Samboer kjøpe seg inn i leilighet

[TheNarsissist]

Hei, jeg lurer litt på å la samboer kjøpe seg inn i leiligheten min. Jeg er veldig usikker på hvordan det juridiske fungerer rundt dette. Tanken er at hun skal kjøpe seg inn med 300.000, noe som er 10% av verdien på leiligheten. 

 

Det første jeg lurer på er hvorvidt banken i det hele tatt vil være villig til å låne henne penger for å kjøpe en så liten andel. Hun tjener ca 300.000 i året (Jobber kun 80%), men har foreldre som evt kan stille som sikkerhet på lånet. Det andre jeg lurer på er dette med tinglysning. Er det slik at hun da vil få tinglyst 10% av boligen på seg?

 

Dersom det noen gang skulle bli slutt, må jo selvsagt jeg kjøpe henne ut med 300.000 pluss verdiøkning, er hun da forpliktet til å innfri lånet sitt hos banken? Kan jeg risikere at hun f.eks. ikke betaler lånet også kommer banken og krever boligen tvangssolgt?

 

Som dere ser har jeg ikke peiling, takk gud for at jeg ikke ble jusstudent.

 

For de som lurer, tanken er å gjøre dette slik at hun skal komme seg inn på boligmarkedet. Jeg trenger også opp mot 300.000 i 2018 da jeg skal ta master i utlandet, og personen som skulle låne meg disse pengene hadde ikke mulighet likevel. 

Endret 14. mars 2017 av TheNarsissist

[Ziff]

Kanskje ikke det du spurte om, men jeg tenker at med mindre man kan kjøpe seg inn til 30% eller mer så er det ikke noe vits i. Det er langt i fra sikkert at å plassere pengene i eiendom er den beste investeringen de neste årene heller. Og det er nettopp det som slår beina under hele "komme seg inn i markedet" argumentet. Hadde hun hatt 300k tilgjengelig så burde hun heller sette dem i andre investeringer (hvilke kommer an på tidshorisont), enn å komplisere boligbrøken og parøkonomien deres. Det er overhodet ingen garanti for at hun kommer best ut av å "eie" boligen, og det på lånte penger.

 

Det er definitivt motargumenter mot dette også, men jeg presenterer ihvertfall min side, så kan folk få være så uenige de vil. 

Endret 14. mars 2017 av Ziff

[TheNarsissist]

Kanskje ikke det du spurte om, men jeg tenker at med mindre man kan kjøpe seg inn til 30% eller mer så er det ikke noe vits i. Det er langt i fra sikkert at å plassere pengene i eiendom er den beste investeringen de neste årene heller. Og det er nettopp det som slår beina under hele "komme seg inn i markedet" argumentet. Hadde hun hatt 300k tilgjengelig så burde hun heller sette dem i andre investeringer (hvilke kommer an på tidshorisont), enn å komplisere boligbrøken og parøkonomien deres. Det er overhodet ingen garanti for at hun kommer best ut av å "eie" boligen, og det på lånte penger.

 

Det er definitivt motargumenter mot dette også, men jeg presenterer ihvertfall min side, så kan folk få være så uenige de vil. 

 

Takk for svar, dette er faktisk hennes forslag. Min plan er egentlig å selge leiligheten når jeg skal ta masteren, hun synes det er litt dumt da hun vil måtte leie i kollektiv noe som vil godt over doble boutgiftene hennes det året jeg er borte.Den andre negative siden med at jeg selger, er at jeg vil gå over formuegrensen til lånekassen, og derfor ikke få noe gjort om noe av lånet til stipend. Også er det jo også dette med at jeg helst vil ha et sted å bo dersom jeg kommer tilbake etter masteren.

Endret 14. mars 2017 av TheNarsissist

[Rune_says]

Så lenge dere skriver en skriftlig avtale så bør det være greit.   Dvs hun kjøper seg da inn med 300K som er 10% av leilighetens nåværende verdi.  (3mill)

 

Hvis det blir splitt mellom dere to - la oss si når boligen har doblet seg i verdi, så kan du kjøpe ut henne for 600K.  For deg vil det neppe være noe problem å få lån som dekker 10% av det boligen da er verdt (6mill) men det vil allikevel slå hardt å måtte ut med en sum som har steget raskere enn lønnen din (sannsynligvis).

