Avhendingsloven; mangel, og midlertidig bosted

[AnonymDiskusjon]

Trenger litt innspill her..

 

Lang historie kort; kjøpte enebolig i fjor, og fant etter kort tid et kjøkken med store fukt- og råteskader. Mykoteam konstaterte store mengder muggsopp i innelufta, og det viste seg etter hvert at så og si hele kjøkkenet måtte rives og gulvet må bygges på nytt. Vår konklusjon med nyfødt i hus ble da at vi ikke kunne bo der (kombinasjonen av mugg og manglende kjøkken) så vi leier inntil videre en liten toroms leilighet, ikke noe råflott altså, til 6000,- pr mnd.

Nå er Help på gli, og klare for å sende reklamasjon og krav til selger / selgers forsikringsselskap. Spørsmålet om mangel foreligger er sånn sett avklart, og ikke det jeg lurer på her. Det vi spekulerer litt på, er at Helps representant mener det ikke er grei skuring å inkludere utgifter til midlertidig bosted i kravet mot selger. For vår del er dette en betydelig utgift som kommer som en direkte konsekvens av at huset vi kjøpte ikke er i beboelig stand - noe det definitivt ble solgt som.

 

Hvorfor har Help rett i at våre utgifter til midlertidig bosted ikke kan dekkes av selger, evt hvorfor tar de feil?

 

Anonymous poster hash: 5abe7...62f

[Ståle Nordlie]

Jeg forutsetter at det foreligger en mangel. Jeg forutsetter også at det faktisk var nødvendig å flytte ut.

 

Avhendingsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-03-93/
 
Først:

§ 4-19.Reklamasjon
(1) Kjøparen taper retten til å gjere avtalebrotet gjeldande dersom kjøparen ikkje innan rimeleg tid etter å ha oppdaga eller burde ha oppdaga det, gir seljaren melding om at avtalebrotet vert gjort gjeldande og kva slags avtalebrot det er.
 
(2) Reklamasjon kan likevel seinast skje 5 år etter at kjøparen har overteke bruken av eigedomen, dersom ikke seljaren ved garanti eller avtale har teke på seg ansvar for lengre tid.
 
(3) Seljaren kan ikkje gjere gjeldande at det er reklamert for seint dersom seljaren har vore grovt aktlaus, uærleg eller for øvrig handla i strid med god tru.
 
(4) Retten til å gjere avtalebrotet gjeldande kan også bli tapt etter reglane om forelding i foreldingslova.

 
Hvis dere ikke har reklamert tidligere må dere gjøre det snarest! Ikke vent på at absolutt alt er avklart.

Over til det faktiske spørsmålet:

 

§ 4-14.Skadebot

(1) For anna enn indirekte tap som nemnt i § 7-1, kan kjøparen krevje skadebot på grunn av mangelen utan at det ligg føre skyld på seljarens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt seljaren godtgjer at årsaka til mangelen er ei hindring som nemnt i § 4-5 fyrste ledd. Føresegnene elles i § 4-5 gjeld tilsvarande.

 

(2) Dersom mangelen eller tapet har årsak i skyld på seljarens side, eller at eigedomen allereie på avtaletida ikkje var i samsvar med garanti frå seljaren, kan kjøparen krevje skadebot både for direkte og indirekte tap.

 

§ 4-5.Skadebot

(1) For anna enn indirekte tap som nemnt i § 7-1, kan kjøparen krevje skadebot på grunn av forseinkinga utan at det ligg føre skyld på seljarens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt seljaren godtgjer at forseinkinga oppstod på grunn av ei hindring utanfor seljarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at seljaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at seljaren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa.

 

(2) Ligg årsaka til forseinkinga hos ein tredjeperson som seljaren har gitt i oppdrag heilt eller delvis å oppfylle avtala, er seljaren ansvarsfri berre om tredjepersonen og ville vere ansvarsfri etter føresegnene i fyrste ledd.

