Nå kan elbilene hurtiglades med sol

[RJohannesen]

 

44.000kWh mindre strøm gjør at de kan spare mere penger enn som så.

Storforbrukere av strøm betaler mye mere pr kWh enn vi gjør hjemme takket være et fordyrende effektledd.

Akkurat den gevinsten kan de nok se langt etter. Om vinteren når sola bidrar minst og elbilene suger mest energi per km på grunn av tining av bilen og kortere rekkevidde, samt at øvrig forbruk på bensinstasjonen antagelig er høyest på vinteren, så vil nok toppeffekten bli like høy som før. Kanskje til og med høyere hvis stasjonen trekker til seg flere ladekunder enn før.

Alle effektabonnement jeg kjenner til avregner pr måned. Man får billigere nettleie pr kWt, men får i tillegg en avgift som settes etter de timene i måneden med høyest effekt. I desember sparer man kanskje ikke så mye i effektavgift siden solcellene produserer lite da, men om sommeren kan man spare en god del.

 

Det er jo også slik at selv om elbiler har litt høyere forbruk pr km om vinteren så kjørr folk gjerne mer langturer om sommeren

[Knut Bråtane]

"..signalisere til kunder, myndigheter og omverdenen at vi er med på den nasjonale dugnaden for å redusere strømforbruk og karbonfotavtrykk"

 

Signalet er vel at symbolpolitikk er viktigere enn reell energisparing.

Vi produserer nå  nok elektrisk energi til all vår oppvarming/kjøling og transport.  Ved hjelp av   Norges geografiske/naturlige fordel.

Nei, ikke solkraft, men vannkraft. Land lengre syd, som vi altså i stedet eksporterer vannkraften til,  de har sol som sin styrke. ( I forhold til Norge)

HVIS vi har like gode sol-celle fangst-muligheter i Norge som land lengre syd, kan sol-elektrisiteten i Norge holdes som et eget selskap med eget regnskap, og selges til den prisen som er mulig. Så går det ihvertfall ikke utover kraftprisen til  innbyggerne i vinterlandet Norge.

 

Her er det flere ting som ikke stemmer.

I et normalår produserer vi så vidt nok strøm til å dekke eget forbruk. 2016 var uvanlig våt så vi eksporterte vel 10% av produksjonen, men siden 1994 finner jeg 8 år med netto import.

 

Utenlandskablenes rolle idag er å importere billig strøm om natta, i helgene, og når det blåser mye i Danmark og Tyskland. Så eksporterer vi strøm når prisen er langt høyere, det er typisk på dagtid og når det ikke blåser.

På denne måten finansierer kablene seg selv, og gir stort overskudd.

 

Solpaneler i Norge betales av private, og av selskaper som ønsker å være pionerer (heldigvis har vi mange slike). Det berører knapt strømprisen i det hele tatt.

 

Av hensyn til klimaet går Norge og de fleste andre land i retning av 100% fornybar energi. Når hele transportsektoren, industrien og landbruket skal over på fornybar har vi på langt nær nok til eget bruk. Vi bruker over 200 TWt energi, mens midlere strømproduksjon er bare 130 TWt.

 

Jeg tror heller ikke at solpaneler blir stort i Norge, de produserer mest om sommeren da vi oftest har mer enn nok. Mer vannkraft er aktuelt, men det er dyrt, og det møter verneinteresser. Derimot er vindkraft, kombinert med lagring i vannmagasiner ganske ideelt.

[Knut Bråtane]

Ja det blir litt mere diesel 12 liter, utnyttighetsgraden på solceller i Norge er veldig liten i forhold til område rundt ekvator! Det ville vært best og bygge ut de vannkraftverkene vi har.

 

http://www.itromso.no/nyheter/2017/01/20/Cruiseskip-m%C3%A5-fortsatt-svi-av-diesel-ved-kai-i-Troms%C3%B8-14093372.ece

 

Den virkelig forurensningen er båter, solcellene har ingen betydning for miljøet!

