Tomten skulle brukes til omstridt gasskraftverk. Nå bygges Norges mest omfattende kraft fra land-prosjekt her

[Sturle S]

Dessverre, nok ett nytteløst politisk vedtak! Penger som skulle vært brukt til samfunnsgagnlige tiltak, som infrastruktur og større investeringer(!) i den av oppvoksende befolkning. De som skal bringe landet til et bedre sted å være for "folk flest".

Eg trur ikkje operatørane på feltet hadde brukt pengane på meir samfunnsgagnlege tiltak uansett. Reduksjon av CO2-utslepp er jo samfunnsgagnleg nok.

 

Elektrifiseringen sokkelen har ingen innvirkning på de av fysikkens lover som driver vær (og klima).

Jau, i staden for å drive turbinar med 30% verknadsgrad på feltet, driv gassen i staden kraftverk med kring 50% elektrisk verknadsgrad og fjernvarme i tillegg, der straumen og varmen trengst. Dermed får vi mykje meir nytte av same energimengd og tilhøyrande CO2-utslepp.

 

Energitilførselen til atmosfæren fra CO2 utgjør ca. 1/50 000 del av det fordampning av vann fra jordoverflaten gjør!

Haha! Ja, når du ignorerer faktum som at CO2 gjer at atmosfæra nær bakken og havet vert varmare, og at det dermed fordampar meir enn det elles ville gjort, kan du få CO2 til å sjå skikkeleg uviktig ut. Har du lese fleire spanande konspirasjonsteoriar på internettet?

 

Er det rart at det norske samfunn lider?

 

Nei, vi slit tydlegvis med å lære vekk grunnleggjande naturfag i grunnskulen.

[kremt]

Hvis man virkelig hadde brydd seg om jorden og miljøet så hadde man latt oljen og gassen ligget der nede.

[NM8MZX18]

"Jau, i staden for å drive turbinar med 30% verknadsgrad på feltet, driv gassen i staden kraftverk med kring 50% elektrisk verknadsgrad og fjernvarme i tillegg, der straumen og varmen trengst. Dermed får vi mykje meir nytte av same energimengd og tilhøyrande CO2-utslepp."

 

Ha! Der er keiserens nye underbukse. Stort mer er det ikke. Forskjellen er altså 20%. I løpet av feltets levetid kan nok turbinene til sjøs forbedres slik at forskjellen blir enda mindre, selv ikke oljeselskapene vil sløse med penger og gass. Problemet er at disse investeringene kunne blitt brukt mye bedre. f.eks. oppgradering av flere kraftverk.

[50SZBEQO]

 

Dessverre, nok ett nytteløst politisk vedtak! Penger som skulle vært brukt til samfunnsgagnlige tiltak, som infrastruktur og større investeringer(!) i den av oppvoksende befolkning. De som skal bringe landet til et bedre sted å være for "folk flest".

Eg trur ikkje operatørane på feltet hadde brukt pengane på meir samfunnsgagnlege tiltak uansett. Reduksjon av CO2-utslepp er jo samfunnsgagnleg nok.

 

Elektrifiseringen sokkelen har ingen innvirkning på de av fysikkens lover som driver vær (og klima).

Jau, i staden for å drive turbinar med 30% verknadsgrad på feltet, driv gassen i staden kraftverk med kring 50% elektrisk verknadsgrad og fjernvarme i tillegg, der straumen og varmen trengst. Dermed får vi mykje meir nytte av same energimengd og tilhøyrande CO2-utslepp.

 

Energitilførselen til atmosfæren fra CO2 utgjør ca. 1/50 000 del av det fordampning av vann fra jordoverflaten gjør!

Haha! Ja, når du ignorerer faktum som at CO2 gjer at atmosfæra nær bakken og havet vert varmare, og at det dermed fordampar meir enn det elles ville gjort, kan du få CO2 til å sjå skikkeleg uviktig ut. Har du lese fleire spanande konspirasjonsteoriar på internettet?

 

Er det rart at det norske samfunn lider?

 

Nei, vi slit tydlegvis med å lære vekk grunnleggjande naturfag i grunnskulen.

Dagens kraftanlegg på plattformene bygges som kraftverk på land med gjenvinning av eksos energien enten til kraftproduksjon via en dampturbin, eller for å dekke annet varmebehov på plattformen. Virkningsgraden kommer derfor opp samme virkningsgrad so på land.

[Sturle S]

Dagens kraftanlegg på plattformene bygges som kraftverk på land med gjenvinning av eksos energien enten til kraftproduksjon via en dampturbin, eller for å dekke annet varmebehov på plattformen. Virkningsgraden kommer derfor opp samme virkningsgrad so på land.

