Medisin eller odontologi ?

[Gluestick]

Hei,

 

jeg står overfor tidenes dilemma nå som søknadsfristen nærmer seg dag for dag.

 

I skrivende stund står valget mellom medisin og odontologi. Odontologi var noe som jeg egentlig skulle gå for hele tiden, men etter hvert har interessen for studiet falmet. Medisinstudiet er noe som har appellert til meg fra dag 1, men jeg har midlertidig ikke hatt den samme "inner-drive" og forkjærligheten for studiet som hos det andre.

 

Har også tenkt tanken på at jeg kan først søke meg inn på f.eks. medisin og deretter bytte 2. år  dersom det ikke appellerer til meg. Har blitt opplyst at dette ikke er noe å anbefale, og således er dette noe jeg har lagt litt bak meg. Jeg vil jo helst finne ut hva jeg vil drive med og være 100 % fokusert fra start. 

 

Noe av grunnen til at interessen for tannlege-yrket har falmet, er at det kreves et veldig godt håndlag. Jeg må bare poengtere at dette var noe jeg visste fra før av, men jeg har hørt fra bekjente at flere tannlegestudenter dropper ut av studiet nettopp pga. at dem sliter med å tilfredstille de fysiske forutsetningene (godt håndlag, god eye-to-hand coordination osv.). Jeg vil ikke anse meg selv som særlig klønete med hendene , men jeg har aldri vært noe særlig kløpper i K&H, estetiske fag generelt. Dette er ikke noe overdrivelse da en veldig stor grad av yrket går ut på praksis av teorien som blir lært. 

 

Dette er jo også noe som selvfølgelig man øver på, men jeg føler at jeg kanskje stiller med litt dårlige kort i henhold til studiets art. Det som midlertidig er et stort + med yrket er visstnok fremtidsmulighetene, hvis jeg ikke tar feil? Har lest noe om at mange går ut med pensjon om 5-10år, og da blir det veldig stor mangel på tannleger, særlig i distriktområdene. I valget av studiet, er det helt essensielt å trekke inn etterspørsel. Det virker uansett som en artig utdanning med en god blanding av praksis og teori, som også naturligvis åpner for videre spesialisering. 

 

Medisinstudiet er jeg fremdeles usikker på. Det som interesserer meg med utdanningen er allsidigheten. 

Jeg liker medinstudiet i et samfunnsmessig perspektiv, og en slik tverrfagelighet er noe jeg tror kan være noe for meg. Det som midlertidig bekymrer meg er fremtiden. La oss kalle en spade for en spade her... For 10-15 år siden, florerte det med nyhetsartikler om at det kommer til å bli stor legemangel i fremtiden. I realiteten, skjedde det helt motsatte. Glem eldrebølgen?  Har hørt at i dag utdanner vi alt for mange leger, mangel på turnusplasser skaper hodebry for studenter, og flere og flere stikker til utlandet for å skaffe seg en utdanning. En bekjent av meg, forteller at det er som at legeyrket har mistet sin status i samfunnet pga. dagens situasjon. 

 

 

Som dere ser, så er jeg fremdeles veldig usikker. På det ene siden har jeg odontologi (minus: vet ikke om jeg er helt praktisk anlagt for yrket, fremtidsmuligheter?), og på den andre siden har jeg medisinstudiet (minus: fremtidsmuligheter, jobb, turnus, + vet ikke om det helt passer meg). Liker dog tanken på medisin +samfunnsfag/rettsmedisin 

 

 

Hadde satt pris på om noen kunne komme med et par gode råd. Det siste jeg vil gjøre er å bare ta et studie helt tilfeldig uten at det er skikkelig gjennomtenkt. 

Endret 3. mars 2017 av Gluestick

[med.stud]

Hei du!

 

Hmm, nå er du heldig som står mellom to ganske like studier! Har skjønt at UiO har likt opplegg for odontologistudenter og medisinstudenter den første tiden. Da spiller det kanskje ikke så stor rolle hva du velger, hvis det er mulighet for å "bytte" underveis (samtidig nevner du jo at dette ikke er til å anbefale). 

