egenskap pr i dag er at det ikke eksisterer.

 

HL vil, ifølge det såkalte whitepaper dokumentet, bare bli point-to-point slik at ingen mennesker kan gå av og på stasjoner mellom endepunktene.

 

Hvordan vil de løse utfordringene?

Metallrør som ekspanderer?

Nødutganger i pod og rør?

Kostnad, vakumpumper?

Kapasiteten i systemet?

Vedlikeholdskostnader?

Hva vil systemet koste?

 

Kan se ut som om man allerede har endret prinsipp for levitasjon fra luftpute til maglev.

Hvis de skal følge motorveier for å unngå kostnader ved kjøp av land slik det er nevnt, hvordan skal de da kunne følge svingene i veien med tanke på at de vil kjøre i over 1000 km/t?

Hvilket andre endringer vil komme og hvordan vil Hyperloop se ut til slutt?

 

Vil de få lov av myndighetene å sende ut pod’er hvert 30. sekund?

Hva skjer hvis en pod får vanseligheter inne i røret?

Hvordan skal man få den til nærmeste nødutgang?

Hvilket lufttrykk oppstår ved sabotasje mot røret?

Hvordan takler man en brann uten betjening?

 

Et system som kan stoppe på stasjoner vil jo være gunstig både for distrikene og tettstedene langs ruten og vil kunne lette trykket på boligprisene i sentrale strøk når folk kan pendle raskt og effektivt inn til byene.

 

 

 

Løsningen på sikt kan være å implementere det tyske magnetsvevetoget Transrapid...

Hyperloop er det nye. Det er jo magnetsvevetog i tunell hvor de pumper mye av luften for lavere luftmotstand. Men er vel fare for at Slovakia bygger ut dette før oss.