ANMELDELSE: The Legend of Zelda: Breath of the Wild

[Andreas Bjørnbekk @Gamer]

 

 

 

 

Har sett gjennom de tidligere anmeldelsene til Anders (personen som skrev denne), og hovudfokuset hans er tydeligvis de små negative tingene, for å så kunne gi spill en middelmådig karakter. Hvis du skummer gjennom overskriftene hans, vises dette fokuset veldig klart og tydelig.

Hvem er Anders? Anmelder heter Andreas. Har du noen konkrete på hvilke eksempler han bruker for å kunne gi middelmådige karakterer opp gjennom historien?

Hvorfor skriver du som om det ikke er deg det gjelder? Det er vel din anmeldelse?

Kan kanskje ha noe å gjøre med at han ble omtalt som 'Anders', og synes det var litt morsomt at noen gidder å gå og tråle gjennom tidligere anmeldelser, men samtidig ikke gidder å skrive navnet riktig.

 

Jeg reagerte bare fordi jeg synes det fremstod som litt spydig og ikke bidro til å forsøke å holde diskusjonen her saklig.  Nå har ikke jeg kastet meg inn i diskusjonen her enda, men har noen spørsmål ut av ren nysgjerrighet (ikke kritikk) som jeg nok kommer til å stille når det har roet seg litt her

 

Det var en spøk, men også et svar til en kommentar jeg følte ikke begrunnet hvorfor den mente at jeg kritiserer "de små negative tingene". Hvis et spill har mange små negative ting ender det jo opp med å bli mye man ikke liker til slutt. Det er legitimt å tenke at noe er småpirk, men hvis man har grunn til å pirke og pirke - noe jeg mente jeg hadde i Breath of the Wild - antyder jo det at det er ganske mye som ikke er på topp. Noen kan se bort ifra mange av feilene fordi de er forelsket i sluttproduktet uansett, men det kunne ikke jeg. Og sånn er man jo selvfølgelig forskjellige  

[ronnande]

Alle kan ha sin mening, som kan selvfølgelig variere. Men dette skal være en profesjonell anmeldelse, som er mest av alt objektiv og analytisk i sin vurdering. Denne anmeldelsen er åpenbart bare barnsligheter og/eller inkompetanse på høyt nivå. Har selv mer enn 100 timer i spillet, og dette er et av de beste spillene jeg har spilt noen gang, helt uten tvil grensesprengende på flere områder. I sjangeren "open world" det desidert beste. Denne anmeldelsen bare bekrefter hva jeg har trodd en stund, at Gamer.no er en gjeng med useriøse amatører som jeg ikke orker å følge lenger.

[Spartapus]

 

"Det er ikke 10/10, det er ikke 6/10."

 

"Det spillet her mangler jo pacing."

 

"Final Fantasy 15 er bedre."

 

[Mala]

Det var verdt å opprette ny bruker for å si i fra at du ikke lenger følger Gamer.no ja

Endret 17. mars 2017 av Mala

[nagina]

Alle kan ha sin mening, som kan selvfølgelig variere. Men dette skal være en profesjonell anmeldelse, som er mest av alt objektiv og analytisk i sin vurdering. Denne anmeldelsen er åpenbart bare barnsligheter og/eller inkompetanse på høyt nivå. Har selv mer enn 100 timer i spillet, og dette er et av de beste spillene jeg har spilt noen gang, helt uten tvil grensesprengende på flere områder. I sjangeren "open world" det desidert beste. Denne anmeldelsen bare bekrefter hva jeg har trodd en stund, at Gamer.no er en gjeng med useriøse amatører som jeg ikke orker å følge lenger.

 

Endelig en som har skjønt det.

 

Folk MÅ ta høyde for sjangeren når de anmelder noe. Tenk om jeg skulle anmelde Command & Conquer, det er jo RTS spill, right? det er nu det folk kjenner til men plutselig begynner man behandle spillet som om det var FPS spill (C&C har fps spill også men var failure).