 

Det er ikkje lønsamt. For det første trengst det ikkje so mykje varme på plattformen, so det er ikkje mogeleg å oppnå same totale verknadsgrad som i eit kombinert fjernvarme-kraftverk på land. For det andre er gass veldig billig på ein plattform som primært produserer olje med biproduksjon av gass. Den ekstra plassen ein CCGT-generator krev, og ekstra kompleksitet og vedlikehald, er dyrt på ein plattform. Verre vert det på slutten av produksjonstida. Gyda-feltet, produserer noko av straumen som trengst med diesel frå land, fordi feltet ikkje lenger produserer nok gass til å drive generatorane og pumpene som pumpar ned sjøvatn for trykkstøtte. Meir enn 20% av energien som vert pumpa opp frå Gyda-feltet vert brukt til å generere straum til produksjonen.

[Sturle S]

"Jau, i staden for å drive turbinar med 30% verknadsgrad på feltet, driv gassen i staden kraftverk med kring 50% elektrisk verknadsgrad og fjernvarme i tillegg, der straumen og varmen trengst. Dermed får vi mykje meir nytte av same energimengd og tilhøyrande CO2-utslepp."

 

Ha! Der er keiserens nye underbukse. Stort mer er det ikke. Forskjellen er altså 20%.

Kvifor siterte du heile, når du slutta å lese før du var ferdig med halvparten av første setning? Skilnaden på 30% og 50% er forresten over 60%, ikkje 20%. Du treng 67% meir gass for å produsere same mengde straum i eit kraftverk med elektrisk verknadsgrad på 30%, enn om verknadsgrada er 50%.

 

Pga fjernvarmen har fleire kombinerte gassdrivne fjernvarme-kraftverk i Europa over 90% total verknadsgrad. Alle gassfyrte kraftverk i Danmark produserer fjernvarme i tillegg, eller berre fjernvarme. I Europa er det òg vanleg å bruke gassen til å produsere varme direkte, til dømes til oppvarming av varmtvatn, med nær 100% verknadsgrad.

Endret 15. mars 2017 av Sturle S

[Knut Bråtane]

Hvis man virkelig hadde brydd seg om jorden og miljøet så hadde man latt oljen og gassen ligget der nede.

 

Nei, det er ikke slik! Kull, olje og gass ha vært avgjørende for utviklingen av industri og velferd for verdens befolkning som fortsatt vokser. En for rask avvikling av fossil energi vil utløse kriser og fattigdom av hittil uprøvd omfang.

 

Det politikerne må gjøre, og gjør, er å skifte ut fossil med fornybar energi uten å ødelegge velferd og sivilisasjoner. Det har hittil sett ut til at denne omstillingen koster ca 1% av BNP(Norges og verdens) i 20-40 år. Med en BNP-økning på 2-4% årlig er det så lite at det knapt vil merkes av de fleste. For Norges del betyr det ca 30 milliarder i året.

 

Med utviklingen av solpaneler og vindturbiner de siste 5 årene tyder det meste på at prisen blir langt lavere. Strømprisene nå fra sol og vind er lavere enn ny norsk vannkraft, og de kommer til å bli enda lavere. Nedbetalt norsk vannkraft er fortsatt billigst, særlig hvis man dropper vedlikehold og oppgradering. :-)

[Knut Bråtane]

"Jau, i staden for å drive turbinar med 30% verknadsgrad på feltet, driv gassen i staden kraftverk med kring 50% elektrisk verknadsgrad og fjernvarme i tillegg, der straumen og varmen trengst. Dermed får vi mykje meir nytte av same energimengd og tilhøyrande CO2-utslepp."

 

Ha! Der er keiserens nye underbukse. Stort mer er det ikke. Forskjellen er altså 20%. I løpet av feltets levetid kan nok turbinene til sjøs forbedres slik at forskjellen blir enda mindre, selv ikke oljeselskapene vil sløse med penger og gass. Problemet er at disse investeringene kunne blitt brukt mye bedre. f.eks. oppgradering av flere kraftverk.

 

Er forskjellen mellom 30% og 50% "bare" 20%?? Det er en rar måte å regne på.

For å vise et eksempel: Legg på 10% fjernvarme slik at virkningsgraden på land blir 60%. 60% er det dobbelte av 30%, altså 100% bedre.

 

Realiteten er nok som oftest enda mye bedre. Det er kostbart å vedlikeholde utstyr på en plattform. Turbiner må overhales hvert 3. år, og skiftes ut etter ca 10 år. I denne tiden går effektiviteten stadig nedover, ikke oppover!