 

Dessuten har vi det problemet at menneskeheten slipper ut altfor mye CO2 i atmosfæren. Men det teller vel ikke hvis man er naiv nok til å tro at klimautfordringen er en gigantisk bløff og en svindel. :-(

[AsleRunar]

 

"..signalisere til kunder, myndigheter og omverdenen at vi er med på den nasjonale dugnaden for å redusere strømforbruk og karbonfotavtrykk"

 

Signalet er vel at symbolpolitikk er viktigere enn reell energisparing.

Vi produserer nå  nok elektrisk energi til all vår oppvarming/kjøling og transport.  Ved hjelp av   Norges geografiske/naturlige fordel.

Nei, ikke solkraft, men vannkraft. Land lengre syd, som vi altså i stedet eksporterer vannkraften til,  de har sol som sin styrke. ( I forhold til Norge)

HVIS vi har like gode sol-celle fangst-muligheter i Norge som land lengre syd, kan sol-elektrisiteten i Norge holdes som et eget selskap med eget regnskap, og selges til den prisen som er mulig. Så går det ihvertfall ikke utover kraftprisen til  innbyggerne i vinterlandet Norge.

Her er det flere ting som ikke stemmer.

I et normalår produserer vi så vidt nok strøm til å dekke eget forbruk. 2016 var uvanlig våt så vi eksporterte vel 10% av produksjonen, men siden 1994 finner jeg 8 år med netto import.

 

Utenlandskablenes rolle idag er å importere billig strøm om natta, i helgene, og når det blåser mye i Danmark og Tyskland. Så eksporterer vi strøm når prisen er langt høyere, det er typisk på dagtid og når det ikke blåser.

På denne måten finansierer kablene seg selv, og gir stort overskudd.

 

Solpaneler i Norge betales av private, og av selskaper som ønsker å være pionerer (heldigvis har vi mange slike). Det berører knapt strømprisen i det hele tatt.

 

Av hensyn til klimaet går Norge og de fleste andre land i retning av 100% fornybar energi. Når hele transportsektoren, industrien og landbruket skal over på fornybar har vi på langt nær nok til eget bruk. Vi bruker over 200 TWt energi, mens midlere strømproduksjon er bare 130 TWt.

 

Jeg tror heller ikke at solpaneler blir stort i Norge, de produserer mest om sommeren da vi oftest har mer enn nok. Mer vannkraft er aktuelt, men det er dyrt, og det møter verneinteresser. Derimot er vindkraft, kombinert med lagring i vannmagasiner ganske ideelt.

 

Nå tror jeg du er veldig optimistisk hvis du innbiller deg at "de fleste land" går mot 100% fornybar kraft.  Svært få land har den muligheten som Norge har med fornybar vannkraft i stor skala, og det er begrenset hvor mange vindmøller man kan bygge i et land - som også er avhengig av uforutsigbar vind.  Det har især Tyskland merket i vinter, med lite vind - hvor de har vært nødt til å kjøre igang kullkraftverk.  Og i land utenfor Vest-Europa så er kullkraft det som er vanlig,  ispedd noen atomkraftverk.  Og solenergi er sikkert bra i land med mye sol, men det er enormt plasskrevende - og gir også ustabil kraft hvis det er overskyet og regner. Jeg tror i fremtiden at Thorium kan være et alternativ, det forskes på det både i Kina og India. Og Norge er verdens fjerde største innehaver av Thorium, noe som kan bli nyttig i fremtiden.  Der kan ikke kraftverkene løpe løpsk slik som atomkraftverk kan i dag, siden det kreves energi for å drive det - pluss at Thorium ikke kan brukes til våpen.

[Bernt2]

 

 

"..signalisere til kunder, myndigheter og omverdenen at vi er med på den nasjonale dugnaden for å redusere strømforbruk og karbonfotavtrykk"

 

Signalet er vel at symbolpolitikk er viktigere enn reell energisparing.

Vi produserer nå  nok elektrisk energi til all vår oppvarming/kjøling og transport.  Ved hjelp av   Norges geografiske/naturlige fordel.