 

(3) Seljaren er fri for ansvar så lenge hindringa varer. Fell hindringa bort, kan ansvar gjerast gjeldande frå då av dersom seljaren framleis plikter å oppfylle men ikkje gjer det.

 

(4) Dersom forseinkinga eller tapet har årsak i skyld på seljarens side, kan kjøparen krevje skadebot både for direkte og indirekte tap.

 

§ 7-1.Omfanget av skadebota, indirekte tap

(1) Når ein part kan krevje skadebot, skal skadebota svare til det økonomiske tapet parten har hatt som følgje av avtalebrotet. Dette gjeld likevel berre tap som den ansvarlege med rimeleg grunn kunne ha rekna med som ei mogeleg følgje av avtalebrotet.

 

(2) Der lova skil mellom direkte og indirekte tap, vert som indirekte tap rekna:

(a) Tap som følgje av nedsett eller bortfallen produksjon eller omsetnad.

(b) Tap som følgje av at eigedomen ikkje kan nyttast i samsvar med føresetnadene.

© Tapt forteneste som følgje av at ein kontrakt med ein tredjeperson fell bort eller ikkje vert rett oppfylt.

(d) Tap som følgje av skade på anna enn eigedomen sjølv, eller anna enn noko som har nær og direkte samanheng med det eigedomen etter føresetnadene skal brukast til.

 

(3) Føresegna i andre ledd om kva som skal reknast som indirekte tap gjeld ikkje kostnader ved

(a) vanlege tiltak som kompenserer at eigedomen har mangel eller at seljaren ikkje gir frå seg skøyte eller overlet bruken av eigedomen til rett tid, eller

(b) tiltak som avgrensar anna tap enn det som er nemnt i andre ledd.

 

 

 

Så, i utgangspunktet kan dere kreve erstatning ("skadebot") tilsvarende "det økonomiske tapet [dere] har hatt som følgje av avtalebrotet". Etter min mening er det klart at utgifter til midlertidig bolig vanligvis vil være tap, og nærmere bestemt "direkte tap" etter § 7-1.

 

Forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.66 (1990-1991) s. 129, sier for eksempel dette om § 7-1 (3):

 

Det følgjer av bokstav a at kostnader ved vanlege tiltak som kompenserer at eigedomen har mangel eller at det ligg føre forseinking, ikkje skal vere indirekte tap. Slike kostnader skal istaden reknast som direkte tap, og følgje hovudregelen om kontrollansvar så langt dei fell inn under fyrste ledd. I Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s 125 heiter det m.a dette om det same i lausøyrekjøpslova § 67 tredje ledd bokstav a:

«Det er her tale om surrogatløsning for å få bot på den situasjon kontraktbruddet har medført. Det er ikke noe vilkår at tiltakene skal kompensere et økonomisk tap. Surrogatløsninger kan også være aktuelle for å motvirke rene ulemper som følge av kontraktbruddet.»

Døme på slike kostnader kan vere leige av anna husrom mens mangelen vert utbetra, og ekstra rentekostnader som følgje av at eigedomen ikkje kan pantsetjast til fastsett tid.

 

(Dette blir først vanskelig hvis dere også krever erstatning for tapet ved at dere ikke får nytte av bolig-investeringen mens mangelen utbedres, og i stedet må ta til takke med en mindre bolig.)

 

Så, dere har lidd et tap, og hvis selger har utvist skyld er saken klar, jf. § 4-14 (2). 

 

Hvis selger ikke har utvist skyld er utgangspunktet fortsatt at han må erstatte tapet, jf. 4-14 (1) 1. pkt. Men her er det et unntak der "seljaren godtgjer at forseinkinga oppstod på grunn av ei hindring utanfor seljarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at seljaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at seljaren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa". Man snakker gjerne om "kontrollansvaret".

