Hvordan være attraktiv?

[AnonymDiskusjon]

Kvinne på 23 år her. Har en del spørsmål. 

 

Det har seg slik at jeg sliter med å finne meg selv attraktiv. Dette kommer nok av mobbing i barndommen, lite mestring i livet osv. Jeg har slitt med et ganske intens selvhat, og psykologen min sier at jeg tildels har vrangforestillinger... Noe jeg ikke helt vil si meg enig i, men jeg prøver jo å se det selv.. For ikke så lenge siden fikk jeg meg kjæreste, og han sier hele tiden at jeg er vakker, pen, søt osv. Kommenterer hele tiden utseende mitt og jeg merker at han er tiltrukket av meg. Han kommenterer dog ofte andre kvinner, for eksempel om vi ser på TV eller noe så kan han si "søren hun var fin" eller "hun var skikkelig heit". Noe som sårer meg ganske mye, for jeg tar det personlig og tenker automatisk at kanskje jeg burde sett sånn ut, at han hadde syntes jeg er penere om jeg ser sånn ut. Han vet jeg sliter veldig med selvbildet, men mulig han ikke har forstått hvor ille det er. Jeg har tre selvmordsforsøk bak meg, noe som er flaut, for det betyr jo at jeg ikke klarte å gjennomføre det.. Som følge av dette har jeg et veldig stygt arr på ene håndleddet blant annet. Ellers har jeg også mye arr etter selvskading. Disse er for dype til at de kan fjernes med laser. 

 

Jeg føler meg jo ikke akkurat pen med disse arrene, og går i klær som skjuler dem. Jeg gjør de "vanlige" tingene som å ordne håret, sminke meg og kle meg fint. Jeg har alltid vært ei litt alternativ jente, og det går mye i svart og grått. Det er farger jeg liker og føler meg veldig komfortabel i. Tar jeg på meg en blå genser for eksempel føler jeg meg utilpass og ikke noe særlig flott selv om kjæresten for eksempel sier jeg er fin i farger. Pga jeg har en del tatoveringer som er synlige er jeg ikke så glad i klær med mye mønster, striper går bra men ikke rosemønster og større mønster. Det blir for mye føler jeg.. 

 

Nå prøver jeg å forandre litt på ting og gjøre meg selv litt mer attraktiv. Pga jeg har startet på en ny medisin har jeg fått økt matlyst, derav vektøkning. Jeg har mistet metthetsfølelsen totalt. Nå får jeg tett oppfølging fra legen, for om jeg går opp for mye i vekt på kort tid så skal jeg bytte medisin. Jeg takler ikke å bli feit i tillegg. Er fra før lubben.. Kjæresten kaller meg slank, men jeg tror han fornekter litt at jeg faktisk ER lubben. Jeg bruker XL i bukser og M i topper. 

Skal til frisøren og få tilbake min naturlige hårfarge, som er lyst. Har mørkt hår nå og hatt det i mange år, men vil friske opp litt.. Av klær så kler jeg meg bare i sorte jeans, en enkel topp og skinnjakke.. Noen som har forslag til hva jeg kan kle meg i som er attraktivt? Jeg vil være attraktiv for meg selv OG så klart for kjæreste min. Jeg er så redd for at han ikke skal finne meg vakker lenger, iallefall siden han hele tiden syns at kvinner som ikke ligner meg i det hele tatt er såååå pene osv. :/

 

Å være attraktiv for andre er ikke så viktig men kan jo være greit å vite hva andre syns er attraktivt.. Få litt flere synspunkt.. Hva syns du er mest attraktivt med en kvinne??

Anonymous poster hash: 820b2...b3c

[Gumpen]

Det er veldig tydelig at det du sliter mest med er selvbildet i forhold til utseendet. Men du skal vite at menn kan finne deg attraktiv på mange andre områder også.

Prøv å få fokuset vekk fra hvordan du ser ut litt. Prøv også å ikke tenke på for mye på hva han (eller andre) tenker om deg.
Fokuser på deg selv. Har du noe du brenner for? Finn en interesse som du kan jobbe med, og som etter hvert kan gi deg mestringsfølelse. Det er disse prestasjonene som gir deg lykke i det lange løp. Når du oppnår slik lykke, vil dette også påvirke andre, og du får en karisma som er attraktiv i seg selv. Les bøker, og oppsøk alt som interesserer deg.