 

Det er problemet jeg sitter med og jeg er helt sikker på at anmelderen ikke tok høyde for det. Han behandlet Breath of the Wild som om det var en helt vanlig Zelda spill... og når han ikke fikk den følelsen da ble scores lavere, det er det jeg ser og mener det er helt feil og dårlig gjort... men når han selv ikke bekrefter eller sier noe om det, så går jeg utifra at jeg har rett.

 

[Comma Chameleon]

 Har selv mer enn 100 timer i spillet, og dette er et av de beste spillene jeg har spilt noen gang,

Og likevel føler du deg tvunget til å lage en bruker for å forsvare spillet ditt

[Andreas Bjørnbekk @Gamer]

 

Alle kan ha sin mening, som kan selvfølgelig variere. Men dette skal være en profesjonell anmeldelse, som er mest av alt objektiv og analytisk i sin vurdering. Denne anmeldelsen er åpenbart bare barnsligheter og/eller inkompetanse på høyt nivå. Har selv mer enn 100 timer i spillet, og dette er et av de beste spillene jeg har spilt noen gang, helt uten tvil grensesprengende på flere områder. I sjangeren "open world" det desidert beste. Denne anmeldelsen bare bekrefter hva jeg har trodd en stund, at Gamer.no er en gjeng med useriøse amatører som jeg ikke orker å følge lenger.

 

Endelig en som har skjønt det.

 

Folk MÅ ta høyde for sjangeren når de anmelder noe. Tenk om jeg skulle anmelde Command & Conquer, det er jo RTS spill, right? det er nu det folk kjenner til men plutselig begynner man behandle spillet som om det var FPS spill (C&C har fps spill også men var failure).

 

Det er problemet jeg sitter med og jeg er helt sikker på at anmelderen ikke tok høyde for det. Han behandlet Breath of the Wild som om det var en helt vanlig Zelda spill... og når han ikke fikk den følelsen da ble scores lavere, det er det jeg ser og mener det er helt feil og dårlig gjort... men når han selv ikke bekrefter eller sier noe om det, så går jeg utifra at jeg har rett.

 

 

Hvordan kan du mene at jeg ikke tok høyde for sjangeren selv om jeg sammenlignet det med andre sandkassespill? Og hvor får du det fra at jeg "behandlet Breath of the Wild som [et helt vanlig Zelda-spill]"? Jeg sammenlignet det vel bare med Ocarina of Time, og det var da det kom til kampsystemet. Jeg var veldig nøye med å sammenligne det med andre open world-spill, og i den sammenhengen mener jeg at Breath of the Wild kom til kort gang på gang, være det fortellingen, detaljer på områdene, musikken eller figurene. 

Endret 17. mars 2017 av Andreas Bjørnbekk @Gamer

[nagina]

Tomme områder, tom verden, skal jeg si mer?

 

Er ikke det noe man opplever veldig ofte på sjangeren "open world"?

[MardilVoronwe]

 

Alle kan ha sin mening, som kan selvfølgelig variere. Men dette skal være en profesjonell anmeldelse, som er mest av alt objektiv og analytisk i sin vurdering. Denne anmeldelsen er åpenbart bare barnsligheter og/eller inkompetanse på høyt nivå. Har selv mer enn 100 timer i spillet, og dette er et av de beste spillene jeg har spilt noen gang, helt uten tvil grensesprengende på flere områder. I sjangeren "open world" det desidert beste. Denne anmeldelsen bare bekrefter hva jeg har trodd en stund, at Gamer.no er en gjeng med useriøse amatører som jeg ikke orker å følge lenger.

 

Endelig en som har skjønt det.

 

Folk MÅ ta høyde for sjangeren når de anmelder noe. Tenk om jeg skulle anmelde Command & Conquer, det er jo RTS spill, right? det er nu det folk kjenner til men plutselig begynner man behandle spillet som om det var FPS spill (C&C har fps spill også men var failure).