 

Og turbinene blir neppe bedre i framtida, de er allerede "snakket opp" på samme måten som forbruket på bilene.

[Knut Bråtane]

Av en eller annen grunn så er ordtaket " tenk globalt - handle lokalt" glemt når det gjelder elektrifisering av sokkelen. Som vi alle vet, - gassen som ikke blir brent i turbinene på plattformen blir solgt og brent i utlandet. Alle hydrokarboner som kommer ut av brønnene på sokkelen blir brent, i Norge eller i utlandet, så klimaeffekten er null ,. eller negativ pga.n transport tapene. Desverre så sitter en kraftmafia med ett stort kraftoverskudd og pusher på elektrifisering for å bli kvitt mer av kraften. Visste du forresten at de enorme kostnadene ved Statkraft store "pionerprosjekt" med kabler til Storbritania og kontinentet skal belastes norske strømkunder gjennom nettleia ?

 

Dette er myter som kommer fra klimafornektermiljø, og som forsøkes spredt i oljebransjen.

Salget av gass følger av forbruket, ikke av hva produsentene kan levere. Hvis en produsent får levere mer må noen andre (for eksempel Russland) levere mindre.

 

Den beste anvendelsen av gass vil være om den erstatter kull, det kan bli mer og mer aktuelt over tid, blant annet på stigende kvotepriser på CO2.

Selv den dårligst tenkbare løsningen - at gassen brukes til å lage strøm og varme i Europa, og at strømmen sendes tilbake gjennom strømnettet og ut til plattformen - selv dette gir spart energi og CO2-utslipp. Dette prøver noen å bortforklare, blant annet ved å "snakke opp" virkningsgraden på strømforsyningen ombord.

 

Jeg ser nesten bare en situasjon der gassturbiner ombord kan gi best virkningsgrad, det er hvis man må varme opp oljestrømmen, og derfor trenger all varmen fra turbinene. Jeg tror ikke det skjer ofte.

[Knut Bråtane]

Desverre så sitter en kraftmafia med ett stort kraftoverskudd og pusher på elektrifisering for å bli kvitt mer av kraften. Visste du forresten at de enorme kostnadene ved Statkraft store "pionerprosjekt" med kabler til Storbritania og kontinentet skal belastes norske strømkunder gjennom nettleia ?

 

Det er ikke noe stort kraftoverskudd i Norge, 2016 var et unntak med vel 10%. Jeg fant at i 8 av de siste 25 årene hadde vi underskudd og importerte mer enn vi eksporterte (se Statnett). Likevel tjente Norge gode penger på utvekslingen.

 

Strømprisen i Storbritannia er vesentlig høyere enn i Norge, derfor vil strømmen i denne kabelen nesten alltid gå en veg, og det med stor fortjeneste for Statnett.

 

De andre kablene tjener inn gode penger med å kjøpe billig strøm om natta, i helgene, og når det blåser mye. Så eksporterer vi strømmen tilbake til langt høyere pris om dagen og når det blåser lite.

 

Hittil har kablene ført til svært lave strømpriser i Norge. I den grad strømprisene kommer til å gå opp med årene, så er det inntekter som går til kommuner og stat (det er de som eier det meste av kraftverkene).

[Knut Bråtane]

 

 

Redusert utslipp av CO2 som følge av elektrifiserte installasjoner eller felt sammenlignet ved bruk av elkraft fra gassturbiner på feltet: Ca. 1 million tonn i 2020

 

 

Spørsmålet er vel hva som skjer med gassen som ikke blir brukt i Norska gassturbiner, blir den brennt et annet sted er dette bare et gigantisk pengesluk

Forbruket av gass øker ikke fordi plattformene bruker mindre. Det måtte da være fordi den ekstra gassen førte til lavere gasspris. Svært lite sannsynlig.

 

En helt annen vinkling: Hvis norsk gass brukes til å erstatte kull vil det redusere både energiforbruk, CO2-utslipp, ulykker og sykdom knyttet til produksjon og forbrenning av kull.

[Knut Bråtane]

 

 

 

Redusert utslipp av CO2 som følge av elektrifiserte installasjoner eller felt sammenlignet ved bruk av elkraft fra gassturbiner på feltet: Ca. 1 million tonn i 2020

 

 

Spørsmålet er vel hva som skjer med gassen som ikke blir brukt i Norska gassturbiner, blir den brennt et annet sted er dette bare et gigantisk pengesluk

leifeinar's kommentar viser at propagandaen fra kraftmafiaen og "miljø krigerene" har virket. Det lokale utslippet har minket, ja. Men som er pekt ut, den sparte turbin gassen blir solgt slik at disse 1 million tonn blir sluppet ut i Europa. De globale utslippene blir de samme. Norsk olje og gassindustri er tross alt basert på at alt som blir produser også blir solgt. Det aller meste til forbrenning, litt til petrokjemi.

