Hvordan flytte mye strøm veldig langt? Svaret er i økende grad likestrøm

[Sturle S]

For min del håper jeg ikke de utvikler og satser denne teknologien her på berget. Eksport av strøm og utbygging til utlandet er noe som vil bli norske forbrukeres utgift. De siste åra har det tatt helt av med eksport og utenlandskabler og stadig mer kommer på strømregninga.

Utgift!? Det er jo ein rein inntektspost! Statnett får ein stor del av inntektene sine derifrå. Alternativet hadde vore å auke nettleiga.

 

Import og eksport er ganske balansert. Vi importerer mykje om vinteren, sidan mykje vind gjer straumen billig i Danmark og Nord-Tyskland på den tida, medan vi eksporterer overskotet når snøsmeltinga slår til i Noreg.

[Kjetil Kjernsmo]

Det er forøvrig et veldig spennende prosjekt på gang i Tunisia: http://www.nurenergie.com/tunur/

Det vil trenge lange og kraftige kabler til Europa.

[Kjetil Kjernsmo]

For min del håper jeg ikke de utvikler og satser denne teknologien her på berget. Eksport av strøm og utbygging til utlandet er noe som vil bli norske forbrukeres utgift. De siste åra har det tatt helt av med eksport og utenlandskabler og stadig mer kommer på strømregninga.

 

Da vil Norge få seg et Kodak moment om få år.

 

Alt tyder på at prisen på fornybar energi i Europa faller, og at det tar knekken på kull og etterhvert gass. Om ikke lenge vil det også være billigere enn norsk vannkraft i snitt men fordi den ikke er så forutsigbar og regulerbar vil det være perioder der norsk balansekraft er meget verdifull. Hvis vi ikke er klare til å gjøre business av dette og samtidig tror at olja varer evig kommer vi til å tape og bli irrelevant som energileverandør. Fordi vi, i likhet med Kodak, ikke så mulighetene av det vi har, bare at vi ikke jar de samme marginene vi er vant til.

[Ketill Jacobsen]

 

For min del håper jeg ikke de utvikler og satser denne teknologien her på berget. Eksport av strøm og utbygging til utlandet er noe som vil bli norske forbrukeres utgift. De siste åra har det tatt helt av med eksport og utenlandskabler og stadig mer kommer på strømregninga.

 

Da vil Norge få seg et Kodak moment om få år.

 

Alt tyder på at prisen på fornybar energi i Europa faller, og at det tar knekken på kull og etterhvert gass. Om ikke lenge vil det også være billigere enn norsk vannkraft i snitt men fordi den ikke er så forutsigbar og regulerbar vil det være perioder der norsk balansekraft er meget verdifull. Hvis vi ikke er klare til å gjøre business av dette og samtidig tror at olja varer evig kommer vi til å tape og bli irrelevant som energileverandør. Fordi vi, i likhet med Kodak, ikke så mulighetene av det vi har, bare at vi ikke jar de samme marginene vi er vant til.

Helt enig! Norge bør være proaktiv med hensyn til å tilby balansestrøm. I den grad det er lønnsomt bygg ut havvind etter hvert i samarbeid med EU-landene og vurder massiv utbygging av pumpekraftverk. Det nytter ikke å komme etterpå når EU-landene på egen hånd har bygd ut masse fornybar strøm og i samtidig funnet løsning på manglende stabilitet i strømleveranser (fra sol og vind).

[missi]

Hvorfor i alle dager skal vi transportere strøm langt? Solceller fikser jo kortreist og fornybar strøm. Er jo tullet å satse på lange kabler som vil bli ødelagt i en solstorm. Sats på solceller og demokratisering av energiproduksjon.

[missi]

Hva med jordfeil?

Kan ikke få jordfeil på Mars! En er jo ikke lenger på jorden! Bare muligens på feil klode...

[Twinflower]

Hvorfor i alle dager skal vi transportere strøm langt? Solceller fikser jo kortreist og fornybar strøm. Er jo tullet å satse på lange kabler som vil bli ødelagt i en solstorm. Sats på solceller og demokratisering av energiproduksjon.

 

Hovedsaklig fordi bare store kraftverk med roterende masse (turbiner) kan regulere nettet. 

Vi er avhengig av de, og de kan ikke plasseres i hagene til folk.

[missi]

Hovedsaklig fordi bare store kraftverk med roterende masse (turbiner) kan regulere nettet. 

Vi er avhengig av de, og de kan ikke plasseres i hagene til folk.

Solceller og batteripakker.

[Twinflower]

Solceller og batteripakker.

 

 

... kan ikke regulere nettet. Mangler svingmasse.

[HF-]

Utgift!? Det er jo ein rein inntektspost! Statnett får ein stor del av inntektene sine derifrå. Alternativet hadde vore å auke nettleiga.

Import og eksport er ganske balansert. Vi importerer mykje om vinteren, sidan mykje vind gjer straumen billig i Danmark og Nord-Tyskland på den tida, medan vi eksporterer overskotet når snøsmeltinga slår til i Noreg.

I fjor under "tørkesommeren" vart det eksportert netto 3,3 TWh frå 1 juni til 31 august. Sida 20 mai er det eksportert netto 0,4 TWh midt i snøsmeltinga. Dette enorme overskuddet av straum i snøsmeltinga som du stadig nevner eksisterer altså ikkje. Det er pris per kWh som styrer produksjon, import og eksport.

[trikola]

... kan ikke regulere nettet. Mangler svingmasse.

Jeg må bare spørre: hvorfor kan ikke en inverter matet av batteripakken generere en vekselstrøm med frekvens og fase som er 100% slik som den skal være og mate denne inn i nettet?

