Hvordan ikke være "cuck"?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Har vedvarende problem med at forhold tar slutt pga de alltid finner noen som er bedre, eller mer interessant. Etter ca 2 år så blir det brått slutt. Hver gang.

 

Har et bra utgangspunkt, alle mine forhold har hatt gjensidig forelskelse og lidenskap.

Folk sier man må definere grenser. Passe på at man blir hørt. Markere sine behov og sette ned foten.

Men jeg lar alt passere. Og jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg sier noe ikke er greit.

"Var jeg urimelig? Kanskje jeg bare skal si at det er greit likevel..."

Og det føles egentlig bare enda verre om jeg går tilbake på det jeg sa.

 

Føler jeg setter mine verdier til side for å tilpasse meg den andre parten. Jeg er ofte med på ting jeg ikke synes er så interessant. Jeg trer alltid inn i damas verden.

 

Jeg er ikke helt sånn niceguy type. Men tror jeg heller akkurat litt for mye mot den sida.

Igjen har jeg en kompis som nærmest er abusive i sin tilnærming til dama.

 

Virker ikke som det går an å forandre seg i det hele tatt for min del.

 

Et eksempel er om dama kom med en ganske ille rasistisk tilnærming, det er mot mine verdier. Men plutselig er det liksom greit. Føler trang til å bare bli med på det. "Ja disse utlendingene altså"

 

Føler meg som en komplett idiot. Et tomt skall.

Anonymous poster hash: e8d86...646

[Kikert]

Gjør som jeg gjør innimellom her på forumet; Men det motsatte selv om du mener det samme. Ikke alltid, men noen ganger bare for å vise at meningene dine betyr noe. Det trenger ikke være om viktige ting heller. Er det noe du er uenig i og ikke klarer å si imot så sier du bare at du ikke har tatt stilling til det.

 

Du må begyne i det små så f.eks. en film er bra å "åpne korken" med. Dama liker filmen godt, du slakter den

[BuffyAnneSummers]

Der har du nok grunnen til hvorfor det pleier å bli slutt i ditt eget innlegg. Hvorfor føler du alltid at du må holde kjeft og gjøre som dem? Det er en ting å forandre seg og utvikle seg sammen med partneren, det er noe helt annet å bare rulle over på ryggen og gi opp med en gang noe begynner å bli ubehagelig.

[Kikert]

å bare rulle over på ryggen og gi opp med en gang noe begynner å bli ubehagelig.

 er det hunder skal gjøre

[ozone]

Jeg kjenner flere som har det som deg.

Oppegående mennesker som føler at de må tilpasse seg, ellers vil de ikke være gode nok.

Mener det samme, er enig  i alt, ler av idiotiske vitser, gå med på ting de mistrives med osv.

 

Problemet er at etterhvert fremstår man som en tafatt dust.

Det tar ca. 2 år fra at hun synes du bare er superkul, grei og "jøss, vi liker jo alltid de samme tingene! Vi må være sjelevenner!"

 

til: "Fy flate for en lam fyr helt uten egne meninger og prinsipper. Jeg kan jo få ham til å gjøre hva som helst!"

 

Men ikke slakt en film du egentlig liker, bare for å mene noe annet. Vær deg selv, og si fra og gjør egne ting, selv om det ikke passer henne.

Endret 1. mars 2017 av ozone

[Kablam]

En "cuck"? Er det et ord for en som lar seg overtale til ting han ikke vil? 

Det store spørsmålet er egentlig: vet du 100% sikkert at det var dette som var grunnen til at det tok slutt? 

Hvis det var det, så er det jo bra du har lært å ikke miste din egen personlighet og interesser i et forhold.  Dessverre vet jeg ikke noen bra plan for å ikke glemme dette neste gang du havner i et forhold. Man kan jo bli litt blind av kjærlighet. Det er viktig at du tar vare på deg selv i neste forhold og, og ikke glemmer deg selv. Kanskje skriv en lapp til deg selv nå, som du kan lese i neste forhold du er i, i tilfelle du går i samme fella igjen.
 

[Løgn]

Gjør som jeg gjør innimellom her på forumet; Men det motsatte selv om du mener det samme. Ikke alltid, men noen ganger bare for å vise at meningene dine betyr noe.

