Lev deg inn i min dag med tvangstanker. Noen som vet hvorfor det oppstår?

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan fortelle en helt vanlig dag med mine tvangstanker. Hvordan den er. 

 

Jeg våkner på morningen og tenker: "Ny dag , yeyyy, men vent? Har jeg noe å engste meg over? Jo ... tenk på alt som kan være galt, og skje galt.... tenk på barna mine.. tenk om noe skjer de... tenk om jeg mister kontrollen over meg selv og skader dem... huff.. jeg ville aldri tilgitt meg selv . hadde hatet meg selv til døde... Jeg må fungere å komme meg opp av sengen. Jeg må tenke på hvordan jeg går, ikke jeg plutselig tråkker noen ned, eller mister kontrollen over kroppen min.. må ha kontroll hele tiden... hele tiden.. for jeg stoler ikke på meg selv.... Jeg går inn i stuen og bare synes det er deilig å sitte meg ned for nå kan jeg endelig slippe å tenke over hvor jeg går... Jeg sitter meg ned.. er redd for å bevege armer og bein feil, for jeg er redd at jeg kan skade noen... jeg må ha kontroll.. Jeg går på jobb.. tenker over bevegelsene mine... og alt er ganske tungt. Men slik har jeg hatt det i 20 år, Kommer hjem fra jobb, går ut å trener for å føle meg normal. Men tankene om hvor jeg tråkker og alt det sitter på hjernen. Når jeg skal sove så er jeg ganske trøtt, så sover godt om natten. 

 

Hva synes dere om mine dager? Høres de tunge ut? 

 

Jeg har hatt bedre perioder, men når jeg har mye andre belastninger så øker tvangstankene. Tvangstankene kan gå ut på: "Jeg tror alle hater meg" Jeg tror faktisk at naboene synes jeg er merkelig eller gjør de det? Eller kanskje ikke? Jeg tror at ingen vil være sammen med meg, det er eksen min svar på.. ja han fortalte meg hvor dårlig menneske jeg er.. Jeg er et dårlig menneske. Jeg har all grunn til å hate meg selv.. alt dette går om igjen og om igjen i hodet mitt. Plutselig : hva tenkte jeg på nå? var det noe viktig? Blackout.. husker ikke. Jeg tår i dusjen foreks, og vet at jeg var alene. Okey... ingenting galt er skjedd. Jeg må stole på underbevisstheten min. 

 

Fysj det er så jævla plagsomt. Helt ærlig. Var for noen uker siden forkjølet med feber og sår hals. Lå på sofaen og var dårlig av forkjølelsen, men den var mye bedre å ha enn disse tvangstankene. De er mye vanskeligere. Jeg forsøker å stoppe å tenke sånn, men det bare gjentar seg. 

 

Jeg har pratet med lege om det før. Mange år siden, men han mente at dette klarte jeg selv. Men jeg føler det er forferdelig stress. Blir veldig sliten av det. Og det er fryktelig hardt å fungere normalt med det, men jeg forsøker. Og det har jeg gjort i 20 år. 

 

Noen som vet hvorfor dette oppstår? Er det ufrivillig? jeg føler at tankesettet er like ufrivillig som en sykdom, men at den kan gjøres noe med. 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5

[Baardsen]

Tankesett kan plage en. Kan du ikke klare å komme ut av negative tanker så må du søke hjelp. Er en ikke fornøyd med livet sitt så er det bare en person som kan forandre deg og det er deg selv. Flytt, bytt jobb, reis på jordomseiling og få nye impulser fra verden og mennesker.

[AnonymDiskusjon]

Tankesett kan plage en. Kan du ikke klare å komme ut av negative tanker så må du søke hjelp. Er en ikke fornøyd med livet sitt så er det bare en person som kan forandre deg og det er deg selv. Flytt, bytt jobb, reis på jordomseiling og få nye impulser fra verden og mennesker.

 

Jeg forsøker alt jeg kan for å finne årsakene til det, og rette på de årsakene som jeg tror bidrar til at jeg får de. Jeg jobber med det hele tiden. 

 

Svarene som jeg har kommet frem til er : 

 

1. Skjer det noen konflikter rundt meg, eller noe vondt så blir tvangstankene forsterket. 

 

2. Jeg kan være lykkelig og glad men allikevel er litt av tvangstankene tilstede, men de er da litt mer minimale. Jeg har ikke råd til å reise hele tiden. Men har bestillt ferie til sommeren for det hjelper å ha noe å glede seg til. 

 

3. Å pushe seg ut i nye situasjoner gjør meg mer urolig, og gir enda mer tvangstanker. 

