Usikker på bestevennine som svarer og gjør mye upassende.

[Elise86]

Jeg har hatt en vennine i en årrekke, over ti år har vi vært venner. Jeg flyttet i en periode hvor alle fant sine plasser og har derfor ikke mange barndomsvenniner, jeg har brukt tid på denne venninen og er denne jeg har fra barndommen.

 

Vi har tidligere hatt litt pauser fra hverandre fordi jeg ofte tar opp ting hun sier og konfronterer henne med det, hun er i forsvar og ting blir ikke løst. Det har nå i voksen alder skjedd en del ting jeg ønsker å dele for å høre om dette er noe jeg over-reagerer på og evt. hvordan jeg burde håndtere henne som person for å beholde vennskapet, jeg merker diskuteringen og det å ikke skjønne henne helt sliter veldig mye på meg og blir til tider mye tid til skriving av meldinger frem og tilbake, både min mann og hennes irriterer seg selvsagt veldig over dette, jeg ber henne ringe, men hun ønsker ikke snakke i tlf og ber meg ringe henne om det er noe, utennom det vil hun gjerne sende meldinger. Vi sees ikke så ofte fordi hun har ett veldig lite barn nå så jeg merker det er vanskelig at vi ikke kan snakke mer muntlig.

 

Her er noen eks...

 

Vi sier at vi tar med nettbrettet på resturant , så vi får spist i fred og vært sosiale uten å måtte løpe etter barnet vårt på 4 år, som ikke ønsker sitte stille under en middag med voksent par uten barn (dette var før hun fikk barn). Jeg sier at det ville vel dere også gjort, for noen ganger må man jo gjøre enkle løsninger for litt matro når man faktisk går ut å spiser... Hun svarer rett fra levra at :

"Nei, de skal ha ett nettbrett fritt hus, det kan fort bikke over med nettbrett-bruk" Akkuratt som om vi er dårligere foreldre som bruker nettbrett, vi brukte nettbrett mye til film på en hyttetur, og jeg tenker kanskje det er eks. hun referer til... Synes hun kunne pakket det mer inn. Endte med at vi ikke tok med noe elektronisk til barnet, og at jeg følte meg helt teit som bruker nettbrett av og til...

 

Jeg kan sende en snap å si at i dag er jeg trøtt og sliten , er oppe 05 og bare fått 4 -5 timer søvn, hvor hun svarer : "4-5 timer søvn er jo bra???! Det er det jeg og fikk FØR jeg fikk barn, nå får jeg 8, ja babyen vår er fantastisk og sover så godt..." Jeg tenkte bare okei, jeg blir i alle fall trøtt, og hun svarer at ja, folk er jo forskjellige og trenger ulikt med søvn, hun trengte bare fem timer, og jeg fortsatte å argumentere til søvn-studier.

Jeg har en pendle-tilværelse nå som er litt tøff og føler ikke hun skjønner dette...

 

Hun sier jeg skal bli hennes forlover , og at det hadde blitt en til OM hun og vedkommende hadde hatt mer kontakt siste årene, hun skrev hun følte seg teit om hun skulle bedt hun om å være forlover også når de ikke hadde hatt kontakt mer enn nå idet siste, men at det hadde blitt henne og om de hadde hatt mer gjevn kontakt, dette er en som hun har bodd med en liten periode før, og meg har hun faktisk kjent i mange mange år, er det så lite som betyr å være forlover?

 

Når jeg arrangerte utdrikkingslag for henne ble det også en sjau.. HUN lagde arrangement for utdrikkninglag eventen selv på fb, jeg ba henne pent om å melde seg ut av den gruppa og spurte om det ikke var min oppgave å arrangere dette? Hun svarte at det var det, men at hun ville bestemme tid og sted pga. babyen og ønsker ikke drikke mye, eller ha utdrikkingslag hele dagen, men kun kvelden... Det  var greit. Jeg ble senere nærmest kjeftet ut fordi jeg sprute hva hun ønsket å drikke, og fikk som svar at hun og en vennine bare tok ett glass vin hjemme før arrangementet. MEN når kvelden kom å de andre venninne bydde henne Tequila var hun ikke vond å be, og selv om jeg som forlover hadde lovet henne, blitt kjeftet ut og så for meg en tidlig kveld og derfor hadde sagt ja til å bli med barnet vårt i bursdag neste formiddag så var det meg som måtte gå først.