 

Det er problemet jeg sitter med og jeg er helt sikker på at anmelderen ikke tok høyde for det. Han behandlet Breath of the Wild som om det var en helt vanlig Zelda spill... og når han ikke fikk den følelsen da ble scores lavere, det er det jeg ser og mener det er helt feil og dårlig gjort... men når han selv ikke bekrefter eller sier noe om det, så går jeg utifra at jeg har rett.

 

 

 

Har holdt meg unna denne tråden men når folk skriver sånt tull må jeg bare kommentere!

 

 

 

 

 

 

C&C Renegade var jo konge!

[nagina]

Ja, synes også den var rå men det var ikke noe som fikk nok oppmerksomhet, ingen brydde seg så jeg ga opp spillet.

 

Kom ikke her å fortell meg at CC Renegade var suksess.

Endret 17. mars 2017 av nagina

[God Hand]

Med dette utfordrer jeg anmelder til en saklig diskusjon om spillet.

 

Kan nevne at jeg har vært medlem hær i en del år og at jeg ikke er en såkalt fanboy for jeg likte faktisk Skyrim bedre enn Skyward Sword.

 

"Sverd og andre håndvåpen kan brukes til vanlige hugg og slag i tillegg til å kunne kastes, og trekker du buestrengen i midten av et hopp sakker tiden ned og lar deg sikte ekstra godt innpå fiendens svake punkter. Kampsystemet blir dermed også en arena for muligheter, men føles en smule tungt og uforutsigbart ut. Det er klart at inspirasjonskilden er storebror Ocarina of Time og andre spill i serien, men faktisk oppleves systemet ganske så likt."

 

Hva er det som føles tungt ut i dette spillet? Link er jo mere spretten enn Dragonborne, Geralt og spillfiguren fra Souls spillene, både i combat og utenfor combat. Uforutsigbart? Om et slag kommer fra høyre så blir du gjerne truffet der slaget lander. Er det noe galt at systemet oppleves ganske likt fra Ocarina of Time? Det er noe som heter if it ain't broke don't fix it.

 

"Som vanlig kan man låse siktet på en fiende for å holde fokus på ett og samme punkt, og ved å hoppe til begge sider og forover eller bakover, kan man unngå å ta skade selv om man ikke skulle være i besittelse av et skjold. Dessverre virker det ofte arbitrært hvor fienden treffer med sine våpen der de veiver klubbene sine i hytt og pine, og Breath of the Wild, som helt klart trenger et kampsystem som flyter, når aldri helt opp til den balletten av rull og dukk vi kjenner fra Dark Souls-spillene. Kampsystemet føles tidvis tungt og gammeldags ut, noe som overhodet ikke reflekterer følelsen av nyskapingen som mye av spillet ellers prøver på."

 

Dessverre virker det ofte arbitrært hvor fienden treffer? Det er ikke tilfeldig hvor fienden treffer. Om du får et slag i ryggen så får du et slag i ryggen. Jeg har over 150 timer i Breath of The Wild og det har ikke vært en eneste gang jeg har opplevd det du beskriver hær.

Mener du virkelig at kampsystemet flyter bedre i Souls spillene enn det hær? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i Souls spillene jeg har blitt drept pga at siktet plutselig bestemmer seg for å sikte på en helt annen fiende enn det som er ønskelig. Da er det ikke min feil at jeg dør. Det er det som kalles dårlig spilldesign. Det er flere som klager på akkurat dette når det gjelder Souls spillene. Jeg har ikke opplevd dette i et eneste Zelda spill.

 

Kampsystemet føles tidvis tungt og gammeldags ut? Du vet at Souls serien har kopiert kampsystemet sitt fra Zelda? Du vil aldri få like raske kampscener i et Souls spill som i Breath of The Wild. Mener du at det er greit at Souls serien har holdt seg til det samme kampsystemet med små modifikasjoner siden Demon Souls, men Zelda får ikke lov til det?