Du hører det over alt, og kanskje akkurat derfor så overser du det, men vær deg selv. 

Du må også stole på at når kjæresten din sier at du er pen, så mener han det. 

[hekomo]

Det virker merkelig at han sitter og kommenterer andre kvinners attraktivitet. Spesielt hvis han vet at du sliter med selvbildet. Gjør han andre ting som gjør at du føler deg mindre god?

[AnonymDiskusjon]

Det er veldig tydelig at det du sliter mest med er selvbildet i forhold til utseendet. Men du skal vite at menn kan finne deg attraktiv på mange andre områder også.

 

Prøv å få fokuset vekk fra hvordan du ser ut litt. Prøv også å ikke tenke på for mye på hva han (eller andre) tenker om deg.

Fokuser på deg selv. Har du noe du brenner for? Finn en interesse som du kan jobbe med, og som etter hvert kan gi deg mestringsfølelse. Det er disse prestasjonene som gir deg lykke i det lange løp. Når du oppnår slik lykke, vil dette også påvirke andre, og du får en karisma som er attraktiv i seg selv. Les bøker, og oppsøk alt som interesserer deg.

 

Du hører det over alt, og kanskje akkurat derfor så overser du det, men vær deg selv. 

 

Du må også stole på at når kjæresten din sier at du er pen, så mener han det. 

Takk for svar. Jeg har vell egentlig ikke noe spesifikt jeg brenner for.. Jeg har jo ting jeg liker å gjøre, som for eksempel å lese bøker. Vet ikke om det kom tydelig frem at jeg sliter med depresjon i innlegget mitt. Men det er en faktor når det kommer til interesser, jeg har litt vansker med å holde fast ved en hobby pga jeg føler jeg ikke får ting til og bare feiler. Det blir en slags ond sirkel. 

 

I tillegg har jeg mye problemer med skolen, og jeg har også familieproblemer som trykker meg litt ned. Jeg har hatt så mye å tenke på i det siste og mange bekymringer at jeg har glemt å ta vare på meg selv. Vanligvis er jeg hun som ordner meg på morgenen, kler meg i "ordentlige" klær, lakker neglene etc. men i det siste har jeg hatt fett hår, joggebukse og for stor hettegenser og jeg har ikke spist annet enn drittmat og neglelakken har flaket av neglene. Føler jeg må prøve å få tilbake omsorgsfølelsen for meg selv. 

 

Det virker merkelig at han sitter og kommenterer andre kvinners attraktivitet. Spesielt hvis han vet at du sliter med selvbildet. Gjør han andre ting som gjør at du føler deg mindre god?

Takk for svar, jeg syns egentlig det jeg også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si heller når han kommenterer andre damers utseende.. Det gjør at jeg noen ganger gruer meg til å f.eks se film med han. For jeg vet kommentarene om damene kommer. 

 

Nei, ingenting annet. Han er veldig støttende, omsorgsfull og snill mot meg. Om jeg skal si noe negativt om han så er det nettopp dette at han kommenterer andre damer. Ellers løfter han meg mye opp og er veldig god med meg. =) Han skryter av meg, både av små ting og store ting. F.eks om jeg er flink i et spill skal han skryte av det, om jeg parkerer perfekt så skal han skryte av det, om jeg kler meg fint skal han skryte av det, om jeg bare får 3 på en prøve så skryter han av det og sier jeg er flink uansett.. Så ja. Hehe

 

Anonymous poster hash: 820b2...b3c

[hekomo]

Har du sagt rett ut til ham hvordan du opplever kommentarene hans om andre kvinner?

[Notatblokk]

Har du sagt rett ut til ham hvordan du opplever kommentarene hans om andre kvinner?