 

Fra forarbeidene, Ot.prp.nr.66 (1990-1991) fra s. 109: 

 

Når det gjeld kva som vil liggje innanfor seljaren sitt kontrollansvar, vil dette måtte byggje på ei konkret vurdering i det einskilde tilfelle. Reint allment kan det likevel seiast at ved kjøp av individuelt bestemt ting, skal det mindre til for at mangelen ligg utanfor seljaren sin kontroll, enn ved artsbestemt (genus-) kjøp. Å forstå ei avtale om kjøp av fast eigedom som noko anna enn eit individuelt bestemt kjøp, ville vere høgst særeiegent. Om lausøyrekjøpslova § 40 er det m.a sagt følgjande i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s 92:

Ved kjøp av individuelt bestemte ting, f.eks Kjøp av et maleri eller en bestemt bruktbil, vil selgeren ikke ha alternative muligheter til å oppfylle. Hans muligheter for å unngå eller overvinne følgene av en hindring blir da mye mindre enn ved genuskjøp.

 

En skjult mangel som forelå allerede på avtaletiden vil ved individuelt bestemte kjøp som regel utgjøre en hindring utenfor selgerens kontroll. Men dersom mangelen blir synbar før leveringen, kan selgeren selvsagt bli ansvarlig dersom han da hadde mulighet til å avhjelpe mangelen. Var mangelen synbar på avtaletiden, har det også betydning om selgeren har oppfylt sin opplysningsplikt.

 

Er mangelen oppstått etter avtaleinngåelsen, men før vering, vil den som regel skyldes en hindring innenfor selgerens kontrollsfære, enten mangelen er synbar eller ikke. Men det gjelder ikke dersom mangelen oppsto på en måte som selgeren ikke hadde innflytelse over, f.eks en tilfeldig ytre årsak.

 

Ved tilvirkingskjøp vil verken tingen eller mangelen foreligge på avtaletiden. Selgeren må da som utgangspunkt svare for tilvirkingsfeil og materialfeil som er oppstått i hans foretak, enten det gjelder en ren produksjonsfeil, feil konstruksjon eller feil som følge av mangelfull planlegging og produktkontroll.

 

Når det gjelder andre materialfeil o l, vil det ha betydning hva slags karakter materialene har og hvordan de er skaffet til veie og hvilke kontrollsystmer selgeren kan og bør bruke. Selgeren kan rimeligvis ikke uten videre svare for feil i materialer som kjøperen selv har skaffet.

 

Ved salg av brukte ting kan det i praksis være vanskelig å avgjøre om årsaken til en mangel ligger innenfor selgerens kontrollsfære. En skjult feil behøver dessuten ikke nødvendigvis utgjøre en mangel i slike tilfelle. Gjelder kjøpet en brukt bil som er noen år gammel, kan det ofte vise seg feil som verken kjøperen eller selgeren var klar over ved kjøpet. Er feilene ikke større enn det kjøperen måtte rekne med etter bilens alder, vil han ikke uten videre kunne gjøre dem gjeldende. Dersom feilene må sies å utgjøre en mangel, blir det avgjørende om årsaken kan anses a ligge innenfor selgerens kontroll, eventuelt om feilen kunne vært oppdaget ved selgerens kontrollsystemer. Som eksempel nevnes at selgeren har skadd visse deler i forbindelse med at han selv har reparert andre deler, eller at skaden ellers er voldt av en kontrollerbar årsak, mens tingen befant seg på selgerens verksted eller lager.

 

Opplysninger som selgeren gir om tingen ligger i prinsippet innenfor hans kontrollsfære. Feilaktige opplysninger om tingen fører derfor alltid til erstatningsansvar for selgeren, selv om det er faktisk umulig å skaffe en ting med de egenskaper som selgeren har oppgitt. Har selgeren opplyst at et maleri er laget av Harriet Backer, og det viser seg at maleriet er en forfalskning, blir selgeren ansvarlig selv om han var i god tro.»

 

 

 

Jeg har understreket den setningen selgers advokater antakelig vil framheve i en eventuell rettssak.

 

Men dette er sjelden enkelt. Ekspertene er til dels uenige. Og reglene om kontrollansvar har blitt klargjort i rettspraksis siden det overstående sitatet fra 80-tallet.

