sunniva123 Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Er klar for flervalgsoppgavene, og har øvd en del på del 2 oppgaver. Men er sykt redd for lansvarsoppgavene på del 1.... Tror dere de kommer til å likne veldig på de tidligere eksamene? Hva er lurest å kunne helt 100% utenatt til del 1? Er langsvar på del 1 jeg også sliter mest med... Går veldig mye i feltarbeid, meiose og mitose, forsøk, fotosyntese, PCR. Så lurt å kunne noe om dette. Jeg ville lært meg alle figurer som forklarer ting. Sånn som den lysavhengige reaksjonen osv Lenke til kommentar
KittyNat Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Kan noen si forskjell på sitronsyresyk, oks.fos og glykolyse? Lenke til kommentar
Erik1221 Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Du må ha ca. 25% riktig for å få en to'er på eksamen. Når det gjelder langsvar på del 1, så kan det være lurt å kunne hele celleånding og fotosyntesen utenat. Jeg er også rimelig sikker på at det kommer noe innenfor bioteknologi, f.eks. geleketroforese eller stamceller. Biologi er et puggefag, så dersom du ikke kan stoffet, vil du automatisk få dårlig karakter. Jeg har en VELDIG streng biologilærer, som mener at du nærmest må ha avskrifta fra boka for å få 6'er, noe som gir null mening. Jeg satser på at sensor er snillere enn min lærer, men det kan plutselig hende at du får en ultra konservativ sensor på 65 år som hater elever. Man vet aldri. Lenke til kommentar
Erik1221 Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Kan noen si forskjell på sitronsyresyk, oks.fos og glykolyse? Krebs syklus = dannelse av elektronbærere, and NADH og FADH2 Oks.Fos. = Dannelse av ATP ved bruk av elektronbærere fra NADH og FADH2, samt dannelse av vann. Glykolyse = splitting av glukose slik pyruvat kan dannes. 1 Lenke til kommentar
sunniva123 Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Kan noen si forskjell på sitronsyresyk, oks.fos og glykolyse? Glykolysen omdanner glukose til pyrodruesyre samtidig som den binder energi i form av ATP og NADH. Pyrodruesyre får inn i sitronsyresyklus og frigjør karbondioksid samtidig som det bindes energi i form av NADH, ATP og FADH2+. I oksidal fosforylering blir energien som ble bundet i form av NADH og FADH2+ i løpet av glykolysen og sitronsyresyklusen bundet til ATP. Oksygen binder seg også til H+ og elektroner og danner vann i oks.fos 1 Lenke til kommentar
KittyNat Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Hva må man vite om stamceller? Har en sykt slapp lærer som ikke har fortalt oss noe om det Lenke til kommentar
KittyNat Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Tusen hjertelig takk dere!! Lenke til kommentar
Erik1221 Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Hva må man vite om stamceller? Har en sykt slapp lærer som ikke har fortalt oss noe om det Du må kunne noe om hvordan de deler seg, og hvorfor de har "evig" liv. Les på det i boka, og fokuser kun på multipotente og pluripotene Lenke til kommentar
eal911 Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Hva må man vite om stamceller? Har en sykt slapp lærer som ikke har fortalt oss noe om det Stamceller - Celler som kan gi opphav til flere ulike celletyper - Ca. 20 ulike stamceller -> Finnes i alle vev og organer Eks. stamceller i beinmargen: Opphav til alle typer blodceller Ulike typer stamceller: 1. Totipotente stamceller - Kan gi opphav til nytt liv - Kan gi opphav til alle celletyper i nytt individ - Må tas fra befruktet eggcelle etter noen få delinger (under de første døgn) 2. Pluripotente stamceller - Kan gi opphav til alle typer celler i et født individ - Kan ikke gi opphav til nytt liv - Må tas fra fra embryo (blastula) og aborterte fostre 3. Multipotente stamceller - Kan bare gi opphav til noen få celletyper - Finnes i fødte individer Eks. Blodstamceller i beinmargen De er mye brukt innen forskning og medisin. Også greit å vite at det forskes på omprogrammering av multipotente for å få dannet pluripotente. Tilbakefall hos kreftpasienter skyldes ofte kreft i stamcellene. 1 Lenke til kommentar
Erik1221 Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Bare så dere vet det: Bios tar ikke for seg totipotente stamceller, så disse behøver dere ikke å øve på. Lenke til kommentar
Pierce Hawthorne Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Du må ha ca. 25% riktig for å få en to'er på eksamen. Når det gjelder langsvar på del 1, så kan det være lurt å kunne hele celleånding og fotosyntesen utenat. Jeg er også rimelig sikker på at det kommer noe innenfor bioteknologi, f.eks. geleketroforese eller stamceller. Biologi er et puggefag, så dersom du ikke kan stoffet, vil du automatisk få dårlig karakter. Jeg har en VELDIG streng biologilærer, som mener at du nærmest må ha avskrifta fra boka for å få 6'er, noe som gir null mening. Jeg satser på at sensor er snillere enn min lærer, men det kan plutselig hende at du får en ultra konservativ sensor på 65 år som hater elever. Man vet aldri. Takk for svar! Lenke til kommentar