 

"Når det er sagt er verdenen ellers svært tom, med store, sjelløse områder som tvinger deg til å bruke lang tid på hesteryggen, om ikke til fots. Selvfølgelig er det andre spill der ute med åpne områder, og noen av mine favorittspill – The Witcher 3 og The Elder Scrolls V: Skyrim blant dem – kan bli gitt den samme karakteristikken. Forskjellen er imidlertid at The Witchers verden er så detaljert og så nydelig designet at de åpne områdene gir spillet et nydelig pusterom mellom intense oppdrag og lukkede områder, noe som også kan sies om områdene i Skyrim.

 

Forskjellen er at i Witcher 3 og Elder Scrolls spillene blir du plassert i en statisk verden uten noen muligheter for innflytelse på omgivelsene. I Breath of the Wild blir du plassert i en interaktiv verden.

Jeg kan banne på at interaktive omgivelser trenger langt mere maskinkraft enn statiske omgivelser, som ikke er annet enn imponerende at de har klart det på teknisk underlegende Wii U.

 

"Problemet i Breath of the Wild – foruten om hovedoppdragene – er at pusterom og åpne landskap er for det meste det man blir gitt."

 

Løgn. Det er over 100 shrines i dette spillet med ulike fremgangsmåter på samtlige shrines. Det er også over 70 side quests med flere mini games utenom shrines og side quest.

 

"Så godt som hvert eneste område er vidåpent, være det daler eller sletter, og det hele minner meg om spilldesign man ellers ser i massive flerspillerspill der man skal ha plass til hundrevis av spillere på samme tid."

 

Løgn igjen. Er flere skoger i dette spillet, labyrinter. Finner jo en jungel også.

 

"Enorme kontrolltårn som lyser opp mørke områder på kartet er et tydelig klapp på skulderen til Assassin’s Creed-serien, men at de ikke har noe annet formål enn nettopp dette gjør at all klatringen og ferdselen som kreves for å nå dem føles farlig nærme ut som bortkastet tid."

 

I så og si alle side quest er kartet til stor hjelp. I dette spillet blir du ikke holdt i hånda som i Witcher 3 og Elder Scrolls spillene fra Oblivion og oppover. I Breath of The Wild må du aktivt bruke kartet for og finne ut hvor du trenger å gå i flere side quest. Å si at tårnene ikke har noe annet formål enn utfylelse av kartet er jo bare tull.

 

"Der Shadow of the Colossus, Assassin’s Creed: Brotherhood, The Witcher 3, Metal Gear Solid V: The Phantom Pain og andre stormakter klarer å gjøre hesteridning til en av de beste mekanikkene i spillene, ble jeg direkte overrasket over hvor restriktivt og gammeldags det føltes i Breath of the Wild. Å trykke forskjellige knapper gjør at hesten løper fortere eller sakker ned, og naturligvis brukes venstre spak til å styre med. Det er ikke kontrollsystemet i seg selv det er noe galt med, men heller bevegelse av dyret. Hesten sliter ofte med å gå nedover eller oppover de enkleste bakketopper, noe som gjør at man bråstopper med en gang man treffer den minste hindring. Å ri på de mange åpne slettene er helt klart å foretrekke da man kan slippe taket og nyte det vakre gresset og manken til hesten som begge danser i vinden, men selv dette blir kjedelig i lengden."

 

Hesten styres med venstre spak og hastighetene økes med A knappen. Vet ikke hvor du får i fra at man trykker forskjellige knapper for å styre hastigheten. Hesten sliter heller ikke å gå oppover og nedover de enkleste bakketopper.