 

Etter min mening skal det mye til for selger å slippe unna. Særlig siden det er selger som må "godtgjøre" at han oppfyller vilkårene for å slippe ansvar. 

 

Det kan også nevnes at så lenge der foreligger en mangel er ikke prisavslag etter § 4-12 avhengig av hverken skyld eller "kontroll". Man kan argumentere for at feil som fører til at boligen blir ubeboelig i lengre tid vil påvirke markedsprisen utover selve utbedringskostnadene. Dermed kan kanskje tapet (eller noe tilsvarende) dekkes via prisavslag.

 

 

Kort oppsummert: Dere burde ha gode muligheter til å få dekket utgifter til midlertidig bosted. Hvis dere ikke alt har fått det bør dere be om en skikkelig juridisk begrunnelse for hvorfor Help mener et slikt krav er håpløst.

 

 

(Et mulig problem er at slike saker kan bli kompliserte, og det kan være vanskelig å komme til enighet. Forsikringsselskapet ditt vil helst slippe en rettssak - det kan bli dyrt, og de har lite å tjene selv om dere vinner. Så forsikringsselskapet er ikke nødvendigvis helt upartiske...)

Endret 13. mars 2017 av Ståle Nordlie

[krikkert]

Et annet mulig problem er at HELP har incentiver for ikke å hjelpe dere hvis saken er tvilsom. Dere har nemlig allerede betalt, og dere har betalt fastpris.

 

Det betyr at de har pengene deres, og får bare mer betalt hvis de vinner saken og får tilkjent saksomkostninger, og disse saksomkostningene kan inndrives (motparten er søkegod; Protector Forsikring er søkegod, det er ikke nødvendigvis det uføretrygdede ekteparet Hansen). Det er et prosesshindrende incentiv.

 

Man bør derfor vurdere å benytte seg av den lovfestede (vel, forskriftsfestede) retten til å velge egen advokat på HELPs regning.

 

(For de som er spesielt interessert har advokat Bengt Waldow skriblet noe om dette.)

Endret 13. mars 2017 av krikkert

[AnonymDiskusjon]

TS her..

 

 

Jeg forutsetter at det foreligger en mangel. Jeg forutsetter også at det faktisk var nødvendig å flytte ut.

 

Avhendingsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-03-93/
 
Først:

§ 4-19.Reklamasjon
(1) Kjøparen taper retten til å gjere avtalebrotet gjeldande dersom kjøparen ikkje innan rimeleg tid etter å ha oppdaga eller burde ha oppdaga det, gir seljaren melding om at avtalebrotet vert gjort gjeldande og kva slags avtalebrot det er.
 
(2) Reklamasjon kan likevel seinast skje 5 år etter at kjøparen har overteke bruken av eigedomen, dersom ikke seljaren ved garanti eller avtale har teke på seg ansvar for lengre tid.
 
(3) Seljaren kan ikkje gjere gjeldande at det er reklamert for seint dersom seljaren har vore grovt aktlaus, uærleg eller for øvrig handla i strid med god tru.
 
(4) Retten til å gjere avtalebrotet gjeldande kan også bli tapt etter reglane om forelding i foreldingslova.

 
Hvis dere ikke har reklamert tidligere må dere gjøre det snarest! Ikke vent på at absolutt alt er avklart.

Over til det faktiske spørsmålet:

 

§ 4-14.Skadebot

(1) For anna enn indirekte tap som nemnt i § 7-1, kan kjøparen krevje skadebot på grunn av mangelen utan at det ligg føre skyld på seljarens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt seljaren godtgjer at årsaka til mangelen er ei hindring som nemnt i § 4-5 fyrste ledd. Føresegnene elles i § 4-5 gjeld tilsvarande.

 

(2) Dersom mangelen eller tapet har årsak i skyld på seljarens side, eller at eigedomen allereie på avtaletida ikkje var i samsvar med garanti frå seljaren, kan kjøparen krevje skadebot både for direkte og indirekte tap.