 

4. Når jeg får tvangstanker så kjenner jeg at jeg må roe ned. Stress gir mer tvangstanker. 

 

5. Når jeg har mindre tvangstanker så forstår jeg ikke hvordan det går ann å ha så mye tvangstanker. 

 

6. Når tvangstankene kommer så føles det som en umulighet å få dem bort. Det bare skjer. 

 

Jeg har lært meg å roe meg ned når jeg får dem. Finne noe godt å drikke og spise. Alltid passe på at jeg ikke går lenge sulten osv, for det forsterker symptomene. Jeg forsøker å trene og leve normalt tross at jeg har dem. Dersom jeg murer meg inne så blir det ekstremt så mye verre. 

 

Noen sier at det kommer fra hjernen. At det er noe jeg kan være født med. Men jeg vet ikke. Men att det kan endres. 

 

Denne videoen minner meg om hvordan jeg har det. Men jeg er ikke sucidal. 

 

https://www.youtube.com/watch?v=QzKIS2nwBIE

 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor oppstår OCD?

Der er ikke en entydig forklaring på hvorfor OCD oppstår. Men det er noen teorier som omhandler både en psykologisk og en nevrobiologisk forklaring.

Den psykologiske forklaringen bygger på at OCD ofte sees i sammenheng med en ytre påvirkning, som for eksempel et tragisk dødsfall i familien. OCD kan altså oppstå etter en ytre påvirkning i form av en personlig krise som har belastet ens psyke.

Hvis OCD er forårsaket av en psykologisk grunn, kan det ofte behandles med terapi. Den nevrobiologiske forklaringen bygger på at den som er rammet av OCD har nedsatt aktivitet av et viktig signalstoff, serotonin, i hjernen og krever derfor medisinsk behandling.

 

- dette er en av forklaringene jeg finner etter å ha letet på nettet.  Plagsomme greier, langt mer plagsomt enn en forkjølelse med feber!.  Skal bli frisk! 

 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5

[Emancipate]

Det finnes medisiner mot dette. Men nedisiner har bivirkninger, og er ikke noe mirakelkur.

Endret 12. mars 2017 av Emancipate

[AnonymDiskusjon]

Det finnes medisiner mot dette. Men nedisiner har bivirkninger, og er ikke noe mirakelkur.

 

Jeg vet. 

 

Jeg har gått på medisiner for helseangst for ganske mange år tilbake. Det endte med at jeg forsøkte å ta mitt liv. Det var en bivirkning av medisinen. Jeg ble ganske sliten av medisinene. Sov stort sett døgnet rundt. Klarte så vidt å bevege meg og gå rundt. Samtidig ble jeg sucidal. Jeg ba de fjerne medisinene. Legene sa at de forsto at medisinene gjorde meg verre. Jeg sluttet med de. Nå har jeg ikke egen helseangst lenger. Nå er det kun barna som står i fokus. Jeg har det på "hjernen". 

 

Samtidig så går jeg rundt å prater med meg selv oppi hodet om følgende: "Den personen sier at jeg er et dårlig menneske, og da må personen ha rett vel? Eller har vedkommende rett? Hva tenker folk flest om meg da? Hva med naboene - de kjenner meg ikke helt, men de kan jo tro at jeg er helt psyko, eller gjør de det? Nei kanskje ikke... Men tenk om de gjør? hva da? Tenk om jeg er et dårlig menneske? Tenk om jeg kan gjøre helt syke stygge ting..? Tenk om jeg kan påføre noen skade? Neiiii det vil jeg aldri gjøre, men når en person sier det så må jo det være rett for folket vil vel stole på den ene personen. Nei det er feil. Jo det kan være rett. Nei det er feil. Jo det må være rett for ellers hadde ikke vedkommende sagt det. Nei det er feil. Jo det må være rett at jeg er et dårlig menneske,... og så løper tankene løpsk. : Jeg får plutselig blackout, og forsøker å huske tilbake om noe galt har skjedd. Har det skjedd noe galt? Må tenke gjennom: Jeg sto i dusjen, og så tenkte jeg på at jeg måtte være et dårlig menneske... og at jeg kunne være et farlig menneske, og at jeg kunne være helt psyko. Tilslutt sier jeg til meg selv: Jeg har jo ikke gjort noe galt: Jeg sto bare i dusjen, med mange tanker i hodet om forferdelige ting. Slutt å tenk: det er bare du som er stresset over ting som har skjedd, og får mye tanker. Du har ikke påført noen noe fysiske skader eller noe forferdelig. Ro deg ned, og sitt deg i sofaen og ta deg et glass juice eller noe godt å drikke og slapp av. 

 

Veldig frustrerende. Forsøker å aktivisere meg med å se litt filmer for å rømme bort fra alle tankene rundt situasjoner som har vært vanskelig i livet mitt. Det er mulig hendelser i livet mitt som gjør at jeg får tvangstanker. 