I Breath of the Wild følger hesten automatisk stiene i spillet avhengig av hvor godt trent hesten er fra spilleren sin side. Hesten manøvrerer seg også automatisk unna trær og lignende uten input fra spilleren. Jeg kan fortelle om flere kamper mot de største og sterkeste fiendene hvor hele kampen har utspilt seg fra hesteryggen med ingen manuel styring av hesten fra min side. Sitter du på hesteryggen med bua klar så vet hesten automatisk at den skal sirkle rundt fienden. Har du et slag våpen klart så gir hesten deg nok av muligheter for innrykk. Dette skjer helt automatisk. Det eneste spilleren må gjøre er å holde inne lock on knappen, ingenting mere behøves fra spilleren.

Hvilke andre spill har samme system som dette? De spillene du nevner har ikke det.

 

"Våpen som ødelegges etter å ha kvittet seg med to-tre fiender skaper nemlig ikke langvarige forhold, og selv om man finner våpen senere i spillet som varer lenger, er det få angrepsgjenstander som har akseptable livstider."

 

Jeg har 18 forskjellige våpen i inventory med over 40 i dmg og flere av dem har durability + som gjør at de holder seg i lang tid og ikke blir ødelagt etter å ha kvittet seg med to-tre fiender. Det er heller ikke mangel på nye våpen med 40 pluss i dmg. At våpen blir ødelagt etterhvert er jo ikke annet enn en genistrek fra Nintendo. Det tvinger spilleren til å bli god med alle de forskjellige våpnene som tilbys i spillet. Jeg kan banne på at om de hadde samme system som i Elder Scrolls og Witcher 3 så ville man brukt de samme våpnene om og om igjen istedenfor og bytte på våpen som i Breath of the Wild. Dette passer perfekt med survival opplevelsen Nintendo skaper med dette spillet.

 

"Å se tilbake på intervjuer eller videoer som omhandler Breath of the Wild med utviklerne Miyamoto og Aonuma er en ganske sprø affære, da de ser ut til å bli overrasket eller begeistret over de minste ting. For eksempel konstaterte Aonuma stolt at man kunne bevege kameravinkelen mens man rir på hest i Breath of the Wild."

 

 

Kan du vennligst fjerne dette fra anmeldesen? Dette er jo ikke annet enn løgn fra din side. Aonuma snakker om at hesten manøvrer seg automatisk unna trær uten noen form for input fra spilleren. Noe som gir spilleren en fri hånd for kamera manøvrering og sikting med bue uten å måtte tenke over om hesten plutselig bestemmer seg for og stange rett i et tre.

 

 

"Men det aller mest surrealistiske utsagnet holder til i en video fra 2014 der Aonuma forklarer hvordan Zeldas nye åpen verden fungerer. Utvikleren bruker lang tid på å forklare hvor vanskelig det var å lage en åpen verden uten definerte inn- og utganger, og konstaterer gledelig hvordan man endelig kan tilnærme seg et område fra hvilken som helst retning. Jeg mener det er viktig å påpeke at dette er mekanikker og muligheter som har vært mulig i svært lang tid, blant annet i The Elder Scrolls III: Morrowind fra 2002, bare for å nevne ett åpenbart eksempel."

 

Aonuma snakker selvsagt om et helt åpent spill, at man kan gå direkte til siste boss, akkurat som i Breath of the Wild. Dette kan man ikke i The Elder Scolls III: Morrowind noe som jeg forøvrig har fullført. Jeg kan også nevne at det første Zelda spillet og Wind Waker har en åpen verden.

 

"At man er glad for at Zelda har tatt steget ut i et større, mer tilgjengelig univers skjønner jeg veldig godt, men å lovprise dette – og andre velkjente mekanikker fra industrien – som banebrytende, mener jeg er helt bak mål. For på dette tidspunktet er det bare det The Legend of Zelda: Breath of the Wild lar oss gjøre med naturen, hovedsakelig fleksibiliteten i spillmotoren som lar oss klatre, sveve, hugge trær og steke kjøtt over åpen ild, som er revolusjonerende."

 

Vilke andre open world spill kan man gå direkte til siste boss rett etter tutorial er ferdig uten utnyttelse av glitch/bugs? Det i seg selv er jo revolusjonerende.

