mine psykiske lidelser, ubehag,kropp.

[AnonymDiskusjon]

hei. jeg er en ganske oppegående kar, 24 år,  smilende og underholdende, bra fysisk form og kjekk, men det er ikke mitt indre. datoen er 20 februar, og jeg har allerede frikortet i posten. Da vet du at du er frisk, ikke sant? hehe

har fra 16års alderen fått diagnosene adhd, depresjon, utbrenthet, angst/panikkangst, bipolar lidelse, hatt tanker om at jeg ikke vil leve mer opp igjennom årene.  jeg er nå 24 år. da jeg var ung var jeg følsom/blitt lei meg/redd eller tar ting litt feil om jeg får kjeft. om det gjelder nå vet jeg ikke.

Jeg fikk diagnosen adhd i en alder av 20, og i fjor fikk jeg påvist personlighetsforstyrrelser/bipolar lidelse. jeg skal nå til utredning for dysleksi da jeg ikke får med meg stoffet, hopper over linjer osv, får ikke med meg teksten. jeg har også påvist kraftig allergi og astma, og skal til astmabehandling og øre nese hals. jeg skal også ta gastroskopi/rektoskopi for glutenallergi/irritabel tarm. jeg fikk akkurat medisiner for lavt stoffskifte som vi skal prøve oss fram på. kan også få timer hos fysioterapaut nå også. livet er hardt, ikke sant.

Jeg har også i det siste begynt å tenke syke tanker om å skade andre. det kommer fra ingensteder, og dette er ikke meg i det hele tatt. jeg skjemmes og lurer på om det er en bivirkning av lamictal, ritalin eller zymbicort som jeg nå går på. (dette var før levaxinen) Jeg nevnte det for psykologen at jeg hadde litt rare tanker og ga få eksempler, men han sa det går over og flere har vært borti slik en eller annen gang. det har gått litt over, men kommer plutselig innimellom. ca 1 gang i uken.

jeg har tidlige fått testikkelvridning og operasjon da jeg var 17, noe som traumatiserte meg og har plaget meg i lang tid da jeg våknet opp med ekstreme smerter som gjorde at jeg besvimte. de var såpass frekk og skrev "angstanfall". når ballene er så store som tennisballer og de er sydd fast, syns jeg dette virker "lettvint" løsning for de. jeg fikk tilbud om psykolog, men da måtte jeg være innlagt på sykehuset i 3 dager til.. jeg har tingene intakt, men kjenner ukentlig på smerter, hvor jeg må løfte pungen eller dra opp bokseren for at de skal få et løft. 

har også operert for skjeve hornhinner, uten at det nødvendigvis er relevant.

sliter daglig med ubehag. smerter i hele kroppen, prikking, frysninger, press bak øyet, vond albue, arm som sovner, lemus og dunking i øret, uklart syn , følelsen av å plutselig få et slag/stikk i kroppen hvor jeg kvepper til. mangel på dybdesyn dukker plutselig opp, smerter i magen, luft i brystet, smerter under armhulen, muskelsammentrekninger i brystkasse overalt. besvimer om jeg reiser meg for fort til tross for fint blodtrykk. blødninger fra avføring, blod i urin (mekanisk art, pga for trange bukser?( forstoppelse, diare, kjenner ofte pulsen i alle kroppsdeler, hjertebank, "hjertet hopper over slag og får problemer hvis jeg svelger og blir smålig svimmel. har vært sykemeldt pga smerter i skulder. jeg verker i ledd selv om jeg ikke trener på lenge, magen holder på å sprenge enkelte ganger, konstant sjenerende snufsing, luft i magen, romling. Jeg har tatt nok blodprøver  i livet til å fylle Nilen. Ellers funker kroppen min bra. puls, hjertet og blodtrykk er fint. blodprøver er fine utenom stoffskifte. alt er fint, men alt er gale. jeg sover gjerne 14-16 timer i døgnet, da jeg er ødelagt etter 4 timer på jobb og går gjerne hjem og legger meg nedpå. Kollegaer jeg jobber med (jobber med forskjellige hele tiden) spør om jeg er syk, fyllasyk eller bare kjempetrøtt. Tror sjefen føler seg lurt av hvor dyktig jeg var på intervjuet, hun nølte ikke med å gi meg jobben, men var tilfeldigvis meg som fikk kjempereduksjon i timer. 