 

Hvis jeg skal komme med ett råd, så er det at du ikke vet hvordan ting er før du har prøvd. Kanskje du tenker litt for mye på hvor mye du kan/ikke kan, eller hvordan arbeidsmarkedet er om 10 år (så klart er dette relevant, men man lærer jo masse av å oppleve studiet i praksis også). Er du usikker på dine finmotoriske ferdigheter, så kanskje det er verdt et forsøk! Hvis du finner ut at det ikke er noe for deg, så slipper du å lure på det, for da har du prøvd.

 

Ofte må man bare hoppe i det, for man klarer ikke alltid tenke seg til hvordan ting blir uansett. 

[Gluestick]

Hei, takk for svar. Er som sagt fremdeles svært usikker på mitt studievalg. På den ene siden har jeg det evige spørsmålet om mine finmotoriske ferdigheter er høvelig ift. studiets art, mens på den andre siden har jeg fremtidssituasjonen og interessen for legestudiet i søkelys.

 

 

Jeg har blitt opplyst om at bytte mellom odontologi og medisin er mulig, men man må søke seg inn på samordna opptak på nytt. Søker man da inn på ordinær kvote eller primær kvote? Dessuten så har jeg hørt at det er ikke sikkert at alle fagene fra 1.semester blir godkjent? I og med at begge har likt opplegg det første året, så ser jeg ikke heller hvordan jeg skal klare å differensiere dem hvis jeg f.eks. begynner medisin og finner at dette ikke er noe for meg. 

 

Lengen av studiet er også en viktig faktor for meg. Hvis jeg velger medisin blir det, 6 år, praksis, + 5-6 år ytterligere med spesialisering

Odontologi derimot; 5 år, 2 år praksis (er visstnok obligatorisk før man tar videre spesialisering), +3-5 år spesialisering. 

Blir som sagt ikke helt klok på valgene jeg står overfor. 

 

Noe annet så plager meg er selve valget av universitet.

 

Jeg utelukker NTNU hvis jeg havner i situasjonen at jeg må hoppe ut i et av studiene og deretter vurdere om jeg skal bytte. Grunnen er rett og slett at NTNU er det eneste av de aktuelle universitetene som ikke tilbyr odontologi. 

 

Virker kanskje litt kunstig (forventer krass kritikk nå), men ut i fra tidligere poenggrenser og status vil jeg nok rangere universitetene i den følgende rekkefølgen:

 

UIO 

NTNU

UIB

UIT

 

Litt usikker på om NTNU burde ligge øverst på lista (60.4)- høyest 

 

Problemet som oppstår er at jeg må gi glipp på NTNU i det scenarioet, og valget står da mellom UIO/UIB. UIT virker for perifert for meg til tross for aldeles vakker natur. 

 

 

Var du selv 100 % sikker på at medisin var noe du skulle gå for, eller ble det litt sånn tilfeldig? 

[Gluestick]

Er det i tillegg noen som har noe form for statistikk over strykprosenten (eksamen) ved begge respektive studiene?

 

Hvor mange eksamener er det normalt å ha i løpet av et semester på de forskjellige universitetene?

[Gluestick]

bump!

[AnnonymG]

Hei Gluestick, her skal jeg komme med noen tips til deg jeg vi du skal tenke nøye igjennom.
 

Jeg studere selv medisin, og er snart ferdig på studiet. Studiet er fantastisk, det er spennende og jeg angrer ikke på at jeg valgte medisin. Jeg har ikke gått odontologi, så jeg kan ikke sammenlikne selve studieløpet med dem, men jeg antar at det er relativt likt og at vi skal igjennom de samme fagene pre-klinisk. Dette er spennende.

 

Medisin er et langt studie - hele 6 år. Dette er år hvor man skal tilbringe veldig mye tid til lesing, lesing, lesing og atter lesing. Selv liker jeg medisin så godt, at det å sitte 6-8 timer å lese en dag bare er moro. Det er fantastisk mye å lese! De første årene lærer man kroppen fra A til Å. I tillegg havner man i et godt studiemiljø og får mange venner. Alle dine venner kommer i samme situasjon som deg - at hverdagen er preget av mye lesing, så man blir ikke en "kjiping" om man sitter mye å leser.

 

Det som slår meg på mine siste år på studiet, det er at jeg ikke er ferdig "lege" når jeg er ferdig med studiet. Først venter 1,5 år turnus, deretter venter 5 års spesialisering  - som vi må gjøre på et offentlig godkjent sykehus.