[Twinflower]

Jeg må bare spørre: hvorfor kan ikke en inverter matet av batteripakken generere en vekselstrøm med frekvens og fase som er 100% slik som den skal være og mate denne inn i nettet?

Det kan den.

 

Problemet er hurtig respons på frekvensendringer i nettet. Svingmasse som er magnetisk tilkoblet nettet vil reagere kontant, invertere må måle og sette opp respons - noe som tar for lang tid med dagens teknologi.

 

Jeg har anført dette langt mer detaljert i denne tråden:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1844333&page=10&&do=findComment&comment=24883764

[delxzen]

Gjennom jorden i hundrevis av kilometer?

 

Tror mixtape mener å sende strømmen gjennom jord eller sjø. Jeg tror det har blitt bygget noen slike "enpolede" sjøkabelanlegg. Men man får nooen kjemiske utfordringer, som klorgass. Dessuten vil anoden utsettes for sterk korrosjon.

[Twinflower]

Tror mixtape mener å sende strømmen gjennom jord eller sjø. Jeg tror det har blitt bygget noen slike "enpolede" sjøkabelanlegg. Men man får nooen kjemiske utfordringer, som klorgass. Dessuten vil anoden utsettes for sterk korrosjon.

 

Ja, det var den forståelsene jeg kommenterte utfra. 

 

Har hørt at det finnes noe, men det er litt utenfor kjernekompetansen min for å si det slik

[dguzs]

 

Solceller og batteripakker.

 

 

... kan ikke regulere nettet. Mangler svingmasse.

Med dagens inverterteknologi trenger man nødvendigvis ikke lenger svingmasse. Svingmasse trengs for 2 ting: begrense den deriverte av frekvensen (rocof) i de første 2-3 sek av en ubalansehendelse og levere kortslutningsytelse. I dag kan begge tingene leveres av invertere (f.eks. koblet til et batteribank).

Her kan man lese om hva Eirgrids erfaringer: https://www.energy-storage.news/news/battery-storage-projects-to-compete-for-up-to-120mw-in-irelands-first-ds3-a

[Twinflower]

Med dagens inverterteknologi trenger man nødvendigvis ikke lenger svingmasse. Svingmasse trengs for 2 ting: begrense den deriverte av frekvensen (rocof) i de første 2-3 sek av en ubalansehendelse og levere kortslutningsytelse. I dag kan begge tingene leveres av invertere (f.eks. koblet til et batteribank).

Her kan man lese om hva Eirgrids erfaringer: https://www.energy-storage.news/news/battery-storage-projects-to-compete-for-up-to-120mw-in-irelands-first-ds3-a

Dette har vi diskutert før.

 

Problemet er fremdeles tidskonstanten.

[dguzs]

 

Med dagens inverterteknologi trenger man nødvendigvis ikke lenger svingmasse. Svingmasse trengs for 2 ting: begrense den deriverte av frekvensen (rocof) i de første 2-3 sek av en ubalansehendelse og levere kortslutningsytelse. I dag kan begge tingene leveres av invertere (f.eks. koblet til et batteribank).

Her kan man lese om hva Eirgrids erfaringer: https://www.energy-storage.news/news/battery-storage-projects-to-compete-for-up-to-120mw-in-irelands-first-ds3-a

Dette har vi diskutert før.

 

Problemet er fremdeles tidskonstanten.

Hva med den? Sorry, jeg husker ikke i detaljer hva vi har diskutert før.

[Twinflower]

Hva med den? Sorry, jeg husker ikke i detaljer hva vi har diskutert før.

At dagens problem er at det tar for lang tid å måle frekvensendringer. Typisk trengs det 2-3 perioder og da kommer regulatorene for sent i gang med kompenseringen. En svingmasse trenger ikke måle noe, den oppfatter og reagerer umiddelbart og dette gjør den overlegen til regulering.

[dguzs]

 

Hva med den? Sorry, jeg husker ikke i detaljer hva vi har diskutert før.

At dagens problem er at det tar for lang tid å måle frekvensendringer. Typisk trengs det 2-3 perioder og da kommer regulatorene for sent i gang med kompenseringen. En svingmasse trenger ikke måle noe, den oppfatter og reagerer umiddelbart og dette gjør den overlegen til regulering.

Det du beskriver er gårsdagens problem. Per i dag har man inverterteknikk til å reagere raskt nok. Pilotanlegget Eirgrid har installert gir full effekt etter 100ms, det er like raskt som det den roterende massen klarer. Vi har sett data fra dem og det er faktisk helt korrekt: litt over 100ms, trodde ikke det selv først jeg.

[Twinflower]

Det du beskriver er gårsdagens problem. Per i dag har man inverterteknikk til å reagere raskt nok. Pilotanlegget Eirgrid har installert gir full effekt etter 100ms, det er like raskt som det den roterende massen klarer. Vi har sett data fra dem og det er faktisk helt korrekt: litt over 100ms, trodde ikke det selv først jeg.

100 ms er jo ikke så veldig raskt.

 

Se tråden jeg linket til lenger oppe. Der er det noen linker (og utdrag) som forklarer hvorfor en stor andel av forskerne som er kvalifisert til dette prøver å finne bedre måter å løse problemet med syntetisk svingmasse.

 

Det er uansett ikke selve rampetiden eller responsen til inverteren som er problemet, men å detektere sikkert at frekvensen har endret seg. Periodetiden er jo 20 ms, og man skal ha minst to for å være sikker på at man ikke leser av feil (falske nullgjennomganger pga støy), og det går fort 50 ms før man kan starte med noen form for reaksjon på frekvensendringen.

 

En “ekte” svingmasse reagerer som nevnt av seg selv siden å bremse et svinghjul automatisk trekker ut energi av det som vil bremse den opprinnelige effekten.