Relevant sykdom i familien er glutenallergi, irritabel tarm, fibromyalgi (fra en av mine foreldre) men legen tviler på at jeg hadde klart å trene i det hele tatt omtrent. og lavt stoffskifte. 1 i familien har vurdert selvmord de 5 siste årene

Jeg har gått til psykolog i flere år. de siste 18 månedene ca 3-4 ganger i måneden.

Bestekompisen min kaller meg hypokonder, utenat jeg har fortalt han for mye. Jeg nekter for at ingenting er gale, smertene er reelle, men jeg har begynt å drite i hvor vondt det er, for jeg vet det går over til slutt.

Jeg har siden jeg var 15 blitt mobbet, spesielt for kviser, da jeg var 16 brøt jeg kontakt med min far i noen år, og livet mitt gikk til helvete etter jeg begynte på medisiner. 

 

 

 

Diagnoser og medisiner.

ADHD ritalin

Bipolar lidelse : Lamictal

Kviser: tetracyclin/roaccutan mm

allergi: telfast, zyrtec, allegra, kortisonsprøyter mm

Astma: zymbicort og ventolin

Depresjon og angst, venlafaxin, effexor, zoloft, tolvon

Lavt stoffskifte: levaxin

tabletter mot innsovningsproblemer

smertestillende/betennelsesdempende mot smerter

 

går nå kun på ritalin når jeg studerer, lamictal, levaxin. zymbicort for astma og telfast for kraftig allergi.

prøver meg også på glutenfritt.

 

i fjor gikk jeg på sosialhjelp fordi jeg ikke tjente nok. jeg sendte meldekort, gjerne for sent, da hukommelse, adhd, depresjon , rote vekk kodebrikke o.l men dette gikk fint. jeg har lånt småsummer av familie for å ha råd til tannlege, klær o.l.

Jeg har endelig fått invilget AAP fra November 2016. dette er på 14tusen i måneden totalt med jobb og støtte. får jeg 10 i lønn, får jeg 4 av nav feks.

. jeg har klart å sende meldekort bittelitt forsent de 3 siste månedene. jeg har omtrent sultet. nå fikk jeg 4500 utbetalt i lønn, som gikk til husleie, og jeg skylder fremdeles en husleie da jeg betalte for lite i januar og februar.

jeg har nå 0 kr å leve med de 2 neste ukene. jeg har fått 20.000 kr i trekk og har nå klaget. fått beskjed på forhånd at den omtrent garantert blir 

Jeg vet MIN ENESTE OPPGAVE, var å huske en dato og ha kodebrikken tilgjengelig, og at det er min egen feil (ironisk nok når struktur, hukommelse og roting sliter jeg med) jeg vet det er min feil. istedenfor å nevne det, kan du heller prøve å hjelpe meg med noen av tingene.

min inntekt de 6 siste årene er under 300.000.  på 5 ÅR! strøk i 5 fag på videregående og begynte å jobbe da jeg var 18. når sant skal sies jobbet jeg i utlandet for 70kr timen før skatt, 3-4 ganger i uken. da kursen var lav i landet var lav. hvor jeg tok meg så mye fridager som mulig da jeg var fysisk og psykisk ødelagt til tider.  (med utlandet hadde det blitt 6 år)

 

jHar jeg krav på noe? forslag til hvordan jeg kan få økonomisk hjelp, psykisk hjelp, Hva som helst egentlig? Håper stoffskiftemedisinen skal gjøre mirakler, selv om jeg vet det er høyst urealistisk. har vurdert å slutte på ting, men da funker jeg vertfall ikke. 