Dette betyr faktisk at meningene dine ikke betyr noe fordi du snarere fronter det motsatte av dine egne meninger. I tillegg vil du uunngåelig komme til et punkt hvor du ikke kan argumentere for hva du sier fordi du selv mener at du tar feil. Med mindre den andre allerede har avskrevet innspillet ditt som ren kverulering, hvilket også typisk anses som verdiløst.

 

Til ettertanke.

Endret 1. mars 2017 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner flere som har det som deg.

Oppegående mennesker som føler at de må tilpasse seg, ellers vil de ikke være gode nok.

Mener det samme, er enig i alt, ler av idiotiske vitser, gå med på ting de mistrives med osv.

 

Problemet er at etterhvert fremstår man som en tafatt dust.

Det tar ca. 2 år fra at hun synes du bare er superkul, grei og "jøss, vi liker jo alltid de samme tingene! Vi må være sjelevenner!"

 

til: "Fy flate for en lam fyr helt uten egne meninger og prinsipper. Jeg kan jo få ham til å gjøre hva som helst!"

 

Men ikke slakt en film du egentlig liker, bare for å mene noe annet. Vær deg selv, og si fra og gjør egne ting, selv om det ikke passer henne.

Takk for oppriktig svar. Dette er 100% min væremåte.

Føler riktignok at jeg punkterer stemningen i hele rommet om jeg sier at "nei den orker jeg faktisk ikke å se, Adam Sandler er forjævlig"

 

Det er vel akkurat det øyeblikket etter jeg sier noe at jeg føler jeg må ro meg i land, fordi jeg mister troa på det jeg nettopp sa.

 

Har jeg sterke motforestillinger mot noe så kommer det ut i større grad enn det gjorde før hvertfall. Klarer ikke å holde igjen munnen lenger. Nå må jeg vel bare bli tøff nok til å stå for det, drite i om det blir "dårlig stemning" eller redselen for å bli mislikt.

 

Anonymous poster hash: cc830...778

[AnonymDiskusjon]

En "cuck"? Er det et ord for en som lar seg overtale til ting han ikke vil?

 

Det store spørsmålet er egentlig: vet du 100% sikkert at det var dette som var grunnen til at det tok slutt?

 

Hvis det var det, så er det jo bra du har lært å ikke miste din egen personlighet og interesser i et forhold. Dessverre vet jeg ikke noen bra plan for å ikke glemme dette neste gang du havner i et forhold. Man kan jo bli litt blind av kjærlighet. Det er viktig at du tar vare på deg selv i neste forhold og, og ikke glemmer deg selv. Kanskje skriv en lapp til deg selv nå, som du kan lese i neste forhold du er i, i tilfelle du går i samme fella igjen.

 

Det er nok store deler av årsaken. Dette har jo rett og slett med mangel på kommunikasjon fra min side.

 

Problemet er at om jeg skal tvinge meg selv til å være uenig, fyre løs med meninger osv så føler jeg meg ikke autentisk. Jeg kan ærlig si at jeg er egentlig lite entusiastisk når det gjelder det meste i livet. Om en eventuell kjæreste mener noe om noe som jeg er uenig i, så føler jeg nesten ingenting. Får ingen som helst trang til å skyte inn med mine meninger.

 

Unntaket er vel når det kommer til film/musikk/bøker...

 

Anonymous poster hash: cc830...778

[Kikert]

Gjør som jeg gjør innimellom her på forumet; Men det motsatte selv om du mener det samme. Ikke alltid, men noen ganger bare for å vise at meningene dine betyr noe.

Dette betyr faktisk at meningene dine ikke betyr noe fordi du snarere fronter det motsatte av dine egne meninger.

 

Poenget kom kanskje ikke helt frem. Det er faktisk sunnt å argumentere for den motsatte siden av det man mener selv, få perspektiv og sjekke fakta man ikke ellers ville sjekket. Være uenig med seg selv. Få andre til å komme med fornuftige ting som du kanskje ikke hadde tenkt på hvis man ikke hadde argumentert motsatt. Jeg har lært veldig, veldig, veldig mye av å "argumentere mot meg selv", det skaper også en objektivitet som er vanskelig å oppnå ved å være "låst".