 

Jeg tenker også litt på dette, finn en måte å si det på slik at han forstår hvorfor det oppleves så tungt. Det må komme ut på en annen måte enn at han bare tror du er litt sur og bjeffer at du ikke liker at han ser på andre damer, hvis du skjønner? Jeg har full forståelse for at det ikke er noe koselig at typen kommenterer alle de digge damene på tv, spesielt om selvtilliten din er lav.

 

Du skriver om det med å ta vare på seg selv, stelle seg om morgenen osv. Jeg tror du er inne på noe viktig her. Det er ikke lett å ta tak i "større" ting i livet (eksempelvis skolesituasjonen) om den grunnleggende selvomsorgen mangler. Jeg merker selv at om det er perioder med høy belastning med skole, stress, sosiale ting så går kontroll over ryddighet, vasking og støvsuging litt ned samtidig, og når overskuddet kommer tilbake er det lettere å få til alt samtidig. Kanskje du kan inngå noen avtaler med deg selv om at selv om du er hjemme og ikke skal noe, så må du ta deg en dusj og ta på olabukse og vanlig genser hvertfall? Det kan hjelpe med å få en følelse av at du har stått opp og fikset deg, føle deg litt bedre enn sånn "pysjfølelse" hele dagen. Trenger ikke ta full pakke med fine negler og sminke om det blir for mye. 

Aner ikke om det er noe du tror kan hjelpe, men det skader jo ikke å komme med forslag . 

 

Angående klærne så ser jeg utfordringen med å prøve farger om du har gått i svart og grått i mange år. Blir jo stor forandring til noe med farge på, kanskje du føler deg mer synlig for andre og det derfor blir litt skummelt? Jeg tror mitt beste forslag her er å prøve med ting som gradvis går utenfor komfortsonen din. Ikke gå for en gul sommerkjole med en gang, men kanskje en mørkeblå topp/genser som er nøytral, men hvertfall ikke svart? Mørkegrønne bukser går også fint sammen med svart skinnjakke eller sånne klær du beskriver. Det virker som om du har lyst til å prøve! PS: Jeg brukte mye sånn "gjemme meg"-klær fargemessig tidligere og hatet å kjøpe nye klær, men har kommet meg langt på vei. Det er fremdeles masse plagg jeg aldri i verden kan se for meg å gå i, men ringen utvides stadig! Selv om jeg føler meg helt koko med enkelte plagg så ser jeg jo at andre går i det og da ser det helt greit ut.

[Gumpen]

 

Det er veldig tydelig at det du sliter mest med er selvbildet i forhold til utseendet. Men du skal vite at menn kan finne deg attraktiv på mange andre områder også.

 

Prøv å få fokuset vekk fra hvordan du ser ut litt. Prøv også å ikke tenke på for mye på hva han (eller andre) tenker om deg.

Fokuser på deg selv. Har du noe du brenner for? Finn en interesse som du kan jobbe med, og som etter hvert kan gi deg mestringsfølelse. Det er disse prestasjonene som gir deg lykke i det lange løp. Når du oppnår slik lykke, vil dette også påvirke andre, og du får en karisma som er attraktiv i seg selv. Les bøker, og oppsøk alt som interesserer deg.

 

Du hører det over alt, og kanskje akkurat derfor så overser du det, men vær deg selv. 

 

Du må også stole på at når kjæresten din sier at du er pen, så mener han det. 

Takk for svar. Jeg har vell egentlig ikke noe spesifikt jeg brenner for.. Jeg har jo ting jeg liker å gjøre, som for eksempel å lese bøker. Vet ikke om det kom tydelig frem at jeg sliter med depresjon i innlegget mitt. Men det er en faktor når det kommer til interesser, jeg har litt vansker med å holde fast ved en hobby pga jeg føler jeg ikke får ting til og bare feiler. Det blir en slags ond sirkel. 

 

I tillegg har jeg mye problemer med skolen, og jeg har også familieproblemer som trykker meg litt ned. Jeg har hatt så mye å tenke på i det siste og mange bekymringer at jeg har glemt å ta vare på meg selv. Vanligvis er jeg hun som ordner meg på morgenen, kler meg i "ordentlige" klær, lakker neglene etc. men i det siste har jeg hatt fett hår, joggebukse og for stor hettegenser og jeg har ikke spist annet enn drittmat og neglelakken har flaket av neglene. Føler jeg må prøve å få tilbake omsorgsfølelsen for meg selv. 

