Gå til innhold

Slumområder i USA


Anbefalte innlegg

Gjest medlem-23990

En hel del av dere burde ta en tur til USA før dere uttaler dere ja...

 

Hvis alle pengene i hele USA var delt på de 290 millonene dine tror jeg alle hadde hatt nok til å leve av.
Ja det har du helt rett i, men det jeg sa var at det ville vært utopisk å tro at noe sånt kunne funnet sted... ;)

 

 

Noe helt annet jeg har lurt på lenge. På forumet her vises det stadig til Fox og CNN og de kanalenes påvirkningskraft. De seerundersøkelsene jeg har sett viser ca 1-2 millioner seere eller færre. Det ville også stemme med at amerikanere flest ser nyheter fra sin egen stat heller enn nasjonale og internasjonale nyheter. Noen som har andre tall?

 

ABC, NBC, CBS, FOX, etc. har filialer i alle statene, mange av de i de statene med flest folk. Dvs. i staten min, Washington, er det en ABC-filial som heter KOMO-TV. NBC-filialen heter KING (og KONG, de har to kanaler). CBS sin filial der heter KIRO. Det betyr at når nyhetene kommer på, så er det de lokale filialene som har nyhetene på de store nettverkskanalene.

 

Dette er bare for nettverkskanalene, de andre sånn som CNN osv. viser det samme til alle i hele USA.

 

De aller fleste amerikanere har kanskje ikke CNN og alle de kanalene (som FOX News, vanlig FOX har de), men de har iallfall alle de vanlige nettverkskanalene. Du får inn ABC, NBC, CBS, Fox, UPN, og PBS med vanlig antenne, det er i staten min iallfall. De er nettverkskanalene, og PBS = NRK.

 

Mitt inntrykk av USA er at man knapt nok finner et mindre homogent land. USA er hippiene i California, industriarbeideren i Pensylvania, farmeren i Montana, fattige hvite i Alabama som klamrer seg til troen på rasemessig overlegenhet, de intelektuelle i New England som drikker fransk vin og leser europeisk litteratur, KKK og Kennedys fredskorps, en nasjon av enorme motsetninger.

:thumbs:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Mitt inntrykk av USA er at man knapt nok finner et mindre homogent land. USA er hippiene i California, industriarbeideren i Pensylvania, farmeren i Montana, fattige hvite i Alabama som klamrer seg til troen på rasemessig overlegenhet, de intelektuelle i New England som drikker fransk vin og leser europeisk litteratur, KKK og Kennedys fredskorps, en nasjon av enorme motsetninger.

 

Det som opptar oss er vel to ting:

 

* USAs rolle som militær, politisk og økonomisk supermakt

* USAs nesten totale kulturelle dominans over resten av verden siden 1945

Jau, er helt enig. Har absolutt ingenting imot vanlige amerikanere men det er nettopp utenrikspolitikken og hvordan de skal irettesette andre land, når det gjelder styresett. "øyy.. ikke demokrati.. et par oljepytter rundt omkring.. da går vi til angrep!"

Lenke til kommentar

Seixon: ja, enig, i mitt tilfelle har jeg et for smalt grunnlag til å uttale meg om USA som samfunn (derfor prøver jeg å markere hva som er bare er mine ytre inntrykk). Alt jeg har å gå etter er massemediene, amerikanere jeg kjenner fra ulike weblogger, og venner som har tilbragt lengre tid der borte. Jeg bør nok reise selv.

 

Men jeg lurer på, når vi er inne på kanaler, om problemet er nettopp CNN og lignende som kilder. Jeg har CNN rett inn i stua, ser ikke så sjelden på dem, og det er nettopp der jeg har fått det inntrykket jeg snakket om... De VIRKELIG heterogene sidene Baldviking snakker om, feks hippier, nevnes ikke akkurat ofte i mainstream-massemediene når det amerikanske flagget vaier i øverste høyre hjørne. At det finnes mange alternative subkulturer synes jeg er kjempeflott, men det er ganske tydelig at de sidene mediene er stolte over, som står fremst i det patriotiske utstillingsvinduet, dreier seg mer om økonomi, handlekraft og selvstendighet (som jo er greit nok) enn om livsstiler som fokuserer på f.eks. omsorg, ro, indre søken osv osv. Ikke dermed sagt at dette er noe "bedre"... Men det virker som om det homogenitetspoenget mitt gjelder mer det bildet amerikanske medier liker å gi, enn av hva kulturen faktisk kan by på. Sånn sett frister det jo veldig å komme seg dit.