Nei, ikke solkraft, men vannkraft. Land lengre syd, som vi altså i stedet eksporterer vannkraften til,  de har sol som sin styrke. ( I forhold til Norge)

HVIS vi har like gode sol-celle fangst-muligheter i Norge som land lengre syd, kan sol-elektrisiteten i Norge holdes som et eget selskap med eget regnskap, og selges til den prisen som er mulig. Så går det ihvertfall ikke utover kraftprisen til  innbyggerne i vinterlandet Norge.

Her er det flere ting som ikke stemmer.

I et normalår produserer vi så vidt nok strøm til å dekke eget forbruk. 2016 var uvanlig våt så vi eksporterte vel 10% av produksjonen, men siden 1994 finner jeg 8 år med netto import.

 

Utenlandskablenes rolle idag er å importere billig strøm om natta, i helgene, og når det blåser mye i Danmark og Tyskland. Så eksporterer vi strøm når prisen er langt høyere, det er typisk på dagtid og når det ikke blåser.

På denne måten finansierer kablene seg selv, og gir stort overskudd.

 

Solpaneler i Norge betales av private, og av selskaper som ønsker å være pionerer (heldigvis har vi mange slike). Det berører knapt strømprisen i det hele tatt.

 

Av hensyn til klimaet går Norge og de fleste andre land i retning av 100% fornybar energi. Når hele transportsektoren, industrien og landbruket skal over på fornybar har vi på langt nær nok til eget bruk. Vi bruker over 200 TWt energi, mens midlere strømproduksjon er bare 130 TWt.

 

Jeg tror heller ikke at solpaneler blir stort i Norge, de produserer mest om sommeren da vi oftest har mer enn nok. Mer vannkraft er aktuelt, men det er dyrt, og det møter verneinteresser. Derimot er vindkraft, kombinert med lagring i vannmagasiner ganske ideelt.

 

Nå tror jeg du er veldig optimistisk hvis du innbiller deg at "de fleste land" går mot 100% fornybar kraft.  Svært få land har den muligheten som Norge har med fornybar vannkraft i stor skala, og det er begrenset hvor mange vindmøller man kan bygge i et land - som også er avhengig av uforutsigbar vind.  Det har især Tyskland merket i vinter, med lite vind - hvor de har vært nødt til å kjøre igang kullkraftverk.  Og i land utenfor Vest-Europa så er kullkraft det som er vanlig,  ispedd noen atomkraftverk.  Og solenergi er sikkert bra i land med mye sol, men det er enormt plasskrevende - og gir også ustabil kraft hvis det er overskyet og regner. Jeg tror i fremtiden at Thorium kan være et alternativ, det forskes på det både i Kina og India. Og Norge er verdens fjerde største innehaver av Thorium, noe som kan bli nyttig i fremtiden.  Der kan ikke kraftverkene løpe løpsk slik som atomkraftverk kan i dag, siden det kreves energi for å drive det - pluss at Thorium ikke kan brukes til våpen.

Om det av og til blåser lite, og om det er litt mindre sol en overskyet dag elelr to ,så er ikke dagslyset borte, og man får fortsatt strøm fra solceller.

Den lille stunden man må ty til annet enn sol og strøm, blir uansett mye mindre, enn uten tillegget av ren kraft, ikke sant?

[Knut Bråtane]

 

 

"..signalisere til kunder, myndigheter og omverdenen at vi er med på den nasjonale dugnaden for å redusere strømforbruk og karbonfotavtrykk"

 

Signalet er vel at symbolpolitikk er viktigere enn reell energisparing.

Vi produserer nå  nok elektrisk energi til all vår oppvarming/kjøling og transport.  Ved hjelp av   Norges geografiske/naturlige fordel.

Nei, ikke solkraft, men vannkraft. Land lengre syd, som vi altså i stedet eksporterer vannkraften til,  de har sol som sin styrke. ( I forhold til Norge)

HVIS vi har like gode sol-celle fangst-muligheter i Norge som land lengre syd, kan sol-elektrisiteten i Norge holdes som et eget selskap med eget regnskap, og selges til den prisen som er mulig. Så går det ihvertfall ikke utover kraftprisen til  innbyggerne i vinterlandet Norge.