I Elder Scrolls spillene og Witcher 3 må du følge en sti gjennom hele hovedhistorien. I Witcher 3 er jo ikke engang alle områdene åpne fra starten av.

 

Vilke andre spill har et dynamisk vær system som faktisk har inflytelse på omgivelsene? NPC springer til ly om det regner. De kommenterer faktisk om regnet. Det gjør de ikke i Elder Scrolls spillene og Witcher 3. Tordner det i combat, sleng et metall våpen til fienden i håp om at lynet slår ned på det.

 

Vilke andre spill kan du scale vanskeligheten uten en bestemt easy, normal og hard mode? Om du føler at du har for mange hjerter så kan du faktisk fjerne hvor mange du vil om ønskelig. Jeg kan nevne at jeg spiller med bare 4 hjerter som gjør at flesteparten av fiendene tar meg på et slag og jeg har klart de sterkeste fiendene og siste boss flere ganger. Dette viser at argumentet som flere skriver (ikke anmelder) om at man må spise som en hest i dette spillet for å overleve ikke har noe rot i virkeligheten.

 

Vilke andre open world spill har en temperatur måler som faktisk har en innflytelse på spilleren?

Er det for kaldt, sleng på deg varme klær, spis mat som holder deg varm, bruk fakkel istedenfor.

Er det for varmt, spis frossen mat, for guds skyld ikke ta frem bombepiler. Jeg kan fortsette i det uendelige. Bare kreativiteten til spilleren setter grenser.

 

Jeg må også nevne at det er litt smått ironisk at Nintendo som ofte blir beskyldt for å holde spilleren i hånda tar valget å gå tilbake til en tid i spillverden hvor open world spill ikke hadde map marker over hele kartet. I Breath of the Wild står det ingenting om hvor forskjellige byer er før du har kommet deg til byen.

 

Det er ikke så vanskelig å tenke seg til hvorfor dette spillet har fått så gode anmeldelser som det har fått. Et spill som utfordrer kreativiteten til spilleren som Breath of the Wild skal du lete lenge etter.

 

Ønsker et saklig svar fra anmelder

[Rider of Reason]

Har nå lest gjennom alt som er skrevet her og det var så utrolig mange ting jeg følte for å svare på, men etter hvert innså jeg at det ville gjort innlegget langt nok til å synes fra månen. Derfor besluttet jeg å heller bare skrive noen ord om mine egne tanker vedrørende alt dette.

 

Først og fremst er det jeg ønsker å påpeke denne misoppfatningen de fleste kritikerene her inne virker å ha om at "alle" mener BotW er et fantastisk spill, og det kun er anmelder som har et avvikende syn. Jeg kan i alle fall si at jeg er langt mer enig med denne anmeldelsen enn alle de anmeldelsene som skryter spillet opp i skyene. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at til og med denne anmeldelsen er for snill. Trodde aldri jeg skulle gå lei et Zeldaspill fortere enn jeg gjorde med Skyward Sword, men så feil kan man ta. Jeg er superskuffa. Og er faktisk glad for at det også er anmeldelser der ute som belyser litt mer av slik spillet oppleves for meg.

 

Ser mange også skriver at mange av toppkarakterene kan skyldes Zelda navnet, og at den kanskje hadde hatt en annen karakter hvis navnet hadde vært noe annet. Muligens er det noe i det, men for meg spiller det ut i helt motsatt retning. Hadde dette vært et hvilket som helst annet spill så hadde jeg nok vært mer fornøyd og gitt det noe slikt som 7/10 (for å bruke tallkarakterene alle her virker å ha blitt så glad i ), men som et Zelda-spill så klarer jeg bare ikke å se for meg at dette er noe mer enn 3/10. Det føles ikke som Zelda i det hele tatt.