 

Må legge til noe: her er jo styrken til NRK: TV2 og de fleste andre kommersielt fokuserte kanalene gir jo det samme inntrykket av homogenitet, egentlig. Kommer ikke på andre i farta som satser på å dekke bred kultur.

Endret av Onkel
Lenke til kommentar

Å besøke et land kan lære deg noe om det landet, men...mange nordmenn besøker Tyrkia og Spania. Hvor mye lærer de om de landene under besøkene sine? Balansert informasjon er noe vi selv primært har ansvar for å skaffe oss. Vi kan ikke skylde på f.eks media. Mange forfattere har beskrevet det amerikanske samfunnet fra et utall synsvinkler. Her står vi overfor noe av problemet med det moderne informasjonssamfunnet. Dels drukner vi i informasjon siden vi har så mange mediakanaler. Dels mister vi sammenhengene fordi vi ikke har tid til å se dem.

Lenke til kommentar
Balansert informasjon er noe vi selv primært har ansvar for å skaffe oss. Vi kan ikke skylde på f.eks media.

 

Her er jeg uenig.

 

Media har en rekke friheter og en større beskyttelse enn de fleste andre komersielle aktører. Dette fordi media ses som en forsutsetning for frie menneskers meningsdanning i den demokratiske verden.

 

Derfor HAR media et ansvar i forhold til å gi balanserte informasjon.

 

Og SÆRLIG når informasjonsoverfloden er så stor som den er.

 

Se og Hør fikk ikke momsfritak - de har dermed heller intet ansvar for å være upartiske og transparente.

Lenke til kommentar

La meg utdype hva jeg mener:

 

All informasjon bearbeides av mottaker. Vi tolker informasjon etter hvem vi er, hva vi har blitt fortalt, hva vi har sett, hva vi har lest oss til før. Vårt ansvar ligger i å forstå dette.

 

Vi har mediastøtte for å sikre et mangfoldig mediabilde. Dette betyr ikke nødvendigvis å ha èn objektiv mediakanal, selv om slike også er verdifulle (dog vanskelige å oppnå i praksis...). Flere mediakanaler kan god tillates å vinkle stoff etter sin egen grunnholdning så lenge summen blir objektiv.

 

Ulike mediakanaler er velegnet til ulike typer informasjon. Film/TV er gode på å fange øyeblikket. Internett kan brukes til å korrigere utsagn. En tykk bok vil være best om man ønsker å suge til seg enorme mengder kunnskap.

Lenke til kommentar

Det er ikke objektivitet jeg etterlyser, selv om mange medier selv ofte hevder å være akkurat det.

 

Det jeg etterlyser er etterettelighet og transparens dvs opplysninger om kilder, kildekritikk, plass til oppfatninger som avviker fra redaksjonell linje samt en redaktørplakat som er klart i dagen.

 

Det er vanskelig å tolke et medieinspill uten kjennskap til mediets ståsted.

Lenke til kommentar

sofokles @ 06/12/2003 : 19:51

Det jeg etterlyser er etterettelighet og transparens dvs opplysninger om kilder, kildekritikk, plass til oppfatninger som avviker fra redaksjonell linje samt en redaktørplakat som er klart i dagen.

 

Der er jeg enig. Media som mottar statsstøtte bør ha slike krav til seg. Seriøse media bør uansett om de har statsstøtte eller ikke oppgi kilder og forsøke å definere redaksjonelt ståsted. Dette gjelder f.eks også en historiker som skriver en historiebok.

Lenke til kommentar

Det er ikke bare snakk om statsstøtte i form av penger. Medier nyter også godt av statsstøtte i form av senderrettigheter, tilgang til stoff, tilgang til arkiver, sponsing av reportasjer, tilgang til lukkede områder, juridisk beskyttelse av kilder, beskyttelse av redaksjonen, militær beskyttelse under konflikt etc.

