Svensk togekspert mener man kan halvere jernbanekostnadene

[55GE57GD]

 

Det er vel hyperloop som er fremtiden?

 

Jeg ville ikke likt å sitte i et tog uten å kunne se ut. Hyperloop uten utsikt vil neppe tiltrekke seg reisende.

Selvsagt foretrekker folk flest å kunne se ut. Men noen jernbanestrekninger, f.eks. Oslo–Drammen, er i praksis allerede nærmest blitt tunnelbaner, og det ser ikke ut til å ha nevneverdig frastøtende virkning. Så vidt jeg vet, bytter få eller ingen tog mellom Asker og Oslo eller Lillestrøm for å bruke lokaltogene Asker–Lillestrøm, som kjører de gamle linjene med mer utsikt. Og svært få – bare en håndfull turister og pensjonister med oseaner av tid – vil velge én time uten utsikt fremfor syv timer med.

Pål Jensen

[timwoodi]

Får håpe gulvet er godt polstret når du leser kostnadene for å bygge nye europaveier på vestlandet.

 

Det blir ikke bygd Nye veier på Vestlandet, så det tallet er 0. alle Nye veier bygges på østlandet.

[timwoodi]

Synes dette ser interessant ut, jeg! Hvorfor tenker vi ikke slik når vi bygger veier langs bratte fjorder I Norge? Da er det å springe hyller I fjellet, og tuneller, som gjelder. Hadde bruer I fjellsida blitt bedre og billigere, tro? Noen som vet?

[Benny Flaggstang]

 

Man _MÅ_ ikke bygge en bro 250 meter høy.

 

Nei, men den må nødvendigvis bygges flere mil lang. Brobenet er ikke engang del av problemet her. Den enorme langsgående konstruksjonen derimot. Slike høytliggende bruer er jo også effektive til å spre støyen langt.

Når problemstillingen er høyden på brua så blir det litt smårart å si at «brubenet ikke er engang er en del av problemet».

 

Et togspor bruker samme areal om det ligger på bakken eller like over. Men det er stor forskjell om det ligger 2, eller 50 meter over bakken. Så om man tar med brubenet i ligningen kan man i stor grad påvirke grunnalet for problemet. Noe som gjør lengden på brubenet til en sentral del av problemet.

[Håkon B. Thoresen]

Ikke sikkert GUNNAR G. LØVÅS, ASSISTERENDE JERNBANEDIREKTØR har rett . han argumenterte mot en slik løsning på ny trase for dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Holmestrand så sent som 18. februar 2016 :

 

"– Skoppum vest koster ca. én milliard mindre.

– Skoppum vest har vesentlig lavere natur-/miljøkonsekvenser, dels på grunn av større tunnelandel. En viadukt til Bakkenteigen ville blitt Norges lengste bru, plassert svært høyt i terrenget"

 

https://www.tb.no/meninger/jernbaneverket-derfor-er-skoppum-vest-best/o/5-76-254681

[Håkon B. Thoresen]

"– Jeg synes dette er veldig interessant. Vi må tørre å tenke nye tanker og finne nye måter å gjøre ting på, sier hun."

 

Ja, dette har jeg tro på!

Ved å masseprodusere elementer kan en spare mye penger og dersom banen ligger så høyt i terrenget at den ikke hindrer trafikk i å krysse, får vi noe som fungerer i praksis.

En bandlegger ikke areal i samme grad og der hvor jernbanen går og vilt får passere uhindret, samtidig som snørydding blir enklere og faren for ras blir redusert.

Skulle ønske vi kunne tenke utenom boksen når det kommer til fjordkryssinger også, hvor flytebroer med tunnelmoduler hvor skipstrafikken kan passere, burde utredes.

Her kan det også være mange milliarder å spare.

Masseproduksjon av elementer er måten å gjøre det på for å få både mer vei og jernbane.

 

 

Skrev et innlegg om dette før jul: https://www.sb.no/oslofjorden/ferjer/debatt/la-oss-bygge-bru-over-fjorden/o/5-73-313816

[WTEKNIKK2]

Jeg tror man kan få alle fordelene ved å bygge en lav bro, f.eks. 1 meter over bakken. Viltunderganger og

veiunderganger må graves litt ned, men her kan man sikkert utnytte at terrenget ikke er helt flatt uansett. Da bortfaller "monstermast"-argumentet får man håpe. Samtidig blir det litt billigere å produsere betongelementer.

 

En bør vel løfte det noe mer enn 1 meter av flere årsaker. vilt og annet som raker langs bakken er 1 årsak. snø, og da gjerne store snø mengder enkelte steder er en annen. Med spenn betong, så kan en ha lengre spenn, og da bør ikke noen ekstra meter bety så mye for kostnaden. 8-18 meter over bakken bør fungere greit. En annen ting er at en kan dosere stigning jevnere. Slik at en kan tenke seg fra 5 meter til 40 meter høyde over bakken for å få slakere stigning enkelte steder. tunnel, og da med TBM maskiner og lengre strekk, er vel en ting vi ikke kommer bort fra i vårt land. Å kombinere TBM'er som kan lage lang tunneler, med slike "bro elementer" bør gjøre det mulig å produsere høy hastighets tog linjer langt rimeligere. Om det er 250 km/time, eller +300 km/ time betyr ikke så mye, bare en får noen slike prosjekter realisert.

[Erlend V.]

Se film bygging av jerbanebru:

[Andre Sørensen]

Hulrommet i disse elementene bør også kunne brukes som trasé til høyspent og fiberstrekk. Godt innkapslet og skjermet for vær og vind. Dette vil vel gjøre toget mer effektivt også da det blir korte strekk imellom nett og tog