 

§ 4-5.Skadebot

(1) For anna enn indirekte tap som nemnt i § 7-1, kan kjøparen krevje skadebot på grunn av forseinkinga utan at det ligg føre skyld på seljarens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt seljaren godtgjer at forseinkinga oppstod på grunn av ei hindring utanfor seljarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at seljaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at seljaren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa.

 

(2) Ligg årsaka til forseinkinga hos ein tredjeperson som seljaren har gitt i oppdrag heilt eller delvis å oppfylle avtala, er seljaren ansvarsfri berre om tredjepersonen og ville vere ansvarsfri etter føresegnene i fyrste ledd.

 

(3) Seljaren er fri for ansvar så lenge hindringa varer. Fell hindringa bort, kan ansvar gjerast gjeldande frå då av dersom seljaren framleis plikter å oppfylle men ikkje gjer det.

 

(4) Dersom forseinkinga eller tapet har årsak i skyld på seljarens side, kan kjøparen krevje skadebot både for direkte og indirekte tap.

 

§ 7-1.Omfanget av skadebota, indirekte tap

(1) Når ein part kan krevje skadebot, skal skadebota svare til det økonomiske tapet parten har hatt som følgje av avtalebrotet. Dette gjeld likevel berre tap som den ansvarlege med rimeleg grunn kunne ha rekna med som ei mogeleg følgje av avtalebrotet.

 

(2) Der lova skil mellom direkte og indirekte tap, vert som indirekte tap rekna:

(a) Tap som følgje av nedsett eller bortfallen produksjon eller omsetnad.

(b) Tap som følgje av at eigedomen ikkje kan nyttast i samsvar med føresetnadene.

© Tapt forteneste som følgje av at ein kontrakt med ein tredjeperson fell bort eller ikkje vert rett oppfylt.

(d) Tap som følgje av skade på anna enn eigedomen sjølv, eller anna enn noko som har nær og direkte samanheng med det eigedomen etter føresetnadene skal brukast til.

 

(3) Føresegna i andre ledd om kva som skal reknast som indirekte tap gjeld ikkje kostnader ved

(a) vanlege tiltak som kompenserer at eigedomen har mangel eller at seljaren ikkje gir frå seg skøyte eller overlet bruken av eigedomen til rett tid, eller

(b) tiltak som avgrensar anna tap enn det som er nemnt i andre ledd.

 

 

 

Så, i utgangspunktet kan dere kreve erstatning ("skadebot") tilsvarende "det økonomiske tapet [dere] har hatt som følgje av avtalebrotet". Etter min mening er det klart at utgifter til midlertidig bolig vanligvis vil være tap, og nærmere bestemt "direkte tap" etter § 7-1.

 

Forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.66 (1990-1991) s. 129, sier for eksempel dette om § 7-1 (3):

 

Det følgjer av bokstav a at kostnader ved vanlege tiltak som kompenserer at eigedomen har mangel eller at det ligg føre forseinking, ikkje skal vere indirekte tap. Slike kostnader skal istaden reknast som direkte tap, og følgje hovudregelen om kontrollansvar så langt dei fell inn under fyrste ledd. I Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s 125 heiter det m.a dette om det same i lausøyrekjøpslova § 67 tredje ledd bokstav a:

«Det er her tale om surrogatløsning for å få bot på den situasjon kontraktbruddet har medført. Det er ikke noe vilkår at tiltakene skal kompensere et økonomisk tap. Surrogatløsninger kan også være aktuelle for å motvirke rene ulemper som følge av kontraktbruddet.»

Døme på slike kostnader kan vere leige av anna husrom mens mangelen vert utbetra, og ekstra rentekostnader som følgje av at eigedomen ikkje kan pantsetjast til fastsett tid.

 

(Dette blir først vanskelig hvis dere også krever erstatning for tapet ved at dere ikke får nytte av bolig-investeringen mens mangelen utbedres, og i stedet må ta til takke med en mindre bolig.)

 

Så, dere har lidd et tap, og hvis selger har utvist skyld er saken klar, jf. § 4-14 (2). 