 

Media forherliger seg selv rollen som yttringsfrihetens yppersteprester, demokratiets forpostfektere, sannhetens forvaltere, fru justitias dommere, statsmaktens refsere, politikernes øyebjelkepåpekere, den svakes megafon og hvermansens forkjemper i informasjonssamfunnets jungel.

 

I alle fall i i sine egen reklamebannere.

 

Journalister, fotografer og redaktører er hverandres gjester i talkshows, portretter og intervjuer, i en gjensidig ryggklappende og skamrosende iscenesettelse av besserwissernes spotlightkonsentrerte virkelighetsforståelse.

 

Greit nok.

 

Det som kan være irriterende er at når noen ( da en journalist eller en annen som har førstehåndsinformasjon) bærer til torgs noe (=piece of information) som går på tvers av gjengs oppfatning i lauget, og som logisk vil snu saksoppfatningen på hodet, så skinner konkurransen mellom mediene (og mot røkla) så vanvittig igjennom. Dersom man ikke bare ignorerer den nye informasjon så angriper man ofte ikke i særlig grad sannhetsgehalten ved faktabiten. Man angriper organisasjonen budbæreren arbeider for, eierinteressene, redaktørern, viser til tidligere overtramp, og i skinnhellig fryd over krangelen angriper man budbringerens ( + ovennevntes) moral, utsvevende liv og arvesynd, slik at mediebrukeren ikke skal være i tvil om hvilket produkt han/hun skal/bør bruke penger på.

 

I stedenfor å revurdere egen historieoppfatning (story).

 

 

 

Ja, jeg har tatt en pils.

Lenke til kommentar

Sukker, gjær, vann og en pose tørre erter, litt kjemi og så la trekke i molter man selv har plukket... :yes:

 

Det man kan gjøre er å kutte TV helt. Jeg har gjort det, og jeg har ingen problemer med å følge det folk på jobben eller her på forumet diskuterer. En solid dose basiskunnskap, aviser, radio og nyhetsmagasiner holder deg oppdatert.

Lenke til kommentar

Hoi. Veldig informativt og gøy når dere får dra i gang de pseudo-duellene deres uforstyrret. :thumbup:

 

Eksempel på informativt: erter.

 

Baldviking: ja, man har selv ansvar bl.a. for å gå mediestoffet i sømmene og dermed for konklusjonene man drar. Men uansett koker det ned til referansene man har på forhånd og ressursene (f.eks tid, internett) man har tilgjengelig.

 

Sofokles: den tendensen til mangel på selvbevissthet er ikke bare irriterende, men ganske skremmende hvis man antar at mediene har den viktige/mektige posisjonen i demokratiet. Og når så vi sist en journalist frivillig ta selvkritikk på egne vegne? Altså ikke på bransjens vegne ved å kritisere noe en konkurrerende journalist har gjort?

 

Hvem er det forresten som utgjør Pressens Faglige Utvalg? Hvor interessenøytrale er de?

Lenke til kommentar

Sist jeg husker var da TV2 i dokument2 kjørte den saken som insinuerte dopingbruk i norsk skielite.

 

Hoho, hellige kuer og Ikoner med stor I , såret nasjonal stolthet, vepsebol.

 

I det enkelttilfellet ble overmakten for stor og Hells-trøm?-gård?fyr? sto duknakket frem og bekjente sine synder.

 

Og gud som de andre mediene fråtset.

 

Hvis en avis gjør en feil i fete typer på førstesiden - kommer korrigeringen gjemt godt bort, langt inne i avisa en annen dag.

 

Mediene har helt klart stor makt, og ved å gjøre seg til en del av showbiz kan de fare lettere hen med fakta og etterettelighet.

 

Sladder og ikke-sak er blitt viktigst - jeg kan ikke huske sist en politiker gikk av som følge av feil i saksbehandling - hvor det ikke samtidig har vært kjørt massive hetskampanjer hvor alt mulig dilldall trekkes frem i lyset.

 

Og dermed forsvinner systemkritikken.

 

Pressens faglige utvalg skal se etter at det ikke begås overtramp - da særlig mot enkeltpersoner. De har ingen sanksjonsmuligheter i forhold til spikersuppekoking av mer generell art.

 

Jeg synes det er besynderlig at våre statskanaler er så forskjellige fra de svenske. Der er tydeligvis respekten for grundig journalistisk arbeid en helt annen enn her.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...