 

 

Anonymous poster hash: 820b2...b3c

 

 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Har hatt mye problemer i livet selv. Gjorde det aldri bra på skolen. Kom meg liksom aldri avgårde. 

Følte liksom at jeg var stuck i livet. Har heller aldri sett på meg selv som direkte attraktiv heller. Hobbyer har jeg også vanskelig for å holde på. Men jeg har opparbeidet meg en del interesser. Jeg bytter veldig på hvilke av disse interessene jeg benytter tiden min på. Om det er tegning, musikk produksjon, fjellvandring, golf, eller rett og slett bare å sitte å slappe av forran pcn/tvn med en god film eller youtube. 

Men jeg har så mange interesser og hobbyer, at jeg alltid har noe å holde på med, og jeg blir alltid litt bedre i det jeg driver med.

Dette får tankene vekk fra så veldig mye. 

 

Noe annet som virkelig hjelper meg, er å legge planer for fremtiden, som du virkelig håper å oppnå. Før hadde jeg lett for å planlegge, og vanskelig for å utføre. Men de siste 2-3 årene har jeg faktisk begynt å utføre. Første steget tok jeg da jeg tok opp Biologi gjennom nettstudier. Jobbet intenst med faget. Leverte inn min første oppgave fra de 3 første kapitlene og fikk karakteren 6. Fant ut at jeg måtte ha så ufattelig mye teknisk utstyr for å fullføre faget, at jeg bare droppet det. Mange ser på det som 8000 kr rett i dass. Men jeg forstod nå at jeg faktisk ikke er dum. At jeg kan få til bare jeg prøver.

 

Satte meg deretter mål om å flytte til en annen by og ta lappen etter hvert. Fikk meg jobb i en annen by, og 7 måneder senere hadde jeg lappen i hendene.

Nå har jeg fortsatt veldig tunge perioder hvor jeg sliter mentalt, men på grunn av måten jeg har begynt å håndtere utfordringer, og faktisk oppnå mål jeg setter meg, så har jeg det 70% lettere med meg selv om dagen. Neste målet er å endelig ta det siste faget jeg trenger, og begynne å studere på universitetet før jeg blir 30

 

Ble litt mye meg, men tenkte det kunne være greit for deg å lese hvordan jeg kom meg gjennom min tunge tid med depresjon og sosial angst. Det er selvfølgelig så mye mer som ligger under overflaten her, men det legger jeg ikke ut her

 

Håper vertfall du etter hvert innser at du også kan oppnå ting du drømmer om her i livet. For med en gang du oppnår en drøm, så begynner snøballen å rulle, og du vil slite så mye mindre mentalt.

 

Mvh Gumpen.

[SKAÐI]

Første del er vel kanskje og prøve og høre, ikke nødvendigvis være enig men vise forståelse for hva psykologen sier, bare ut i fra det lille du skriver her så kan det virke som han har litt rett.

 

Hvis kjæresten din holder på slik, så må du jo ta det opp med han. Det er jo vanvittig lett for han og slutte og si det foran deg, i hvert fall hvis han skjønner hvor mye det faktisk går inn på han. Her mener jeg at ærlighet burde være den beste løsningen. 

 

Det finnes plenty med folk som har slitt og sliter med selvmordstanker, også dem som har forsøkt seg på selvmord, drevet med selvskading osv. Noen gjør det ved og kutt seg, andre gjør det ved og drikke seg ihjel. Personlig syns jeg ikke du skal henge deg så mye opp i dette, jeg som gutt har aldri sett ned på jenter jeg har truffet bare pga arr. 

 

Hvorfor du skal ut av klær du føler deg komfortabel av skjønner jeg heller ikke, greit nok det er jo alltids ok og utforde seg selv litt. Men jeg har også min egen stil som jeg er mest komfortabel med, men innimellom skeier jeg litt ut. Og at kjæresten din synes du er pen i farger trenger jo ikke bety mer enn at han synes du også kler og gå i farger. 