 

Her er det flere ting som ikke stemmer.

I et normalår produserer vi så vidt nok strøm til å dekke eget forbruk. 2016 var uvanlig våt så vi eksporterte vel 10% av produksjonen, men siden 1994 finner jeg 8 år med netto import.

Utenlandskablenes rolle idag er å importere billig strøm om natta, i helgene, og når det blåser mye i Danmark og Tyskland. Så eksporterer vi strøm når prisen er langt høyere, det er typisk på dagtid og når det ikke blåser.

På denne måten finansierer kablene seg selv, og gir stort overskudd.

Solpaneler i Norge betales av private, og av selskaper som ønsker å være pionerer (heldigvis har vi mange slike). Det berører knapt strømprisen i det hele tatt.

Av hensyn til klimaet går Norge og de fleste andre land i retning av 100% fornybar energi. Når hele transportsektoren, industrien og landbruket skal over på fornybar har vi på langt nær nok til eget bruk. Vi bruker over 200 TWt energi, mens midlere strømproduksjon er bare 130 TWt.

Jeg tror heller ikke at solpaneler blir stort i Norge, de produserer mest om sommeren da vi oftest har mer enn nok. Mer vannkraft er aktuelt, men det er dyrt, og det møter verneinteresser. Derimot er vindkraft, kombinert med lagring i vannmagasiner ganske ideelt.

Nå tror jeg du er veldig optimistisk hvis du innbiller deg at "de fleste land" går mot 100% fornybar kraft.  Svært få land har den muligheten som Norge har med fornybar vannkraft i stor skala, og det er begrenset hvor mange vindmøller man kan bygge i et land - som også er avhengig av uforutsigbar vind.  Det har især Tyskland merket i vinter, med lite vind - hvor de har vært nødt til å kjøre igang kullkraftverk.  Og i land utenfor Vest-Europa så er kullkraft det som er vanlig,  ispedd noen atomkraftverk.  Og solenergi er sikkert bra i land med mye sol, men det er enormt plasskrevende - og gir også ustabil kraft hvis det er overskyet og regner. Jeg tror i fremtiden at Thorium kan være et alternativ, det forskes på det både i Kina og India. Og Norge er verdens fjerde største innehaver av Thorium, noe som kan bli nyttig i fremtiden.  Der kan ikke kraftverkene løpe løpsk slik som atomkraftverk kan i dag, siden det kreves energi for å drive det - pluss at Thorium ikke kan brukes til våpen.

Jo - det sies jo at det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Klart at det krever en porsjon tro og optimisme for å forutse løsninger på verdens energiutfordringer om 20-30 år. IEA (iea.org) klarte altså å bomme med 10-20 ganger (for lavt) om veksten av strøm fra solpaneler fra 2005 til 2014.

Noen ganger overgår virkeligheten de mest optimistiske prognoser. Filosofen Nietzche sa det slik: Store endringer kommer ofte på kattepoter.

 

Solpaneler krever ikke så stor plass. Paneler på et areal lik 1% av Sahara vil produsere like mye strøm som alt av kull, olje, gass, vannkraft, kjernekraft ++ produserer idag (ut fra 20W per kvadratmeter).

Vindmøller krever 4 ganger så stor plass (5W/m^2), men kan likevel dekke en stor del av verdens kommende energibehov.

 

Når det ikke er sol og vind trenger man alternativer. Vanskelig å si hvilke som vil vinne om 20-30 år, men mulighetene er mange. Nevner bare pumpekraft(vann), batterier, hydrogen, metan(nedkjølt naturgass fra fornybare kilder), forskjellige biobrensel ++.

At kullkraftverk brukes som standby backup er ikke så galt. Det er en midlertidig løsning, og driftstiden deres blir kortere og kortere. Om de forurenser mye i 100-500 timer i året blir det likevel lite, og de blir erstattet av fossilfrie løsninger fortest mulig.