Hvordan går det an å tro på at om det brukes mindre gass under produksjonen så kommer forbruket til å øke et helt annet sted? Den er da for drøy?

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Desverre så sitter en kraftmafia med ett stort kraftoverskudd og pusher på elektrifisering for å bli kvitt mer av kraften. Visste du forresten at de enorme kostnadene ved Statkraft store "pionerprosjekt" med kabler til Storbritania og kontinentet skal belastes norske strømkunder gjennom nettleia ?

Det er ikke noe stort kraftoverskudd i Norge, 2016 var et unntak med vel 10%. Jeg fant at i 8 av de siste 25 årene hadde vi underskudd og importerte mer enn vi eksporterte (se Statnett). Likevel tjente Norge gode penger på utvekslingen.

 

Strømprisen i Storbritannia er vesentlig høyere enn i Norge, derfor vil strømmen i denne kabelen nesten alltid gå en veg, og det med stor fortjeneste for Statnett.

 

De andre kablene tjener inn gode penger med å kjøpe billig strøm om natta, i helgene, og når det blåser mye. Så eksporterer vi strømmen tilbake til langt høyere pris om dagen og når det blåser lite.

 

Hittil har kablene ført til svært lave strømpriser i Norge. I den grad strømprisene kommer til å gå opp med årene, så er det inntekter som går til kommuner og stat (det er de som eier det meste av kraftverkene).

 

"Det er ikke noe stort kraftoverskudd i Norge, 2016 var et unntak med vel 10%. Jeg fant at i 8 av de siste 25 årene hadde vi underskudd og importerte mer enn vi eksporterte (se Statnett). Likevel tjente Norge gode penger på utvekslingen."

 

Tullball og merkantlisme.

[RJohannesen]

 

 

Desverre så sitter en kraftmafia med ett stort kraftoverskudd og pusher på elektrifisering for å bli kvitt mer av kraften. Visste du forresten at de enorme kostnadene ved Statkraft store "pionerprosjekt" med kabler til Storbritania og kontinentet skal belastes norske strømkunder gjennom nettleia ?

Det er ikke noe stort kraftoverskudd i Norge, 2016 var et unntak med vel 10%. Jeg fant at i 8 av de siste 25 årene hadde vi underskudd og importerte mer enn vi eksporterte (se Statnett). Likevel tjente Norge gode penger på utvekslingen.

 

Strømprisen i Storbritannia er vesentlig høyere enn i Norge, derfor vil strømmen i denne kabelen nesten alltid gå en veg, og det med stor fortjeneste for Statnett.

 

De andre kablene tjener inn gode penger med å kjøpe billig strøm om natta, i helgene, og når det blåser mye. Så eksporterer vi strømmen tilbake til langt høyere pris om dagen og når det blåser lite.

 

Hittil har kablene ført til svært lave strømpriser i Norge. I den grad strømprisene kommer til å gå opp med årene, så er det inntekter som går til kommuner og stat (det er de som eier det meste av kraftverkene).

 

"Det er ikke noe stort kraftoverskudd i Norge, 2016 var et unntak med vel 10%. Jeg fant at i 8 av de siste 25 årene hadde vi underskudd og importerte mer enn vi eksporterte (se Statnett). Likevel tjente Norge gode penger på utvekslingen."

 

Tullball og merkantlisme.

 

Hva er det som er tullball?

 

Fra Statnett sine sider kan man se følgende:

År      Prod  Forbr  Forskjell

1991 111,1 108,1  3

1992 117,7 109,0  8,7

1993 119,7 112,3  7,4

1994 113,5 113,6  -0,1

1995 123,5 117,0  6,5

1996 104,9 113,9  -9

1997 112,0 116,0  -4

1998 117,0 120,6  -3,6

1999 122,9 121,0  1,9

2000 142,8 123,8  19

2001 121,9 125,5  -3,6

2002 130,6 121,0  9,6

2003 107,1 114,9  -7,8

2004 110,1 121,5  -11,4

2005 137,9 125,9  12

2006 121,7 122,6  -0,9

2007 137,4 127,4  10

2008 142,4 128,6  13,8

2009 132,8 123,7  9,1

2010 122,8 130,4  -7,6

2011 125,0 121,8  3,2

2012 146,4 128,8  17,6

 

Danmarkskabelen har den siste uka gått stort sett TIL Norge.