 

Det jeg personlig finner mest attraktivt med en kvinne er hvordan kjemien mellom oss er, enkelt og greit. Det går ikke på utseendet, og typen din sier jo allerede at han finner deg søt osv, da må du lære deg og høre etter når han sier det, og faktisk stole på at han mener det. 

 

Videre så tro det eller ei, du er ei ung jente som skal oppleve masse, fortsette og vokse som person og bli mer trygg på den du er. For din del så kan det virke som din største utfordring er å bli trygg på deg selv, men her må man bare ta tiden til hjelp. Du har jo et kjempegodt utgangspunkt, en kjæreste som er glad i deg osv, prøv og finn de positive tingene i livet og, og omfavn dem når de er der. Mitt livssyn er at å være lykkelig er å kunne sette pris på nettop dette, de små øyeblikkene i livet som gjør deg glad. Folk går ikke rundt 24/7 og er lykkelige. Å være attraktiv er å være deg, fortsett med det du, så skal du se det nok går bra.

[AnonymDiskusjon]

Har du sagt rett ut til ham hvordan du opplever kommentarene hans om andre kvinner?

Jeg har vell egentlig ikke det fordi jeg er redd for hvor dårlig samvittighet han får. Jeg tror virkelig ikke han tenker over hvilken innvirkningen det har på meg, og han kan være veldig nærtagende. Men så klart burde jeg jo si det når det til tider kan såre meg veldig. 

 

 

Har du sagt rett ut til ham hvordan du opplever kommentarene hans om andre kvinner?

 

Jeg tenker også litt på dette..........

 

Tusen takk for gode forslag, de er noterte. =) 

 

 

 

Følte liksom at jeg var stuck i livet. Har heller aldri sett på meg selv som direkte attraktiv heller. Hobbyer har jeg også vanskelig for å holde på. ...

 

Tusen takk for svar. Her er det noe jeg også sliter med, nemlig å finne et mål eller en drøm jeg kan leve opp til. For jeg vil så mye. Jeg vil bli sykepleier, lærer, psykolog, advokat, lege, ambulansearbeider, farmasøyt, klesdesigner for den saks skyld... Er så mye jeg vil. Jeg vil reise, jeg vil flytte til Tromsø, Bergen, Oslo, Stavanger. Vil bo i utlandet men samtidig ikke. Jeg klarer ikke finne et bestemt mål, en bestemt ting jeg vil. Drømmen er psykolog, men i en alder av 23 år er dette vanskelig da jeg ikke har fullført videregående engang, trenger tilrettelagt undervisning etc. Jeg vet jeg har hodet. Jeg har fått hørt det i alle de år. Men det er ikke alltid det vil fungere.. 

 

Første del er vel kanskje og prøve og høre, ikke nødvendigvis være enig men vise forståelse for hva psykologen sier, bare ut i fra det lille du skriver her så kan det virke som han har litt rett....

Tusen takk for svar. Jeg vet jeg må bli trygg på meg selv, men det er vanskelig når jeg aldri i livet har vært det. Og jeg må fokusere på så mye på en gang at det blir et eneste stort kaos... Men svarene her inne hjalp litt på, takk igjen dere. 

 

Anonymous poster hash: 820b2...b3c

[Gumpen]

Jeg har også tusen drømmer. Tusen mål. Jeg heller har ikke fullført videregående (mangler ett fag). Tror faktisk at du og jeg er ekstremt like på veldig mange av problem områdene du har nevnt. Derfor føler jeg også at jeg kan hjelpe deg litt med motivasjonen, da jeg har til en hvis grad klart å motivere meg selv til å komme videre i livet. Ja det er bare små skritt, men de skrittene begynner å tilbakelegge litt distanse, og jeg føler jeg har kommet lengere i livet de siste 2 årene en hva jeg fikk gjort på 5 år etter at jeg var ferdig i militæret.

Linker ved noen klipp som du kan se igjennom. Jeg tror du vil kjenne deg igjen i noen av de. Noen av klippene hjelper også på å motivere litt i hverdagen slik at du kan ta små skritt mot dine mål, uansett hva de er.