Angrer ekstremt etter flytting

[Skurupu]

Jeg hadde også helt garantert blitt depresiv av å bo på en så liten plass. Jeg kunne aldri, aldri, aldri funnet på noe sånt. Forstår deg veldig godt. Et slikt liv er ikke for alle, rett og slett.

[DukeRichelieu]

Gjør jeg en liten sak til en stor katastrofe her?

 

Ja, det har jeg og andre nevnt flere ganger tidligere.  

 

Men, om det er slik du føler det, så er det slik du føler det. Det er trist å høre at du har det slik og du er nok som du selv sier mentalt preget av situasjonen. Da blir følelser og tilhørende fortvilelse gjerne forsterket.

 

Du får ikke gjort noe med det som alt er gjort og det meste av dette er reverserbart. Foreslår at du tar en avgjørelse om å flytte tilbake til Trondheim og tar det videre derfra, steg for steg. Samboeren din var vel også med på denne avgjørelsen og det var vel ikke noe du presset henne til? Høres ikke slik ut i hvert fall, så du har ikke ansvaret for denne avgjørelsen alene.

 

Lykke til!  

[mkhan]

-

Endret 13. september 2017 av mkhan

[AnonymDiskusjon]

Slapp av, det ordner seg! Det er gjennom å oppleve å ha det kjipt at du setter mye større pris på de gode tidene. Livet går opp og ned og slik er det. Ikke vær så hard med deg selv ser du har nevnt fire fem ganger i et innlegg at du hater deg selv.. slutt med den tankegangen, den hjelper deg ikke og er ikke produktiv på noe som helst vis. Det er lov å ta et par mindre heldige valg for man har som regel alltid mulighet til å rette opp i dem senere, dessuten er dere to om å ta valgene så slutt å bær alt ansvaret på dine skuldre.

Anonymous poster hash: 8a831...177

[Notatblokk]

Situasjonen har bedret seg betraktelig her da vi har tatt tak og skal flytte. Bedre humør, klart å komme meg tilbake i treningsrutiner og forholdet går litt bedre.

 

Vi selger nå huset, men jeg er livredd for å ikke få solgt. Huset er dyrt og markedet dårlig. Bare tanken på å ikke få solgt og at huset skal "låse" oss gir meg særdeles stygge tanker om hva jeg kan finne på. Jeg orker rett og slett ikke denne situasjonen lengre.

 

Hadde bare salget gått bra og sommeren blitt en avslutning på dette hvor vi kunne senket skuldrene og ladet batterienez

 

Så bra at ting går bedre, og at dere har bestemt dere for å flytte.

 

Det virker som du driver med katastrofetenkning uansett hvordan det går, egentlig? Dere har nå tatt et valg du beskriver som positivt, du gleder deg til endringen som skal komme og du har fått bedre rutiner i livet ditt. Likevel ser du så pessimistisk på hussalget at du "får stygge tanker om hva du kan finne på" (??).

Jeg tror fremdeles du kunne hatt godt av noen å snakke med om tankegangen din, for den gagner deg ikke   .

[mkhan]

-

Endret 13. september 2017 av mkhan

[Graf1ga]

Takk for gode svar, det er godt å få tilbakemeldinger fra dere som klarer å tenke litt rasjonelt.

 

Problemet mitt er tanken og frykten for at vi skal bli sittende med huset. Situasjonen har, som tidligere nevt, tært veldig på oss som par og akkurat nå "flyter" vi på at prosessen går fremover. Skulle det skjære seg fullstendig og vi blir sittende med problemet utover sommer og til høsten er jeg redd for at frustrasjonen skal bikke forholdet vårt.

 

Som du sier Juliess, så har jeg virkelig en utfordring med tankemønsteret mitt. Tenker worst case uansett, men det er kanskje ikke så rart når jeg føler alt har gått til helvete det siste året og mistrives voldsomt der jeg er nå.

 

Jeg har på sett og vis gått inn i et modus hvor jeg tenker at alt jeg skal foreta meg går til helvete og at jeg aldri kommer til å få det bra igjen.

Anbefaler deg å ta en titt på denne kanalen her på youtube:

 

https://www.youtube.com/user/kognitivterapi/videos?flow=grid&view=0&sort=p

Spesielt denne videon her:

Har slitt, og sliter fortsatt med destruktive tankemønstre... det er noe jeg bare må akseptere, akkurat som at livet er en evig kamp.

Når jeg er i mine dårlige perioder, så blir det ofte til at jeg blir veldig selvopptatt, lat, lett irritabel, likegyldig, bruker fritiden på mye tull, har sære meninger eller at jeg leter etter ting jeg kan kritisere. 

 

Har en venn av meg som blir veldig fort engstelig eller som ikke stoler på andres bedømmelser og tenker kun det verste, jeg kan hjelpe han til å roe seg ned. Men han er ikke spesielt flink på å bruke teknikker til å hjelpe seg selv, noe som blir slitsomt for min del, siden dette er noe som går på repeat hver gang vi henger ilag. Jeg selv setter en grense over hva jeg ønsker å si til han, siden jeg ikke egentlig vet hva han føler eller tenker. Tror uansett at med litt tid å erfaring at han har god nokk selvinnsikt til å forstå at han må tenke annerledes om ting. 

 

Svaret på problemene våre ligger som oftest rett foran nesen vår, som oftest er det ingenting å gruble over, det er bare det at vi kansje ikke er modig nokk til å løse dem, også havner man inni den onde sirkelen igjen.

 

Noen "problemer" derimot må man bare akseptere at man har, det er ikke verdt å banke seg selv opp for.

Velg heller å le av dem eller situasjonen, en god dose selvironi kan gjøre så mangt.

Endret 14. juni 2017 av Graf1ga

[Graf1ga]

x

Endret 14. juni 2017 av Graf1ga

[mkhan]

-

Endret 13. september 2017 av mkhan

[Kikert]

Da vet du hva du ikke skal gjøre en gang til. Lykke til med det nye gamle livet