 

Hvis selger ikke har utvist skyld er utgangspunktet fortsatt at han må erstatte tapet, jf. 4-14 (1) 1. pkt. Men her er det et unntak der "seljaren godtgjer at forseinkinga oppstod på grunn av ei hindring utanfor seljarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at seljaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at seljaren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa". Man snakker gjerne om "kontrollansvaret".

 

Fra forarbeidene, Ot.prp.nr.66 (1990-1991) fra s. 109: 

 

Når det gjeld kva som vil liggje innanfor seljaren sitt kontrollansvar, vil dette måtte byggje på ei konkret vurdering i det einskilde tilfelle. Reint allment kan det likevel seiast at ved kjøp av individuelt bestemt ting, skal det mindre til for at mangelen ligg utanfor seljaren sin kontroll, enn ved artsbestemt (genus-) kjøp. Å forstå ei avtale om kjøp av fast eigedom som noko anna enn eit individuelt bestemt kjøp, ville vere høgst særeiegent. Om lausøyrekjøpslova § 40 er det m.a sagt følgjande i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s 92:

Ved kjøp av individuelt bestemte ting, f.eks Kjøp av et maleri eller en bestemt bruktbil, vil selgeren ikke ha alternative muligheter til å oppfylle. Hans muligheter for å unngå eller overvinne følgene av en hindring blir da mye mindre enn ved genuskjøp.

 

En skjult mangel som forelå allerede på avtaletiden vil ved individuelt bestemte kjøp som regel utgjøre en hindring utenfor selgerens kontroll. Men dersom mangelen blir synbar før leveringen, kan selgeren selvsagt bli ansvarlig dersom han da hadde mulighet til å avhjelpe mangelen. Var mangelen synbar på avtaletiden, har det også betydning om selgeren har oppfylt sin opplysningsplikt.

 

Er mangelen oppstått etter avtaleinngåelsen, men før vering, vil den som regel skyldes en hindring innenfor selgerens kontrollsfære, enten mangelen er synbar eller ikke. Men det gjelder ikke dersom mangelen oppsto på en måte som selgeren ikke hadde innflytelse over, f.eks en tilfeldig ytre årsak.

 

Ved tilvirkingskjøp vil verken tingen eller mangelen foreligge på avtaletiden. Selgeren må da som utgangspunkt svare for tilvirkingsfeil og materialfeil som er oppstått i hans foretak, enten det gjelder en ren produksjonsfeil, feil konstruksjon eller feil som følge av mangelfull planlegging og produktkontroll.

 

Når det gjelder andre materialfeil o l, vil det ha betydning hva slags karakter materialene har og hvordan de er skaffet til veie og hvilke kontrollsystmer selgeren kan og bør bruke. Selgeren kan rimeligvis ikke uten videre svare for feil i materialer som kjøperen selv har skaffet.

 

Ved salg av brukte ting kan det i praksis være vanskelig å avgjøre om årsaken til en mangel ligger innenfor selgerens kontrollsfære. En skjult feil behøver dessuten ikke nødvendigvis utgjøre en mangel i slike tilfelle. Gjelder kjøpet en brukt bil som er noen år gammel, kan det ofte vise seg feil som verken kjøperen eller selgeren var klar over ved kjøpet. Er feilene ikke større enn det kjøperen måtte rekne med etter bilens alder, vil han ikke uten videre kunne gjøre dem gjeldende. Dersom feilene må sies å utgjøre en mangel, blir det avgjørende om årsaken kan anses a ligge innenfor selgerens kontroll, eventuelt om feilen kunne vært oppdaget ved selgerens kontrollsystemer. Som eksempel nevnes at selgeren har skadd visse deler i forbindelse med at han selv har reparert andre deler, eller at skaden ellers er voldt av en kontrollerbar årsak, mens tingen befant seg på selgerens verksted eller lager.

 

Opplysninger som selgeren gir om tingen ligger i prinsippet innenfor hans kontrollsfære. Feilaktige opplysninger om tingen fører derfor alltid til erstatningsansvar for selgeren, selv om det er faktisk umulig å skaffe en ting med de egenskaper som selgeren har oppgitt. Har selgeren opplyst at et maleri er laget av Harriet Backer, og det viser seg at maleriet er en forfalskning, blir selgeren ansvarlig selv om han var i god tro.»