 

Etter embetseksamen i 6. klasse, så skulle man tro at man var ferdig lege og kunne sette i gang å jobbe! Det som er realiteten er at det venter 1,5 turnusår hvor vi må være villige til å flytte på oss, og ta turnus et helt annet sted i Norge enn der vi hadde tenkt. i år var det nesten 950 søkere på 450 stillinger, og det sier seg selv at funker veldig dårlig. Alle kommer før eller siden til å få turnus, men etter 6 år på skole er man ganske gira på å komme ut i arbeid og bli ferdig med denne turnusen. Jeg er en person som verdsetter fritid like mye som jobben, derfor ønsker jeg å bli ferdig med turnusen innen så kort tid jeg kan, og deretter sette i gang med spesialisering, slik at jeg slipper å vente unøvendig lenge før jeg kan slå meg til ro. For meg er legeyrket fantastisk, jeg kunne ikke drømt om annet - og derfor studerer meg medisin. Jeg er villig til å ofre en del for legeyrket, men ikke ALT. Jeg føler akkurat nå at det skal bli deilig å bli ferdig på skolen snart, men allikevel venter jeg en hel masse arbeid. Jeg vet at dette kommer til å bli noen spennende år, men det er samtidig noen usikre år - fordi jeg aner ikke hvor jeg får jobb hen. Som sagt, jeg er villig til å leve med denne usikkerheten for at jeg kan bli lege, men det er ikke alle som trives under så dårlige rammer.

 

For meg ville det nå vært en drøm hvis jeg hadde studert odontologi. Ikke nødvendighvis på grunn av faget, men på grunn av rammene. Studiet er ett år kortere, altså 5 år, og når man er ferdig, så er man FERDIG. Man kan begynne å jobbe, og slå seg til ro. Det kreves ingen turnus. Jeg har naturlig nok en del venner som studerer odontologi, og jeg er passe misunnelig på at de slipper hele turnusopplegget, uteksamineres ett år før meg, og kan få jobb med gode rammer etter endt studie.

 

Så, hvor sterkt ønsker du å bli lege? Det er 6 år studie + 1,5 år turnus (LIS1) + 5 år spesialisering (LIS2 + LIS3). Det skal sies at etter endt studie, og som turnuslege, så tjener man penger som lege, så man jobber ikke gratis. Man er ansatt som en lege, og har autorisasjon. Alliekvel, så må man følge dette systemet for å bli spesialist innenfor et fagfelt, noe alle gjør.

 

Som sagt, jeg digger medisinstudiet. Studieperioden er fantastisk, man får mange nye venner, mange nye opplevelser  - en tid man ikke får tilbake. Det som er minuset er igrunn rammene rundt selve legejobben fra man er ferdig student til man er ferdig spesialist.

 

Du får tenke nøye gjennom dette. Dette er den erfaring jeg har gjort meg med studiet. Jeg velger å ofre litt ekstra for å bli lege, fordi jeg elsker legejobben og synes dette er innmari interessant. 

[Gluestick]

Hei Gluestick, her skal jeg komme med noen tips til deg jeg vi du skal tenke nøye igjennom.

 

Jeg studere selv medisin, og er snart ferdig på studiet. Studiet er fantastisk, det er spennende og jeg angrer ikke på at jeg valgte medisin. Jeg har ikke gått odontologi, så jeg kan ikke sammenlikne selve studieløpet med dem, men jeg antar at det er relativt likt og at vi skal igjennom de samme fagene pre-klinisk. Dette er spennende.

 

Medisin er et langt studie - hele 6 år. Dette er år hvor man skal tilbringe veldig mye tid til lesing, lesing, lesing og atter lesing. Selv liker jeg medisin så godt, at det å sitte 6-8 timer å lese en dag bare er moro. Det er fantastisk mye å lese! De første årene lærer man kroppen fra A til Å. I tillegg havner man i et godt studiemiljø og får mange venner. Alle dine venner kommer i samme situasjon som deg - at hverdagen er preget av mye lesing, så man blir ikke en "kjiping" om man sitter mye å leser.

 

Det som slår meg på mine siste år på studiet, det er at jeg ikke er ferdig "lege" når jeg er ferdig med studiet. Først venter 1,5 år turnus, deretter venter 5 års spesialisering  - som vi må gjøre på et offentlig godkjent sykehus.