 

Har fått tips om å ta bilder av komfyren og slik når jeg må sjekke over den 12 ganger før jeg går på jobben. Det var en god ide, så slipper jeg å stresse sånn. Leser litt på nettet om det. Jeg må klare å bli bedre. Jeg vil ikke ha det slik mer. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5

[Kakofoni]

Har du prøvd å gå til OCD-team?

[AnonymDiskusjon]

Har du prøvd å gå til OCD-team?

 

Nei, hva er det for noe? Jeg har aldri forsøkt det. 

 

Siste gangen jeg var i kontakt med psykriatrien er for over 16 år siden. Psykologer og leger mener at jeg klarer det selv, uten hjelp. Jeg har lært meg litt egenterap av dem. Fikk beskjed om å skrive om angsten når den kommer. 

 

Foreks slik: 

 

Angst: redd for å miste kontrollen. Hvordan reagerer jeg når jeg får tanken: Jeg tenker på det hele tiden, og praten går i ett i hjernen. Hva gjøre med det: Finne fornuft. Konklusjon: Jeg må sitte en konklusjon for tanken. Og finne fornuftige svar til meg selv. Stole på meg selv. Og tenke logikk. 

 

Veldig vanskelig. Jeg gjentar jo hele tiden bevegelseshandlingene. I kveld har jeg gått stivt rundt. Redd for at jeg kan skade noen. Jeg går stivt rundt selv om det ikke er folk i huset, for jeg er redd å miste kontrollen. Helt sykt. For jeg vil innbille meg selv at jeg kan skade noen selv om det er ingen i nærheten. Hallo? . Jeg vet at det er syke tanker. Hvorfor er jeg så redd for å skade noen, kan jeg si til meg selv? Jo, fordi det er noe jeg ALDRI ønsker å gjøre. Jeg ville hatet meg selv til døde om jeg gjorde det. Men hvorfor tror du at du kan gjøre det? Nei jeg er bare redd. Og jeg ønsker aldri å gjøre noen noe vondt. Tilslutt roer jeg meg ned med en tanke: Jeg er følsom. Glad i mennesker. Og jeg eier en sterk samvittighetsfølelse. Jeg eier empati og medfølelse for andre. Er ikke det bra? Ja det er faktisk bra, men angsten er ikke bra for meg. Den må bort. 

 

Hva er Ocd team? 

 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5

[Kakofoni]

http://tvangslidelse.no/lokale_ocd_team/

 

OCD-teamet er veldig dyktige og tilbyr den beste behandlingen tilgjengelig for OCD, så jeg anbefaler at du tar en prat med de

[Whist1er]

Hvis jeg hadde vært hos legen for 16 år siden med et kutt som ikke ble sydd fordi det kom til å gro av seg selv, så betyr ikke det at det gjelder universelt for alle kutt jeg har fått etter det.

 

Du trenger å gå til en fagperson. Siden du er rammet av en kognitiv dissonans i din tilnærming til problemene, kan det tenkes at du er en Munchhausen-syndrom-kandidat. 

[Emancipate]

Siden du er rammet av en kognitiv dissonans i din tilnærming til problemene, kan det tenkes at du er en Munchhausen-syndrom-kandidat.

Direkte meningsløst sagt. Her er du helt på din egen planet.

[AnonymDiskusjon]

http://tvangslidelse.no/lokale_ocd_team/

 

OCD-teamet er veldig dyktige og tilbyr den beste behandlingen tilgjengelig for OCD, så jeg anbefaler at du tar en prat med de

 

Jeg har hørt at det fins egne klinikker for tvangstanker. Jeg skal sjekke linken din. Tusen takk for den . 

 

Jeg vet bare at jeg er så sterkt rammet av tvangstanker at jeg må forsøke å få de bort. Jeg tenker: kanskje jeg bare skal ignorere bort angsten? Men det er ikke lett å ignorere den bort. Kanskje jeg bare skal slutte å tenke på det som gir tvangstanker? Men det er heller ikke lett. 

 

Nå skal jeg fortelle hvordan denne dagen har vært:

 