 

 

 

Jeg har understreket den setningen selgers advokater antakelig vil framheve i en eventuell rettssak.

 

Men dette er sjelden enkelt. Ekspertene er til dels uenige. Og reglene om kontrollansvar har blitt klargjort i rettspraksis siden det overstående sitatet fra 80-tallet.

 

Etter min mening skal det mye til for selger å slippe unna. Særlig siden det er selger som må "godtgjøre" at han oppfyller vilkårene for å slippe ansvar. 

 

Det kan også nevnes at så lenge der foreligger en mangel er ikke prisavslag etter § 4-12 avhengig av hverken skyld eller "kontroll". Man kan argumentere for at feil som fører til at boligen blir ubeboelig i lengre tid vil påvirke markedsprisen utover selve utbedringskostnadene. Dermed kan kanskje tapet (eller noe tilsvarende) dekkes via prisavslag.

 

 

Kort oppsummert: Dere burde ha gode muligheter til å få dekket utgifter til midlertidig bosted. Hvis dere ikke alt har fått det bør dere be om en skikkelig juridisk begrunnelse for hvorfor Help mener et slikt krav er håpløst.

 

 

(Et mulig problem er at slike saker kan bli kompliserte, og det kan være vanskelig å komme til enighet. Forsikringsselskapet ditt vil helst slippe en rettssak - det kan bli dyrt, og de har lite å tjene selv om dere vinner. Så forsikringsselskapet er ikke nødvendigvis helt upartiske...)

 

Ja, reklamasjon er sendt, eller Help sendte ganske tidlig en sånn foreløpig melding, det er vel reklamasjon. Nå er altså også et mer konkret krav på vei. Vi er forsåvidt enige med Help om det vi nå har landet på ift selve kravet og kostnadsberegningen der. Skulle selvfølgelig ønsket oss enda mer, men det virker vettugt. Det eneste som "mangler" for vår del føler vi, er altså de utgiftene vi har hatt til midlertidig bosted i det som snart er blitt et halvt år. 

 

Nå regner jeg egentlig med det vil bli et spørsmål om hvorvidt huset er beboelig eller ikke uten kjøkken (man KAN jo strengt tatt ordne seg litt midlertidig med hybelkomfyr og kjøleskap i stua for eksempel). MEN - etter min mening skulle det i alle fall ikke være noen tvil så lenge det er så mye mugg i huset at luftprøver viser regelrett helsefarlige nivåer av muggsopp i inneluften. Så snart dette er revet ut vil jo saken være en annen.. 

 

Men takk for grundig redegjørelse! Veldig bra  

 

 

Et annet mulig problem er at HELP har incentiver for ikke å hjelpe dere hvis saken er tvilsom. Dere har nemlig allerede betalt, og dere har betalt fastpris.

Det betyr at de har pengene deres, og får bare mer betalt hvis de vinner saken og får tilkjent saksomkostninger, og disse saksomkostningene kan inndrives (motparten er søkegod; Protector Forsikring er søkegod, det er ikke nødvendigvis det uføretrygdede ekteparet Hansen). Det er et prosesshindrende incentiv.

Man bør derfor vurdere å benytte seg av den lovfestede (vel, forskriftsfestede) retten til å velge egen advokat på HELPs regning.

(For de som er spesielt interessert har advokat Bengt Waldow skriblet noe om dette.)

 

Skal lese den ja, takk for tips. 

Har fundert litt på dette med å velge egen advokat, har jo hørt om det, men er usikker på hvilke kriterier som eventuelt må oppfylles for at det skal være greit å gjøre. Som nevnt over så er vi ikke direkte uenige i det kravet som Help nå har sydd sammen og foreslått å sende selger, rent bortsett fra at det mangler dette med midlertidig bosted.

 

Anonymous poster hash: 5abe7...62f