 

Etter embetseksamen i 6. klasse, så skulle man tro at man var ferdig lege og kunne sette i gang å jobbe! Det som er realiteten er at det venter 1,5 turnusår hvor vi må være villige til å flytte på oss, og ta turnus et helt annet sted i Norge enn der vi hadde tenkt. i år var det nesten 950 søkere på 450 stillinger, og det sier seg selv at funker veldig dårlig. Alle kommer før eller siden til å få turnus, men etter 6 år på skole er man ganske gira på å komme ut i arbeid og bli ferdig med denne turnusen. Jeg er en person som verdsetter fritid like mye som jobben, derfor ønsker jeg å bli ferdig med turnusen innen så kort tid jeg kan, og deretter sette i gang med spesialisering, slik at jeg slipper å vente unøvendig lenge før jeg kan slå meg til ro. For meg er legeyrket fantastisk, jeg kunne ikke drømt om annet - og derfor studerer meg medisin. Jeg er villig til å ofre en del for legeyrket, men ikke ALT. Jeg føler akkurat nå at det skal bli deilig å bli ferdig på skolen snart, men allikevel venter jeg en hel masse arbeid. Jeg vet at dette kommer til å bli noen spennende år, men det er samtidig noen usikre år - fordi jeg aner ikke hvor jeg får jobb hen. Som sagt, jeg er villig til å leve med denne usikkerheten for at jeg kan bli lege, men det er ikke alle som trives under så dårlige rammer.

 

For meg ville det nå vært en drøm hvis jeg hadde studert odontologi. Ikke nødvendighvis på grunn av faget, men på grunn av rammene. Studiet er ett år kortere, altså 5 år, og når man er ferdig, så er man FERDIG. Man kan begynne å jobbe, og slå seg til ro. Det kreves ingen turnus. Jeg har naturlig nok en del venner som studerer odontologi, og jeg er passe misunnelig på at de slipper hele turnusopplegget, uteksamineres ett år før meg, og kan få jobb med gode rammer etter endt studie.

 

Så, hvor sterkt ønsker du å bli lege? Det er 6 år studie + 1,5 år turnus (LIS1) + 5 år spesialisering (LIS2 + LIS3). Det skal sies at etter endt studie, og som turnuslege, så tjener man penger som lege, så man jobber ikke gratis. Man er ansatt som en lege, og har autorisasjon. Alliekvel, så må man følge dette systemet for å bli spesialist innenfor et fagfelt, noe alle gjør.

 

Som sagt, jeg digger medisinstudiet. Studieperioden er fantastisk, man får mange nye venner, mange nye opplevelser  - en tid man ikke får tilbake. Det som er minuset er igrunn rammene rundt selve legejobben fra man er ferdig student til man er ferdig spesialist.

 

Du får tenke nøye gjennom dette. Dette er den erfaring jeg har gjort meg med studiet. Jeg velger å ofre litt ekstra for å bli lege, fordi jeg elsker legejobben og synes dette er innmari interessant. 

 

Takk for et informativ innlegg! 

 

 

Heller kanskje mer mot odontologistudiet pga. de nevnte rammene som du beskriver. Jeg tenker midlertidig å gå forskerlinjen hvis jeg går medisin eller odontologi slik at det blir hhv. 6 og 7 år. Jeg liker tanken på at man er "ferdig" etter 5 år på odontologistudiet i motsetning til medisin som har turnus + masse vikariater. I tillegg til at man har et mer balansert sosial liv og normal arbeidsdag fra 8-4. 

Medisin virker også veldig kjekt nettopp pga. stor interesse for humanbiologien og pasientkontakten man får. Den økende grad av byråkratiseringen er derimot jeg ikke så giret på, men dette er vel generelt et aber i helsevesenet. 

 

 

 

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli lege?

- Grunnutdanningen tar seks år, deretter er det obligatorisk turnustjeneste.  Jeg har spesialisert meg innen allmennmedisin og det tar fra fem til syv år. Jeg har også en sideutdanning innen psykiatri.

Det er et krevende valg å bli lege. Grunnutdanningen er på mange måter bare begynnelsen, i og med at det stilles stadig større krav til spesialisering. En stor faglig interesse, å være glad i og nysgjerrig på mennesker, samt å se det sosialmedisinske aspektet er viktig for å bli lege.