Jeg føler selv jeg har jobber ræven av meg, men at livet mitt går under. Jeg håper Nav tar meg seriøst for en gangs skyld, føler de tror jeg bare er lat. Jeg trives ikke noen steder og går fort lei, føler meg ødelagt etter en  halv arbeidsdag. jeg vet ikke hva jeg skal bli. Jeg er smart, oppegående, oppfinnsom, kjekk, lynrask i replikker/comeback og er flink til å tenke logisk ellers, jeg bare orker det ikke i lengden og ting tar litt tid før det går inn.Det er ingen som vet jeg sliter / kunne trodd at jeg sliter. Jeg nekter å gi opp. Jeg kjenner tårene i øyekroken og prøver å tenke positivt her. Jeg har kanskje norgesrekord i å skaffe frikort?

etter disse tankene om å skade folk, er jeg totalt ødelagt. jeg vet det er tull, jeg rister det av meg. hva gjør jeg i denne verden? hvorfor har jeg tanker om å ta mitt eget liv?

 Det å faktisk ta sitt eget liv er uaktuelt.  Jeg nekter å gi opp. Hva jeg gjør i denne verden, jeg skal klare å studere å bli noe i livet. Jeg vet det kommer bedre dager, hvor jeg har drømmejobben, tjener godt og jeg sitter og ler av hvor lost jeg var. 

Mvh uheldig kar.

Anonymous poster hash: dfe44...059

Anonymous poster hash: dfe44...059

[Bad Dog]

Heihei Uheldig Kar.

 

Ta kontakt med meg om du noen gang skulle trenge en venn, eller noen å snakke med. Føler du deg alene? Ta kontakt. Kjeder du deg? Ta kontakt. Samme hva det er, vit at jeg stiller opp. Er sikker på at det er mange flere her du kan benytte deg av for en hyggelig samtale.

 

Leser dette og klarer faktisk ikke å la være å felle en tåre, du har gått igjennom ekstremt mye - for mye.

 

Min erfaring med medikamenter og diagnoser er at de som regel bare graver deg enda mer ned i bakken, jeg ble alltid fortalt av leger og psykologer hvor syk jeg var, istede for at de heiet på meg og sa hvor flink jeg var så faktisk kom meg opp av sengen. Jeg ble daglig påminnt om at jeg aldri kom til å klare å jobbe skikkelig, jeg ble daglig påminnt om hvor syk og dum jeg var. De sier ikke det samme den dag idag

 

 

Du kan gjerne høre på leger og psykologer for de har som regel kunnskapen, men alltid vær den som tar beslutningen til syvende og sist, det er du selv som kjenner hvor skoen trykker. Det jeg angrer på mest i livet mitt er at jeg lot leger og psykologer styre livet mitt som om jeg var ei dukke.

 

Selvfølgelig finnes det mange fantastiske leger, snille psykologer og greie ordninger, men av og til så har dem bare boka og ikke erfaringen, da er det greit at du sier ifra istede for at de hiver på medisiner på deg. Medisin er greit om det funker, men av og til så gjør det ikke det - og det må du kjenne på selv. 

 

Det står stor respekt til deg for at du ikke gir opp, og det at du selv skjønner at det kommer til å bli bra er jo en grei "usynlig" støttespiller å ha for deg. 

 

Skal du slutte på noe medisin så gjør det gradvis, hiver du alt i søpla med en gang så forverrer ting seg helt enormt - ta ordet mitt på det.

 

Du har krav på en god del, nå var ikke jeg så ekstremt flink der for jeg hadde "hjelpere" som gjorde dette for meg. Ta kontakt med NAV og skrik som bare faen, du har rett til psykologisk hjelp, tror faktisk du kan få deg en egen hjelper også. For meg var det mestringsenheten, men er usikker på om de er der du bor. 

 

Du er sterk som bare juling. I morgen våkner du - og du overlever. En dag om gangen. Igår var igår, idag er idag og imorgen er imorgen. Et steg foran det andre til du er i mål, selv om du ikke ser målstreken. Jeg heier på deg

Endret 1. mars 2017 av Bad Dog