 

Spillet et veldig pent, det kan nok av og til slite litt teknisk (framerate), men dette er det relativt lett å se gjennom fingrene med. Det som derimot er langt valskeligere å ignorere er det totale sidespranget vekk fra "Zelda-oppskriften". Som en fan av Zelda spill så skuffer det meg veldig at de her har hoppet vekk fra den unike magien med unike items, få, men store mer regiserte templer og storslåtte og dramatiske karakter- og verdensdesign, til fordel for å forsøke seg på det, nå for tiden, alt for utbrukte og underveldende Open-world sjangeren ved å lage et spill som føles mer som The Elder Scrolls: Hyrule, enn et nytt Zelda.

 

Musikken er bra, men alt for annonym. Der er en del remixes av gamle slagere, men for det meste er musikken tonet ned for mye. Dette føler jeg går på bekostning av stemningen. Noen føler kanskje at det å kunne slakte ned fiender på utallige forskjellige måter er en god erstatter for dette, men det gjør så absolutt ikke jeg. Noe som bringer oss over på nettopp combat, og ja det er mange muligheter å angripe en gruppe fiender, men selve combaten synes jeg som oftest er både klumpete og stakkato. Muligens er opplevelsen her litt preget av at jeg har spilt mye fast paced action i det siste, men combaten føles uansett ikke som at den flyter bra.

 

Så har du items, som jo er en viktig del av combat og spillet generelt. Og her kan jeg ikke fatte og begripe at skaperene, og andre, synes det var en god idè å gjøre at alt av utstyr knuses i hytt og gevær. Ikke nok med at de måtte bytte ut noen få kule, unike items med en overflod  av generisk, uinteressant søppel, men de skal tvinge oss til å måtte manøvrere i menyer og velge nytt våpen for hver tredje kamp fordi uystyret gikk i stykker. Jeg antar at de kanskje måtte det for at ikke det knøttlille inventoryet skulle fylles opp på sekunder. Inventory menyene er forøvrig unødvendig knotete å navigere i.

 

Til slutt vil jeg nevne historien, eller mangelen derav, jeg har spilt i rundt 15 timer, og hittil er det ikke mye jeg har sett av historie. Ikke har den vært formidlet noe bra heller. Egentlig akkurat som med Skyrim, der er en hovedhistorie, men det er også egentlig alt, den er der, mest som en lite fremhevet parantes til det store fokuset på å løpe rundt i en alt for stor verden. Jeg kan godt forstå at anmelder følte verdenen var stor, øde og tom. Ja, der er masse små shrines, enkelte quests og ting å samle på, men uten en historie eller annen form for rød tråd i det hele så blir det kjedelig, og ganske likt annet generisk innhold i andre open-world spill. Og med mindre man finner slikt generisk innhold engasjerende, så vil det fort føles kjedelig. Og uten disse tingene som holder interessen oppe, så blir verdenen unektelig veldig øde.

 

Deler av historien har godt potensiale, men det går til spille når det smøres ut så tynt, nesten kun for å rettferdiggjøre Zelda navnet på det som i bunn og grunn er en interaktiv lekeplass. Det er ikke Zelda for meg i alle fall.

 

Så det var en tidligere i diskusjonen her hentet frem anmeldelser av tidligere Zelda spill her på Gamer.no og så hvordan karakteren var sammenlignet med dem. Deretter spurte han seg, sikkert noe sarkastisk, om anmelder mente BotW var tidenes dårligste Zelda-spill. Vet ikke om herr Andreas tenker i de baner, men det gjør i alle fall jeg. For meg er dette faktisk tidenes dårligste Zelda-spill.

 

Der, nå ser ikke Andreas' karakter på 6/10 like strengt ut, eller hva?

[Vannlinjen]

Det er mye historie i Botw - den er overalt. Aner ikke hvordan/hva det er du spiller for å komme til en annen slutning.

[Zicko92]

Med dette utfordrer jeg anmelder til en saklig diskusjon om spillet.