 

Dette kan jeg med hånden på hjertet si at treffer meg som person.

 

 

 

 

Personlige egenskaper 

Tannlegen har interesse for helse og velvære. Du har et godt håndlag og er nøyaktig. Som tannlege er det svært viktig å ha gode kommunikasjonsegenskaper og du må ha evne til å skape tillit og kontakt med pasientene.

 

Jeg vil si at jeg har greie kommunikasjonsegenskaper, er forholdsvis nøyaktig, men er usikker på om jeg har godt håndlag? 

 

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg tok mange omveier før jeg bestemte meg for å bli tannlege. Jeg begynte å studere til hortonom, deretter til kjemiingeniør. Men det var ikke det jeg egentlig ønsket. Jeg ville jobbe med mennesker og på en utplassering på et sykehus i Teheran, observerte og veide jeg alle typer helserelaterte yrker for å finne ut hva jeg ønsket å bli.

Jeg er veldig sosial, glad i å jobbe med hendene, liker kjemi og matte, men ville ikke bli lege og kjempe med liv og død. Situasjonen min i hjemlandet Iran, gjorde at jeg flyttet til Sverige. I Malmö kom jeg inn på tannlegehøyskolen til tross for at jeg ikke hadde toppkarakterer.

Det er en av få skoler som vurderer om du er egnet til yrket og ikke bare ser på karakterene. De fant meg egnet og det er jeg glad for.

 

Jeg elsker realfag (kjemi, fysikk, matte og biologi), har ikke noe særlig formening om å kjempe med liv og død (iallfall pro-aspekt) og er vel glad i å jobbe med hendene mine vil jeg si. 

 

 

 

Dette ble noe kunstig, men for meg virker det som at jeg har interesse i begge fagfelt, men lener kanskje mer mot odontologi pga. rammene. Men samtidig er jeg usikker på det praktiske aspektet. Usikker på om jeg duger til dette, om finmotorikken er på plass og om min manual dexterity er på plass. Den kliniske fasen kommer ikke før i 3. år, og det hadde vært utrolig kjipt om jeg måtte bytte fra odontologi til medisin etter 3 år. Hva bør jeg gjøre?? 

 

Endret 29. juni 2017 av Gluestick

[Gluestick]

 

Hei Gluestick, her skal jeg komme med noen tips til deg jeg vi du skal tenke nøye igjennom.

 

Jeg studere selv medisin, og er snart ferdig på studiet. Studiet er fantastisk, det er spennende og jeg angrer ikke på at jeg valgte medisin. Jeg har ikke gått odontologi, så jeg kan ikke sammenlikne selve studieløpet med dem, men jeg antar at det er relativt likt og at vi skal igjennom de samme fagene pre-klinisk. Dette er spennende.

 

Medisin er et langt studie - hele 6 år. Dette er år hvor man skal tilbringe veldig mye tid til lesing, lesing, lesing og atter lesing. Selv liker jeg medisin så godt, at det å sitte 6-8 timer å lese en dag bare er moro. Det er fantastisk mye å lese! De første årene lærer man kroppen fra A til Å. I tillegg havner man i et godt studiemiljø og får mange venner. Alle dine venner kommer i samme situasjon som deg - at hverdagen er preget av mye lesing, så man blir ikke en "kjiping" om man sitter mye å leser.

 

Det som slår meg på mine siste år på studiet, det er at jeg ikke er ferdig "lege" når jeg er ferdig med studiet. Først venter 1,5 år turnus, deretter venter 5 års spesialisering  - som vi må gjøre på et offentlig godkjent sykehus.

 