 

En kompliserende faktor kan være hvis dere i mellomtiden har fått barn.  Da kan hun få rett til å bli værende i boligen med barna hvis hun vinner i retten ang dette.   Da er forsåvidt ikke kapitalen din tapt, men kan være låst i mange år.

 

Vær også obs på hvem som betaler boliglånet.  Eierandel kan justeres til fordel for den som kan dokumentere innbetalinger på lånet. Det smarteste hun kan gjøre er f.eks. å betale størst mulig andel av låneavdragene på leiligheten mens du betaler alle mulige andre regninger.  Det du betaler vil da ikke telle særlig i en rettslig tvist, og da står du plutselig på bar bakke og det er du som må komme deg inn på boligmarkedet...

 

Et alternativ for deg er evt å diskutere med banken og refinansiere med 300K høyere lån og be om et par års avdragsfrihet pga masteren.  Argumentet ditt er jo at boligen vil stige i verdi og at du vil få en høyere lønnet jobb med masteren i boks - så sett fra bankens synspunkt er dette en sikker investering.

Endret 14. mars 2017 av Rune_says

[VRK18]

Tanken er at hun skal kjøpe seg inn med 300.000, noe som er 10% av verdien på leiligheten. 

 

Hvis du trenger pengene så er det en mulighet. Hvis ikke ser jeg ikke vitsen. Surt å selge seg ut av sin egen leilighet og så kjøpe deg inn for en høyere sum om det blir slutt. Da har du jo i realiteten betalt henne for å bo hos deg. 

Endret 14. mars 2017 av VR-katten

[kremt]

Hvis du er borte et par år, kan ikke hun da leie av deg. Hun trenger jo uansett en plass å bo. Dette kan gjøres uoffisielt hvis du skjønner hva jeg mener.

[TheNarsissist]

Hvis du er borte et par år, kan ikke hun da leie av deg. Hun trenger jo uansett en plass å bo. Dette kan gjøres uoffisielt hvis du skjønner hva jeg mener.

Hun betaler allerede leie. Tingen er at jeg trenger 250-300k innen august 2018. Er bare et år jeg blir borte.

 

Alternativ 1. Selge leilighet

Dersom jeg går ut fra en salgspris på 3 millioner, vil jeg sitte med rett under 2 mill i cash etter at lånet er nedbetalt.

 

Pros: Mer enn nok likviditet.

Cons: For stor formue for stipend, dama må finne seg et nytt sted å bo, kunne egentlig tenke meg og bo her 2-3 år etter master, borettslaget skal sannsynligvis starte rehabilitering av bad neste år. Dette vil ikke stå klart før jeg evt må selge noe som kan være negativ for prisen jeg får (Badet mitt er helt jævelig).

 

Alternativ 2. La dama kjøpe seg inn (Om hun får lån).

 

Pros: Slipper å selge, hun slipper å flytte og jeg har et sted å være når jeg er på besøk, slipper stress med salg.

Cons: Pes om det skulle bli slutt.

 

Sett på mulighet til å refinansiere boliglånet men det er ikke mulig pga for lav inntekt. Får ikke forbrukslån engang.

[TheNarsissist]

Så lenge dere skriver en skriftlig avtale så bør det være greit. Dvs hun kjøper seg da inn med 300K som er 10% av leilighetens nåværende verdi. (3mill)

 

Hvis det blir splitt mellom dere to - la oss si når boligen har doblet seg i verdi, så kan du kjøpe ut henne for 600K. For deg vil det neppe være noe problem å få lån som dekker 10% av det boligen da er verdt (6mill) men det vil allikevel slå hardt å måtte ut med en sum som har steget raskere enn lønnen din (sannsynligvis).