Jeg kunne ærlig talt ikke bli med på Nashspiel og alt når dette skulle bli en rolig kveld. Jeg ble sendt gjennom byen alene sent på natta, selv om jeg sto på gråten å sa hun hadde lovet meg at vi skulle reise sammen hjem, de gadd ikke engang følge meg til taxi og himlet bare med øynene når jeg sa jeg var redd. Bruden påsto en av venninne hadde sagt hun kunne følge meg, men det hadde jeg selvsagt takket veldig ja til, kan hende jeg ikke hørte det, men synes det var rart...

 

I forkant av utdrikkingslaget spurte jeg de andre og prøvde virkelig å inkludere alle, ingen svarte frem til få dager før, da var det jeg hadde funnet på upassende, jeg konfronterte brudgommen å sa at jeg hadde jo fått godkjennelse fra han, han sa da at han hadde svart på meldingen under som var å spise ute. Hva var det for noe ???!! Nå sto jeg som syndebukken og hadde planlagt noe bruden absolutt ikke ville gjøre , og når den ANDRE venninnen foreslo en helt annen aktivitet var de andre helt med... Følte meg ikke noe bra. De hadde sjansen til å komme med innspill i god tid før!!! Jeg hadde involvert andre mennesker i arrangementet, sjåfører og alt...

(Ikke stipping...)

Jeg fortalte også bruden at jeg synes dette var litt dumt og at jeg var kommet i en dårlig situasjon hvor jeg følte meg som en dårlig venninne ovenfor de andre, da ba hun meg la være med drama på kvelden, for om ikke gikk hun hjem.

SOM OM JEG SKULLE LAGE DRAMA???!!

Aktivitetene jeg lagde bare gjorde bruden som ingenting, uten en mine, selv om det var en del flauser med det, hun smilte ikke til meg, sa ikke "ånei" , ingenting , bare gjorde det og bar av sted videre med meg og venninegjengen (jeg for øvrig ikke kjenner noen av, og som består mest av kjærestene til brudgommens kamerater hun ser sjeldent). Virket som hun liksom ikke ville vise meg at hun ble flau, var liksom bare en holdning til at nå er DET oppdraget fullført. Jeg som hadde planlagt alt dette, også kunne jeg ikke overhode se på bruden hva hun følte rundt det.

FØR JEG FIKK EN SNAP DAGEN ETTER OM AT DET VAR EN BRA KVELD..

 

Så kom dagen hvor vi skulle øve i kirka, jeg sto ute å ventet på det kommende brudeparet og forloveren til brudgommen hvor en MELDING tikker inn. Hun ble ikke med, for barnet skrek, selv om bestemoren til barnet var kommet for å passe den lille timen så måtte jeg gå alene med brudgom og brudgommens forlover. Etter en lang dag med pendling og uten å få sett min familie mer enn en halvtimes tid...

Hun kunne idet minste ringe????

 

På bryllupsdagen måtte jeg stå å rydde selskapet sammen med den eldre garde , mens de andre venninne minglet seg med bruden og spurte om å hjelpe henne på do osv , jeg tulla med at det er vel forlovers oppgave å hjelpe bruden i dag? Hvor den ene fra utdrikkningslaget igjen himler med øynene...

Bruden var for øvrig ikke særlig mottakelig for hjelp og jeg følte meg som en tjener uten noen som helst takk eller smil tilbake da jeg faktisk hjelp henne med å holde kjole osv i kirka.

Når jeg prøvde å si forsiktig under maten at dere burde si til toastmaster at ingen bør gå å ta mat  gå ut osv under taler skrek brudgommen ut at dette her er ingen høytidelig fest, bare si at de FÅR LOV TIL DET, bare gå å ta mat etc. selv om noen taler (jeg følte meg så dum..) Og toastermaster sa det samme, dette er ingen høytidelig fest, bare gå å ta mat og gjør som dere vil.

 

Nå holder hun på å ta lappen og påstår at å ta automatgir lappen er like vanskelig som manuell,jeg har ikke tid til å fullføre lappen nå og sier til henne at automat-gir er lettere, hun sier nei, og begrunner med at det ikke er gir hun sliter med, men bakkestart og frykten for å stoppe... Så jeg måtte ikke tro at min lapp tar lenger tid... (nesten slik hun sa det..)

 

Hun er også veldig virrende,hun kan sitte hos meg å si at de skal ikke ha to biler nå, og dagen etter kl. 07 på morgenen kan hun sende link på bil. Jeg sier at jeg ikke trodde de skulle ha to biler nå, og hun sier nei, hun mente billån For denne kostet jo ikke så mye så da trengte de ikke lån.. (Ca. 80 000)

Jeg er student og vi har ikke råd til to biler, føler det bare er skryt med alt de skal ha og ha....

 

Jeg trenger bare råd, vil fremdeles være venner med henne, er dette normalt? Er det meg det er noe galt med? Om noen kjenner oss, vær så snill å snakk til meg om det og ikke henne...

 

Er mange flere eks, jeg bare ønsker å få råd i hvordan håndtere dette her...

Endret 28. februar 2017 av Elise86

[Gjest Slettet+130498]

ok, og spørsmålet var?

[Nlklas]

....

 

Og?

[Kikert]

Litt mer kjøtt på beinet hadde vært fint. Hva er upassende? Fra det lille du skriver så virker det som at du føler deg forpliktet til vennskapet fordi du har brukt mye tid (som egentlig høres litt ufint ut) og siden det er en barndomsvenn. Du er ikke forpliktet til å være venn med noen.

[Smultring77]

...

Endret 28. februar 2017 av Smultring77

[Elise86]

Beklager tråden skulle redigeres....

Den er ferdig nå.

[Elise86]

Litt mer kjøtt på beinet hadde vært fint. Hva er upassende? Fra det lille du skriver så virker det som at du føler deg forpliktet til vennskapet fordi du har brukt mye tid (som egentlig høres litt ufint ut) og siden det er en barndomsvenn. Du er ikke forpliktet til å være venn med noen.

Det er redigert nå...

[henrikwl]

Sånn du beskriver at hun få deg til å føle deg, skjønner jeg ikke hvorfor du fortsatt vil være venn med henne. Omgi deg med mennesker som løfter deg opp og gir deg gode følelser, ikke kast bort tid på folk som får deg til å føle deg dritt.

[guest_anon]

bizarro-world

[Smultring77]

jeg ville brukt MYE MINDRE tid på henne, og MYE MER tid på andre som får deg til å føle deg vel

[BuffyAnneSummers]

Ved dette punktet så blir det nok bare drama og passiv skitkasting hvis du prøver å konfrontere henne med dette, har du allerede gjort det? For det virker på meg som om du kanskje har en tendens til å være litt dramatisk og konfronterende utifra hva du har skrevet. 

Må bare si meg enig med de over meg. Ikke omgi deg med mennesker som får deg til å føle deg som dritt, livet er ALTFOR KORT til det.

[Woods]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk kaster bort tiden på folk som ikke fortjener det. Det du beskriver er ikke vennskap, venner hjelper og støtter hverandre. Det skal være fint og givende å tilbringe tid med venner.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg ikke sagt noe, jeg hadde bare kutta kontakten. Finn deg nye venner og glem hele dama.

[Notatblokk]

Ikke diskuter ting på melding, uansett om hun begynner eller du syns hun svarer dårlig. Det bare baller på seg.

Lag konkrete avtaler om å møtes, følger hun ikke opp så er det hennes tap. La HENNE ta kontakt med deg også for å finne på ting - gjør hun ikke det, så vil jeg anbefale deg å la vennskapet bare gradvis gli ut. Jeg har gjort noe ala det samme og det var vanskelig, tok lang tid og mye følelser. Det er kjipt å kutte ut noen som er eller har vært en god venn, og som man ofte har det hyggelig med. Men, når det blir som du skriver og det er mer irritasjon enn glede så er det ikke verdt det lengre. Vennskap bør gå like mye begge veier, syns jeg. 

[toth]

Jeg vil si dere begge har "skyld" her, dere er rett og slett en dårlig match:

 

• Hun er en rett-fra-levra type med tendenser til litt skryt og ikke på toppen av skalaen når det gjelder empati

• Du er oversensitiv og litt dramaqueen, og leser ting mellom linjene som ikke er der.

 

Ingen av dere er "helt psyko" eller en spesielt dårlig venn etter mitt syn, dere er bare venn på forskjellige måter som ikke passer den andre.

 

Konklusjonen er vel at du bør fase vennskapet ned til et overfladisk av-og-til vennskap, som du ikke har høye forventninger til.