Jeg våknet: yeyyy en ny dag igjen. Men nei vent: Jeg er deprimert. Jeg er deprimert fordi jeg må opp å gå, og være redd for hvordan jeg beveger meg. Redd for å miste kontroll. Det er verre enn å gå på "krykker". Huff. Hjelp hvordan skal jeg klare dette? Jo jeg må! Jeg må bare akseptere at jeg har tvangstanker, og jeg ønsker å bli frisk. Jeg kan ikke bli liggende i sengen. Jeg må opp å fungere!. Jeg står opp, og tenker: ånei nå er jeg i samme vane som før. Jeg tenker over hvordan jeg beveger meg. Går forsiktig. Går stivt. Kjenner meg stiv i musklaturen. Jeg er alene i leilligheten, men er allikevel redd for at jeg skal trå feil å skade noen. Jeg er rett og slett redd for å miste kontroll. Nå må jeg stole på meg selv og slutte med dette tullet. Plutselig begynner hode å tenke på alt som kan skje, og tankene flyter over. Jeg stopper dem. Jeg klarte å stoppe dem med å tenke på at nå skal jeg filme meg selv, og da kan man se at alt går bra. Det er bare min angst som er tilstede. Jeg stoler ikke på meg selv. Plutselig så kommer jeg på å tenke på kjærlighetssorger, menn som har avvist meg osv. Jeg tenker: ja han likte meg ikke fordi jeg var et grusomt menneske. Jeg er en person som skal hates for alltid. Jeg var en sann psykopatisk dritt. Er det rart at jeg ikke stoler på meg selv? For når en person sier at du er en psykopatisk idiot så er du det. Jeg innser at jeg går rundt med tvangstanker. Vil stoppe dem. Sier til meg selv: Vet du hva? Nå må du gi deg å si så mye stygge ord til deg selv. Du er et bra menneske. Du er empatisk. Tenker på andre. Du har kontroll på deg selv. Hva en eller noen andre dømmer deg for å være betyr ikke en dritt!. Ikke døm deg selv. For du vet at du er et bra menneske som fortjener alt godt. Du gjør feil i livet som alle andre. Men du ser det. Og kan rette på det. Du kan utvikle deg. Bli bedre. Tenk positive tanker, og stopp med det tankekjøret. Det er de negative tankene som gir deg tvangstanker! Stopp med de! STOPP!. 

 

Sånn har dagen vært. Jeg forsøker å jobbe med det. Jeg føler det er flaut å fortelle noen om mine tvangstanker. Redd at de vil tro at jeg er sinnsyk, og gal!. Men jeg aksepterer ikke å ha det slik lenger. Jeg tenker på hvor heldige dere som ikke har det er. Tenk så deilig det må være. Men jeg skal bli frisk!. Jeg har sjekket på nettet om selvhjelpsbøker. Jeg håper at det fins noen gode enkle muligheter for å bli kvitt dette her. 

 

Jeg kan forklare tvangstankene slik: De føles ganske ufrivillige. De kommer på lik linje som den trangen man får når man må spise, eller onanere. Sånn er det. 

 

Tusen takk for gode råd. Er det noen som kjenner seg igjen i tvangstankene mine, så kom med tips og råd og del gjerne din historie også  

 

 

 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5

[Kikert]

Siste gangen jeg var i kontakt med psykriatrien er for over 16 år siden.

 

Det har skjedd enormt mye innenfor psykiatrien på 16 år. Anbefaler at du gir det et forsøk til. At du skal klare det selv er noe som sies i dag også, men du blir ikke sendt hjem uten å ha fått verktøyene til å klare det.

 

En fin sammenlikning; Du kommer til et verksted og trenger å få skrudd ut en skrue. De sender deg hjem og sier at du klarer det selv uten å sende med et skrujern... Det er ikke slik det funker nå til dags

[AnonymDiskusjon]

 

Siste gangen jeg var i kontakt med psykriatrien er for over 16 år siden.

 

Det har skjedd enormt mye innenfor psykiatrien på 16 år. Anbefaler at du gir det et forsøk til. At du skal klare det selv er noe som sies i dag også, men du blir ikke sendt hjem uten å ha fått verktøyene til å klare det.

 

En fin sammenlikning; Du kommer til et verksted og trenger å få skrudd ut en skrue. De sender deg hjem og sier at du klarer det selv uten å sende med et skrujern... Det er ikke slik det funker nå til dags

 

 

 

Jeg tenker av og til om det er normalt å gå rundt å ha det sånn, men det er nok ikke normalt. Jeg tror mange ville vært sykemeldte fra jobben sin om de hadde det på samme måte som meg. Men jeg går på jobb. Tvinger meg selv til å fungere tross kroniske tvangstanker på hjernen. 

 

Fant en ny link om det. Forsøker å kartlegge årsakene til det, for å se om det er noe jeg kan forandre i livet mitt for å stoppe tvangstankene. Spørsmålet er om jeg kan klare å få dem stoppet raskt og enkelt. Men det er nok ikke så lett. Hadde jeg klart å skyve angst tilside så hadde det vært bedre. men .... hmmm . 

 

https://sml.snl.no/obsessiv-kompulsiv_lidelse

 

Ja, jeg må gå til legen om jeg ikke klarer meg på egen selv-hjelp. Jeg har forsøkt i 16 år nå, uten å ha klart det. Har hatt det i 20 år. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5

[AnonymDiskusjon]

Det som jeg kjenner er at tvangstankene kommer av påvirkninger av hendelser i livet mitt.

 

Anonymous poster hash: 032a4...cf5