Etter embetseksamen i 6. klasse, så skulle man tro at man var ferdig lege og kunne sette i gang å jobbe! Det som er realiteten er at det venter 1,5 turnusår hvor vi må være villige til å flytte på oss, og ta turnus et helt annet sted i Norge enn der vi hadde tenkt. i år var det nesten 950 søkere på 450 stillinger, og det sier seg selv at funker veldig dårlig. Alle kommer før eller siden til å få turnus, men etter 6 år på skole er man ganske gira på å komme ut i arbeid og bli ferdig med denne turnusen. Jeg er en person som verdsetter fritid like mye som jobben, derfor ønsker jeg å bli ferdig med turnusen innen så kort tid jeg kan, og deretter sette i gang med spesialisering, slik at jeg slipper å vente unøvendig lenge før jeg kan slå meg til ro. For meg er legeyrket fantastisk, jeg kunne ikke drømt om annet - og derfor studerer meg medisin. Jeg er villig til å ofre en del for legeyrket, men ikke ALT. Jeg føler akkurat nå at det skal bli deilig å bli ferdig på skolen snart, men allikevel venter jeg en hel masse arbeid. Jeg vet at dette kommer til å bli noen spennende år, men det er samtidig noen usikre år - fordi jeg aner ikke hvor jeg får jobb hen. Som sagt, jeg er villig til å leve med denne usikkerheten for at jeg kan bli lege, men det er ikke alle som trives under så dårlige rammer.

 

For meg ville det nå vært en drøm hvis jeg hadde studert odontologi. Ikke nødvendighvis på grunn av faget, men på grunn av rammene. Studiet er ett år kortere, altså 5 år, og når man er ferdig, så er man FERDIG. Man kan begynne å jobbe, og slå seg til ro. Det kreves ingen turnus. Jeg har naturlig nok en del venner som studerer odontologi, og jeg er passe misunnelig på at de slipper hele turnusopplegget, uteksamineres ett år før meg, og kan få jobb med gode rammer etter endt studie.

 

Så, hvor sterkt ønsker du å bli lege? Det er 6 år studie + 1,5 år turnus (LIS1) + 5 år spesialisering (LIS2 + LIS3). Det skal sies at etter endt studie, og som turnuslege, så tjener man penger som lege, så man jobber ikke gratis. Man er ansatt som en lege, og har autorisasjon. Alliekvel, så må man følge dette systemet for å bli spesialist innenfor et fagfelt, noe alle gjør.

 

Som sagt, jeg digger medisinstudiet. Studieperioden er fantastisk, man får mange nye venner, mange nye opplevelser  - en tid man ikke får tilbake. Det som er minuset er igrunn rammene rundt selve legejobben fra man er ferdig student til man er ferdig spesialist.

 

Du får tenke nøye gjennom dette. Dette er den erfaring jeg har gjort meg med studiet. Jeg velger å ofre litt ekstra for å bli lege, fordi jeg elsker legejobben og synes dette er innmari interessant. 

 

Takk for et informativ innlegg! 

 

 

Heller kanskje mer mot odontologistudiet pga. de nevnte rammene som du beskriver. Jeg tenker midlertidig å gå forskerlinjen hvis jeg går medisin eller odontologi slik at det blir hhv. 6 og 7 år. Jeg liker tanken på at man er "ferdig" etter 5 år på odontologistudiet i motsetning til medisin som har turnus + masse vikariater. I tillegg til at man har et mer balansert sosial liv og normal arbeidsdag fra 8-4. 

Medisin virker også veldig kjekt nettopp pga. stor interesse for humanbiologien og pasientkontakten man får. Den økende grad av byråkratiseringen er derimot jeg ikke så giret på, men dette er vel generelt et aber i helsevesenet. 

 

 

 

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli lege?

- Grunnutdanningen tar seks år, deretter er det obligatorisk turnustjeneste.  Jeg har spesialisert meg innen allmennmedisin og det tar fra fem til syv år. Jeg har også en sideutdanning innen psykiatri.

Det er et krevende valg å bli lege. Grunnutdanningen er på mange måter bare begynnelsen, i og med at det stilles stadig større krav til spesialisering. En stor faglig interesse, å være glad i og nysgjerrig på mennesker, samt å se det sosialmedisinske aspektet er viktig for å bli lege.

 

Dette kan jeg med hånden på hjertet si at treffer meg som person.

 

 

 

 

Personlige egenskaper 

Tannlegen har interesse for helse og velvære. Du har et godt håndlag og er nøyaktig. Som tannlege er det svært viktig å ha gode kommunikasjonsegenskaper og du må ha evne til å skape tillit og kontakt med pasientene.

 

Jeg vil si at jeg har greie kommunikasjonsegenskaper, er forholdsvis nøyaktig, men er usikker på om jeg har godt håndlag? 