 

@ God Hand

Takk for at du stiller disse spørsmålene til anmelder. Du har tatt opp mye som jeg selv har lurt litt på hva anmelder tenker, men jeg har ikke orket å bruke tiden på det, ville heller sitte og spille Zelda.

[hekomo]

 

Hva snakker du om? Hvor lenge man spiller avhenger helt av en selv.

Noen av oss liker å fullføre et spill, og får en vesentlig dårligere opplevelse om vi ikke gjør det.

 

Ja, og man bestemmer selv når man ønsker å fullføre.

 

Karakteren er ikke middelmådig, og heller ikke såvidt over middelmådig. Se hva det vil si å ha en normalfordelt karakterfordeling. Da vil midtkarakteren (5) være veldig bred, og neste karakter er ikke "såvidt over". Du ser ut til å misforstå karakterskalaen helt.

Jeg kan ikke se at noe av det du skriver her tilsier at spillet ikke er såvidt over middelmådig. 5 er middelmådig. Da er 6 såvidt over middelmådig. Det har ikke noe å si hvor mange spill som er middelmådige.

 

 

Det gjøres ikke noe poeng ut av dette i anmeldelsen, og "ytelse" kan bety forskjellige ting.

Du må nesten lese anmeldelsen i sammenheng med førsteinntrykket.

 

Det er ikke slik det fungerer. Anmeldelsen må nødvendigvis stå på egne ben. Karakteren er basert på anmeldelsen, ikke førsteinntrykket.

Endret 18. mars 2017 av hekomo

[hekomo]

 

 

Karakteren må gis til hele spillet, ikke bare til den delen som gir god underholdning.

Det er jo hele spillet. Man velger selv hvor lenge man spiller.

 

Så Mafia III er et fantastisk spill fordi de første 3 timene er bra, men de 30-40 timene etterpå er repetitive og kjedelig?

 

Det er forskjell på 3 og 20 timer. Men det er flere spill som har godt under 10 timer som har fått de beste karakterene.

[hekomo]

 

Hva så om enkelte reagerer kraftig? Det annullerer ikke den velbegrunnede kritikken denne anmeldelsen har fått. Argumentet ditt er bare en avsporing.

Argumentet "Jeg liker noe så da forventer jeg at alle andre gjør det" er ikke velbegrunnet kritikk.

 

Det er da heller ikke dette argumentet jeg viser til.

[hekomo]

Kan kanskje ha noe å gjøre med at han ble omtalt som 'Anders', og synes det var litt morsomt at noen gidder å gå og tråle gjennom tidligere anmeldelser, men samtidig ikke gidder å skrive navnet riktig.

Så veldig morsomt er det da ikke. Tvert imot er det ganske logisk. Han gir egentlig faen i navnet. Han åpnet ikke anmeldelsene for å se på navnet, men for å se på teksten som ble skrevet og karakteren som ble gitt.

[hekomo]

At enkelte nærmest ser ut til å legge sjela si og ett sykelig antall timer i én anmeldelse av ett spill...jeg vet ikke om det er skremmende eller fascinerende i grunn.

Sykelig antall timer? Hvor mange timer tror du egentlig det tar å skrive innlegg?

 

Og dette er tross alt et diskusjonsforum. Deltar du aldri i diskusjoner? Er det eneste du bidrar med i alle tråder å gulpe opp slikt som du kommer med her? Da lurer jeg på hva poenget er med å legge sjela di og et sykelig antall timer i å angripe andre fordi de diskuterer noe.

[hekomo]

Jeg kan banne på at om de hadde samme system som i Elder Scrolls og Witcher 3 så ville man brukt de samme våpnene om og om igjen istedenfor og bytte på våpen som i Breath of the Wild. Dette passer perfekt med survival opplevelsen Nintendo skaper med dette spillet.

Når du nevner "survival" så kommer jeg til å tenke på Minecraft og Survival Mode. MC var vel en av inspirasjonskildene til BotW?