Pierce Hawthorne Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 (endret) Eksamen høst 2016 del 1, har en slik oppgave: "Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Beskriv metoden du brukte for å undersøke produsentene, og forklar hva du ville finne svar på i denne undersøkelsen." Som nevnt tidligere i tråden, undersøkte ikke jeg og klassen min produsenter i feltarbeidet. Vi undersøkte fangstmetoder på bløtbunn og hardbunn. Hvordan kan Udir forvente at man har gått gjennom dette i feltarbeidet? Hvordan kan jeg svare best på en slik oppgave? Endret 25. mai 2017 av Pierce Hawthorne Lenke til kommentar
KittyNat Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Hva må man vite om stamceller? Har en sykt slapp lærer som ikke har fortalt oss noe om det Du må kunne noe om hvordan de deler seg, og hvorfor de har "evig" liv. Les på det i boka, og fokuser kun på multipotente og pluripotene Hva må man vite om stamceller? Har en sykt slapp lærer som ikke har fortalt oss noe om det Stamceller - Celler som kan gi opphav til flere ulike celletyper - Ca. 20 ulike stamceller -> Finnes i alle vev og organer Eks. stamceller i beinmargen: Opphav til alle typer blodceller Ulike typer stamceller: 1. Totipotente stamceller - Kan gi opphav til nytt liv - Kan gi opphav til alle celletyper i nytt individ - Må tas fra befruktet eggcelle etter noen få delinger (under de første døgn) 2. Pluripotente stamceller - Kan gi opphav til alle typer celler i et født individ - Kan ikke gi opphav til nytt liv - Må tas fra fra embryo (blastula) og aborterte fostre 3. Multipotente stamceller - Kan bare gi opphav til noen få celletyper - Finnes i fødte individer Eks. Blodstamceller i beinmargen De er mye brukt innen forskning og medisin. Også greit å vite at det forskes på omprogrammering av multipotente for å få dannet pluripotente. Tilbakefall hos kreftpasienter skyldes ofte kreft i stamcellene. TUUUSEN TAKK!! Lenke til kommentar
KittyNat Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Er det dihybrid arvegang både når genet er koplet og ikke koplet? Lenke til kommentar
KittyNat Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 (endret) Hva er det viktigste å lære seg? Mitose/meiose, oks.fos/glykolyse/Krebs, krysningsskjema, fotosystemene, PCR, miljøutfordringer, transkripsjon/translasjon og de to kretsløpene? Endret 25. mai 2017 av KittyNat Lenke til kommentar
Bio_reke Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Hvor mange ulike typer krysningskjema kan komme? Hilsen stressa sjel Lenke til kommentar
elsker_biologi Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Hvor mange ulike typer krysningskjema kan komme? Hilsen stressa sjel ja det lurer jeg også på..... Lenke til kommentar
Hadjian Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Eksamen høst 2016 del 1, har en slik oppgave: "Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Beskriv metoden du brukte for å undersøke produsentene, og forklar hva du ville finne svar på i denne undersøkelsen." Som nevnt tidligere i tråden, undersøkte ikke jeg og klassen min produsenter i feltarbeidet. Vi undersøkte fangstmetoder på bløtbunn og hardbunn. Hvordan kan Udir forvente at man har gått gjennom dette i feltarbeidet? Hvordan kan jeg svare best på en slik oppgave? F.eks. ved å bruke planktonhåv kan man fange planteplankton og deretter se på de i mikroskop for å bestemme art. Er det dihybrid arvegang både når genet er koplet og ikke koplet? Dihybrid arvegang er bare når vi snakker om nedarving av to gener samtidig (koblet eller ikke). Lenke til kommentar
Hadjian Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Hvor mange ulike typer krysningskjema kan komme? Hilsen stressa sjel Er det så mange å velge mellom? Både monohybrid og dihybrid kan definitivt komme. Lenke til kommentar
KittyNat Skrevet 25. mai 2017 Del Skrevet 25. mai 2017 Eksamen høst 2016 del 1, har en slik oppgave: "Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt. Beskriv metoden du brukte for å undersøke produsentene, og forklar hva du ville finne svar på i denne undersøkelsen." Som nevnt tidligere i tråden, undersøkte ikke jeg og klassen min produsenter i feltarbeidet. Vi undersøkte fangstmetoder på bløtbunn og hardbunn. Hvordan kan Udir forvente at man har gått gjennom dette i feltarbeidet? Hvordan kan jeg svare best på en slik oppgave? F.eks. ved å bruke planktonhåv kan man fange planteplankton og deretter se på de i mikroskop for å bestemme art. Er det dihybrid arvegang både når genet er koplet og ikke koplet? Dihybrid arvegang er bare når vi snakker om nedarving av to gener samtidig (koblet eller ikke). Tusen takk! Synes koblet/ikke koblet gener er noe ordentlig herk i forhold til krysningsskjemaer Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå