"Bondestudentar" av Arne Garborg

[holmestrandguten]

Hei, er det noen vet hvilke samfunnsproblem som blir satt under debatt i romanen "Bondestudentar" av Arne Garborg? Såvidt jeg skjønner er religion et veldig viktig tema i boka, men jeg forstår ikke helt hvordan det legges lys på som et problem. I tillegg, er det slik at Garborg kritiserer det norske bondefolk fordi de ikke lever opp til sine norske idealer?

 

Boka er litt vanskelig å lese pga. sitt gammeldagse språk, så jeg setter utrolig pris på om noen som vet dette kunne hjulpet meg litt! Tusen takk for svar på forhånd!

 

[petterP9]

Mangel på korn på 1800-tallet

[flink_gutt]

Et av de viktigste etter mitt syn er bondens (bygdeborgerens) og byborgens holdninger til hverandre og hvor lite de egentlig kjenner hverandre, likeså om byborgerens (antatte) overlegenhet i forhold til bonden og bondens egen tillærte aksept. Arne Garborg viser her hvordan det er "by og land, mann mot mann" og ikke "by og land, hand i hand" som det så fromt het etter 2. verdenskrig (og hvordan både bonden og byborgeren godtar den antatte overlegenheten til siste). Garborg kritiserer både byborgeren og bonden for mangel på etterlevelse av egne festtaler, men det er kanskje lettest å finne kritikken hos byborgeren - særlig om man ikke KAN sin nynorsk. (Jeg utelukker ikke det er helt bevisst handlig hos Garborg.)

 

Ellers får skolen en omgang kritikk og her kan du godt sammenligne med Alexander L Kielland og hans kritikk av skolen på omtrent samme tid (særlig Gift, men også andre av hans bøker). Forskjellen er likevel at Kielland kritiserer som byborger (han var selv byborger hele livet, og av "godt folk" også), Garborg er mer opptatt av overgangen mellom/forskjellen ved bygdeskolen og byskolen.

[Budeia]

Her er et ganske detaljert referat.

 

https://heltgreilitteratur.wordpress.com/2011/11/07/bondestudentar-av-arne-garborg/

 

Datidas studenter risikerte å sulte, i større grad enn nåtidas pga det var ikke statlige stipender eller lån.

Endret 28. februar 2017 av Porcius Festus

[holmestrandguten]

Et av de viktigste etter mitt syn er bondens (bygdeborgerens) og byborgens holdninger til hverandre og hvor lite de egentlig kjenner hverandre, likeså om byborgerens (antatte) overlegenhet i forhold til bonden og bondens egen tillærte aksept. Arne Garborg viser her hvordan det er "by og land, mann mot mann" og ikke "by og land, hand i hand" som det så fromt het etter 2. verdenskrig (og hvordan både bonden og byborgeren godtar den antatte overlegenheten til siste). Garborg kritiserer både byborgeren og bonden for mangel på etterlevelse av egne festtaler, men det er kanskje lettest å finne kritikken hos byborgeren - særlig om man ikke KAN sin nynorsk. (Jeg utelukker ikke det er helt bevisst handlig hos Garborg.)

 

Ellers får skolen en omgang kritikk og her kan du godt sammenligne med Alexander L Kielland og hans kritikk av skolen på omtrent samme tid (særlig Gift, men også andre av hans bøker). Forskjellen er likevel at Kielland kritiserer som byborger (han var selv byborger hele livet, og av "godt folk" også), Garborg er mer opptatt av overgangen mellom/forskjellen ved bygdeskolen og byskolen.

Ok, er det også riktig at religion også blir kritisert i boka?

Siden Daniel egentlig ikke er like religiøs som man skulle tro, ettersom han sviker kirken etter å ha lovet på tro og ære å holde seg unna festlivet. Han tar jo imot almissene fra kirka, men havner fort tilbake på den gale veien. Kapellanen i starten av boka er vel heller ikke så tradisjonell på den tida når det gjaldt f.eks latinbruk i undervisningen.

 

Er det andre faktorer som kan vise til at religionsposisjonen blir kritisert?

 

Tusen takk for svar på forhånd!

[flink_gutt]

Arne Garborg berører religion i alle romanene sine, men å si at religion blir kritisert mener jeg er vel drøyt.

 

Husk Arne Garborgs eget liv og husk at Daniel Braut på mange måter er et speilbilde på Arne Garborg selv, uten at "Bondestudentar" er noen selvbiografi (til det er det også for mange påviselige ulikheter!). Arne Garborg vokste selv om i en hjem hvor foreldrene ikke var troende kristne, men grublet mye rundt kristendommen. (Han skriver om Daniel Brauts far at "han var ikkje vakt og alt um han stundom hadde freista på å omvenda seg, so hadde han ikkje fengi dette til", men også at faren "tenkte at det var best å halde seg til Guds ord so mykje ein kunne". Det er direkte fra hva Arne Garborg opplevde selv.) Arne Garborgs far grublet så mye rundt dette at det gikk på forstanden løs, og da Arne Garborg var 19 år tok faren livet fra seg, så langt vites i ren sykdom på sinnet. ) Arne Garborg hadde arvet farens grublende sinn, og mistenkte også i tunge stunder seg selv for å være årsak til farens død.

 

Alt dette finne man "speiling" av hos Daniel Braut. Daniel Braut er vokst opp med klar forståelse for at kristendommen er riktig og aldri i tvil om akkurat DET - men han lider også av han ikke har lært veien til troen hjemme, bare en ytre tillært religion. I byen blir det dobbelt ille - ingen troende som kan vise ham vei til tro og medstudenter som i motsetning til ham selv slett ikke er overbevist om kristendommens riktighet. Så opplever han at "jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til". Ikke får han til å være jærsk kristendomsrespekterende som han er oppdradd i, ikke får han til å være bymann heller og si denne oppdragelsen farvel. Så opplever han seg selv både å svikte den kirken han er oppdratt til høyeste respekt for (og det etter å ha tatt mot dens almisser også!) og å ikke klare å si respekten for kirken farvel.

 

Det er altså ikke religionen i seg selv som blir kritisert, det er konsekvensen av oppdragelsen til Daniel Braut i et miljø som ikke har plass for en med slik oppdragelse - "bymann mot (Jær)bonde" igjen.

 

Kapellan Hirch er preget av mye av de samme tankene som man finner hos Alexander L Kielland i Gift, og som har lar fru Wenche K Løvdahl måbære der. Hirch er altså en representant for tidens nye tanker som på sett og vis avlivet latinskolen og gjorde den om til det gymnaset som i dag er blitt vgs, studieforberedende. Hirch er også rimelig trygg på seg selv når han tar utgangspunktet i der Braut faktisk ER som menneske og underviser ham der - og dette i seg selv gjør Braut usikker, siden han er opplært til å tro at byborger er bedre enn bedre og derfor antar at Hirch gir ham for dårlig undervisning når han ikke blir opplært på den trygge latinskolemåten. Hvorfor behandler egentlig Hirch ham som bonde når han skal bli byborger - vil ikke Hirch ham vel likevel? Gruble, gruble, gruble - på den jærske måten Arne Garborg kjenner så inderlig godt selv...