 

En kompliserende faktor kan være hvis dere i mellomtiden har fått barn. Da kan hun få rett til å bli værende i boligen med barna hvis hun vinner i retten ang dette. Da er forsåvidt ikke kapitalen din tapt, men kan være låst i mange år.

 

Vær også obs på hvem som betaler boliglånet. Eierandel kan justeres til fordel for den som kan dokumentere innbetalinger på lånet. Det smarteste hun kan gjøre er f.eks. å betale størst mulig andel av låneavdragene på leiligheten mens du betaler alle mulige andre regninger. Det du betaler vil da ikke telle særlig i en rettslig tvist, og da står du plutselig på bar bakke og det er du som må komme deg inn på boligmarkedet...

 

Et alternativ for deg er evt å diskutere med banken og refinansiere med 300K høyere lån og be om et par års avdragsfrihet pga masteren. Argumentet ditt er jo at boligen vil stige i verdi og at du vil få en høyere lønnet jobb med masteren i boks - så sett fra bankens synspunkt er dette en sikker investering.

Dette med refinansiering har jeg prøvd. De nye forskriftene gjør det umulig pga inntekten min. Har per idag avdragsfrihet og det vil jeg ha et par år til. Dersom det skulle bli slutt og jeg må kjøpe henne ut, går man da ut fra taksten? Kan hun f.eks. kreve at vi legger den ut for salg? Salgsprisen vil jo nesten garantert være høyere en takst (Oslo).

[Rune_says]

 

Så lenge dere skriver en skriftlig avtale så bør det være greit. Dvs hun kjøper seg da inn med 300K som er 10% av leilighetens nåværende verdi. (3mill)

 

Hvis det blir splitt mellom dere to - la oss si når boligen har doblet seg i verdi, så kan du kjøpe ut henne for 600K. For deg vil det neppe være noe problem å få lån som dekker 10% av det boligen da er verdt (6mill) men det vil allikevel slå hardt å måtte ut med en sum som har steget raskere enn lønnen din (sannsynligvis).

 

En kompliserende faktor kan være hvis dere i mellomtiden har fått barn. Da kan hun få rett til å bli værende i boligen med barna hvis hun vinner i retten ang dette. Da er forsåvidt ikke kapitalen din tapt, men kan være låst i mange år.

 

Vær også obs på hvem som betaler boliglånet. Eierandel kan justeres til fordel for den som kan dokumentere innbetalinger på lånet. Det smarteste hun kan gjøre er f.eks. å betale størst mulig andel av låneavdragene på leiligheten mens du betaler alle mulige andre regninger. Det du betaler vil da ikke telle særlig i en rettslig tvist, og da står du plutselig på bar bakke og det er du som må komme deg inn på boligmarkedet...

 

Et alternativ for deg er evt å diskutere med banken og refinansiere med 300K høyere lån og be om et par års avdragsfrihet pga masteren. Argumentet ditt er jo at boligen vil stige i verdi og at du vil få en høyere lønnet jobb med masteren i boks - så sett fra bankens synspunkt er dette en sikker investering.

Dette med refinansiering har jeg prøvd. De nye forskriftene gjør det umulig pga inntekten min. Har per idag avdragsfrihet og det vil jeg ha et par år til. Dersom det skulle bli slutt og jeg må kjøpe henne ut, går man da ut fra taksten? Kan hun f.eks. kreve at vi legger den ut for salg? Salgsprisen vil jo nesten garantert være høyere en takst (Oslo).

 

Ikke sikker på reglene her, men det er jo også et punkt som kan tas med i en skriftlig avtale.  F.eks. at det å kjøpe ut en av partene basert på oppdatert takst (og ikke salg) er et punkt i avtalen.

[amativeReflection]

Husk at du i mange steder i landet kan forvente å få langt mer enn takst når du selger. For all del ikke gå i fellen ved å selge en andel billig og så måtte kjøpe den tilbake dyrt. Sikrest er det å gjøre det ved salg, da vet du hva markedet er villig til å betale. Men for en andel på 300 000 utgjør det kanskje ikke all verden...

 

Selvsagt kan det tinglyses. Man slipper også dokumentavgift når det er mellom samboere mener jeg.