 

Poenget i denne sammenhengen var at han kan starte i det små. Noe så simpelt og triviellt som en film bør være ganske uskummelt å starte med. Blir som mye annet, man må trene og man hopper ikke rett ut i nivå 10 uten å ha gått gjennom 1-9. Denne fyren må rett og slett lære seg å være uenig

 

Nå er jo jeg også litt slik at jeg ikke forklarer meg godt nok første gangen eller at ting jeg skriver kan tolkes feil så du får ha takk for den

Endret 1. mars 2017 av 4 3

[Løgn]

4 3,
 
Du har et poeng. Men dette er nok ikke riktig sted å starte for TS. Som han sier selv ville en slik tilnærming fått ham til å føle seg mindre autentisk. Jeg tror ikke han har et godt nok fundament til å kunne argumentere mot sin egen posisjon, om han ikke en gang kan argumentere for sin posisjon. 

Føler meg som en komplett idiot. Et tomt skall.

I praksis beskriver du deg selv som en person som ikke har baller. Årsaken forklarer du ved at du får "dårlig samvittighet" av å stå for det du sier. Måten du beskriver eksempelet om å si "nei" til å se en kjip film alle vil se, peker imidlertid i retning av at du er mer redd for å miste sosial aksept, enn man kan si at du har en empatisk tilnærming hvor du unngår å såre andre.

 

Du sliter med dårlig selvtillit - ikke dårlig samvittighet.

 

Når du blir engstelig for at du kanskje gjør eller sier noe feil, og risikerer å bli ansett som "kjip", så bør du tenke over at de aller fleste mennesker faktisk ser etter noen som kan lede dem. De aller fleste unngår å ta egne valg når de kan, og de blir lettet når valgene tas for dem. Det betyr at om du faktisk velger å stå på krava, og du viser et engasjement bak din egen beslutning, vil folk ha lettere for å følge deg, og akseptere deg. Det viser styrke. Og for din egen del kjenner du deg mer levende og hel.

 

Så dersom du hadde visst at folk hadde akseptert ditt forslag, hadde du da fått "dårlig samvittighet" for å fremme det?

 

Nei.

 

Men hvordan kan du overbevise deg selv om at det faktisk er mulig å ha en slik tilnærming?

 

Prøv. Mange nok ganger til at du venner deg til det, og opplever suksess. Det blir ikke lett i starten, men det blir lettere for hver gang.

 

Det er som å hoppe fra 10-metern. Etter 10ende gangen er det ingenting som holder deg tilbake på tuppen av stupebrettet, og du gleder deg mer enn du kvier deg til å kjenne suget i magen.

 

Du blir en deltaker, ikke bare en tilskuer. Du blir levende. Du blir en person. 

Endret 1. mars 2017 av Løgn

[Kikert]

4 3,

 

Du har et poeng. Men dette er nok ikke riktig sted å starte for TS. Som han sier selv ville en slik tilnærming fått ham til å føle seg mindre autentisk. Jeg tror ikke han har et godt nok fundament til å kunne argumentere mot sin egen posisjon, om han ikke en gang kan argumentere for sin posisjon.

 

Det er jo akkurat derfor det er riktig sted å starte. TS klarer ikke å argumentere for sin posisjon og derfor er det lurt å starte argumenteringen rundt noe som er omtrent 100% nøytralt. Når man takler nøytralt så klarer man lettere å gå til en av sidene.

 

Det handler ikke direkte å argumentere mot sin posisjon heller, både fordi det (f.eks. den filmen jeg snakker om) ikke er noen skikkelig posisjon når man tenker på de viktige tingene og fordi det er så meningsløst. Skal selvfølgelig utvise forsiktighet her også, man skal ikke hate en film man egentlig elsker.

 

Må jo også presisere at det er forskjell på uenig og uenig. Det er stor forskjell på "objektivt uenig", "subjektivt uenig" og "tilt i vinkel uenig". Start med et enkelt tema og vær, tja hva skal vi kalle det? "Underdanig uenig"?

 

Er det noen i familien eller venner du kan fortelle det du skriver her TS? Hvis ja så er det greit å få litt øvelse med dem så du ikke blir paralysert når du brått står midt oppi det.

Endret 1. mars 2017 av 4 3