 

Angående atomkraft er jeg i prinsippet positiv til det. Jeg mener at frykten som er spredd er basert på fordreid informasjon. Problemet er økonomien, ny atomkraft er dyr, langt dyrere enn både sol og vind. Fint hvis Toriumkraft kan bli billigere, men jeg tviler på om den kan konkurrere med sol og vind om 10-30 år.

[Ketill Jacobsen]

Angående atomkraft er jeg i prinsippet positiv til det. Jeg mener at frykten som er spredd er basert på fordreid informasjon. Problemet er økonomien, ny atomkraft er dyr, langt dyrere enn både sol og vind.

Man bør se på hele bildet for både Tsjernobyl- og Fukushimaulykkene. Det hevdes at 1,2 millioner menneskeliv er tapt i Ukraina, Hviterussland og Russland når en tar i betraktning også forkortede liv på grunn av fysiske og ikke minst psykiske ettervirkninger av katastrofen i Tsjernobyl. 600.000 "likvidatorer" fra hele Sovjet var engasjert i oppryddingen, bygging av tuneller under reaktoren etc., og alle over 30 år for at skade av deres reproduktive organer ikke skulle få fremtidige konsekvenser! En stor andel av disse ble langvarig syke og en stor del av dem ble uføre i alt for tidlig alder og svært mange døde tjue år tidligere enn normalt. Ukraina måtte bruke ca 10% av sitt statsbudsjett i de første ti årene og hele affæren kostet masse i fattigdom og depresjon i et land med 48 millioner innbyggere (2004). Det er delte meninger om tallene, se Wikipedia om Tsjernobyl for å få litt innsikt. Det som er sikkert er at Det internasjonale atombyrå har gjort alt det kan for å tilsløre fakta/informasjon om konsekvenser og de aller fleste land (med atomanlegg) er lite interessert i at det totale skadeomfanget blir klarlagt.

 

I følge TU's søsterblad/nettsted i Danmark er totale utgifter etter Fukushimaulykken allerede oppe i 1000 milliarder danske kroner (opprydding, erstatninger, flyttekostnader etc) og taksameteret går fortsatt heftig og en har ikke kontroll på situasjonen og bare hell i uhell hindret at Tokyo slakk unna katastrofal radioaktivitet. Så langt er altså utgifter tilsvarende et norsk statsbudsjett. 1200 milliarder (norske) kroner ville være nok til å bygge ut vindkraft som produserer 333 TWh per år, ca 2,4 ganger norsk vannkraftproduksjon per år!

 

Så det er ikke uten grunn at det nedlegges mer atomkapasitet enn det bygges nytt i dag i verden! I tillegg kommer at kraften er håpløs dyr i forhold til fornybar kraft. Men situasjonen ville kanskje endre seg om tretti år?

[Odd Solberg]

Ja det blir knapt 122 kilowattimer daglig, tviler på at det vil produsere dette, litt støv snø alt dette vil redusere effekten.

 

Man kan vel garantert hver dag få samme effekt ut av et diesel aggrigat og 3-4 liter diesel.

 

Du har helt rett, du glemte bare en null. Du mente selvsagt 30-40 liter disel om dagen(?)

Wikipedia: ..a modern diesel plant will at its near-optimal 65-70% loading, generate 3 kWh per litre.

Det gir deg en kWh pris på ca 35KR per KW, hvis du får agregatet gratis og slipper å betale for drift og vedlikehold.

[Simen1]

Du har helt rett, du glemte bare en null. Du mente selvsagt 30-40 liter disel om dagen(?)

Wikipedia: ..a modern diesel plant will at its near-optimal 65-70% loading, generate 3 kWh per litre.

Det gir deg en kWh pris på ca 35KR per KW, hvis du får agregatet gratis og slipper å betale for drift og vedlikehold.

Apropos regnefeil, du har nok blitt grundig lurt om du har betalt ca 105 kroner per liter diesel...

[Knut Bråtane]

 

-

Endret 24. mars 2017 av Knut Bråtane