 

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg tok mange omveier før jeg bestemte meg for å bli tannlege. Jeg begynte å studere til hortonom, deretter til kjemiingeniør. Men det var ikke det jeg egentlig ønsket. Jeg ville jobbe med mennesker og på en utplassering på et sykehus i Teheran, observerte og veide jeg alle typer helserelaterte yrker for å finne ut hva jeg ønsket å bli.

Jeg er veldig sosial, glad i å jobbe med hendene, liker kjemi og matte, men ville ikke bli lege og kjempe med liv og død. Situasjonen min i hjemlandet Iran, gjorde at jeg flyttet til Sverige. I Malmö kom jeg inn på tannlegehøyskolen til tross for at jeg ikke hadde toppkarakterer.

Det er en av få skoler som vurderer om du er egnet til yrket og ikke bare ser på karakterene. De fant meg egnet og det er jeg glad for.

 

Jeg elsker realfag (kjemi, fysikk, matte og biologi), har ikke noe særlig formening om å kjempe med liv og død (iallfall pro-aspekt) og er vel glad i å jobbe med hendene mine vil jeg si. 

 

 

 

Dette ble noe kunstig, men for meg virker det som at jeg har interesse i begge fagfelt, men lener kanskje mer mot odontologi pga. rammene. Men samtidig er jeg usikker på det praktiske aspektet. Usikker på om jeg duger til dette, om finmotorikken er på plass og om min manual dexterity er på plass. Den kliniske fasen kommer ikke før i 3. år, og det hadde vært utrolig kjipt om jeg måtte bytte fra odontologi til medisin etter 3 år. Hva bør jeg gjøre?? 

 

 

 

Bump! Ska søke i morgen og begynner å bli desperat :/ 

[aryastark]

Tror ikke det gjør så mye hvis du finner ut på 3. året at tannlege ikke var noe for deg. Da kan du søke på medisin på vanlig måte, og så søke opprykk til 2. studieår. Det er mange som begynner på et studium for så å finne ut at det ikke var noe for dem, og så starter på noe annet Men du må selvsagt ha i bakhodet at lånekassen ikke gir støtte for mer enn 8 studieår. Det var mange i klassen min på medisin som hadde studert hele eller deler av andre studier, og måtte finansiere noen av årene selv.

Endret 30. juni 2017 av aryastark

[Gluestick]

Tror ikke det gjør så mye hvis du finner ut på 3. året at tannlege ikke var noe for deg. Da kan du søke på medisin på vanlig måte, og så søke opprykk til 2. studieår. Det er mange som begynner på et studium for så å finne ut at det ikke var noe for dem, og så starter på noe annet Men du må selvsagt ha i bakhodet at lånekassen ikke gir støtte for mer enn 8 studieår. Det var mange i klassen min på medisin som hadde studert hele eller deler av andre studier, og måtte finansiere noen av årene selv.

 

Blir litt vanskelig å kunne finansiere studielån selv dersom jeg bytter. Jeg er så usikker..

 

tl.dr. Kunne du lest det jeg skrev ovenfor og ev. komme med en høvelig kommentar? Hadde satt pris på det! 

[aryastark]

Hvis du heller mer mot odontologi så tror jeg at jeg ville valgt det. Av de jeg kjenner fra kullet som gikk odontologi så var noen litt usikre på om studiet var riktige de to første årene, men når de kom til 3. året så var alle helt sikre på at odontologi var riktig, fordi da fikk de endelig prøve seg i praksis. Etter det de har sagt har det praktiske vært litt utfordrende i starten fordi det er helt nytt, og man skal faktisk gjøre en ganske god jobb, og være nøyaktig, men de fikk øvet mye så alle ble flinke til slutt.

[Esmeralda98]

Hei!

Du la dette innlegget i 2017. Jeg skal søke odontologi neste år og har AKKURAT det samme problemet! 

Hvordan gikk det med deg så langt? Gikk det bra med odontologi? eller byttet du til medisin? 

[K..4]

Esmeralda98 skrev (På 6.4.2022 den 15.12):

Hei!

Du la dette innlegget i 2017. Jeg skal søke odontologi neste år og har AKKURAT det samme problemet! 

Hvordan gikk det med deg så langt? Gikk det bra med odontologi? eller byttet du til medisin? 

Hei! Kan jeg spørre hva du også endte opp med å gå for og hvorfor? Er i samme ramme nå:)